Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

6.6 Aktuelle strukturpolitiske tiltak

6.6 Aktuelle strukturpolitiske tiltak

I dette avsnittet gis det en oversikt over et utvalg andre tiltak som det siste året er gjennomført for å bedre økonomiens virkemåte.

Den gradvise omleggingen av landbrukspolitikken er videreført, jf. omtalen i avsnitt 5.3 i Revidert nasjonalbudsjett 1995 og St.prp. nr. 61 (1994-95). De viktigste endringer i rammevilkår og virkemiddelbruk har vært:

  • Et nytt tollbasert importsystem ble innført 1. januar 1995 som følge av GATT-avtalen. Tollsatsene er fra 1. juli 1995 i hovedsak slik de er fastsatt for år 2000 i de norske bindingslistene i GATT/WTO. Med dette opplegget videreføres foreløpig i stor grad importskjermingen for de fleste produkter. Regjeringen ønsker å gå videre med å utforme importvernet slik at det bidrar til økt konkurranse.
  • I forbindelse med jordbruksoppgjøret 1995 ble jordbruksavtalens pris- og markedsreguleringsystemer lagt om som følge av overgangen til et tollbasert importvern. Det er innført målpriser som er de priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Markedsreguleringen av fjørfekjøtt trappes ned og forbeholdes kylling. Også markedsreguleringen for grøntsektoren trappes ned. En ny markedsordning for korn ble iverksatt 1. juli 1995.
  • Jordbruksavtalen 1995 innebærer at bevilgningene til landbruket over statsbudsjettet er redusert med 380 mill. kroner på avtaleårsbasis (1. juli 1995-30. juni 1996) fra et nivå på 11 675 mill. kroner.

Viktige lover og forskrifter for landbrukssektoren er endret, bl.a. for å gi bedre utnyttelse av produksjonsressursene og lavere kostnadsnivå:

  • Grensene for konsesjonsfri drift for anlegg med svine- og fjørfekjøttproduksjon ble betydelig økt med virkning fra 1. januar 1995. Bl.a. ble grensen for slaktegriser økt fra 700 til 1 400.
  • En ny og forenklet jordlov trådte i kraft 1. juli 1995. Nye lovregler for bl.a. bruksstruktur og eiendomsutforming vil trolig kunne bidra til bedre ressursbruk i landbruksnæringen. Bl.a. gir loven bedre adgang til å fradele bebyggelse med tomt ved salg av landbruksarealer som tilleggsjord til nabobruk.
  • Nye regler om bo- og driveplikt etter odelsloven og konsesjonsloven trådte også i kraft 1. juli 1995. Driveplikten kan nå utenom odelsløsningstilfellet oppfylles ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til annen landbrukseiendom på skriftlig kontrakt av 10 års varighet.

Ved jordbruksforhandlingene i 1995 ble avtalepartene enige om at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i meierisektoren vesentlig. Meieriindustrien er preget av overkapasitet, har et omfattende utjevningssystem og Norske Meierier er eneste markedsaktør av betydning. Primærproduksjonen er kvoteregulert. Det er tatt initiativ til en uavhengig gjennomgang av meierisektorens rammevilkår og funksjonsmåte. Det tas sikte på å gjennomføre et nytt og forenklet riksoppgjør fra 1. juli 1996. Utjevningssystemet i riksoppgjøret skal legge til rette for meieridrift utenfor meierisamvirket på likeverdige og åpent sammenliknbare vilkår. Spørsmålet om å etablere et system for omfordeling av melkekvoter skal vurderes i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1996.

De statlige overføringene til fiskerisektoren er ytterligere redusert. Årets fiskeriavtale har en ramme på 120 mill. kroner. Rammen var på 155 mill. kroner i 1994 og 195 mill. kroner i 1993.

En arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Statens Fiskarbank har fått i oppdrag å gå gjennom konsesjonsreglene for eie av fiskebåter. Gruppen skal vurdere om det er elementer i reglene som virker i strid med intensjonene om at flåten skal drives lønnsomt og rasjonelt, og komme med forslag til eventuelle endringer.

Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, innebar en deregulering av viktige deler av kraftmarkedet, jf. bl.a. nærmere omtale i avsnitt 5.6 i Nasjonalbudsjettet 1995. En av de største utfordringene nå er å forbedre den offentlige kontrollen og overvåkningen av overføringstariffene. Omtrent 40 pst. av realkapitalen i kraftforsyningen er investert i selve nettet. En god ressursutnyttelse i kraftforsyningen avhenger derfor i høy grad av at nettet drives så effektivt som mulig. Et viktig framskritt i 1995 er at markedsadgangen er blitt bedre etter at Norges vassdrags- og energiverk (NVE) etablerte retningslinjer for måling og avregning av strømforbruket. Husholdningskundene kan i dag skifte leverandør ved å betale et gebyr på 246 kroner til den lokale netteieren. NVE har også gjennomgått alle elektrisitetsverkenes regnskaper og kontrollert avkastningen. Mange elektrisitetsverk har fått pålegg om å tilbakebetale til kundene den såkalte meravkastningen gjennom lavere tariffer i kommende år.

Regjeringen arbeider for at utenlandshandelen med kraft skal skje innenfor rammebetingelser som gir en god samfunnsmessig utnyttelse av kraften. Nærings- og energidepartementet ga i juni i år konsesjon til en reforhandlet avtale om langsiktig kraftutveksling mellom Statkraft SF og den danske kraftsammenslutningen I/S ELSAM, jf. St.prp. nr. 37 (1994-95). Departementet ga i september konsesjon for en langsiktig kraftutvekslingsavtale mellom det tyske kraftselskapet EST EuroStrom Trading GmbH og EuroKraft Norge AS. Avtalene gir gode økonomiske insentiver for utveksling og legger dermed grunnlaget for en mer effektiv kraftutveksling mellom landene. Regjeringen forventer at Norge gjennom utveksling av kraft vil være sikret nettoimport av kraft når pris- og kostnadsforholdene i de to land tilsier det.

Elektrisitetshandelen med Sverige vil bli påvirket av utviklingen av den markedsbaserte kraftomsetningen i Sverige. Den svenske Regjeringen har lagt fram for Riksdagen forslag om å innføre en ny energilov fra 1. januar 1996. Det er viktig at kraftsamarbeidet mellom landene tilpasses de nye rammene for kraftomsetning i Norge og Sverige. Nærings- og energidepartementet tar sikte på å orientere Stortinget om utenrikshandelen med kraft i en melding i løpet av høsten 1995.

Stortinget vedtok i juni 1995 en ny lov om telekommunikasjon, jf. Ot.prp. nr. 36 (1994-95). Lovens hovedmål er å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til like vilkår og lavest mulig pris. Dessuten skal loven fremme effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn og størst mulig verdiskaping. Loven vil med mindre endringer også være tilpasset et fullt deregulert marked. I boks 6.2 gis det en oversikt over utviklingen i telekommunikasjonssektoren.

Boks 6.2Økt konkurranse i markedene for telekommunikasjon

Regjeringen har ved ulike tiltak de siste årene lagt til rette for større konkurranse i legemiddelmarkedet. Bl.a. åpnet EØS-avtalen for grossistkonkurranse og parallellimport av legemidler. I et vedlegg til St.prp. nr. 1 (1995-96) for Sosial- og helsedepartementet er det foretatt en bred gjennomgang av markedet for legemidler. Det legges der til grunn at det videre skal arbeides med bl.a.:

  • mer kostnadsriktige avanser i apotekene,
  • utredning av at apotekene kan levere ut et annet preparat enn det som er foreskrevet av legen dersom dette er godkjent av Statens legemiddelkontroll som synonymt preparat (generisk substitusjon),
  • å utvide dagens referanseprissystem til terapeutisk nivå, dvs. at en grupperer legemidler som ikke er synonyme, men som likevel er terapeutisk likeverdige, i legemiddelgrupper, og fastsetter Folketrygdens refusjonspris lik det billigste alternativet i denne gruppen,
  • å nedsette et utvalg som skal vurdere dagens rammebetingelser og faglige, økonomiske og juridiske sider ved nye omsetningsformer for legemidler,
  • å nedsette av et utvalg som skal vurdere de faglige aspektene ved dagens blåreseptordning.

Stortinget vedtok i april 1995 endringer i plan- og bygningsloven som ventelig blir iverksatt fra og med andre halvår 1996. Formålet med endringene er å medvirke til bedre kvalitet på bygg og klarere ansvarsforhold i byggesaker gjennom nye regler for saksbehandling, kontroll og kvalifikasjoner. Endringene innebærer bl.a. at det kan gis rammetillatelse for et prosjekt før detaljene ved prosjektet er utarbeidet, og at bedrifter i bygge- og anleggsbransjen må godkjennes i en kvalifiseringsordning og utarbeide nye kontrollsystemer.

Arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet videreføres etter hovedlinjene i Regjeringens reviderte handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som ble lagt fram i februar 1995. Aksjonen mot svart arbeid videreføres i 1996. Aksjonen gjennomføres i samarbeid mellom myndighetene, Kommunenes Sentralforbund, NHO og LO, og har som formål å avdekke svart arbeid og å gjennomføre forebyggende og holdningsskapende tiltak.

Regjeringen vil fremme en lovproposisjon med forslag til endringer i regelverket om tiltak mot hvitvasking av penger i løpet av høsten 1995. Forslaget tar sikte på å styrke regelverket til forebyggelse og bekjempelse av slik kriminalitet gjennom bl.a. finansinstitusjoner, jf. særlig reglene i finansieringsvirksomhetsloven av 1988 §2-17. Bl.a. vurderes det endringer i avgrensningen av bestemmelsens virkeområde, omfanget av institusjonenes rapporteringsplikt til ØKOKRIM og ØKOKRIMs etterforskningsadgang med hensyn til opplysninger mottatt i henhold til bestemmelsen.

Justisdepartementet arbeider med lovendringer som tar sikte på å effektivisere konkursinstituttet, både av hensyn til kreditorene som har penger til gode fra konkursskyldneren, og for å gjøre konkursbehandlingen til et mer effektivt instrument i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon om dette tidlig i 1996. Videre har Justisdepartementet nedsatt et utvalg som skal utarbeide tiltak for å gjøre inndragning av utbytte til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel enn det er i dag. Utvalget skal også vurdere endringer i inndragningsreglene.

Innenfor miljøpolitikken kan det nevnes at det vil bli etablert et landsomfattende register over all avfallshåndtering. Lettere tilgjengelig informasjon kan medvirke til økt effektivitet på området. Det er nå retursystemer for dekk, blyakkumulatorer, glass, papp og kartong, drikkekartong, spillolje og bilvrak. Det planlegges å etablere retursystemer for avfall fra metallemballasje, plastemballasje, en større andel av fiberemballasjen, elektriske og elektroniske produkter og hvitevarer.

Det utredes hvilke virkemidler som best kan medvirke til at Norges internasjonale forpliktelser om å redusere utslipp av svovel og flyktige organiske forbindelser (VOC) oppfylles. Et viktig hensyn ved valg av virkemidler er at reduksjonsforpliktelsen skal oppnås til lavest mulig kostnad for samfunnet. Spesielt for svovel vil økonomiske virkemidler være aktuelle for å sikre at de mest kostnadseffektive tiltakene blir gjennomført. Både utvidelse av grunnlaget for svovelavgiften og omsettelige utslippskvoter vil bli vurdert.

Næringslovutvalget har foreslått en rekke konkrete lovendringer og andre tiltak som er viktige bidrag i arbeidet med å bedre næringslivets rammebetingelser. Regjeringen har vedtatt at utvalgets mandat skal forlenges med ett år til utgangen av 1996. Det siste året har Næringslovutvalget bl.a. foreslått

  • endringer i konsesjonsloven for erverv av fast eiendom, bl.a. ved forhøyning av konsesjonsgrensene for andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Utvalget foreslår å flytte hjemmelen for konseksjonsplikt ved erverv av landbrukseiendommer til jordloven,
  • modernisering av samferdselslovens regler for persontransport utenom rute, dvs. reglene for drosjenæringen.

Forslaget om endringer i konsesjonsloven har vært på høring og er nå til vurdering i Landbruksdepartementet. Forslaget om modernisering av rammebetingelsene for drosjenæringen er til høring og vil bli vurdert når høringen er avsluttet.

Regjeringen legger stor vekt på å forbedre ressursbruken i offentlig sektor. Det vises til omtale i Gul Bok (St.prp. nr. 1 (1995-96)).

En arbeider videre for å effektivisere overføringsordningene på statsbudsjettet, og har satt i gang et arbeid med evalueringer av de ulike overføringsordningene, bl.a. på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader.

Arbeidet med å skille forretnings- og forvaltningsoppgaver i statlige selskaper er videreført. Statens vegvesen omorganiseres i løpet av 1995. Det tidligere Statkorn er omorganisert til det statlig heleide aksjeselskapet Statkorn Holding AS med datterselskapene Statkorn AS (forretningsbedrift) og Statens Kornforretning (forvaltningsbedrift).

Regjeringen vil forbedre bruken av ressurser i det norske eksportfremmende apparatet, ved å legge til rette for større koordinering mellom de ulike aktørene, både hjemme og ute. Regjeringen vil opprette et samordningsutvalg, ledet av UD, og i tillegg bestående av Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Norges Eksportråd, NORTRA, Teknologisk Institutt, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Eksportutvalget for fisk. Utvalget vil få ansvaret for den overordnede koordineringen hjemme. Ute vil det overordnede ansvaret for samordningen ligge hos stasjonssjefene i utenrikstjenesten, dvs. hos ambassadørene eller generalkonsulene. Virksomheten til Norges Eksportråd, NORTRA og Norges industriattach—er samles under stasjonssjefenes ledelse. Det budsjett- og styringsmessige ansvaret for virksomheten vil fortsatt ligge i de respektive fagdepartementene.

En arbeidsgruppe med representanter fra enkelte departementer og etater og fra Kommunenes sentralforbund har vurdert samarbeidet mellom kommunesektoren og staten om infrastruktur for informasjonsteknologi. Gruppen konkluderer med at stat og kommune bør utvikle et mer integrert nett (Forvaltningsnett), og at det innføres mer enhetlige kjøreregler for ulike typer informasjon, slik at den kan utnyttes mer effektivt. Det er tatt initiativ til å etablere et strategiråd for det videre samarbeidet mellom kommunene og staten på dette området, bl.a. med tanke på å etablere et felles nett for kommunene og statssektorene. Utbygging av en generell teknisk- og informasjonsinfrastruktur i den regionale statsforvaltningen vil fortsette. Statens regionale informasjonsnett skal være etablert våren 1996.

Administrasjonsdepartementet har kartlagt saksbehandlingstiden i statlig forvaltning. Departementene med underliggende etater har gitt oversikt over og vurdert saksbehandlingstiden innen sine respektive fagområder, og det vurderes nå mulige tiltak for å redusere denne.

Det er videre utarbeidet retningslinjer for styring og oppfølging av underliggende etater. Retningslinjene omhandler bl.a. prinsipper for budsjettstyring og langsiktig styring.

OECD arbeider med å vurdere strukturpolitikk og strukturelle trekk i de ulike lands økonomier på en mer systematisk måte. Verktøy i en slik "strukturovervåking" kan være forskjellige typer indikatorer, modellanalyser og kvalitative vurderinger. Det er igangsatt et forskningsprosjekt i Statistisk sentralbyrå for å se på mulighetene for å utvikle et sett av egnede strukturindikatorer for norsk økonomi.

I boks 6.3 omtales enkelte strukturpolitiske tiltak i andre land .

Boks 6.3Enkelte strukturpolitiske tiltak i andre land



Til toppen