Programkategori 07.50 Voksenopplæring

Programkategori 07.50 omfatter bl.a.:

• tilskudd til opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere
• tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år
• tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene
• tilskudd til opplæring for særlige målgrupper (personer med ulike opplæringshindringer)
• tilskudd til fjernundervisning i regi av de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene
• tilskudd til kurs i folkehøgskolen
• tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner og -institusjoner
• drift av Norsk Fjernundervisning (NFU), Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) og Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI)
• midler til forskning og utviklingsarbeid
• kompetanseutviklingsprogrammer

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Tilskudd til voksenopplæring er foreslått samlet på ett kapittel (kap. 254).
• Driftsutgifter til statlige voksenopplæringsinstitusjoner er foreslått samlet på ett kapittel (kap. 256).
• Alle midler til FoU er foreslått samlet på ett kapittel (kap. 258).
• Det foreslås å opprette et nytt kapittel for kompetanseutviklingsprogrammer (kap. 259).

Endringene er nærmere beskrevet under det enkelte kapittel.

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Tilskudd til voksenopplæring er foreslått samlet på ett kapittel (kap. 3254).
• All drift av statlige voksenopplæringsinstitusjoner er foreslått samlet på ett kapittel (kap. 3256).

Endringene er nærmere beskrevet under det enkelte kapittel.

Voksenopplæring

Voksenopplæring omfatter bl.a.:

• formell utdanning på grunnskolens eller videregående opplærings nivå i voksen alder eller fortsettelse/fordypning av tidligere utdanning på videregående opplærings- eller på høgre utdannings nivå
• utdanning og opplæring uten paralleller i det offentlige utdanningssystemet
• utdanning og opplæring i arbeidslivet

Kommuner og fylkeskommuner har lovfestet ansvar for voksenopplæring på henholdsvis grunnskolens og videregående opplærings nivå. Opplæring på disse nivåene foregår også i stor grad i regi av studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner, private opplæringsinstitusjoner og i arbeidslivet.

En stor del av utdanningsvirksomheten som drives ved våre høgre utdanningsinstitusjoner kan kalles voksenopplæring. Om lag en fjerdedel av de registrerte studentene er over 30 år. En del av disse har i en periode vært yrkesaktive og er nå tilbake i utdanning.

Voksenopplæring som blir arrangert av frivillige organisasjoner og institusjoner, er i stor grad basert på folkeopplysningens ideologi og pedagogiske metode. Både studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner gir en rekke utdanningstilbud på høgre nivå, og det er hvert år en stor andel voksne som benytter seg av disse som et alternativ til de offentlige institusjonenes tilbud innenfor høgre utdanning.

Arbeidslivet er en viktig aktør i utdanningsmarkedet. Svært mye av den utdanningen som tilbys og gjennomføres skjer i arbeidslivet, men omfanget er vanskelig å kvantifisere.

De viktigste statlige virkemidlene innenfor voksenopplæringen er:

• offentlig finansierte tilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet
• studiefinansiering i Statens lånekasse for utdanning som også gjelder for voksne
• generelle tilskudd til studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og folkehøgskoler
• spesielle tilskudd til særlige målgrupper
• tilskudd til forskning og utviklingsarbeid
• statlige institusjoner innenfor voksenopplæringen
• arbeidsmarkedstiltak

Mye av den voksenopplæringen som foregår, dekkes verken direkte eller indirekte over statsbudsjettet. Bevilgningsmessig dekker budsjettkategori 07.50 en viktig del av voksenopplæringen. Voksenopplæring dekkes også innenfor følgende budsjettkategorier:

• programkategori 07.10 Administrasjon
• programkategori 07.20 Grunnskolen
• programkategori 07.30 Videregående opplæring
• programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen
• programkategori 07.60 Høgre utdanning
• programkategori 07.80 Statens lånekasse for utdanning
• programområde 19 Arbeidsmarkedet i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon

Kommunale og fylkeskommunale tilbud dekkes gjennom midler som kommunene og fylkeskommunene selv disponerer.

Budsjettforslag for 2000 – prioriteringer

Regjeringen foreslår å videreføre arbeidet med Kompetansereformen på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen, jf. Innst. S. nr. 78 (1998-99). En konkretisering av reformens ulike virkemidler vil bli gjort i en nasjonal handlingsplan for Kompetansereformen.

I forbindelse med gjennomføringen av Kompetansereformen foreslår Regjeringen å bevilge 180 mill. kroner til følgende tiltak:

• 90 mill. kroner til å dekke bevilgningsbehov knyttet til regelendringer i Statens lånekasse for utdanning bl.a. for å tilrettelegge finansieringssystemet for voksne studenter, se omtale under kategori 07.80 Utdanningsfinansiering.
• 10 mill. kroner til økning av statstilskuddet til kurs som fører fram til eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve, og som arrangeres av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.
• 10 mill. kroner til videreutvikling av et system for dokumentasjon av realkompetanse.
• 10 mill. kroner til kartlegging og igangsetting av forsøk med grunnskoleopplæring for voksne.
• 10 mill. kroner til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring tilpasset voksnes behov.
• 50 mill. kroner til kompetanseutviklende samarbeidsprosjekter mellom aktører i markedet for etter- og videreutdanning.

Kompetanse for et arbeidsliv i omstilling og endring er en viktig del av Kompetansereformen. Ny kompetanse er vesentlig for å sikre konkurranseevne og øke verdiskapingen. Samtidig legger Regjeringen vekt på at et bredt kunnskaps- og kompetansebegrep må ligge til grunn for gjennomføringen av Kompetansereformen. En viktig dimensjon ved all kompetanseutvikling er å gi det enkelte menneske mulighet til å utvikle sitt eget potensial og selvbilde. Dette gjelder både i forhold til å utvikle personlig livskvalitet og i forhold til å fungere optimalt i ulike situasjoner, som for eksempel på arbeidsplassen, i familien og i demokratisk samfunnsarbeid.

For å oppnå dette er det vesentlig at reformen bygger på samhandling og engasjement fra mange aktører. Både arbeidsgivere, arbeidstakere, utdanningstilbydere, frivillige organisasjoner og det offentlige må bidra aktivt. Samarbeid og nettverksbygging på nye arenaer vil stå sentralt for at reformens målsetinger skal kunne realiseres.

Når det gjelder de midler til forskning og utviklingstiltak som departementet disponerer under programkategori 07.50, vil prosjekter som støtter opp under satsingsområdene i Kompetansereformen, bli prioritert. Dette gjelder bl.a. tilrettelegging og motivering for grunnskoleopplæring for voksne, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse og fleksibilitet i bruk av læringsarenaer og metoder.

Kompetansereformen er også omtalt i hovedinnledningen.

Mål for politikken i sektoren

Framstillingen nedenfor vil først gi en oversikt over tiltak som foreslås gjennomført i forbindelse med oppfølgingen av Innst. S. nr. 78 (1998-99) og St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen. Videre gis det en oversikt over voksenopplæringstilbud og over tiltak som foreslås gjennomført på de ulike nivåene i utdanningssektoren.

Politikken i sektoren skal bidra til å videreutvikle voksenopplæringsfeltet gjennom Kompetansereformen

Tilstandsvurdering

Stortinget behandlet våren 1999 Kompetansereformen på grunnlag av Innst. S. nr. 78 (1998-99) og St.meld. nr. 42 (1997-98).

Kompetansereformen har som en målsetting å øke den enkelte voksnes mulighet for opplæring og kompetanseheving. Et av formålene med reformen er å utvikle strategier for å gi voksne med relativt lav grunnutdanning muligheter til å utvikle sin kompetanse. Et annet formål er å styrke brukerorienteringen, tilgangen, fleksibiliteten, bredden og omfanget i voksenopplæringen.

Arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse er basis for Kompetansereformen. Den skal omfatte voksne i og utenfor arbeidsmarkedet og ha et bredt og langsiktig perspektiv. Grupper utenfor arbeidslivet har generelt lavere utdanning enn resten av befolkningen. Et av målene i Kompetansereformen er å sette i verk generelle tiltak som vil gjøre utdanning mer tilgjengelig også for disse gruppene.

Dokumentasjon av realkompetanse

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 (1997-98) ba Stortinget Regjeringen om å opprette et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Arbeidet med dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående opplæring er organisert som et prosjekt over tre år. Planene for prosjektet er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, representanter for det offentlige utdanningssystemet og andre som tilbyr utdanning. Det er opprettet en gjennomføringsenhet ved Statens utdanningskontor i Oppland og en faglig utviklingsenhet ved Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV).

I Rundskriv F-120-98 har departementet bedt fylkeskommunene om å ta inn voksne til eksamensrettet videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse.

I oktober 1998 ba departementet det utvalget som skal utrede høgre utdanning etter år 2000, Mjøs-utvalget, om å vurdere hvordan realkompetanse kan defineres og dokumenteres jevngod med allmenn studiekompetanse ved opptak til universiteter og høgskoler. Mjøs-utvalgets utredning, NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning, ble levert våren 1999, se omtale nedenfor.

Utvalgsarbeid

Regjeringen oppnevnte våren 1999 et utvalg som skulle forberede inntektsoppgjøret, jf. NOU 1999: 14 Forberedelse av inntektsoppgjøret 1999. Partene i arbeidslivet var representert i utvalget. Utvalgets mandat gikk bl.a. ut på å vurdere innpassing av etter- og videreutdanning i forbindelse med inntektsoppgjøret.

Et partssammensatt utvalg leverte høsten 1998 en utredning om utdanningspermisjon, NOU 1998: 20. På grunnlag av denne utredningen og høringssvarene la Regjeringen våren 1999 fram en lovproposisjon om utdanningspermisjon, Ot.prp. nr. 68 (1998-99).

Regjeringen la våren 1999 fram Ot.prp. nr. 82 (1998-99) Om lov om teknisk fagskole. Det er videre satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere opplæring på mellomnivået, dvs. opplæring som ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høgskoleloven eller privathøgskoleloven. Utvalget skal foreslå plassering og lovtilknytning for de tilbudene det er behov for, og skal ha sluttført sitt arbeid våren 2000.

Et offentlig utvalg som vurderte studiefinansiering i lys av Kompetansereformen, avga sin innstilling høsten 1998. Enkelte forslag fra utvalgets innstilling blir fremmet under programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering. Andre av utvalgets problemstillinger er ført videre til Aamodt-utvalget, som har i oppdrag å foreta en fullstendig gjennomgang av Lånekassens regelverk bl.a. med vekt på behovet for forenkling i støttesystemet samtidig som utdanningspolitiske målsettinger skal ivaretas, se omtale under kategori 07.80 Utdanningsfinansiering.

Forum for kompetanseutvikling

Forum for kompetanseutvikling ble oppnevnt i statsråd våren 1999. Forumet er et ledd i arbeidet med å realisere Kompetansereformen, og skal være en arena der politiske myndigheter, partene i arbeidslivet og utdanningstilbydere drøfter faglige og politiske spørsmål som er knyttet til reformen. Forumet skal normalt møtes to ganger i året, og hadde sitt første møte 29. juni 1999.

Det er etablert et sekretariat for forumet og Kompetansereformen. Videre er det etablert en kontaktgruppe for sekretariatet med representanter for bl.a. de samme parter som deltar i forumet.

Strategier og tiltak

Dokumentasjon av realkompetanse

For år 2000 foreslås det å sette av ytterligere 10 mill. kroner til videreføring og styrking av prosjektet "Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring". Prosjektet vil bli fulgt opp og videreutviklet bl.a. med fokus på dokumentasjonsordninger, yrkesprøver for innvandrere og på ordninger for opptak til og tilrettelegging av opplæringen.

Handlingsplan for Kompetansereformen

I St.meld. nr. 42 (1997-98) varslet departementet at det ville bli utarbeidet en handlingsplan for Kompetansereformen etter at Stortinget hadde behandlet de overordnede prinsippene for reformen. Handlingsplanen vil være resultatet av et bredt samarbeid, bl.a. i Forum for kompetanseutvikling.

I Innst. S. nr. 78 (1998-99) ba flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen om å sette av midler til motivasjons- og informasjonstiltak i forbindelse med Kompetansereformen. Slike tiltak vil inngå som en del av handlingsplanen for Kompetansereformen.

Kompetanseutviklingsprogrammer

I statsministerens brev til partene i arbeidslivet i forbindelse med inntektsoppgjøret i 1999 ble det signalisert at Regjeringen vil bevilge 400 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogrammer over en periode på 2–3 år. Den første bevilgningen blir foreslått i dette budsjettet, se omtale under kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammer.

I programmene vil det bl.a. bli lagt vekt på økt integrering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i opplæringen, som også i framtiden i stor grad må skje på arbeidsplassene. Kommuner, enkeltvirksomheter, nettverk av virksomheter, bransjeorganisasjoner, tariffparter osv. vil kunne ta initiativ til utviklingsprosjekter. Det legges også opp til at prosjekter som gir tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring, "Ny sjanse", kan gjennomføres på denne måten.

Politikken i sektoren skal bidra til å gi voksne muligheter til å heve sitt kompetansenivå gjennom tilbud om tilrettelagt og fleksibel voksenopplæring på alle nivåer gjennom det offentlige utdanningssystemet

Tilstandsvurdering

Grunnskoleopplæring for voksne

Omfanget av eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne viser en økning fra skoleåret 1997-98 til 1998-99 fra om lag 1 500 til i underkant av 1 900 elever. Kommunene mener at behovet stort sett er dekket, mens utdanningskontorene antar at flere ville melde seg dersom det forelå relevante tilbud.

Det er utarbeidet "Veiledning tilpasset L97 og L97S Grunnskoleopplæring for voksne", som skal ligge til grunn for undervisningen fra skoleåret 1999-2000. Den primære målgruppen for veiledningen er pedagogene som skal lede læringsarbeidet for de voksne grunnskoleelevene.

Videregående opplæring for voksne

Det er store forskjeller på fylkeskommunene når det gjelder opplæringstilbudet til de voksne. En del fylkeskommuner arbeider med å utforme tilbud som er særlig tilpasset voksnes livssituasjon, f.eks. komprimerte kurs, kurs som bygger på vurdering av søkernes realkompetanse, bruk av fjernundervisning og samarbeid med studieforbund. Moduloppbygd undervisning blir lite brukt i videregående opplæring for voksne.

Høgre utdanning

Voksenopplæringstilbud på universitets- og høgskolenivå tilbys av flere aktører. En stor del av etter- og videreutdanningsaktiviteten foregår ved universiteter og statlige høgskoler. I tillegg tilbys etter- og videreutdanning ved private høgskoler. De statlige utdanningsinstitusjonene har rapportert et omfang på om lag 94 000 deltakere innenfor etter- og videreutdanningsvirksomheten i 1998.

I tillegg tilbyr både studieforbundene og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene utdanning på universitets- og høgskolenivå. Disse tilbudene er faglig godkjent av universiteter eller statlige høgskoler.

I NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning har Mjøs-utvalget foreslått at voksne som søker opptak til høgre utdanning, kan gis foreløpig studiekompetanse på grunnlag av yrkeskompetanse alene eller kombinert med utdanning. Forslaget innebærer også at det skal kunne gis avkorting av et studieløp på grunnlag av realkompetanse.

Strategier og tiltak

Grunnskoleopplæring for voksne

Departementet har satt i gang arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om å lovfeste retten til grunnskoleopplæring for voksne. Det tas sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon om individuell rett til grunnskoleopplæring våren 2000.

Det er viktig å sette i gang informasjons- og motiveringstiltak bl.a. for å finne fram til dem med størst opplæringsbehov. Departementet tar sikte på å sette i verk forsøksvirksomhet i en del kommuner for å kartlegge omfanget og prøve ut opplæringsformer som er tilpasset de personer/grupper som vil benytte retten til grunnskoleopplæring for voksne. Et av målene med forsøkene vil være å få bedre bakgrunn for å vurdere hvor mange som vil starte grunnskoleopplæring når retten trer i kraft.

Videregående opplæring for voksne

Departementet har satt i verk et treårig prosjekt med sikte på å opprette et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring, se omtalen av dokumentasjon av realkompetanse ovenfor.

Departementet vil også videreutvikle de privatistordningene som allerede finnes innenfor fagopplæringen og ellers i den videregående opplæringen. Videre vil det bli foretatt en gjennomgang både av modulinndelingen i læreplanene og av det regelverket og de dokumentasjonsordningene som er knyttet til bruken av moduler i videregående opplæring.

Det foreslås å bevilge midler til utvikling av undervisningsmodeller som er tilpasset voksnes livssituasjon, se omtale under kap. 258.

Regjeringen foreslår å innføre en rett for voksne som ønsker å ta videregående opplæring og som ikke har fullført slik opplæring tidligere. En rett for voksne må tilpasses voksnes behov for tilrettelegging, se omtale under kategori 07.30 Videregående opplæring.

Høgre utdanning

For oppfølging av NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning vises det til omtale under kategori 07.60 Høgre utdanning.

Politikken i sektoren skal bidra til å gi voksne muligheter til å heve sitt kompetansenivå gjennom tilrettelagt opplæring for særskilte målgrupper

Tilstandsvurdering

Funksjonshemmede

Funksjonshemmedes utdanningsnivå har blitt bedre, men fremdeles er utdanningsnivået innenfor denne gruppen lavere enn i resten av befolkningen. Funksjonshemmede kvinner har gjennomgående lavere utdanning enn funksjonshemmede menn.

Tilrettelegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for mennesker med funksjonshemming vil være viktig både i forhold til utdanning og arbeidsliv. I 1999 ble det gitt støtte til tiltak som gir voksne funksjonshemmede bedre tilgang til etter- og videreutdanning gjennom kombinerte fjernundervisningstilbud knyttet til examen philosophicum.

Spesialundervisning

Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for opplæring, eller voksne som tidligere har fått et mangelfullt grunnskoletilbud, har etter sakkyndig vurdering rett til spesialundervisning. Kommunene har ansvaret for å gi slik opplæring. Antallet voksne som får spesialundervisning, er stabilt.

Tabell: Spesialundervisning for voksne

Kilde: GSI

Innvandrere

Utdanningsnivået i innvandrerbefolkningen varierer med fødeland og er gjennomgående lavere enn i befolkningen som helhet. Kvinnene har lavere utdanningsnivå enn mennene. Departementet har satt i gang en kartlegging av opplæringsbehovet hos innvandrerkvinner. Med bakgrunn i kartleggingen tas det sikte på å foreslå opplæringstiltak på ulike nivå. Kartleggingen gjennomføres først i Oslo, deretter i landet for øvrig.

I 1998 deltok i underkant av 1 800 innvandrere i eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne. I forhold til 1997 var dette en økning på om lag 1 100 deltakere, noe som særlig skyldes særtilskuddet til eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16–20 år.

Norsk med samfunnskunnskap ble fra 1998 lagt om fra en timebasert til en nivåbasert opplæringsmodell, noe som innebærer økt timetall for den enkelte. Deltakerne blir værende lenger i opplæring, og omfanget har derfor økt i forhold til tidligere år.

Det har funnet sted en forbedring av prøveresultatene i løpet av 1998. Resultatene viser at de som har lavest utdanning og som kommer fra språkgrupper fjernt fra den norske, har særlige problemer med å lære norsk.

Strategier og tiltak

Funksjonshemmede

Erfaringene med Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede har vist at den største utfordringen er å få til samarbeid på tvers av sektorer og faglige grenser. Det er derfor nødvendig å styrke tverrfaglig samarbeid i planlegging og gjennomføring av tiltak.

Det er nødvendig å legge til rette for fysisk tilgjengelighet til studiestedet, tilgang til kommunikasjon med lærer og til studielitteratur.

Brukermedvirkning er et viktig prinsipp i planlegging og tilrettelegging for funksjonshemmede. Aktørene har behov for økt skolering i hvordan offentlig sektor og samfunnsliv fungerer, og skolering i å representere brukergrupper med ulike typer funksjonshemninger. I 1999 ble det gitt tilskudd til et prosjekt som tar sikte på å styrke kompetansen blant både tilbydere og brukere av tjenester gjennom kursopplæring. Prosjektet videreføres i år 2000.

I år 2000 vil det også bli utarbeidet informasjon knyttet til ny opplæringslov. Spørsmålet om voksne funksjonshemmedes rettigheter i et menneskerettslig perspektiv vil bli utredet.

Spesialundervisning

Voksne med språk- og talevansker etter sykdom eller skade har rett til fornyet opplæring. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov vil det bli opprettet en arbeidsgruppe mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet for å avklare problemer knyttet til ansvarsfordelingen mellom helse- og opplæringssektoren. I etterkant av gruppens arbeid vil det bli utarbeidet informasjon til brukere og tilbydere.

Innvandrere

Tilskuddet til opplæring i norsk med samfunnskunnskap skal bidra til at kommunene gir opplæring slik at innvandrere kan tilegne seg norskferdigheter opp til et nivå som gjør det lettere å komme videre i utdanning eller i arbeid.

Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) har fått i oppgave å følge omleggingen fra timebasert til nivåbasert norskopplæring i et treårig prosjekt. På oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet NVI i 1998 en tilstandsrapport om opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Politikken i sektoren skal bidra til å gi voksne muligheter til å heve sitt kompetansenivå ved å gi brede og fleksible tilbud gjennom studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner

Tilstandsvurdering

Studieforbundenes og fjernundervisningsinstitusjonenes styrke er mangfold og tilgjengelighet. De 22 studieforbundene som i 1999 har rett til offentlig støtte, favner om et vidt spekter av interesser og ideologier. Studieforbundene har ansvar for voksenopplæring som er ubundet av pensum og eksamen, og gir tilbud innenfor de fleste fag og emneområder. Studieforbundene tilbyr også formell kompetansegivende utdanning som et supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet.

Det er i 1999 14 frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som mottar statlig tilskudd. Fjernundervisning er kjennetegnet av en høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere uavhengig av tid og rom. Fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr et omfattende antall kurs på videregående opplærings nivå og på universitets- og høgskolenivå, i tillegg til kurs som ikke har paralleller i det offentlige skoleverket.

I 1998 ble det registrert ca. 680 000 deltakere på til sammen om lag 61 000 kurs i regi av studieforbundene. Fjernundervisningsinstitusjonene rapporterte ca. 45 000 kursfullføringer i 1998. Den samlede aktiviteten både for studieforbund og fjernundervisning viser en nedgang fra året før.

Strategier og tiltak

Departementet vil gjennom tilskuddsordningene til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner bidra til å opprettholde og utvikle disse organisasjonenes fleksible utdanningstilbud.

Studieforbundene vil i år 2000 videreføre arbeidet med å utvikle studieplaner og kursdokumentasjon som gir grunnlag for verdsetting av kompetanse i forhold til det offentlige utdanningssystemet. Som et ledd i dette arbeidet vil også prosjektet om nivåplassering for de undervisningstilbud som rapporteres til Statistisk sentralbyrå, bli videreført.

En utfordring for frivillige organisasjoner og institusjoner som driver voksenopplæring, er å motivere og engasjere samfunnsgrupper som ellers faller utenfor det offentlige utdanningssystemet til å delta i livslang læring.

Tilrettelegging for voksenopplæring i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner vil være et viktig bidrag til å oppfylle målet om at alle grupper i samfunnet skal omfattes av Kompetansereformen. I statsbudsjettet for 2000 foreslår Regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til økning av statstilskuddet til kurs som fører frem til eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve, og som arrangeres av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

Politikken i sektoren skal bidra til å gi voksne muligheter til å heve sitt kompetansenivå ved å tilby utdanning gjennom folkehøgskoler

Tilstandsvurdering

Tilbudene ved folkehøgskolene spenner over et vidt spekter av fag- og emneområder. En økende andel av elevene har gjennomgått videregående opplæring før folkehøgskolen. En medvirkende årsak til dette er stortingsvedtaket i januar 1997 om å gi et gjennomført folkehøgskoleår tre poeng ved opptak til høgre utdanning, samtidig som det ble innført økt stipend for 19-åringer som tar folkehøgskolen i direkte fortsettelse av videregående opplæring. I 1998 hadde folkehøgskolene i overkant av 28 000 elever, fordelt med om lag 13 000 på hovedkurs og 15 000 på kortkurs. Mange folkehøgskoler virker som lokalt kultursenter og markerer seg sterkt i det stedlige kultur- og folkeopplysningsarbeidet.

Strategier og tiltak

Departementet vil gjennom tilskuddsordningen til folkehøgskolene bidra til å utvikle og gjennomføre utdanningstilbud for ulike grupper av befolkningen. Den erfaring og kompetanse som folkehøgskolene har med hensyn til å gi opplæring til ungdom, bør også brukes overfor voksne mennesker som søker etter- og videreutdanning.

Politikken i sektoren skal bidra til å fornye og forbedre voksenopplæringen gjennom forskning og utviklingsarbeid

Tilstandsvurdering

Midlene til forskning og utviklingsarbeid tildeles både til prosjekter som initieres av departementet, og til prosjekter som ulike organisasjoner søker om støtte til. Prosjektene er rettet mot ulike prioriterte områder, som f.eks. verdsetting av realkompetanse og dokumentasjonsordninger, arbeidsplassen som læringsarena, brukertilpasset opplæring og informasjons-, motiverings- og stimuleringstiltak. Deler av bevilgningen tildeles til pedagogisk utviklingsarbeid i fjernundervisningsinstitusjonene og studieforbundene og til særlige målgrupper.

Strategier og tiltak

Departementet foreslår å prioritere de midlene som disponeres til forsknings- og utviklingsarbeid på voksenopplæringsfeltet, til prosjekter som støtter opp under satsingsområdene i reformarbeidet og handlingsplanen for Kompetansereformen.

Forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" under Norges forskningsråd dekker alle utdanningsnivåer og er et satsingsområde i perioden 1997-2002, se også omtale under kap. 281. Flere av prosjektene har fokus på voksenopplæring og vil være relevante i forhold til utvikling og evaluering av Kompetansereformen.

Norsk deltakelse i det internasjonale prosjektet "Second International Adult Literacy Survey" (SIALS) som kartlegger voksnes leseferdigheter, vil fortsette i år 2000. Den nasjonale oppfølgingen av kartleggingen vil bli et prioritert område.

Det tas sikte på at Norge deltar i OECD-prosjektet "Thematic Review of Adult Learning" i 1999-2000.

Kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere (jf. kap. 3250)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Bevilgningen på post 01 er overført til nytt kap. 256 post 01.
• Bevilgningen på post 21 som gjelder oppdragsvirksomhet ved Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV), er overført til nytt kap. 256 post 21. Den delen av bevilgningen som gjelder utviklingstiltak i norsk for innvandrere, er overført til nytt kap. 258 post 21.
• Bevilgningen på post 60 er overført til nytt kap. 254 post 60.
• Bevilgningen på post 62 er overført til nytt kap. 254 post 62.

Kap. 3250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne (jf. kap. 250)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Bevilgning som gjelder inntekter ved SRV (postene 01, 02, 15 og 16), er overført til nytt kap. 3256.
• Bevilgningen på post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter er overført til nytt kap. 3254.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Postene 70, 71 og 73 er slått sammen til nytt kap. 254 post 70.
• Den delen av bevilgningen på postene 71 og 72 som gjelder forsøks- og utviklingsarbeid, er overført til nytt kap. 258 post 21.
• Den delen av bevilgningen på post 71 som gjelder tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo), er overført til nytt kap. 254 post 73.

Kap. 252 Fjernundervisning (jf. kap. 3252)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Post 01 er overført til nytt kap. 256 post 01.
• Post 21 er overført til nytt kap. 256 post 21.
• Den delen av bevilgningen på post 70 som gjelder forsknings- og utviklingsarbeid er overført til nytt kap. 258 post 21.
• Den resterende delen av bevilgningen på post 70 er overført til nytt kap. 254 post 71.
• Bevilgningen på post 71 er overført til nytt kap. 254 post 73.

Kap. 3252 Fjernundervisning (jf. kap. 252)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Kapitlet er overført til nytt kap. 3256.

Kap. 253 Folkehøgskoler

Kapitlet finansierer tilskudd til:

• fylkeskommunale og andre folkehøgskoler
• tre folkehøgskoleliknende tiltak
• merutgifter til fire folkehøgskoler med stor andel av funksjonshemmede elever
• Folkehøgskolerådet og to folkehøgskoleorganisasjoner
• felles pedagogiske utviklingstiltak

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Post 70 omfatter nå tidligere post 70, 72 og 75.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten blir benyttet til felles pedagogiske utviklingstiltak, prosjekter, forsøksvirksomhet, kurs, seminarer, utredninger, reisestipender, forskjellige enkelttiltak o.l. Folkehøgskolerådet fordeler en del av disse midlene etter retningslinjer fra departementet.

Budsjettforslaget for år 2000 innebærer en videreføring av bevilgningsnivået for 1999.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 og post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60

Målsetting

Folkehøgskolen skal fremme allmenndanning på ulike alders- og utdanningstrinn. Hovedkursene har ungdom som primær målgruppe, men tilbudene utformes også med tanke på voksne og de som har erfaring fra arbeidslivet. Sett i forhold til Kompetansereformen har folkehøgskolen erfaring og kompetanse i å møte voksne i en opplæringssituasjon. Kortkurstilbudene gjøres aktuelle og relevante også for skolenes nærmiljø, som del av det lokale opplærings- og kulturtilbudet.

Rapport for 1998-99

Høsten 1999 er 81 folkehøgskoler i drift i Norge. Hadsel folkehøgskole i Stokmarknes gikk konkurs i juni 1999. Bortsett fra de to pensjonistskolene har alle skolene minst ett hovedkurs på 16,5 uker. De aller fleste har 33 ukers hovedkurs. Om lag 90 pst. av virksomheten skjer på hovedkurs og ca. 10 pst. på kortkurs (tre dager – 16 uker). Tilbudene spenner over et vidt spekter av fag- og emneområder, og varierer fra skole til skole.

Som følge av stortingsvedtaket våren 1997 om at folkehøgskolen under forutsetning av skoledokumentasjon kan gi tre konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning, sendte 80 folkehøgskoler skoledokumentasjon til vurdering i departementet. Alle disse har nå fått godkjent sin dokumentasjon fram til 1. juli 2002. Skoledokumentasjonen følges opp ved departementets tilsyn og folkehøgskolenes rapporteringsplikt om endringer i oppleggene.

I forhold til den sterke elevøkningen ved hovedkursene i 1997-98 etter stortingsvedtaket om konkurransepoeng og økt stipend for 19-åringer, var det ventet en nedgang i 1998-99. Den ble på ca. 8 pst. Søkningen fordeler seg noe ujevnt på landsdeler og skoler. Mange skoler har full kapasitetsutnyttelse, mens andre har vanskeligheter med å skaffe nok elever.

I samråd med styret for fondet foreslår departementet at Minnefondet av 8. mai 1970 blir gjenstand for styrt avvikling, se forslag til vedtak V nr. 6. Årsaken er at det årlige stipendantallet har sunket til under 10 på grunn av rentenedgang og økt kostnadsnivå. Avviklingen skjer ved at fondets kapital sammen med avkastningen blir brukt til ca. 25 stipender per år.

Tabell: Elevtall i folkehøgskolene

Kilde: Departementets informasjonssystem for folkehøgskolen (DIFF)

Elevene i folkehøgskolen har stor spredning når det gjelder alder og utdanningsbakgrunn. Over 70 pst. har gjennomført treårig videregående utdanning. På hovedkursene er om lag halvparten av elevene 19-åringer. Aldersgruppen 18–30 år utgjør mer enn 80 pst. og 16- og 17-åringene 15 pst. På kortkursene utgjør gruppen over 45 år i underkant av 60 pst., 20–45 år om lag 30 pst. og under 20 år ca. 10 pst. Folkehøgskolene har også et markert innslag av utenlandske elever.

Budsjettforslag for 2000

Postene 60 og 70 må ses i sammenheng og dekker bl.a. statens andel av det offentlige driftstilskuddet etter §§ 3 og 17 i lov om folkehøgskoler. Forslag til bevilgning på post 70 er justert på grunnlag av endringer knyttet til konkurs ved Hadsel folkehøgskole og under forutsetning av at Varna folkehøgskole godkjennes for tilskudd og drift fra 1. august 2000. Post 70 omfatter de tidligere postene 70, 72 og 75.

Post 70 omfatter også et statlig ekstratilskudd til fire folkehøgskoler med høy andel av funksjonshemmede. Ekstratilskuddet skal gjøre det mulig å unngå at folkehøgskoleoppholdet blir dyrere for funksjonshemmede enn for andre.

Midler til arbeidet i råd og organisasjoner i folkehøgskolen dekkes over post 70. Det samme gjelder tilskudd til felles nordiske folkehøgskoletiltak utenfor Norden.

Tilskuddet til folkehøgskoler er fordelt med 5/6 på stat og 1/6 på fylke, og fordeles til skolene ut fra en tilskuddsordning som består av tre elementer: kapitaltilskudd (ca. 10 pst.), basistilskudd (ca. 20 pst.) og tilskudd på grunnlag av elevtall (ca. 70 pst.).

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)

Kapitlet omfatter tilskudd til:

• norskopplæring for voksne innvandrere
• grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16–20 år
• studieforbund
• frittstående fjernundervisningsinstitusjoner
• voksenopplæringsorganisasjoner og -institusjoner

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Forslag til bevilgning på post 60 og 62 er overført fra kap. 250 henholdsvis postene 60 og 62.
• Forslag til bevilgning på post 70 er overført fra kap. 251 postene 70, 71, 72 og 73.
• Forslag til bevilgning på post 71 er overført fra kap. 252 post 70.
• Forslag til bevilgning på post 72 er overført fra kap. 255 post 70.
• Forslag til bevilgning på post 73 er overført fra kap. 251 post 71, kap. 252 post 71 og kap. 255 post 70.

Post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere og post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år

Målsetting

Formålet med tilskuddet til norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere er at de skal få tilbud om opplæring i norsk opp til et nivå som gir tilstrekkelige kunnskaper til videre utdanning, yrkes- og samfunnsdeltakelse.

Formålet med tilskuddet til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16–20 år som ikke har kunnskaper tilsvarende norsk grunnskole, er at disse skal kunne få grunnskoleeksamen og dermed rett til videregående opplæring.

Med innvandrere menes innvandrere, flyktninger, asylsøkere, personer med midlertidig opphold og personer med opphold på humanitært grunnlag som har annet morsmål enn norsk, svensk, dansk eller samisk.

Rapport for 1998-99

Tabell: Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1997 og 1998

Kilde: FRES

Tilskuddet til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16–20 år ble innført med virkning fra 1. januar 1998. Våren 1998 var det i underkant av 300 deltakere, mens det høsten 1998 var 682 personer fordelt på om lag 50 kommuner som deltok i denne opplæringen. Økningen skyldes både økt tilstrømning av flyktninger og at timerammen er utvidet. Om lag 1/3 av deltakerne var kvinner og 2/3 menn.

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningsforslaget innebærer en videreføring av tilskuddsordningene. Fra og med 2000 settes det i gang forsøk med å tildele øremerkede rammetilskudd til 20 kommuner. Forsøksordningen omfatter også særtilskuddet på post 60. Det foreslås derfor å overføre 26,1 mill. kroner til kap. 571 post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, se omtale under kap. 571 post 68.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Målsetting

Formålet med tilskuddet til studieforbund er å bidra til at studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner kan tilby opplæring for voksne. Studieforbundenes virksomhet skal bidra til å realisere voksenopplæringens mål og intensjoner. Studieforbundene kan med sin erfaring og organisasjonsform gi viktige bidrag til å utvikle nye, fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud.

Rapport for 1998-99

Det ble registrert i alt 681 000 deltakere på kurs med statstilskudd i 1998. Antall deltakere viser en tilbakegang på nær 4 pst. fra 1997. Det ble avholdt 61 400 kurs, 2 900 færre enn året før. Drøyt 56 pst. av deltakerne var kvinner. Høyest kvinneandel hadde kursene innenfor hovedemnet språkfag med 72 pst. En av tre deltakere var i alderen 30–49 år.

Det ble gjennomført om lag 3 000 kurs med tilbud om offentlig eksamen med til sammen 37 000 deltakere. Om lag 15 000 voksne deltok på kurs med paralleller i videregående opplæring, og ca. 13 000 deltakere forberedte seg til fagprøve gjennom § 20-kurs i studieforbundenes regi.

Tabell: Studieforbund. Deltakere etter alder og emne 1998

Kilde: SSB

Studieforbundene driver en betydelig opplæring for særlige målgrupper som funksjonshemmede, personer med svak førstegangsutdanning, innvandrere og personer med særlige omsorgsforpliktelser. Det har f.eks. vært gjennomført et flerårig prosjekt i Vesterålen i regi av Arbeidernes opplysningsforbund (AOF) og lokale myndigheter, der enslige forsørgere har fått tilrettelagte voksenopplæringstilbud. Fra 1995 og fram til våren 1998 hadde om lag 600 kvinner deltatt i dette prosjektet.

I tillegg får andre landsomfattende interesseorganisasjoner et mindre tilskudd. I 1998 ble det gitt tilskudd til 2 200 tiltak med vel 23 000 deltakere. Antall deltakere i opplæring for særlige målgrupper viser en økning fra 1997 til 1998.

Studieringer på høgre nivå arrangeres av studieforbund og har faglig godkjenning fra universitet eller høgskole. For 1998 har studieforbundene rapportert ca. 48 000 deltakere som har fått opplæring på høgre nivå.

Budsjettforslag for 2000

Post 70 omfatter tilskudd til studieforbund, herunder tilskudd til opplæring, administrasjon, tiltak for særlige målgrupper og tilskudd til studieringer på høgre nivå. Budsjettforslaget for 2000 innebærer en videreføring av bevilgningsnivået.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner under kap. 258 post 21 til økning av statstilskuddet til kurs som fører fram til eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve i regi av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, jf. omtale under kap. 258.

Post 71 Tilskudd til fjernundervisning

Målsetting

Fjernundervisning i voksenopplæringen har som formål å gi voksne muligheter til å skaffe seg grunnutdanning eller etter- og videreutdanning som er tilpasset deres egen livssituasjon gjennom tilrettelagt undervisningsmateriell og toveis kommunikasjon med lærer. Tilskuddsordningen skal bidra til at frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan gi et bredt, variert og landsomfattende utdanningstilbud som er preget av tilgjengelighet og fleksibilitet, og som ivaretar kravet til høy faglig og pedagogisk kvalitet.

Rapport for 1998-99

I 1998 var det 15 frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som var godkjent med rett til statstilskudd. Institusjonene rapporterte ca. 45 000 fullførte kurs som tilskuddsgrunnlag i 1998. Av disse var om lag 16 000 registrert hos NKI Fjernundervisning og 16 000 hos NKS Fjernundervisning.

Gjeldende fra 1. juli 1999 har Brevskolen for alle valgt å avslutte den statsstøttede delen av sin virksomhet, slik at det nå er 14 godkjente institusjoner som mottar tilskudd.

Tabell: Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer etter deltakers alder og bostedsfylke 1993-98

Kilder: 1993-1997: KUF, 1998: SSB.

På grunn av omlegging av rapporteringen til SSB omfatter tallene for 1998 ca. 95 pst. av totalt antall kursfullføringer. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

Om lag 60 pst. av virksomheten i 1998 fant sted ved kurs på videregående opplærings nivå, og 30 pst. ved kurs på universitets- og høgskolenivå. Det har vært en markert nedgang fra 1997 til 1998 i antall deltakere på kurs som ikke har paralleller i det offentlige skoleverket, mens det har funnet sted en økning på kurs på videregående opplærings nivå. Den relative andelen deltakere på kurs på universitets- og høgskolenivå var stabil fra 1997 til 1998.

Ca. 52 pst. av kursdeltakerne i 1998 var kvinner. Av deltakerne som fullførte kurs på videregående opplærings nivå eller universitets- og høgskolenivå, var det mer enn 90 pst. som fikk tilbud om offentlig eksamen.

Budsjettforslag for 2000

Post 71 omfatter tilskudd til frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Budsjettforslaget for 2000 innebærer en videreføring av bevilgningsnivået.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til økning av statstilskuddet til kurs som fører fram til eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve i regi av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, jf. omtale under kap. 258.

Post 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes

Tilskuddet skal bidra til å sikre driften av Kvinneuniversitetet på Løten, Kvinneuniversitetet Nord, Norsk fredssenter (tidligere Kornhaug fredssenter) og Studiesenteret på Finnsnes, slik at disse institusjonene kan tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak som et alternativ eller supplement til opplæring som tilbys ved andre institusjoner.

Kvinneuniversitetet Nord har i 1998 hatt utdanningstilbud i bl.a. ledelse i kvinneperspektiv, samfunnsplanlegging med kvinneperspektiv, norsk for fremmedspråklige og etablereropplæring for kvinner. Kvinneuniversitetet på Løten har i 1998 konsentrert seg om lederopplæring for kvinner og IKT i kvinneperspektiv, samt ulike voksenopplæringskurs innenfor omsorgsyrker. Høsten 1999 vil Kvinneuniversitetet på Løten sette i gang IKT-prosjektet "Livslang læring for alle". Prosjektet er samfinansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND) og Hedmark fylkeskommune.

Departementet tar sikte på å overføre forvaltningsansvaret for kvinneuniversitetene til Statens utdanningskontorer i Nordland og Hedmark fra budsjettåret 2000.

Norsk fredssenter samarbeider med organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner for å fremme arbeidet for fred og menneskerettigheter. Norsk fredssenter har i 1998 bl.a. holdt flere kurs i konfliktløsning og menneskerettigheter. Senteret samarbeider med flere organisasjoner i tidligere Sovjetunionen.

Studiesenteret på Finnsnes ble etablert høsten 1996 som et femårig prøveprosjekt og skal forvalte kurs og utdanningstilbud på ulike nivåer innrettet mot behovene i regionens industri og næringsliv.

Budsjettforslaget for 2000 innebærer en videreføring av bevilgningsnivået for 1999.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Tilskuddet har som målsetting å sikre drift av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene, Voksenopplæringsforbundet (Vofo), Norsk forbund for fjernundervisning (NFF) og International Council of Distance Education (ICDE), slik at disse kan ivareta fellesoppgaver for medlemsorganisasjonene i forhold til departementet og fremme kunnskap om og utvikling innenfor fagområdene.

Vofo har i samarbeid med studieforbundene arbeidet for å finne fram til felles løsninger som sikrer kvalitet på data som rapporteres til Statistisk sentralbyrå (SSB). Vofo har hatt ansvaret for samordning og gjennomføring av "Nasjonal uke for voksnes læring". Gjennom prosjektet "Læring for demokrati" er det utviklet samarbeid med andre prosjekter som har relevans for området. Flere av prosjektene vil bli videreført i år 2000.

NFF har i 1998 bl.a. hatt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle statistikk innenfor fjernundervisningsområdet i samarbeid med SSB og departementet. NFF har i 1998 vært engasjert i en rekke internasjonale prosjekter, bl.a. EU-prosjektet CALIBER-NET om kvalitet i fjernundervisning, der NFFs kvalitetsnormer er benyttet som grunnlag i arbeidet. NFF er også ansvarlig for utvikling og drift av "Tunet", som er en elektronisk møteplass for voksenopplæring og et ledd i departementets handlingsplan for IKT i utdanningen.

Vofo, NFF og Folkehøgskolerådet deltar i et samarbeidsprosjekt om dokumentasjon av realkompetanse.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Vofo og NFF som skal gjennomgå regelverket for tilskuddsordningene til studieforbund og fjernundervisning med tanke på forenkling og samordning.

Budsjettforslaget for 2000 innebærer en videreføring av bevilgningsnivået for 1999.

Kap. 3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Forslag til bevilgning er overført fra kap. 3250 post 04.

Visse innenlandske utgifter til flyktninger kan i henhold til OECDs statistikkdirektiver defineres som offisiell utviklingshjelp. Det legges til grunn at kr 28 568 000 på kap. 254 post 60 innrapporteres som utviklingshjelp. Post 04 foreslås i den forbindelse bevilget med kr 28 568 000.

Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 3255)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Bevilgningen til Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) på postene 01 og 21 er overført til nytt kap. 256 postene 01 og 21.
• Bevilgningen til forsøks- og utviklingsarbeid på postene 21 og 70 er overført til nytt kap. 258 post 21.
• Tilskudd til drift av kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes på post 70 er overført til nytt kap. 254 post 72.
• Tilskudd til Voksenopplæringsforbundet i Finnmark og tilskudd til reisestipend for medarbeidere i studieforbundene på post 70 er overført til nytt kap. 254 post 73.

Kap. 3255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 255)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Bevilgningen er overført til nytt kap. 3256.

Kap. 256 Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 3256)

Kapitlet omfatter midler til:

• Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV)
• Norsk Fjernundervisning (NFU)
• Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Forslag til bevilgning på post 01 er overført fra kap. 250 post 01, kap. 252 post 01 og kap. 255 post 01.
• Forslag til bevilgning på post 21 er overført fra kap. 250 post 21, kap. 252 post 21 og kap. 255 post 21.

Resultatrapport for 1998-99

En arbeidsgruppe med representanter fra SRV, NFU og NVI har vurdert spørsmålet om en tettere faglig og organisatorisk kobling mellom de tre voksenopplæringsinstitusjonene. Gruppen har lagt fram et forslag om sammenslåing av SRV og NFU. Departementet tar sikte på å følge opp arbeidsgruppens innstilling.

Statens ressurs- og voksenopplæringssenter – SRV

SRV gir videregående opplæring til voksne både gjennom åpent tilbud for søkere fra hele landet og gjennom oppdragsundervisning.

Ved skolestart i 1998 hadde sentret omlag 1 800 deltakere. Sammensetningen av deltakerne var i hovedtrekk den samme som i de foregående år: Nesten 70 pst. var kvinner og om lag 25 pst. var innvandrere. Det ble gitt undervisning innenfor studieretningene for allmenne og økonomisk/administrative fag. Søkningen til de felles allmenne fag var omtrent på samme nivå som i de senere år. Svakere søkning til enkelte studieretningsfag og språkfag har ført til at antall slike kurs er blitt sterkt redusert. Gjennomsnittskarakter ved eksamen ligger på samme nivå som på landsbasis.

I 1998 videreutviklet SRV kurset for deltakere med lese- og skrivevansker, utviklet forkurs i engelsk og gjennomførte 10-vekttalls kurs i voksenpedagogikk i samarbeid med Høgskolen i Finnmark. SRV gjennomførte også prosjekter rettet mot innvandrere, særlig innvandrerkvinner, og personer i yrkesmessig attføring.

SRV drev i 1998 forsøks- og utviklingsarbeid i samarbeid med andre aktører på voksenopplæringsfeltet, i nasjonal, nordisk og EU-sammenheng.

Norsk Fjernundervisning – NFU

NFU er et statlig kompetansesenter for fleksibel læring og fjernundervisning. NFU utvikler i hovedsak undervisningsopplegg for voksne med opplæringsbehov som ikke blir dekket på andre måter, dvs. funksjonshemmede, innvandrere og andre som trenger tilpassede læremidler.

I 1998 hadde NFU utdanningsprosjekter som f.eks. IT for voksne, kompetanseutvikling for fengselsbetjenter, astma-allergi/inneklima, rasistisk vold og opplæring for hjelpere for mennesker med psykiske lidelser.

Læremidler i samsvar med ny opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere er fortsatt under utvikling. En rapport om ulike modeller for å organisere og gjennomføre grunnskoleopplæring for voksne ble utarbeidet høsten 1998.

Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt – NVI

NVI har bidratt til å videreutvikle forskningsbasert kunnskap om voksenopplæring og folkeopplysning, bl.a. gjennom spesialpedagogisk forskning relatert til voksne og ved å utvikle og informere om metoder for opplæring av voksne. Dessuten har NVI deltatt i flere evalueringsprosjekter, bl.a. evaluering av Reform 94, norskopplæring for voksne innvandrere, voksenopplæring – arena for utvikling og samordning og IT for voksne.

Formidling, informasjonsspredning og samfunnskontakt er også viktige oppgaver. NVI deltar i nordiske og europeiske samarbeidsprosjekter.

Resultatmål for 2000

SRV skal sørge for relevante opplæringstilbud for voksne gjennom sitt ordinære undervisningstilbud og gjennom oppdragsundervisning. Videre skal SRV gjennom forsøks- og utviklingsarbeid sørge for nyutvikling og spredning av kunnskap som ivaretar behovet for kvalitets- og kompetanseheving innenfor voksenpedagogikken. SRV skal også være faglig utviklingsenhet for realkompetanseprosjektet.

NFU skal arbeide med prosjekter innenfor utvikling og produksjon av multimediale læremidler for fjernundervisning og fleksibel læring rettet mot særlige målgrupper. NFU skal legge særlig vekt på å utvikle læremidler i henhold til Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

NVI skal være et aktivt knutepunkt for forskning og dokumentasjon innenfor voksenopplæringen, og vil bl.a. få et spesielt ansvar for å følge opp deler av Kompetansereformen. Det vil stå sentralt å gjøre forskningsresultatene kjent for å bidra til økt offentlig debatt om voksenopplæringens rolle i samfunnet. Det faglig forpliktende samarbeidet mellom NVI og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet må styrkes og videreutvikles.

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på post 01 skal gå til drift av NFU, SRV og NVI og er foreslått videreført på samme nivå som i 1999. Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3256 post 02, se forslag til vedtak II nr 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget gjelder oppdrag ved SRV, NFU og NVI. Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3256 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Kap. 3256 Statlige voksenopplæringsinstitusjoner (jf. kap. 256)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Forslag til bevilgning er overført fra kap. 3250, 3252 og 3255.

Post 01 gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved SRV, NFU og NVI.

Post 02 gjelder inntekter fra elevservice og kantine, samt privatisteksamen, salg av læremateriell og publikasjoner.

Kap. 258 Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen

Kapitlet omfatter midler til:

• forskning og utviklingsarbeid, fellestiltak for livslang læring m.m.
• videreføring og styrking av prosjektet "Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse"
• forsøksvirksomhet for å prøve ut opplæringsformer tilpasset de personer/grupper som vil benytte retten til grunnskoleopplæring for voksne
• økning av statstilskuddet til kurs som fører fram til eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve i regi av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner
• utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring tilpasset voksnes behov
• finansiering av Norges forskningsråds forskningsprogram "Kompetanse, utdanning og verdiskaping"
• nasjonal oppfølging av prosjektet "Second International Adult Literacy Survey" (SIALS)
• pedagogisk utviklingsarbeid og tiltak for særlige målgrupper i studieforbundene
• pedagogisk utviklingsarbeid og tiltak for prioriterte målgrupper i fjernundervisningen
• videreutvikling av nivåbasert norskopplæring for voksne innvandrere
• prosjekter og tiltak initiert av departementet rettet mot satsingsområdene i Kompetansereformen

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Forslag til bevilgning er overført fra kap. 250 post 21, kap. 251 postene 71 og 72, kap. 252 post 70 og kap. 255 postene 21 og 70.

Resultatrapport for 1998-99

Det treårige prosjektet "Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring" er startet opp, jf. Innst. S. nr. 78 (1998-99) og St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen. Prosjektet er organisert med en gjennomføringsenhet ved Statens utdanningskontor i Oppland og en utviklingsenhet ved Statens ressurs- og voksenopplæringssenter.

Både prosjektet "Brukertilpasset opplæring for voksne" og "Delkompetanseprosjektet" vil bli avsluttet i 1999. Erfaringsgrunnlaget fra disse prosjektene er verdifullt materiale for det videre arbeidet med realkompetanseprosjektet.

Departementet finansierer store deler av forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" under Norges forskningsråd. Det er i 1999 satt i gang flere prosjekter med hovedfokus på voksenopplæring innenfor temaområdene "Relasjoner mellom utdanning og arbeidsliv" og "Ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv".

Datainnsamlingen for den norske delen av kartleggingen av voksnes leseferdigheter "Second International Adult Literacy Survey"(SIALS) ble ferdigstilt. Dataene blir analysert av den internasjonale prosjektledelsen, og rapporten vil bli offentliggjort i løpet av 2000.

Private organisasjoner og institusjoner fikk tilskudd til om lag 20 prosjekter innenfor forskning og utviklingsarbeid og fellestiltak for livslang læring i kunnskapspolitikken.

Det ble gitt tilskudd til rundt ti prosjekter innenfor pedagogisk utviklingsarbeid og særtilskudd til prioriterte målgrupper i fjernundervisningen.

Deler av bevilgningen ble gitt som tilskudd til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene samt til forsøk og utvikling av utdanningstilbud for særlige målgrupper. Tilskudd til pedagogisk utviklingsarbeid og forsøks- og utviklingsarbeid for særlige målgrupper bidrar til å styrke utdanningstilbudet og det voksenpedagogiske utviklingsarbeidet generelt. I 1999 fikk studieforbundene tilskudd til rundt 60 utviklingsprosjekter.

Ny opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap basert på prinsippet om nivåbasert opplæring ble tatt i bruk høsten 1998. Språkprøven i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble omarbeidet i 1999 som følge av nivåbasert opplæring. Modulprøver som skal hjelpe lærere og deltakere til å sikre progresjon og avgjøre når deltakeren bør melde seg opp til Språkprøven, vil bli ferdigstilt høsten 1999. Etterutdanningstilbud til lærere er også under utvikling.

Resultatmål for 2000

Bevilgningen skal bidra til å fremme forskning og utviklingsarbeid på voksenopplæringsfeltet ved at det gis tilskudd til ulike prosjekter som støtter opp under satsingsområdene i Kompetansereformen. Dette gjelder bl.a. dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, voksenpedagogikk og brukertilpasset opplæring. Å finne fram til og etablere god utdanningsinformasjon og et godt veiledningsapparat for voksne som ønsker etter- og videreutdanning, vil bli viktig også i år 2000.

Budsjettforslag for 2000

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til å sette i verk forsøksvirksomhet i en del kommuner for å prøve ut opplæringsformer som er tilpasset de personer/grupper som vil benytte retten til grunnskoleopplæring for voksne.

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til å øke statstilskuddet til kurs som gir offentlig eksamen på videregående opplærings nivå eller fagprøve, og som arrangeres av studieforbundene og de frittstående fjernundervisingsinstitusjonene.

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring tilpasset voksnes behov.

Det foreslås midler til videreføring og videreutvikling av prosjektet "Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse", til delfinansiering av Norges forskningsråds forskningsprogram "Kompetanse, utdanning og verdiskaping", til nasjonal oppfølging av prosjektet "Second International Adult Literacy Survey (SIALS)", til "Nasjonal uke for voksnes læring" som en oppfølging av "Hamburgdeklarasjonen om voksenopplæring 1997", samt til norsk deltakelse i OECDs "Thematic Review of Adult Learning".

Budsjettforslaget som gjelder pedagogisk utviklingsarbeid og tiltak for særlige målgrupper i regi av studieforbundene, innebærer en videreføring av nivået for 1999. Det samme gjelder forslaget til bevilgning til pedagogisk utviklingsarbeid, særtilskudd til prioriterte målgrupper i fjernundervisningen og til kurs for representanter for tilsatte i arbeidslivet.

Deler av bevilgningen foreslås avsatt til prosjekter og tiltak som initieres av departementet og rettes mot satsingsområdene i Kompetansereformen.

Departementet tar sikte på at de organisasjonene som fikk tilskudd til prosjekter i 1999 over kap. 255 og 252 og som ikke har avsluttet arbeidet, etter søknad blir gitt muligheter for ytterligere tilskudd innenfor rammen av budsjettet for år 2000.

Språkprøven i norsk med samfunnskunnskap vil bli gjennomført fire ganger hvert år. I tillegg vil det bli lagt vekt på etterutdanning av lærere som underviser innvandrere i norsk. Opplæring etter nivåbasert modell følges opp og evalueres av Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt over en treårs periode.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammer

Kapitlet omfatter midler til kompetanseutviklingsprogrammer.

Kap. 259 er nyopprettet i statsbudsjettet for år 2000, og forslag til bevilgning er relatert til arbeidet med Kompetansereformen, se omtale under programkategori 07.50. I St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen ble det foreslått å stimulere og styrke kompetanseutviklingen i virksomheter, bl.a. gjennom ulike systemer for nettverksbygging, da særlig i små og mellomstore bedrifter.

I forbindelse med inntektsoppgjøret i 1999 har Regjeringen foreslått å bevilge 400 mill. kroner over en 2–3 års periode til delfinansiering av kompetanseutviklingsprogrammer, utviklingskontrakter og utvikling av nye opplæringstilbud for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Det er etablert en tett dialog mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om planlegging og styring av kompetanseutviklingsprogrammene. Videre arbeid med å avklare innretning og organisering av programmene vil også gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet i løpet av høsten 1999. Prosjekter vil kunne initieres av enkeltvirksomheter, kommuner, nettverk av virksomheter, bransjeorganisasjoner, tariffparter mv. Utviklingsprosjektene forutsetter en betydelig egenandel fra søkernes side.

Bevilgningsforslaget omfatter midler til etablering, administrasjon og gjennomføring av kompetanseutviklingsprogrammer.