Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

6.4.3 Utviklingen i sammensetningen...

6.4.3 Utviklingen i sammensetningen av banknæringen

Den faktiske markedsstrukturen er av interesse når en skal vurdere konkurransen i markedet. Antallet forretningsbanker har fra 1975 til utgangen av 1994 blitt redusert fra 28 til 16, mens antallet sparebanker er redusert fra 384 til 132, jf. tabell 6.2. I 1995 er det kommet til én ny sparebank, Enebakk Sparebank, mens en av de utenlandskeide forretningsbankene er omdannet til filial.

Reduksjonen i antallet banker kan bl.a. skyldes endrede krav til bankene som følge av geografisk mobilitet i befolkningen, strukturutviklingen i næringslivet for øvrig og teknologiske endringer.


Tabell 6.2 Antall banker, bankfilialer og bankansatte i Norge


197519801985199019921994

Forretningsbanker282427232116
--herav utenlandske--7983
Utenlandske filialer [1]-----3
Sparebanker384322198142134132

Forretningsbankfilialer542562667649540447
Sparebankfilialer1 3791 2001 3951 2361 121931

Antall bankansatte--29 61931 20023 93522 799

[1] Utenlandske filialer som skal drive bankvirksomhet.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.


Tabell 6.2 viser også at antallet bankfilialer har blitt kraftig redusert i perioden, fra 1921 filialer i 1975 til 1378 i 1994.

Ved lov av 8. juni 1984 ble enkelte bestemmelser i forretningsbankloven endret slik at utenlandske banker skulle få adgang til å etablere datterbanker i Norge. Sju utenlandske banker fikk i 1985 tillatelse til å etablere datterbank i Norge og de ble alle etablert samme år. Senere har det kommet til flere, mens noen av de utenlandsk eide bankene har nedlagt sin virksomhet. Andre er blitt overtatt av norske eierinteresser. Ved utgangen av 1994 var det tre utenlandsk eide banker i Norge. Samtidig var det etablert 3 utenlandske bankfilialer. Denne utviklingen har særlig sammenheng med bestemmelser i EØS-avtalen som gir banker og kredittinstitusjoner etablert i et annet EØS-land rett til å tilby banktjenester i Norge uten å måtte etablere datterselskap her. Slik virksomhet kan skje enten i form av grenseoverskridende virksomhet eller gjennom filialetablering.

Ved utgangen av juni 1995 hadde ni kredittinstitusjoner fra EØS-land meldt om filialetablering i Norge, og syv er allerede etablert med filial. Av de ni institusjonene driver fem med finansierings- og leasingvirksomhet, i hovedsak for produkter innen eget konsern, mens de resterende driver eller skal drive bankvirksomhet.

Pr. 30. juni i år hadde 13 kredittinstitusjoner fra EØS-land meldt om grenseoverskridende virksomhet i Norge.

Samtidig som antallet banker og bankfilialer er redusert, har det vært en jevn økning i markedskonsentrasjonen. Konsentrasjon i en bransje kan si noe om konkurranseforholdene. Et mål på markedsmessig konsentrasjon er de største bankenes andel av totale bankutlån, jf. tabell 6.3.


Tabell 6.3 Utlån fra de største bankene i prosent av utlån fra alle banker [1]


19801985199019921994

Tre største bankene28,736,656,655,051,3
Seks største bankene47,557,470,668,063,8
Ti største bankene54,865,976,774,973,1

[1] Fusjonerte banker opptrer som fusjonerte i statistikken før fusjonen fant sted. Korrigering er gjort for fusjonen mellom Bergen Bank og DnC.

Kilde: Norges Bank.


Fra tabell 6.3. framgår det at markedskonsentrasjonen målt på denne måten har falt siden 1990, da markedsandelen til f.eks. de tre største bankene var 56,6 pst., mens den ved utgangen av 1994 var 51,3 pst. Det er særlig de største bankenes andel av utlån til næringslivet som har gått ned i denne perioden. Av tabellen framgår det videre at konsentrasjonen økte sterkt fra 1985 til 1990. Dette skyldes i første rekke fusjonen mellom DnC og Bergen Bank, samt fusjonen av en rekke sparebanker i østlandsområdet til Sparebanken NOR.

Det er forskjeller mellom de nordiske land når det gjelder bankenes andel av utlånsmarkedet. I Norge og Finland er bankene mer dominerende enn i Sverige og Danmark, hvor kredittmarkedet i langt større grad er preget av realkredittforetak. I hele Norden har det siden midten av 1980-tallet funnet sted en sterk reduksjon i antallet banker og bankfilialer. En finner også en utvikling med sterkere markedskonsentrasjon i bankmarkedet igjen i de andre nordiske landene. Tabell 6.4. viser at i våre naboland har denne utviklingen vært mer markert enn i Norge, og markedskonsentrasjonen er betydelig lavere her enn i de andre nordiske landene. I Finland vil dessuten markedskonsentrasjonen øke sterkt som følge av at de to største finske forretningsbankene nylig har vedtatt fusjon med planlagt virkning fra årsskiftet. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at markedsandelene tabell 6.4 gjelder utlån til publikum, mens tabell 6.3 gjelder totale utlån. Videre er ikke Postbanken med i tabell 6.3, mens den er inkludert i tabell 6.4. De største bankenes andeler av publikums innskudd viser om lag samme utvikling og nivå som i utlånsmarkedet.


Tabell 6.4 De tre største bankenes utlån til publikum som andel av alle bankers utlån til publikum [1]. Prosent


1988198919901991199219931994

Norge38,540,353,350,948,045,944,3
Danmark [2]34,836,067,167,867,466,565,3
Sverige47,347,051,154,661,663,363,7
Finland46,544,142,542,842,545,858,0

[1] Postbanker inkludert.
[2] Totale utlån. Andelsbanker ikke med.

Kilde: Norges Bank, Finanstilsynet (Danmark), Sveriges Riksbank og Finlands Bank.


I vurderingen av bankstrukturen vil det også ha interesse å se på konsentrasjonen innenfor geografiske regioner. I tabell 6.5 er landet delt inn i seks geografiske regioner. Konsentrasjonen er målt ved å se på de til enhver tid tre største bankenes andel av totale utlån innenfor den enkelte region. For 1987 og 1989 utgjør DnC, Kreditkassen og Bergen Bank de tre største bankene, mens det i årene etter er DnB, Kreditkassen og Sparebanken NOR som er størst. I tabellen er det videre skilt mellom utlån til husholdninger (personmarkedet) og utlån til foretak og kommuner (næringsmarkedet). Sparebankene har en betydelig større andel av sine utlån til personkundemarkedet enn forretningsbankene.


Tabell 6.5 Utlån til person- og næringsmarkedet etter region fra de tre største bankene på landsbasis [1].

Prosent av alle bankers utlån i regionen


198719891991199219931994

Personmarkedet
Hele landet32,831,844,742,542,241,7
Oslo/Akershus49,949,971,167,267,166,6
Østlandet ellers37,334,356,654,153,753,0
Agder/Rogaland27,025,932,633,335,335,5
Vestlandet ellers25,525,128,127,129,428,3
Trøndelag14,413,313,411,311,711,9
Nord-Norge17,716,922,322,222,322,7

Næringsmarkedet
Hele landet53,056,965,361,560,357,7
Oslo/Akershus68,870,079,573,069,067,0
Østlandet ellers54,954,573,369,067,667,0
Agder/Rogaland50,250,257,456,955,548,0
Vestlandet ellers49,358,862,561,757,552,9
Trøndelag20,631,239,432,840,943,1
Nord-Norge25,326,027,729,336,235,8

[1] Tallene er ikke helt sammenliknbare fordi banker som har blitt innfusjonert i de tre største bankene telles med før fusjonen fant sted. Dette gjelder bl.a. Sunnmørsbanken og Sørlandsbanken, som begge er gått inn i Kredittkassen.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.


Tabell 6.5 viser at markedsandelen til de tre største bankene siden 1991 har falt markert både i personmarkedet og næringsmarkedet. Dette gjelder både i landet som helhet og de aller fleste regioner med unntak av Nord-Norge og Trøndelag. Det framgår av tabellen at markedsandelen til landets tre største banker er desidert størst på østlandsområdet, og her steg også deres markedsandel mot slutten av 1980-tallet betydelig som følge av de nevnte fusjonene. Dette har bl.a. sammenheng med at de regionale sparebankene har en betydelig markedsandel, og at Sparebanken NOR ikke fullt ut er landsdekkende.
Til toppen