Programkategori 07.90 Den norske kirke

Kategori 07.90 omfatter:

• de regionale og sentralkirkelige møter og råd
• preste- og katekettjenesten og Det praktisk-teologiske seminar
• tilskudd til kirkelige formål
• antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke og forvaltning av Erkebispegården
• overføringer fra Opplysningsvesenets fond

Det er ikke foretatt endringer i kapittel- eller poststrukturen i forhold til 1999. Under kap. 297/3297 er det foretatt en parallell nedjustering av utgifter og inntekter, se omtale under kapitlene.

Budsjettforslag for 2000 – prioriteringer

Budsjettforslaget under kategori 07.90 Den norske kirke er på 891 mill. kroner for 2000, noe som tilsvarer en vekst på 5,2 pst. i forhold til 1999.

For kategorien samlet er det budsjettert med 68,2 mill. kroner som inntekt. Mer enn halvparten av de budsjetterte inntektene gjelder overføringer fra Opplysningsvesenets fond til staten under kap. 3299, der det er budsjettert med 37,4 mill. kroner.

Driftsbevilgningen til Kirkerådet og bispedømmerådene under kap. 294 representerer i hovedsak en videreføring av bevilgningene fra 1999. Driftsbevilgningen til presteskapet under kap. 295 innebærer en reell styrking med ca. 6 mill. kroner. Det foreslås at ansvaret for prestetjenesten i fengslene overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 2000.

Driftsbevilgningen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider under kap. 297 foreslås videreført i samme omfang som i 1999, justert for reduserte inntekter, se kapittelomtalen.

Tilskuddsbevilgningene til kirkelige formål innebærer en økning på 7,4 pst. i forhold til 1999. Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført med 110 mill. kroner, jf. kap. 294 post 72. Statstilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon, jf. kap. 294 post 71, er ført opp med 37,5 mill. kroner for 2000. Økningen er på nær 30 pst. i forhold til 1999. Tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak, jf. kap. 299, post 79, er ført opp med 25 mill. kroner. Tilskuddet var 20 mill. kroner i 1999. For øvrige tilskuddsposter representerer bevilgningsforslagene i hovedsak en videreføring av bevilgningene fra 1999.

Sekelskifte og brytningstid

Tusenårsskiftet minner oss om vår kulturarv, utfordrer til refleksjon om vår historie og kulturelle identitet og inspirerer til fornyelse. Kirkens utfordring inn i neste århundre vil i stor grad være preget av et samfunn i endring, av en tid med økt religiøst og kulturelt mangfold. Kirkens tusenårsmarkering vil rette søkelyset mot de kristne tradisjoner og verdier som har vært og er bærende i vårt samfunn. Ved tusenårsskiftet har pilegrimstradisjonen fått fornyet interesse. Pilegrimsmotivet vil stå som et samlende motiv for Den norske kirke ved tusenårsskiftet.

Mål for Den norske kirke

Den norske kirke skal være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke .

Delmål

1. Mennesker i alle aldre og livssituasjoner, kvinner og menn, barn og unge skal kunne kjenne tilhørighet til kirken og ta del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.
2. Som del av vår felles kulturarv skal kristen tro og kristent verdigrunnlag holdes levende i det enkelte lokalsamfunn og i samfunnet som helhet.
3. Kirkens tilsatte skal ha tilfredsstillende arbeidsvilkår, og det skal være et godt samvirke mellom de tilsatte, kirkens rådsorganer, frivillige medarbeidere og frivillige kristelige organisasjoner.

I. Mennesker i alle aldre og livssituasjoner, kvinner og menn, barn og unge skal kunne kjenne tilhørighet til kirken og ta del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

Tilstandsvurdering

Ved inngangen til et nytt årtusen er det fortsatt nære relasjoner mellom kirke og folk i vårt land. Om lag 85 pst. av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Også oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd gir en viktig og synlig bekreftelse på folkets tilhørighet til kirken, til dens tradisjoner og trosgrunnlag.

I 1998 ble det registrert 7,1 millioner deltakere på gudstjenester i Den norske kirke (vigsler, gravferd, kirkekonserter mv. ikke medregnet). Dette tilsvarer ca. 100 deltakere ved gudstjenestene i gjennomsnitt. Oppslutningen om gudstjenestene i de siste ti år viser stor stabilitet. Målt i forhold til medlemstallet er det imidlertid lav oppslutning om gudstjenestene. Totalt ble det i 1998 avholdt 72 100 gudstjenester. Dette er 600 færre enn i 1997.

Antallet døpte i forhold til fødte holder seg stabilt, og var på vel 83 pst. i 1998. Konfirmasjonsprosenten er stabil når den sammenliknes med dåpstallene for de aktuelle konfirmantkullene (90 pst.). Antallet konfirmanter i forhold til antallet 15-åringer var i 1998 på noe over 73 pst. Tilsvarende prosent i 1997 var 74. Også når det gjelder kirkelige vigsler og kirkelige gravferder, viser tallene stor stabilitet. I 1998 var andelen kirkelige vigsler 60 pst. av antallet ekteskapsinngåelser. Andelen kirkelige gravferder i forhold til antallet døde var 95 pst. i 1998.

871 personer meldte seg inn i Den norske kirke i 1998. Dette er en nedgang på 521 personer i forhold til 1997. Det ble i 1998 registrert 4 830 utmeldinger, som er en nedgang på 125 i forhold til 1997.

Den kirkelige årsstatistikken forteller om stor aktivitet i kirkens valgte organer og om et rikt menighetsliv mange steder. Mer enn 9 000 personer er valgt inn i menighetsrådene, og over 20 000 er medlemmer av andre råd og utvalg.

Fornyelse av gudstjenestelivet, bl.a. gjennom nye gudstjenesteformer, har lenge vært et viktig satsingsområde. Flere steder legges det økt vekt på lekfolkets rolle. Et sentralt element i fornyelsesarbeidet har vært å utvikle liturgier som gir rom for stedegne kultur- og uttrykksformer. Særlig i de nordlige bispedømmer er samisk kirkeliv og kulturell egenart en viktig impuls, og det pågår et viktig arbeid – bl.a. i regi av Samisk kirkeråd – for utvikling av samisk kirkeliv i lys av samisk kirke- og kristendomsforståelse og i overensstemmelse med samisk tradisjon.

Det kirkemusikalske arbeidet er i mange menigheter en særlig viktig faktor i gudstjenestelivet, men har også stor betydning i det menighetsbyggende arbeidet, for kirkens kontaktskapende virksomhet og for dåps- og konfirmasjonsopplæringen.

I mange menigheter er barne- og ungdomsarbeidet et prioritert område. Det nedlegges et betydelig antall årsverk og ressurser i dette arbeidet, fra frivillige, fra kateketer, prester, diakoner og andre. Samtidig synes det som at mange menigheter har vansker med å opprettholde et stabilt aktivitetstilbud for barn og unge. Flere menigheter har etablert kontakt med frivillige kristelige organisasjoner om fellestiltak overfor barn og unge, og i samarbeid med ulike ungdoms- og studentorganisasjoner gjøres det forsøk med bl.a. gudstjenesteformer som er spesielt tilrettelagt for unge. Sommeren 1998 arrangerte Kirkerådet et Ungdommens Kirkemøte. Dette var en viktig mønstring for drøfting av forholdet mellom kirken og de unge.

Menighetenes diakonale ansvar, både overfor unge og eldre, ivaretas gjennom en rekke tiltak i et samspill mellom fast ansatte diakoniarbeidere og frivillige. Det er i dag tilsatt ca. 200 diakoniarbeidere i menighetene. Kirkemøtet har fra tidligere framholdt betydningen av at det legges til rette for å integrere mennesker med psykisk utviklingshemming i menighets- og gudstjenestelivet. I flere bispedømmer er det tilsatt prester med særskilte oppgaver på dette området. Døvemenighetenes situasjon er betydelig endret i de senere år gjennom nye forskrifter og økt tilskudd over statsbudsjettet.

Det frivillige medarbeiderskap i menighetene er avgjørende for å bevare folkekirken i dens bredde. Menighetslivet preges av et nært samvirke mellom fast ansatte og frivillige medarbeidere, og omfanget av frivillige medarbeidere er betydelig selv om det er variasjon menighetene imellom. Det rapporteres fra mange menigheter om synkende eller svak rekruttering av frivillige medarbeidere og til medlemmer av kirkelige råd og utvalg. Den generelt svake valgdeltakelsen ved menighetsrådsvalgene (3 pst. av de stemmeberettigede ved valget i 1997) illustrerer denne situasjonen.

Strategier og tiltak

Gjennom ulike jubileumsmarkeringer ved årtusenskiftet vil trosmysteriet og verdier som glede, fellesskap, solidaritet og håp bli løftet fram. I tusenårsfeiringen vil også gudstjenestelivet stå sentralt. Et levende og inkluderende gudstjenesteliv skapes i samspillet mellom kontinuitet og fornyelse, enhet og mangfold. På tvers av generasjonsskiller skal alle kirkens medlemmer kunne oppleve gjenkjennelse, trygghet og tilhørighet under gudstjenestefeiringen. Arbeidet med å fornye gudstjenestelivet vil fortsette og er et viktig tiltak for økt gudstjenesteoppslutning. Foruten utvikling av ulike gudstjenesteformer vil det være viktig at de enkelte gudstjenester preges av regelmessighet og geografisk tilgjengelighet. Tiltak som stimulerer til et godt samarbeid mellom prester, kirkemusikere og menighetsråd til beste for det kirkemusikalske liv i menighetene, er understreket i Kirkemøtets strategidokument for årene 1999-2002.

Samisk kirkeråd vil ha en sentral rolle i videreutviklingen av det kirkelige arbeidet blant den samiske befolkningen. Målet er at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrige kirkeliv. Utvikling av liturgier på samisk, oversettelse av bibeltekster til samisk og videre arbeid med samisk kirke- og kristendomsforståelse er viktige tiltak i denne forbindelse.

Tiltak som kan skape større nærhet mellom kirken og de unge, vil ha prioritet i årene framover. Kirkemøtet har i denne sammenheng understreket betydningen av å utvikle alternative gudstjenesteformer, men også andre tiltak som retter seg særskilt mot ungdom. I dette inngår ikke minst å skape arenaer der de unge kan bli hørt. Ungdommens Kirkemøte i 1998 har gitt verdifulle erfaringer som Kirkerådet vil bygge videre på.

Menighetenes diakonale arbeid står overfor store utfordringer i en tid som preges av økende mobilitet, endring i familiemønstre og svakere sosiale nettverk. En overordnet plan for diakoni i Den norske kirke ble revidert av Kirkerådet i 1997 og er en viktig referanse for den videre utvikling og utforming av det diakonale arbeid. Kirkens arbeid med integrering av mennesker med psykisk utviklingshemming vil fortsette.

Kirkemøtets strategidokument 1999-2002 understreker betydningen av det frivillige medarbeiderskap. I 1998 gjennomførte Kirkerådet i samarbeid med flere bispedømmer et utviklingsprogram som satte frivillig medarbeiderskap i menighetene i fokus. Erfaringene og resultatene fra dette utviklingsprogrammet vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeid med tiltak som kan stimulere det frivillige medarbeiderskap i kirken.

En særskilt strategiplan for kvinnespørsmål og likestilling i kirken skal legges fram for Kirkemøtet i 1999. Planen tar utgangspunkt i målsettingen om å fremme kvinners fulle deltakelse i kirke- og samfunnsliv. Det er et mål at kvinners arbeid med teologi, gudstjeneste- og trosliv blir styrket og synliggjort, og at kirkens arbeid mot vold og overgrep mot kvinner intensiveres.

II. Som del av vår felles kulturarv skal kristen tro og kristent verdigrunnlag holdes levende i det enkelte lokalsamfunn og i samfunnet som helhet.

Tilstandsvurdering

Vår kristne kulturarv gir oss fortsatt identitet og selvforståelse som nasjon. Tusenårsskiftet aktualiserer hvilke verdier vårt samfunn er preget av, og hvilket verdigrunnlag vi ønsker å bygge videre på. Hvilken rolle kirken skal ha som tradisjons- og verdiformidler i et åpent, internasjonalisert samfunn, blir en stadig mer aktuell utfordring.

Vår kristne kulturarv er representert ikke minst gjennom våre eldre kirker. Kirkene er i aktiv bruk som samlingssted for det lokale kirkeliv, samtidig som de er levende kulturminner i lokalsamfunnet. Kirkebygget er et konkret uttrykk for den kristne kulturarven på stedet. Den betydning som kirkebygget slik har for lokalsamfunnet, er stor. Med unntak for Nidaros domkirke, der det antikvariske vedlikeholdet er statens ansvar, er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for kirkenes drift og vedlikehold.

Også prestegårdene, hvorav mange er fredet, representerer en rik kirke- og kulturhistorisk arv. Prestegårdene tilhører Opplysningsvesenets fond og forvaltes av departementet. Ved forvaltningen av prestegårdene inngår kulturvernhensynet som et særlig viktig hensyn.

Ved inngangen til et nytt årtusen har kirken færre arenaer for formidling av kristen livstolkning enn før. Samtidig rapporteres det om større religiøs åpenhet og fornyet interesse for tradisjoner og verdispørsmål.

Bl.a. innføringen av det nye faget i grunnskolen – Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering – stiller nye krav til kirkens dåpsopplæring. En forsterket dåpsopplæring fra kirkens side er i de senere år forankret i Kirkemøtets Plan for dåpsopplæring. Med denne som grunnlag har nå flertallet av landets menigheter utviklet lokale dåpsopplæringsplaner som omfatter konkrete og planmessige tiltak tilpasset de ulike aldersgruppene. Likevel er det et fåtall av de døpte som får dåpsopplæring i kirkens regi. Den viktigste begrensning i dette arbeidet synes å være ressurser og rekrutteringen til det frivillige medarbeiderskapet. Samarbeidet mellom kirke og skole er fortsatt viktig, og det rapporteres om generelt gode samarbeidsforhold med skoler og barnehager.

Samarbeidet mellom kirke og skole er en av flere samarbeidsarenaer i lokalmiljøet. Også i forhold til andre offentlige og private institusjoner som er virksomme i lokalmiljøet, er det kontakt og samarbeid med kirken. Den nye kirkelovgivningen bygger på et fortsatt nært samvirke mellom kirke og kommune. Omfanget og områdene for samarbeid varierer. Verdifulle samarbeidstiltak skjer i diakonisektoren, barne- og ungdomssektoren og kultursektoren.

Utviklingen av forholdet mellom Den norske kirke og andre kirke- og livssynssamfunn skjer bl.a. gjennom ulike dialog- og samarbeidsprosjekter. Mellomkirkelig råd er representert i slike prosjekter, bl.a. gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Strategier og tiltak

Bevaring av våre eldre kirker som del av vår kulturarv er en målsetting som forplikter kirken lokalt og sentralt, og som også berører kommunene og kulturvernmyndighetene. De hensyn som gjør seg gjeldende søkes ivaretatt bl.a. gjennom sentrale retningslinjer. Det er et kontinuerlig samarbeid mellom kirkelige og antikvariske myndigheter på området. Dette samarbeidet vil fortsette. Når det spesielt gjelder Nidaros domkirke, vises til omtalen under kap. 297.

Ved forvaltningen av prestegårdene ivaretas kulturvernhensynet gjennom det antikvariske vedlikeholdet. Fredningsvedtakene stiller strenge krav til hvordan bygningene forvaltes.

Kirkens dåpsopplæring har vært omfattet av betydelig oppmerksomhet i de seneste årene. Lovfesting av dåpsopplæring vil nå bli utredet av et offentlig utvalg, som ble nedsatt ved kongelig resolusjon 16. juli 1999. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. september 2000. For Kirkerådet, bispedømmerådene og ikke minst menighetsrådene vil det fortsatt være viktig å arbeide videre på det grunnlag som Plan for dåpsopplæring har lagt, bl.a. ved oppfølging av de lokale dåpsopplæringsplanene gjennom kurs, veiledning, utvikling av materiell mv. Tiltak for å styrke konfirmasjonsopplæringen og annet arbeid blant barn og unge i menighetene, samarbeid med skoler og barnehager mv., er også viktige i denne sammenheng.

I lys av den nye kirkelovgivningen må det i årene framover legges til rette for samarbeid og kommunikasjon mellom kommune og kirke. De kirkelige fellesrådene og kirkevergene vil stå sentralt i dette arbeidet. Også innenfor den kirkelige diakoni, innenfor barne- og ungdomsarbeidet og i kultursektoren vil samarbeid og fellestiltak være viktig for kirkens alliansebyggende arbeid i lokalsamfunnet.

Behovet for forskningsbasert kunnskap om kirke og samfunn blir stadig større, bl.a. som grunnlag for utformingen av kirkelige strategier og tiltak. Kirkemøtet har derfor gitt høy prioritet til Stiftelsen Kirkeforskning, som har slik forskning som sin sentrale oppgave. Også behovet for å utvikle strategier og tiltak for kirkelig informasjonsformidling og mediekontakt er økende.

Møtet med andre religioner og kulturer krever at kirken er bevisst sin egenart og selvforståelse og er i dialog med andre tros- og livssynssamfunn. Mellomkirkelig råd har en sentral rolle i dette. Samtidig må det legges vekt på at problemstillinger, innsikt og erfaringer fra slike dialoger formidles videre til menighetene, og at det også etableres lokale samtalefora.

Hovedhensyn bak de senere års reformer i kirkeordningen har vært å legge til rette for økt kirkelig selvstyre innenfor rammen av statskirkeordningen. Samtidig er det naturlig at forholdet mellom stat og kirke stadig blir drøftet. Etter vedtak i Kirkemøtet har Kirkerådet nedsatt et utvalg med oppgave å vurdere stat/kirke-forholdet. Utvalget, som skal levere sin innstilling i 2002, vil bl.a. ta opp spørsmål omkring kirkeforståelse og reformer i kirkeordningen, kirkens økonomi, kirkens dåpsopplæring, religionsfrihet og kirkens utfordringer i et flerkulturelt samfunn.

III. Kirkens tilsatte skal ha tilfredsstillende arbeidsvilkår, og det skal være et godt samvirke mellom de tilsatte, kirkens rådsorganer, frivillige medarbeidere og frivillige kristelige organisasjoner.

Tilstandsvurdering

En viktig målsetting ved opprettelsen av kirkelig fellesråd i alle kommuner, med en fast ansatt kirkeverge som daglig leder, var å tilrettelegge for økt profesjonalisering av kirkens arbeidsgiverfunksjoner. I hovedsak synes erfaringene på dette området å være gode. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har nedlagt et betydelig og viktig arbeid gjennom sentrale tariff-forhandlinger, kurs- og rådgivningsvirksomhet. Forholdet mellom bl.a. kirkevergenes og prestenes lederansvar synes enkelte steder å kreve nærmere avklaring. Det samme synes enkelte steder å gjelde for arbeidsdelingen mellom kirkelig fellesråd og de enkelte menighetsrådene. Generelt synes forholdet til de tilsatte, forholdet mellom de frivillige og fast ansatte, og forholdet til de frivillige kristelige organisasjoner å være preget av et fruktbart og positivt samarbeid.

Ansvar og oppgaver knyttet til den videre utviklingen av personalforvaltningen i kirken, herunder kompetanseutvikling, ligger i stor grad til de kirkelige fellesrådene. Den nye kirkelovgivningen har lagt til rette for en bedre organisering og helhetlig utvikling på området. Innenfor den geistlige tjeneste har departementet tatt initiativ for å få etablert forsøksprosjekter rettet mot nyorganisering av tjenesten.

Den norske kirke disponerer henimot 5 000 årsverk, fordelt på en rekke stillingskategorier, hvorav nær 1 200 er prester. En vesentlig del av årsverkene er organisert som deltidsstillinger. Kvinneandelen i stillingene, eksklusive prestestillingene, er ca. 40 pst. Kvinneandelen i prestestillingene var 12 pst. i 1998, mens kvinneandelen i de statlige kateketstillingene var vel 60 pst.

Fra bispedømmene rapporteres det at de kirkelig tilsatte generelt opplever en meningsfull tjeneste. Samtidig stiller tjenesten store krav til den enkelte, og arbeidsbelastningen er stor mange steder. Det er svak rekruttering til en del kirkelige stillinger. Særlig gjelder dette i de nordligste bispedømmene.

Strategier og tiltak

Økt kirkelig selvstyre som følge av de senere års kirkereformer stiller nye krav til kirken som organisasjon, til den lokale kirkeforvaltning og til kirken som arbeidsgiver. Selv om den nye kirkelovgivningen generelt vurderes som positiv, vil oppfølgingen av den nye lovgivningen – i lys av de erfaringer som høstes – fortsatt kreve betydelig innsats.

På det økonomiske området vil det være viktig å følge utviklingen av den lokale kirkes økonomi i lys av den nye kirkeloven. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen legge fram for Stortinget en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning. En stortingsmelding om dette er nå under arbeid.

Den nye kirkelovgivningen krever fortsatt betydelig kurs- og rådgivningsvirksomhet, både overfor menighetsråd og fellesråd men også overfor kirkelig ansatte og andre.

Et viktig hensyn ved lovfestingen av de kirkelige fellesrådene, var å etablere et organ som kunne avlaste både prester og menighetsråd i administrative spørsmål, slik at disse kunne ha større oppmerksomhet mot menighetsbyggende oppgaver, mot gudstjenestelivet og mot tiltak for barn og unge, kirkelig undervisning, diakoni mv. Erfaringene med den nye lovgivningen viser at det må arbeides videre med å avklare arbeids- og ansvarsfordelingen i menighetene, herunder forholdet mellom embete og råd i kirken.

Når det gjelder personal- og bemanningssituasjonen i kirken, pågår det nå et treårig utrednings- og dokumentasjonsarbeid i regi av Kirkerådet, etter oppdrag fra departementet.

Kompetanseutvikling for kirkelig ansatte er et viktig område i tiden framover, ikke bare i lys av de ordningsmessige endringene for kirken som nylig er gjennomført, men også i lys av de samfunnsmessige og folkekirkelige utfordringene som kirken står overfor. Et betydelig ansvar ligger her til de kirkelige fellesrådene, men også bispedømmerådene, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Kirkerådet, foruten departementet, er engasjert i arbeidet. Sentralt initierte kompetanseutviklingstiltak for andre enn presteskapet skjer i et samarbeid mellom Kirkerådet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. For å sikre større helhet og samordning på området er det nylig etablert et fellesforum for drøfting av arbeidsgiverspørsmål i kirken. Kirkemøtets strategidokument for 1999-2002 framhever rekruttering til kirkelig utdanning og tjeneste som et sentralt innsatsområde. Et viktig tiltak i denne sammenheng er opprettelsen av Kirkelig utdanningssenter i nord, som er lokalisert i Tromsø. Utdanningssenteret og Kirkerådet har nylig gått sammen om et særskilt rekrutteringsprosjekt for den nordlige landsdelen.

Samarbeidet med de frivillige kristelige organisasjonene skal føres videre. Bl.a. har Kirkemøtet satt som mål at minst halvparten av menighetene skal ha inngått samarbeidsavtale med misjonsorganisasjoner innen 2001.

Flere bispedømmer er nå i ferd med å gjennomføre forsøk med alternative former for organisering av prestetjenesten. En nærmere omtale av nyorganiseringen av prestetjenesten er gitt under kap. 295.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)

Kapitlet omfatter:

• drift av Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene
• tilskudd til ulike kirkelige formål, bl.a. til Den norske Sjømannsmisjon, til kirkens undervisning og diakoni, og til døvemenighetene
• tilskudd til de kirkelige fellesrådene

Tilskuddspostene 71, 72 og 79 gis egne omtaler nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

De regionale og sentralkirkelige organer, dvs. Kirkemøtet/Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, skal arbeide på grunnlag av de målsettinger og satsingsområder som gjelder for kirken. Organene skal ha oppmerksomhet på områder som vanskelig kan løses eller ivaretas lokalt, og har derved en viktig oppgave i å initiere til samarbeid og felleskirkelige tiltak, yte rådgivning, forestå opplæring, utvikle planer mv., og å motivere og stimulere menighetene og de kirkelig ansatte. Sentrale arbeidsfelt er også det økumeniske arbeidet og arbeidet blant den samiske befolkning. I kategoriomtalen er det gitt en bred presentasjon av kirkelige utviklingstrekk, strategier og tiltak, og som også belyser de regionale og sentralkirkelige organers virksomhet.

Bispedømmerådene fikk fra 1. juni 1999 myndighet til å treffe vedtak om oppsigelse, ileggelse av ordensstraff, avskjed og suspensjon overfor menighetsprester og andre kirkelige tjenestemenn som rådene har tilsettingsmyndighet overfor.

Kirkemøtet 1998 behandlet bl.a. departementets utkast til regelverk vedrørende ordinasjon og tilsetting av prester uten teologisk embetseksamen. Regelverket er nå fastsatt, og Kirkerådet er gitt myndighet til å treffe vedtak om at personer med annen utdanning enn teologisk embetseksamen skal kunne tilsettes som prest.

Den norske kirkes lærenemnd, som ble lovfestet i 1985 og som består av alle biskopene, fem teologisk sakkyndige og fire leke medlemmer, trådte sammen første gang i 1998.

Det kirkelige medlemsregisteret ble ferdigstilt i januar 1999 og er nå i ordinær drift. Det er Kirkerådet som har det operative ansvaret for driften av registeret.

Resultatmål for 2000

Kirkerådet er sekretariat for Kirkemøtet og skal ellers på ulike måter ivareta felleskirkelige og sentralkirkelige oppgaver. Kirkerådet er i denne sammenheng et viktig strategi- og samordningsorgan i kirken. Kirkerådet er ved delegasjon fra Kirkemøtet tillagt visse forvaltningsoppgaver. Det følger av dette at det i stor grad vil ligge til Kirkemøtet å fastsette nærmere resultatmål for Kirkerådets arbeid.

Bispedømmerådenes og biskopenes ansvars- og myndighetsområde er bestemt dels gjennom kirkelovgivningen, dels gjennom delegasjon av myndighet fra departementet og Kirkemøtet. Biskopene har et særlig tilsynsansvar ovenfor menighetene, presteskapet og kirkelig ansatte for øvrig. Bispedømmerådene skal fremme det kirkelige liv i bispedømmene og legge til rette for felleskirkelige tiltak, foruten å utføre forvaltningsoppgaver bl.a. av økonomisk-administrativ karakter.

Det følger av dette at Kirkemøtet/Kirkerådet, biskopene og bispedømmerådene, som sentrale og regionalkirkelige organer, har et særlig ansvar for å utvikle gjennomgående og helhetskirkelige strategier og tiltak; se i denne sammenheng de mål, strategier mv. for kirken som er nevnt i kategoriomtalen.

Kirkerådet og bispedømmerådene forvalter betydelige tilskuddsmidler. Det er et krav at midlene forvaltes i samsvar med sentralkirkelige målsettinger. Det er ellers viktig at de regionale og sentralkirkelige organers informasjons- og kursvirksomhet, forvaltningspraksis og tilskuddsforvaltning støtter opp under de kirkelige fellesrådenes arbeidsgiveransvar og menighetsrådenes virksomhetsansvar. I dette ligger også å veilede og formidle sentralkirkelige målsettinger til de lokale kirkelige organer.

De senere års utvidelse av Kirkemøtets/Kirkerådets, biskopenes og bispedømmerådenes myndighetsområde representerer vesentlige utfordringer. I denne sammenheng framstår vedlikehold og utvikling av den forvaltningsrettslige og økonomisk-administrative kompetansen ved Kirkerådet og bispedømmerådene som særlig sentral.

Kirkemøtet/Kirkerådet, biskopene og bispedømmerådene forventes i tiden framover å bidra til en ytterligere avklaring av ulike roller innenfor kirken, herunder samvirket mellom kirkens embete og råd, og mellom den regionale og sentrale kirkeledelse og de lokalkirkelige organer.

Departementet vil med det første fastsette forskrifter som regulerer bruken av det kirkelige medlemsregisteret. Det er Kirkerådet som har ansvaret for at kvaliteten av registeropplysningene er tilfredsstillende, at registeret kan komme til praktisk anvendelse i menighetene og ellers kan nyttes for statistiske formål.

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter

Under post 01 budsjetteres Kirkemøtets utgifter og driftsutgiftene ved Kirkerådet og bispedømmerådene. Budsjettforslaget representerer i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået fra 1999. Det er tatt hensyn til opprettelsen av en ny stilling ved Agder bispedømmeråd fra 1. januar 2000 og en ny stilling ved Bjørgvin og Nidaros bispedømmeråd fra 1. august 2000. Det er videre budsjettert med lønn til en samisk språkkonsulent ved Kirkerådet fra 1. august 2000.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot merinntekter under kap. 3294, postene 02 og 04, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Under denne posten budsjetteres lønn og driftsutgifter til eksternt finansierte tiltak, jf. kap. 3294. Bevilgningen på posten kan overskrides mot merinntekter under kap. 3294, postene 01, 60 og 70, se forslag til vedtak II nr. 1 og 2.

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Det oppførte tilskuddet under posten er forutsatt disponert slik:

Tabell: Post 71 Tilskudd til kirkelige formål fordelt på underposter

Tilskudd til Den norske Sjømannsmisjon

Sjømannsmisjonen skal på vegne av Den norske kirke ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet. Statstilskuddet er basert på denne forutsetningen, jf. Innst. S. nr. 91 (1992-93) og St.meld. nr. 49 (1993-94) Om kirkelig betjening av nordmenn i utlandet, og postomtalen i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Foruten det statlige tilskuddet finansieres Sjømannsmisjonens virksomhet ved egeninntekter gjennom lotterivirksomhet, bidrag fra lag og foreninger i Norge og ved utestasjonene, foruten tilskudd fra bl.a. oljeselskaper og rederinæringen. Sjømannsmisjonens totale driftsregnskap i 1998 var på 97 mill. kroner, inklusive virksomheten i Norge. Driftsregnskapet for utestasjonene var i samme år på 62 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 2000 er basert på Stortingets vedtak om at statstilskuddet til Sjømannsmisjonen skal gå til full dekning av personalkostnadene for prest, assistent og husmor ved utestasjonene, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). Det foreslåtte statstilskuddet på 37,5 mill. kroner gir i samsvar med stortingsvedtaket full dekning av Sjømannsmisjonens budsjetterte lønns- og personalkostnader for 38 prestestillinger, 59,5 øvrige årsverk, samt åtte ettåringer. De budsjetterte lønnskostnadene utgjør 26 mill. kroner av statstilskuddet, mens øvrige personalkostnader utgjør 11 mill. kroner. I tillegg gir tilskuddet dekning for ca. kr. 500 000 til Sjømannsmisjonens administrasjonsutgifter hjemme.

Det oppførte tilskuddet for 2000, som er basert på Sjømannsmisjonens budsjettforslag, er som nevnt i samsvar med stortingsvedtaket fra 1997. Det bevilgningsnivået som forslaget for 2000 representerer, vil etter dette bli lagt til grunn for budsjetteringen av statstilskuddet senere år. Det vises til at stortingsvedtaket ikke kan ha som forutsetning at tilskuddet i tiden framover skal reguleres i samsvar med den faktiske økningen i Sjømannsmisjonens samlede lønns- og personalutgifter, da disse utgiftene i stor grad bestemmes av Sjømannsmisjonen selv.

Tilskudd til døvekirkene

Døvemenighetenes økonomi er basert på egeninntekter i form av frivillige bidrag og tilskuddet fra staten. Målsettingen med det statlige tilskuddet til døvemenighetene er å legge til rette for et aktivt kirkelig arbeid blant døve.

Økningen i statstilskuddet til døvemenighetene i de senere år har bedret døvemenighetenes økonomiske situasjon, særlig med hensyn til finansieringsgrunnlaget for stillinger. Det er Døvekirkenes fellesråd som forestår prioritering og fordeling av tilskuddet mellom menighetene.

Av den foreslåtte bevilgningen vil ca. 3,5 mill. kroner bli avsatt som driftstilskudd til landets fire døvemenigheter og til Døvekirkenes fellesråd. Resten av bevilgningen medgår til dekning av renter og avdrag for døvekirkene i Bergen og Stavanger.

Tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blinde

Tilskuddet gis som generell driftsstøtte til organisasjonen Kristent Arbeid Blant Blinde til utgivelse av kristen litteratur mv. for blinde og svaksynte. En vesentlig del av organisasjonens utgifter går med til driften av et lydbibliotek.

Foruten tilskuddet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mottar organisasjonen også tilskudd fra Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Tilskuddet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utgjorde 4,5 pst. av organisasjonens samlede inntekter i 1998.

Tilskudd til diakoni, undervisning og kirkemusikk

Tilskuddsordningen skal stimulere menighetene i Den norske kirke til innsats innenfor kirkelig undervisning (dåpsopplæring) og diakoni. Tilskuddet er i det vesentlige lønnstilskudd til kirkelige fellesråd for særskilte stillinger innenfor diakoni og kirkelig undervisning. I 1999 gis det statstilskudd til ca. 140 diakonstillinger og vel 20 kateketstillinger. En del av tilskuddet nyttes ellers til kirkemusikalsk arbeid ved landets domkirker, som i 1999 er på noe over 1 mill. kroner.

Forslaget for 2000 representerer i hovedsak en videreføring av tilskuddsnivået for 1999. Det er forutsatt at tilskuddet til kirkemusikk skal opprettholdes på minst samme nivå som i 1999.

Det har fra tidligere vært forutsatt at de statlige kateketstillingene skal organiseres under de kirkelige fellesrådene. I samarbeid med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Den norske kirkes kateketforening arbeider departementet nå med å avklare hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at den enkelte statlige kateket skal kunne tilbys en arbeidsavtale med vedkommende kirkelige fellesråd. Siktemålet er at nye arbeidsavtaler kan inngås høsten 2000. Det må etter dette fortsatt gis adgang til at budsjetterte midler til kateketstillingene under kap. 295 post 01 kan nyttes under kap. 294 post 71.16.

Tilskudd til samisk bibeloversettelse

Oversettelse av bibelske tekster til samisk skjer i regi av Det Norske Bibelselskap, og det har fra denne posten vært gitt årvisse tilskudd til ulike oversettelsesprosjekter. Oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk ble påbegynt i 1998. Oversettelsesarbeidet ventes å vare i ti år, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1998-99). Den foreslåtte bevilgningen for 2000 gjelder i første rekke dette formålet.

Tilskudd til økumeniske organisasjoner

Målsettingen med tilskuddet er å bidra til at Den norske kirke kan delta i økumenisk arbeid. Den norske kirke er medlem av flere økumeniske organisasjoner, bl.a. Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund. Tilskuddet fra posten gjelder kontingentbidrag til disse organisasjonene. Kontingentenes størrelse er ikke regulert i rettslig bindende avtaler. Innenfor rammen av bevilgningen er Kirkerådet gitt fullmakt til å bestemme kontingentbidragenes størrelse, og til hvilke organisasjoner. Tilskuddet til Norges Kristne Råd, som i 1999 ble gitt over kap. 294 post 79 med kr 400 000, er for 2000 forutsatt bevilget fra post 71.18.

Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Tilskuddsordningen ble innført i 1997, og ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-98). Tilskuddets formål er å styrke den kirkelige virksomheten i kommunene utover det som følger av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven. Tilskuddet utbetales til de kirkelige fellesrådene, som har stor frihet ved disponeringen av midlene.

Bevilgningsforslaget på 110 mill. kroner er en videreføring av bevilgningen fra 1999. Som i 1999 forutsettes 1 mill. kroner avsatt til sentralt initierte opplærings- og kompetanseutviklingstiltak for kirkelig ansatte og for medlemmer av fellesråd og menighetsråd. Tilskuddet foreslås ellers fordelt som i 1999, dvs. med kr 165 000 som grunntilskudd til hvert fellesråd og ellers proporsjonalt med innbyggertallet i kommunen.

Post 79 Til disposisjon for departementet, kan overføres

Bevilgningen disponeres til tiltak eller prosjekter som det gjennom året oppstår behov for å gi et avgrenset tilskudd til. I 1999 ble det fra denne posten bevilget kr 400 000 som driftstilskudd til Norges Kristne Råd. Tilskuddet foreslås for framtiden bevilget under kap. 294, post 71.18, jf. ovenfor.

Kap. 3294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)

Det er ikke uvanlig at tiltak eller prosjekter i regi av de kirkelige rådene blir delfinansiert av andre private eller offentlige institusjoner som har interesse i tiltakene. Da slike inntekter varierer og er av frivillig karakter, blir de ikke ført opp i statsbudsjettet. Med hensyn til merinntektsfullmakter vises til omtalen under kap. 294 postene 01 og 21.

Kap. 295 Presteskapet (jf. kap. 3295)

Kapitlet omfatter:

• drift av preste- og katekettjenesten
• drift av Det praktisk-teologiske seminar

Resultatrapport for 1998-99

De tjenester som prestene og kateketene ivaretar, er av grunnleggende betydning for hvordan menighetslivet og folkekirken lokalt utfolder seg. I kategoriomtalen er det gitt en bred tilstandsrapport om virksomheten i Den norske kirke, med bl.a. tall for gudstjenester, kirkelige handlinger, konfirmasjons- og dåpsprosent i 1998. Presteskapets og kateketenes tjeneste i 1998 reflekteres langt på vei gjennom slik statistikk, selv om deres tjeneste på flere områder ikke er målbar. En resultatindikator for prestetjenesten er antallet gudstjenester og kirkelige handlinger per prestestilling. Denne var 150 i 1998, mot 153 i 1997. Bispedømmenes rapportering for 1998 bekrefter et høyt motivert presteskap, samtidig som det understrekes at prestenes arbeidsmengde og arbeidsbelastning mange steder er stor.

Rekrutteringen til ledige prestestillinger har tradisjonelt vært vanskeligst i de nordligste bispedømmene. Fortsatt er det her færre søkere til prestestillinger enn i sentrale deler av landet.

Det er nå vel 1 170 statlige prestestillinger i menighetene og ca. 120 statlige kateketstillinger. Om lag ti kateketstillinger er ved ledighet den siste tiden overført til de kirkelige fellesrådene, se omtalen under kap. 294 post 71.16.

Av de som ble ordinert til prestetjeneste i perioden 1960-98, er 15 pst. kvinner. Av de 61 som ble ordinert til prestetjeneste i 1998, var det 21 kvinner, som gir en kvinneandel på 34 pst. Antallet kvinner som er sokneprester, økte fra 28 i 1994 til 39 i 1998. Antallet kvinner i kapellanstillingene økte i samme periode fra 69 til 97. Dette gir samme prosentvise økning (40 pst.) for begge stillingskategoriene. Ca. 30 pst. av de kvinnelige prestene er sokneprester.

Regelverk vedrørende ordinasjon og tilsetting av prester var til høring på Kirkemøtet 1998, og det er nå gitt adgang for personer uten teologisk embetseksamen å bli vigslet til prestetjeneste. Det er i 1998-99 foretatt endringer i tjenesteordningen for biskopene og i tilsettingsforskriften for menighetsprester. Endringene i tilsettingsforskriften innebærer bl.a. at det vil være mulig å legge mindre vekt på ansiennitet når det er ønskelig å få representasjon av begge kjønn i prestekollegiet.

Det er i flere bispedømmer lagt til rette for å prøve ut alternative modeller for organisering av prestetjenesten. Forsøkene retter seg mot omfanget av prestenes tjenestedistrikt (prestegjeld) og alternativ regulering av tjenesteplikter gjennom fast arbeidstid.

En særskilt prosteundersøkelse, foretatt av Stiftelsen Kirkeforskning etter oppdrag fra departementet, ble avsluttet i 1998. Undersøkelsen, som bl.a. viste variasjoner i hvorledes prostene definerer sin tjeneste, gir viktige kunnskaper for den videre utviklingen av prostetjenesten.

Ved Det praktisk-teologiske seminar, som er samlokalisert med Universitetet i Oslo, fullførte 13 kandidater avsluttende praktisk-teologisk eksamen i 1998. Tolv kandidater fullførte integrert praktikum. Virksomheten ved seminaret i 1998 har bl.a. vært preget av etableringen i Tromsø av Kirkelig utdanningssenter i nord, der det i 1998-99 ble forberedt opptak av studenter første gang fra høsten 1999. Det meldte seg 20 søkere til sentrets utdanningstilbud fra høsten 1999.

Resultatmål for 2000

Et sentralt mål for prestetjenesten er å opprettholde et stabilt gudstjenesteliv i alle sokn. Prestetjenesten skal preges av tilgjengelighet og kvalitet, og tjenesten skal utføres i lojalitet og med grunnlag i de forutsetninger som gjelder for tjenesten. Det vises ellers til mål, strategier og tiltak i kategoriomtalen, som i stor grad berører både preste- og katekettjenesten.

Med bakgrunn i presteskapets nåværende alderssammensetning vil rekrutteringsbehovet for nye prester bli økende i årene framover. Behovet for å motivere unge kvinner og menn til prestetjeneste hører nært sammen med det generelle kirkelige arbeidet blant barn og unge. Også utdanningsinstitusjonene og de sentrale og regionalkirkelige organer vil måtte ha oppmerksomhet mot den framtidige rekrutteringssituasjonen. For katekettjenesten vil det pågående utredningsarbeid om lovfesting av kirkens dåpsopplæring, foruten overføring av ansvaret for kateketstillingene til de kirkelige fellesrådene, ha betydning både for den framtidige rekruttering til stillingene og for tjenestens videre utvikling.

Det er et generelt mål å øke andelen kvinner i kirkelige lederstillinger, herunder kvinneandelen i soknepreststillingene.

Forsøksprosjekter knyttet til prestetjenestens organisatoriske rammebetingelser vil fortsette. De enkelte prosjektene ventes å gi viktige erfaringer for alternative måter å organisere tjenesten på. Det vil i denne sammenhengen bli vurdert om en alternativ organisering kan gi økt fleksibilitet innenfor personalforvaltningen, muligheter for større spesialisering og for en mer aktiv seniorpolitikk. En viktig side ved nyorganisering av prestetjenesten er at tjenesten i mindre grad styres av regler, og at det legges større vekt på mål og resultatkrav. Prostene vil generelt få større frihet til å tilpasse prestetjenesten til den enkelte menighet og til den enkelte arbeidstaker. En fortsatt styrking av prostens lederrolle i kirken er viktig på denne bakgrunn, men også som ledd i det kontinuerlige arbeidet med å bedre personalforvaltningen i kirken. Prostens rolle som medarbeider for biskopen når det gjelder hans eller hennes utøvelse av tilsynsansvaret, skal utvikles videre.

I samarbeid med bl.a. Den norske kirkes presteforening og Stiftelsen Kirkeforskning vil det bli iverksatt ulike arbeidsmiljøundersøkelser og prosjekter rettet mot prestetjenesten. Formålet er å få forskningsbasert kunnskap bl.a. om hvilke betingelser prestetjenesten er omgitt av.

Kompetanseutvikling for presteskapet vil fortsatt være et viktig innsatsområde. Slike tiltak skal inngå i en systematisk og målrettet sammenheng, slik at den enkelte prests evne til å møte utfordringene i tjenesten, de lokale kompetansebehov og de overordnede mål og resultatkrav som gjelder for bispedømmet, er retningsgivende for hvilke tiltak som gjennomføres.

For Det praktisk-teologiske seminar vil det i tiden framover være en hovedutfordring å ivareta de regulære undervisnings- og forskningsoppgavene og samtidig legge forholdene til rette for virksomheten ved Kirkelig utdanningssenter i nord.

Budsjettforslag for 2000

Forslaget representerer en reell økning av driftsbevilgningen til presteskapet med ca. 6 mill. kroner. Økningen er i det vesentlige begrunnet i behovet for å forbedre de økonomiske vilkårene for vikartjenester. Det er ellers budsjettert med en fast stilling for studentprest i Stavanger fra 1. august 2000.

Det er i forslaget tatt hensyn til at forvaltningsansvaret for prestetjenesten i fengslene overføres fra Justisdepartementet, se kap. 430, til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 2000. Overføringen gjelder 15,5 årsverk. Fengselspresttjenesten blir etter dette en del av den ordinære prestetjenesten i bispedømmene. Vedkommende bispedømmeråd vil ha tilsettingsmyndigheten.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71

Post 01 skal dekke lønn mv. til prestene og kateketene, reise- og oppholdsutgifter for vikarer, utgifter til kommunale presteboliger, foruten utgifter ved Det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord.

Det foreslås at budsjetterte midler til statlige kateketstillinger under post 01 fortsatt kan nyttes under kap. 294, se omtalen under kap. 294 post 71.16.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 21 gjelder lønn og driftsmidler til tidsavgrensede stillinger som blir finansiert av andre enn staten, jf. kap. 3295. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter, se forslag til vedtak II nr. 2.

Kap. 3295 Presteskapet (jf. kap. 295)

Under post 04 føres husleie som prestene innbetaler når disse har kommunal tjenestebolig.

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)

Kapitlet omfatter:

• antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke, drift av Erkebispegården og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
• vedlikehold av krigsgraver og lønn mv. til departementets rådgivende konsulenter innenfor kirker og kirkegårder

Resultatrapport for 1998-99

Tidlig i 1998 avsluttet Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (Restaureringen) flyttingen av virksomheten til andre lokaler. Virksomheten ved Restaureringen var i 1998 preget av etableringen i nye lokaler, brukertilpasning og endelig ferdigstillelse av de rehabiliterte bygningene. De fraflyttede verkstedbygningene på Vestfrontplassen er ikke lenger i bruk, med unntak av de delene som benyttes til butikk, billettsalg og publikumstoaletter.

En sentral oppgave for Restaureringen har vært å utvikle langsiktige planer for det antikvariske vedlikeholdet av Nidaros domkirke. Det foreligger nå en systematisk og langsiktig restaureringsplan for domkirken, som vil danne grunnlag for restaureringsarbeidene og det antikvariske vedlikeholdet i årene framover.

Etter søknad ble Restaureringen i 1998 og i 1999 tildelt særskilte midler fra EU innenfor rammen av EUs Rafaelprogram. Tilskuddene fra EU utgjør ca. 5 mill. kroner og benyttes til forberedelser og prosjekteringsutgifter i henhold til restaureringsplanen.

Restaureringen har siden 1997 vært engasjert i arbeidet med å restaurere ytterveggene i koret i Stavanger domkirke. Restaureringens deltakelse i dette arbeidet avsluttes i 1999.

Ved siden av løpende restaurerings- og vedlikeholdsoppgaver har Restaureringen i 1998 fortsatt gitt høy prioritet til arbeidet med katalogisering av stein- og skulptursamlingen, og flytting til permanente magasiner. Dessuten arbeides det systematisk med gjennomgang og katalogisering av eldre arkivmateriale.

I 1998 var det 412 000 besøkende til domkirken. Sammenliknet med 1997, da Trondheim feiret sitt 1000-årsjubileum, er dette en liten nedgang. Besøkstallet for 1996 var 305 000.

Museet i Erkebispegården, som ble åpnet 1. juni 1997, ble Årets museum i 1998 og hadde 56 000 besøkende dette året.

Restaureringen har betydelige oppgaver gjennom tilretteleggelsen av bruken av Erkebispegården i forbindelse med bl.a. møter, konferanser og konserter. Olavsfestdagene legger nå mange av sine arrangementer til Erkebispegården. Det er fra 1999 organisert omvisninger i hele den historiske delen av anlegget.

Staten har ansvaret for vedlikeholdet av krigsgravene i Norge. Ansvaret følger av internasjonale konvensjoner. Departementet fører et løpende tilsyn med krigsgravene, og det er tilsatt tre oppsynsmenn ved de største krigskirkegårdene. Ellers blir det praktiske vedlikeholdet i de fleste tilfeller ivaretatt av de lokale kirkegårdsmyndighetene, mot utgiftsrefusjon etter nærmere avtale med departementet.

Resultatmål for 2000

Den foreliggende restaureringsplanen for Nidaros domkirke vil være den viktigste referansen for Restaureringens virksomhet i årene framover. Den første tiden vil være en utrednings- og forprosjektfase, der elementer i planen, bl.a. de ressursmessige konsekvenser, må utredes nærmere. I lys av planen vil Restaureringen bl.a. måtte vurdere virksomhetens kompetansebehov. Gjennom rekruttering av håndverkere og fagpersonell for øvrig og gjennom interne opplæringsplaner må Restaureringen påse at den nødvendige faglige kompetanse finnes i virksomheten.

Det er et generelt krav at Nidaros domkirke og Erkebispegården blir bevart og utviklet som levende kulturminner og kirkelige byggverk, og at forvaltningen av bygningsanleggene skjer i forståelse med brukerne, bl.a. de kirkelige instansene. Hovedoppgaven for Restaureringen vil være det antikvariske vedlikeholdet av Domkirken og Erkebispegården, og å påse at bygningsverkene er forsvarlig sikret. Restaureringen skal imidlertid også være et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av bygninger i stein, og skal kunne påta seg eksterne restaureringsoppdrag, slik oppdraget ved Stavanger domkirke er eksempel på.

I samarbeid med Statsbygg har departementet fortsatt til vurdering spørsmålet om framtidige løsninger for de gjenstående bygningene på Nidarosdomens vestfrontplass.

Av viktige vedlikeholdsoppgaver på krigskirkegårdene neste år nevnes arbeider ved krigskirkegårdene på Tjøtta.

Budsjettforslag for 2000

Restaureringen har i de seneste årene hatt utgifter og inntekter knyttet til restaureringsarbeidene ved Stavanger domkirke. Dette arbeidet avsluttes i 1999. Forslaget til bevilgning under kap. 297 og kap. 3297 er justert som følge av dette. Ellers representerer budsjettforslaget for 2000 en videreføring av bevilgningsnivået fra 1999.

Under post 01 dekkes utgiftene ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, utgifter til krigsgravtjenesten og lønn mv. til departementets fagkonsulenter innenfor kirker og kirkegårder. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3297, postene 02 og 04, se forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)

Inntektene gjelder virksomheten ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Inntektsposten 02 er redusert i forhold til 1999 som følge av at Restaureringens deltakelse i restaureringen av Stavanger domkirke avsluttes i 1999. Forslaget under post 04 følger bl.a. av inngåtte avtaler med leietakere i Erkebispegården.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)

Kapitlet omfatter:

• driftsutgifter til forvaltningen av Opplysningsvesenets fond
• tilskudd til felleskirkelige tiltak fra Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond er et selveiende fond, med en stiftelsesliknende karakter. Fra 1998 ble det bestemt at fondets utgifter og inntekter ikke lenger skulle inntas som en del av statsbudsjettet og statsregnskapet, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Utgifter til lønn mv. for stillinger som er knyttet til forvaltningen av fondet, forutsettes likevel fortsatt dekket av staten, mot refusjon fra fondet, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Også den delen av avkastningen fra fondet som disponeres til felleskirkelige tiltak, føres i statsbudsjettet. Kap. 299 gjelder disse formålene. Overføringene fra fondet til staten er budsjettert under kap. 3299.

Generelt om Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov 20. august 1821, jf. Grunnloven § 106, der det ble bestemt at "det Geistligheden benificerede Gods" skulle holdes atskilt fra resten av eiendommene som forvaltes eller eies av staten. Fondet består i dag av den gjenværende del av "det Geistligheden benificerede Gods" og senere ervervede eiendommer, foruten pengekapital.

Fondet består etter dette av en portefølje av kapital, store skog- og jordbrukseiendommer, festetomter og en betydelig bygningsmasse.

Prestegårdene utgjør den største delen av fondets eiendommer. Ved utgangen av 1998 hadde fondet over 600 eiendommer, med et samlet areal på mer enn 1 mill. dekar. Av dette er 30 000 dekar dyrket mark, og 950 000 dekar er skog og utmark. Antallet festetomter er ca. 13 000. Fondet eier ca. 460 presteboliger og ca. 210 landsbrukseiendommer, hvorav 90 er selvstendige forpaktningsbruk.

Fondet er regulert i lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. Etter loven er det Kongen som har forvaltningsansvaret for fondet.

Det følger av loven at fondets eiendom og kapital ikke kan gis bort eller forbrukes, og at fondets eiendeler bare kan konverteres i andre eiendommer eller i finanskapital. Etter lovens § 6 skal avkastningen fra fondet først dekke fondets utgifter. Ut over dette kan avkastningen legges til kapitalen og gis til kirkelige formål. Grunnloven § 106 og lov om Opplysningsvesenets fond § 2 fastsetter at fondet skal komme Den norske kirke til gode.

Mål og retningslinjer for fondets forvaltning

De sentrale retningslinjer som gjelder for fondets forvaltning, er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig Innst. S. nr. 222 (1984-85) og St.meld. nr. 64 (1984-85) Forvaltning av Opplysningsvesenets fonds eiendommer og Innst. O. nr. 45 (1995-96), jf. Ot.prp. nr. 68 (1994-95) Om lov om Opplysningsvesenets fond.

Det legges etter dette vekt på at fondet og fondets eiendommer skal forvaltes på en forretningsmessig forsvarlig måte. Samtidig skal det tas hensyn til at en del av eiendommene tjener kirkelige formål (presteboligene). Sentrale hensyn ved forvaltningen er også de antikvariske, kirke- og kulturhistoriske verdiene som særlig prestegårdene representerer. Det er forutsatt at forpaktningsbruk skal selges der forholdene ligger til rette for det. Det legges ellers vekt på en aktiv arealforvaltning for utnyttelse av arealenes potensial, for eksempel i utbyggingssammenheng. I forvaltningen av finanskapitalen legges det vekt på å oppnå høy avkastning av fondets kapital med en rimelig grad av risiko og i samsvar med de etiske retningslinjer som gjelder. Av den avkastning som fondet gir, avsettes det midler til felleskirkelige tiltak som kirkelige organer selv bestemmer bruken av, se omtalen nedenfor under post 79.

Fondets sentrale forvaltning er organisert i departementet. Spørsmålet om en endret organisering er under vurdering.

Resultatrapport for 1998

Statskog har i 1998 hatt avtaleregulerte oppgaver vedrørende skog- og utmarksforvaltningen, samt eiendoms- og kontraktsforvaltningen. Det kjøpes tjenester fra ulike kapitalforvaltere for plassering av fondets finanskapital. Våren 1999 ble det inngått avtale med henholdsvis NORSKOG og Statskog, som innebærer at det skal kjøpes tjenester av NORSKOG vedrørende skogsdriften samt annen utmarksforvaltning, mens det av Statskog skal kjøpes tjenester vedrørende den øvrige eiendomsforvaltningen med unntak for landsbrukseiendommene. Avtalene gjelder i fem år fra 1. januar 2000.

Med bakgrunn i at fondets utgifter/inntekter fra 1998 ikke lenger inngår som en del av statsbudsjettet/statsregnskapet, ble det for 1998 avgitt en årsmelding for fondet.

Regnskapet for 1998 viser at det ble utgiftsført vel 8 mill. kroner til den generelle administrasjonen av fondet. Fondets utgifter til de ca. 460 presteboligene var 42 mill. kroner. Inntektene fra prestenes husleie utgjorde vel 11 mill. kroner.

Inntekten av landsbrukseiendommene (forpaktningskontrakter, jordleie og annen bygningsutleie) var i 1998 på vel 8 mill. kroner. Vedlikeholdsutgiftene til landbrukseiendommenes bygninger var på vel 5 mill. kroner.

I 1984 var det 184 forpaktningsbruk i Opplysningsvesenets fonds eie. Fra 1985, da salg av forpaktningsbruk ble påbegynt, og til utgangen av 1998 er det solgt 90 forpaktningsbruk. 16 forpaktningsbruk er i 1998 besluttet beholdt med bakgrunn i de kirke- og kulturhistoriske tradisjonene som disse representerer.

De samlede driftsinntekter av fondets eiendommer (eksklusive jord- og skogbruk) var på nær 33 mill. kroner i 1998, hvorav festeavgiftene utgjorde mer enn 23 mill. kroner. Driftsutgiftene var på vel 10 mill. kroner.

Omsetningen på skog økte fra 22 mill. kroner i 1997 til 23 mill. kroner i 1998. Driftsresultatet økte fra 4,5 mill. kroner i 1997 til 6 mill. kroner i 1998.

Store deler av fondets finanskapital er forvaltet aktivt gjennom forvaltningsselskaper i Norge og i utlandet, mens deler av kapitalen er plassert i fond. Finansplasseringene ga i 1998 renteinntekter og gevinster fra obligasjoner og obligasjonsfond samt aksjeutbytte med nær 57 mill. kroner. Det positive resultatet skyldtes særlig store valutakursendringer og synkende renter utenfor Norge.

Det var betydelig eiendomssalg i 1998, og fondet hadde vesentlige verdipapirgevinster ved salg. Gevinster fra salg av eiendom (konvertering) var i 1998 på 75,5 mill. kroner. Gevinster ved salg av verdipapirer var i 1998 på nær 67 mill. kroner. Disse gevinstene er avsatt til kapitalfondet i samsvar med fondsloven § 5.

Det overskudd fondet kan dele ut etter fondslovens § 6, var i 1998 på 78,9 mill. kroner, hvorav vel 11 mill. kroner ble avsatt til kapitalfondet og 30 mill. kroner til et utjevningsfond for drift. Den relativt betydelige avsetningen i 1998 til utjevningsfond skal sikre at fondets årlige driftsutgifter til prestegårdene og fondets tilskudd til felleskirkelige tiltak så langt mulig kan skjermes mot svikt i avkastningen fra finansplasseringene. Et utjevningsfond til drift av en viss størrelse vil gjøre de årlige utgiftene til prestegårdene og til felleskirkelige tiltak mindre sårbar for inntektsnedgang, og skape større forutsigbarhet for den løpende forvaltning og planlegging. Dessuten skal et slikt utjevningsfond kunne nyttes til uforutsette utgifter i forbindelse med større skader på eiendommene, da fondet er selvassurandør. Utjevningsfondet til drift er per 31. desember 1998 på 39,7 mill. kroner. Fra tidligere er det avsatt 14 mill. kroner til et utjevningsfond for omstilling, som skal kunne nyttes til dekning av merutgifter i forbindelse med organisasjons- eller forvaltningsmessige omstillinger.

Om lag 20 mill. kroner av overskuddet i 1998 er disponert som indirekte eller kalkulatoriske overføringer til Den norske kirke, som er en beregnet verdi av det bidraget fondet gir Den norske kirke i form av tjenester, bl.a. å holde presteboliger. Vel 18 mill. kroner ble disponert som tilskudd til felleskirkelige tiltak, jf. kap. 299 post 79.

Den bokførte verdien av fondets eiendeler, eksklusive eiendommene, var 1,1 mrd. kroner per 31. desember 1998. Den bokførte verdien ved utgangen av 1997 var 918 mill. kroner. Markedsverdien av fondets eiendeler, eksklusive eiendommene, er per 31. desember 1998 oppført med 1,2 mrd. kroner.

Budsjettforslag for 2000

Forslaget under post 01 skal dekke lønn mv. for tilsatte som har sine arbeidsoppgaver knyttet til fondets forvaltning, se kapittelinnledningen. Forslaget er basert på et realistisk anslag for utgiftsbehovet.

Bevilgningen på post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3299 post 54, se forslag til vedtak II nr. 1.

En del av fondets avkastning skal kunne nyttes som tilskudd til kirkelige formål. Denne delen av fondets avkastning er budsjettert under post 79, jf. kap. 3299 post 54. Kirkemøtet 1997 har vedtatt nærmere retningslinjer for anvendelse av tilskuddet, se nærmere presentasjon av tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Vel 35 pst. av tilskuddet ble i 1998 tildelt bispedømmene til regionale eller lokale tiltak og prosjekter. Vel 40 pst. ble tildelt landsomfattende tiltak og prosjekter i regi av eksterne tilskuddsmottakere, bl.a. kristelige organisasjoner, og noe over 20 pst. ble nyttet til felleskirkelige tiltak i regi av Kirkerådet. Tiltakenes formål har i stor grad ligget innenfor satsingsområdene Plan for dåpsopplæring, Ung i kirken og prosjektorientert diakonal satsing. En vesentlig andel av Kirkerådets midler er benyttet til samisk kirkeliv og det økumeniske tiåret "Kirker i solidaritet med kvinner".

Budsjettforslaget for 2000 under post 79 representerer en betydelig økning i forhold til 1999. Det nivået som tilskuddet fra fondet nå får, synes å gi grunn til å vurdere om tilskuddet i framtiden bør anvendes også til andre formål eller tiltak enn de som til nå har vært tilgodesett. Spørsmålet må i tilfelle behandles av Kirkerådet/Kirkemøtet.

Kap. 3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)

Kapitlet omfatter overføring fra Opplysningsvesenets fond til dekning av utgiftene under kap. 299.

Under post 54 budsjetteres overføringen fra Opplysningsvesenets fond til refusjon av utgifter under kap. 299. Det vises ellers til forslag til vedtak II nr. 1 om adgang til å overskride kap. 299 postene 01 og 79, mot tilsvarende økning i overføringen fra fondet under kap. 3299 post 54.