I denne meldingen foreslår Sosial- og helsedepartementet å legge opp til en sterkere statlig styring i spesialisthelsetjenesten gjennom bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, heller enn å foreta omfattende endringer av eierskap. Hovedmålet er å sikre at pasientene får den behandling de bør få. Dette kan best skje ved en sterkere regional samordning av spesialisthelsetjenesten og større grad av oppgavefordeling mellom sykehusene. Meldingen er derfor i hovedsak rettet inn mot å foreslå virkemidler som kan bidra til å oppnå dette målet.

Departementet har igangsatt og vil videreutvikle et arbeid med å forbedre de statlige økonomiske virkemidlene. I dette arbeidet inngår økt bruk av overføringsordninger som stimulerer til høyere aktivitet. Samtidig er det et viktig formål med departementets gjennomgang av de øremerkede tilskuddene å redusere omfanget av tilskudd som medfører administrative kostnader som ikke står i forhold til beløpets størrelse.

Økning av refusjonssatsen i innsatsstyrt finansiering fra 30 til 40 prosent

Departementet foreslår en økning av refusjonsandelen fra 30 til 40 prosent. Dette medfører i utgangspunktet ikke økte utgifter, men en økning i refusjonssatsen innebærer at usikkerheten knyttet til statens totalutgifter øker noe.

Som et eksempel kan nevnes at ved en økning i antall behandlede pasienter på én prosent, vil statens utgifter øke med ca. 45 mill. kroner ved en 30 prosent refusjonsandel og ca. 60 mill. kroner ved en refusjonsandel på 40 prosent. En økning i antall behandlede pasienter på én prosent utgjør ca. 6 500 pasienter.

I innsatsstyrt finansiering skal det overføres midler fra det generelle rammetilskuddet over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til utbetaling av refusjoner i innsatsstyrt finansiering over Sosial- og helsedepartementets budsjett. Ved en økning i refusjonssatsen fra 30 til 40 prosent vil overføringen fra

Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til Sosial- og helsedepartementets budsjett øke med nærmere 1,8 milliarder kroner.

Forslaget om å øke refusjonsandelen i innsatsstyrt finansiering vil ikke gi administrative konsekvenser verken for fylkeskommunene eller staten utover de tiltak som allerede er iverksatt. Departementet vil komme tilbake til utformingen av ordningen og gjennomføringstidspunkt i budsjettet for 1998.

Økonomiske insentiver som kan bidra til færrest mulig garantibrudd

For å styrke pasientenes stilling foreslår departementet at det ved brudd på den nye tre måneders ventetidsgarantien, kan sanksjoneres økonomisk overfor fylkeskommunen. Den konkrete utformingen av ordningen vil departementet komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. En slik ordning må ses i sammenheng med innføring av ny ventetidsgaranti og utforming av klarere kriterier for hvem som skal omfattes av tre-månedersgarantien. Antall garantibrudd som registreres ved ventetidsregistreringene hvert tertial, legges til grunn. Det forutsettes at de økonomiske konsekvensene av ordningen blir svært begrenset.

Styrking av de regionale helseutvalgs muligheter til å koordinere pasientbehandling, utdanning og forskning i regionen

For å styrke samarbeidet på tvers av fylkesgrensene har Stortinget for 1997 bevilget 64 mill. kroner til dette formålet, jfr. kap. 760 post 66 i St. prp. nr. 1 (1996-97) Sosial- og helsedepartementet. Det er departementets intensjon fortsatt å styrke det regionale samarbeidet, og dette forutsettes å kunne skje ved videreføring av de eksisterende økonomiske tilskudd.

Statlig styring vil, etter departementets forslag, forsterkes i forhold til dagens situasjon. Samhandlingen mellom staten og de regionale helseutvalg vil endres, idet det legges opp til en større grad av resultatrapportering. Denne endringen i oppgavefordeling vil kreve at det avsettes ressurser.

Krav til akuttberedskapen

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av å fastlegge faglige krav til den akuttmedisinske beredskapen og til fødeinstitusjoner, vil departementet komme tilbake til dette når den konkrete utformingen av kravene foreligger.

Ny spesialistutdanning - undervisning for legespesialister på regionalt nivå

Gjennomføring av utdanning for legespesialister på regionalt nivå vil føre til at deler av de fondsmidler som i dag går til legeforeningen, vil kunne overføres til universitetene eller disponeres av det regionale helseutvalg.

Universitetene vil få økte utgifter i forbindelse med økt medvirkning, særlig i den teoretiske delen av legespesialistutdanningen. Det er vanskelig å anslå det økonomiske omfanget uten at det er foretatt et mer omfattende planleggingsarbeid. Departementet vil komme tilbake til dette i de årlige budsjetter.

Overføring av regionsykehustilskuddet fra fylkeskommunene til regionsykehusene

En overføring av regionsykehustilskuddet fra fylkeskommunene til regionsykehusene vil ikke medføre økte kostnader.

10.2 Rettslige konsekvenser

For å sikre et forpliktende regionalt samarbeid vil departementet foreslå at etableringen av de regionale helseutvalg lovfestes. Departementet må videre sikres adgang til nærmere å regulere de regionale utvalgenes sammensetning og oppgaver. Utkastet til ny lov om spesialisthelsetjenesten vil inneholde de nødvendige bestemmelser om dette.

Det er videre foreslått at de regionale helseutvalg skal ha ansvar for å utarbeide regionale helseplaner som skal godkjennes av departementet. Det foreligger i dagens lovverk innen spesialisthelsetjenesten ingen eksplisitt hjemmel for å godkjenne de regionale planene. I utkast til ny lov om spesialisthelsetjenesten vil det fremgå at departementet skal godkjenne de regionale planene. Departementet må videre sikres hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om de regionale planenes innhold og utforming.

Videre bør det presiseres at det er adgang til å stille vilkår ved godkjenningen av de regionale helseplaner. Dette vil følges opp i utkastet til ny lov om spesialisthelsetjenesten.

I forbindelse med tilskuddsordningen for regionsykehus foreslår departementet at tilskuddet tilføres direkte til regionsykehusene og framkommer i et eget budsjett. De foreslåtte endringene i regionsykehustilskuddet vil følges opp i utkastet til lov om spesialisthelsetjenesten.

Departementet forslår endringer i godkjenningsreglene for spesialister og innholdet i utdanningen. Disse endringene må følges opp ved nye forskrifter. Krav til etterutdanning og fornyet godkjenning av legespesialister vil følges opp i utkast til ny lov om helsepersonell.

Etter gjeldende lovverk har ikke pasientene rett til fritt sykehusvalg. Departementet foreslår at retten til fritt valg av sykehus på samme behandlingsnivå, innen regionen eller til nabofylket, lovfestes. Utkast til ny lov om pasientrettigheter vil derfor inneholde en bestemmelse som gir pasientene slik rett.

10.3 Distriktsmessige konsekvenser

I denne meldingen foreslås det en modell for framtidig styring og organisering av spesialisthelsetjenesten som baserer seg på to hovedprinsipper; sterkere regional samordning ved formalisering av de regionale helseutvalgenes sammensetning og oppgaver, og sterkere statlig styring gjennom juridiske og økonomiske virkemidler.

Det forutsettes at fylkeskommunene fortsatt skal eie og drive sykehusene. Fylkeskommunene må fortsatt foreta de nødvendige prioriteringer for å sikre at befolkningen får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester og gjennomføre de tiltak som er beskrevet i regional helseplan. De respektive fylkeskommunene skal gi sine innspill til regional helseplan via sin deltakelse i det regionale helseutvalg. Selv om staten på noen områder i framtida vil kanalisere mer av sin kommunikasjon direkte til de regionale helseutvalgene, gir ikke denne styringsmodellen i seg selv noen regionalpolitiske konsekvenser.

Den foreslåtte modellen for spesialistutdanning av leger åpner for større grad av lokale tilpasninger i den enkelte helseregion. Endringen av systemet for fordeling av legestillinger og utdanningsstillinger innen spesialisthelsetjenesten vil øke den regionale beslutningsmyndigheten.

Forslagene om å styrke den akuttmedisinske beredskapen vil bidra til å gi et mer likeverdig tilbud til befolkningen.

Departementet legger til grunn at antall sykehus skal opprettholdes, og etableringen av spesialsykehus vil bidra til å styrke fundamentet for de minste av sykehusene.

Sosial- og helsedepartementet anser ikke at de øvrige forslagene i denne meldingen vil gi særskilte distriktsmessige konsekvenser.

Sosial- og helsedepartementet

tilrår:

Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 4. april 1997 om Tilgjengelighet og faglighet - Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste blir sendt Stortinget.