Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Boks 2.2 Usikkerheten...

Boks 2.2 Usikkerheten i lønnsveksten

I den makroøkonomiske modellen MODAG, som Finansdepartementet har benyttet i arbeidet med denne meldingen, er det innarbeidet relasjoner som sikter mot å beskrive lønnsutviklingen. Disse lønnsrelasjonene er fastlagt ut fra analyser av historiske tallserier og økonomisk teori.

Delmodellen for lønn i MODAG er formulert som en sammenheng der industrien opptrer som lønnsleder og privat og offentlig tjenesteyting som lønnsfølgere. Lønnsnivået i industrien bestemmes dels av hensynet til å opprettholde kjøpekraften og dels av hensynet til inntektsfordelingen mellom eiere og ansatte i industrien. Både økte konsumpriser og priser på de produktene industrien produserer fører til økt lønnsnivå i industrien. I MODAG er lønnsnivået også påvirket av arbeidsledigheten. Når ledigheten reduseres, øker lønningene. Virkningen på lønnsnivået er ifølge modellen sterkt avhengig av nivået på ledigheten, og det rår usikkerhet om hvor sterke sammenhengene er mellom ledighet og lønn ved dagens ledighetsnivå.

Erfaringen fra tidligere konjunkturoppganger er at lønnsveksten tiltar, og dette er også nedfelt i modellens lønnsrelasjoner. En beregning av lønnsveksten ved hjelp av MODAG der lønnsrelasjonene får virke fritt fra 1995 og basert på den informasjonen en har på det nåværende tidspunkt om den økonomiske utviklingen, gir som resultat en timelønnsvekst fra 1994 til 1995 på om lag 4 pst. for alle grupper under ett. Det er særlig en timelønnsvekst i industrien på om lag 5 pst. i 1995 som bidrar til dette. En slik utvikling i 1995 virker svært usannsynlig ut fra den informasjonen en har om lønnsutviklingen i industrien i inneværende år. Også for 1996 viser beregningene en tiltakende lønnsvekst totalt og en fortsatt kraftig lønnsvekst for industrien.

Tilsvarende beregninger med Norges Banks modell RIMINI gir en lønnsvekst fra 1994 til 1995 på vel 4 pst. for alle grupper under ett. Veksten i industrilønningene er imidlertid noe mindre her enn i MODAG-beregningene. Dette henger bl.a. sammen med at lønnsomhetsutviklingen i industrien er ulikt representert i modellene. Resultatene fra beregningene på de makroøkonomiske modellene gjenspeiler bl.a. det forhold at gjennom 1960-, 1970- og 1980-årene har økt lønnsomhet i bedriftene slått ut i tiltakende lønnsvekst.

Det er stor usikkerhet knyttet til anslag på lønnsveksten basert på slike lønnsrelasjoner. Særlig er det usikkert om lønnsrelasjonene gir en riktig representasjon av de mekanismene som har gjort seg gjeldende for lønnsdannelsen de siste årene. Gjennom det inntektspolitiske samarbeidet sikter en jo nettopp mot at det skal finne sted en atferdsendring i lønnsdannelsen slik at en unngår nye runder med svekket kostnadsmessig konkurranseevne for industrien. Videre stilles det i dag helt andre krav til kapitalavkastning enn på 1960-, 1970- og 1980-tallet, bl.a. pga. liberaliseringen av kapitalmarkedene og endringer i skattesystemet. Valutakurspolitikken er også vesentlig endret siden de forrige tiårene. Dette er begivenheter som kan ha bidratt til å endre atferden i lønnsoppgjørene. På den annen side kan strukturelle forhold på arbeidsmarkedet ha bidratt til at lønnspress oppstår raskere ved et høyere ledighetsnivå nå enn tidligere, jf. omtalen av strukturledighet i kapitlet om sysselsettingspolitikken. Slike endringer i forholdene rundt lønnsdannelsen som her er beskrevet, vil lønnsrelasjonene i MODAG og RIMINI i liten grad kunne fange opp siden de er basert på historiske data.


Til toppen