KAP 334 FILM­ OG MEDIEFORMÅL

KAP 334 FILM­ OG MEDIEFORMÅL

(jf kap 3334)

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Norsk filminstitutt, Audiovisuelt produk- sjonsfond, Statens filmtilsyn, Statens studiesenter for film, Statens medieforvaltning og Eierskapstilsynet. Kapitlet omfatter også driftstilskudd til Norsk Film AS, Nordnorsk filmsenter AS, tilskudd til spillefilmproduksjon, kortfilmproduksjon, Audiovisuelt produk- sjonsfond, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på film- og medieområdet.

Budsjettforslag 1999

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder lønns- og driftsmidler til Statens filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens studiesenter for film, Statens medieforvaltning, Audiovisuelt produksjonsfond og Eierskapstilsynet. Økningen sammenliknet med 1998 skyldes ulike tiltak for å styrke økonomiforvaltningen i virksomhetene på filmområdet, samt styrking av arbeidet med restaurering av eldre norsk film.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten er knyttet til oppdragsvirksomhet ved Norsk film- institutt, samt utgifter til den norske mediedesken i MEDIA II-programmet, jf omtale under post 75. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Det er også en forutsetning at posten kan overskrides med det samme beløpet som Norsk filminstitutt får i merinntekter under kap 3334, post 02 i forbindelse med oppdragsvirksomhet og refusjoner i forbindelse med MEDIA II-programmet, jf forslag til vedtak IV.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71

Fondet skal nyttes til samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene, og støtte til visse nærkringkastingsformål. I tillegg til bevilgningen under denne posten gir TV 2 et årlig tilskudd på 10 mill kroner til fondet i samsvar med avtale mellom staten og TV 2.

Post 71 Filmproduksjon mm, kan nyttes under post 50

De midlene som ble bevilget under kap 334, post 74 Kortfilmproduksjon m m i 1998, er f o m 1999 ført opp under kap 334, post 71 og 78. Etter dette omfatter bevilgnings- forslaget under denne posten midler til følgende:

• tilskudd til prosjektutvikling og produksjon av norske spillefilmer. Bevilgningen dekker dels tilskudd til produksjoner i regi av Norsk Film AS, og dels produksjoner i regi av private produsenter. Midlene til private produsenter blir forvaltet av Norsk filminstitutt
• billettstøtte til norske spillefilmer. Alle norske spillefilmer har rett til billettstøtte på 55 pst av brutto billettinntekter inntil den godkjente egenfinansiering er nedbetalt. Novellefilmer og kortfilmer som blir vist på kino, kan også få billettstøtte
• tilskudd til kortfilmproduksjon. Tilskuddet forvaltes av Norsk filminstitutt og Vestnorsk filmsenter AS. I forbindelse med kortfilmproduksjonen fremmes det også forslag om at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil 1,8 mill kroner utover bevilgningen over denne posten jf utkast til vedtak II nr 4
• tilskudd til manuskriptutvikling. Tilskuddet forvaltes av Statens studiesenter for film
• tilskudd til novellefilmproduksjoner. Tilskuddet forvaltes av Statens studiesenter for film i forbindelse med undervisningsvirksomhet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Nordnorsk filmsenter AS er et regionalt filmsenter som gir statlig støtte til produksjon av kortfilm. Bevilgningen under denne posten skal dekke driftstilskudd til Nordnorsk filmsenter AS og midler til tilskuddsordningen for kortfilm. En del av produksjons- tilskuddet er øremerket samisk filmproduksjon, slik at det kan produseres minst en samisk film pr år. Ordningen ble innført i 1997 som en prøveordning over tre år.

Post 73 Norsk Film AS

Bevilgningen gjelder driftstilskudd til Norsk Film AS. Bevilgningen reduseres med 2 mill kroner i forhold til 1998, bl a på bakgrunn av at tilskuddet til utbygging av Film- parken, dekkes over kap 320, post 73.

Post 75 Medieprogrammet,

Bevilgningen dekker kontingenten til norsk deltakelse i EU-programmet MEDIA II.

Departementet foreslår en bevilgning på 7,9 mill kroner. Beløpet er et anslag. Kontin- genten kan ikke fastsettes endelig før etter budsjettvedtak i EUs organer og den aktuelle valutakursen på utbetalingstidspunktet foreligger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker bl a:

• vederlag for statens bruk av kortfilm
• tilskudd til Nordisk film- og TV-fond og Den norske filmfestivalen
• tilskudd til Audiovisuelt Eureka og det europeiske produksjonsfondet Eurimages
• tilskudd til ulike filmkulturelle tiltak forvaltet av Norsk filminstitutt
• tilskudd til tiltak mot vold i bildemediene forvaltet av Statens filmtilsyn
• tilskudd til restaurering av film i regi av Norsk filminstitutt
• filmrekrutteringstipend.

Økningen fra 1998 skyldes at tilskudd til ulike filmkulturelle tiltak i regi av Norsk film- institutt som tidligere ble bevilget over kap 334 post 74 nå er lagt inn under post 78. Det samme gjelder filmrekruteringsstipend som tidligere ble bevilget over kap 321, post 73.

Post 79 Ymse tiltak

Under denne posten er det satt av om lag 1,0 mill kroner som departementet kan nytte til ulike tiltak innenfor film- og medieområdet.

Resultatmål for 1999

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Resultatrapport for 1997

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97). Som følge av endrede rapporteringsrutiner kan ikke statistikken for 1997 direkte sammenliknes med statistikken for 1996 og tidligere år.

Resultatmål 1.1: Det skal produseres flest mulig filmer

Utviklingen i antall filmproduksjoner de siste fem årene:

I 1997 hadde 13 spillefilmer premiere, det samme som i 1996. I tillegg hadde seks produksjoner i samarbeid med andre nordiske land premiere. Det ble gitt tilskudd til 16 spillefilmer i 1997, hvor av 10 av produksjonene var nye.

I 1997 ble det gitt tilskudd til 60 nye kortfilmer. Støtten til kortfilmproduksjon blir hovedsakelig fordelt via Norsk filminstitutt, Nordnorsk filmsenter AS og Vestnorsk film- senter AS. Støtte til kortfilm ble også gitt av Kassettavgiftsfondet, jf kap 320 Allmenne kulturformål. I tillegg ytes det støtte til novellefilmproduksjon via Statens studiesenter for film. Enkelte av kortfilmproduksjonene har mottatt støtte fra flere av disse institusjonene. Som følge av at det før 1995 har vært tilfeller av dobeltrapporteringer er ikke statistikken for disse årene direkte sammenlignbar med statistikken for 1996 og 1997.

Resultatmål 1.2: Samproduksjonen mellom film- og fjernsynsmiljøene skal styrkes

Fire av de 13 spillefilmene som hadde premiere i 1997, var samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene.

Resultatmål 1.3: Det skal produseres kvalitetsfilm

Antall priser til norske filmproduksjoner ved norske og internasjonale filmfestivaler:

Antall norske filmer som er med på viktige internasjonale filmfestivaler:

Til sammen 8 spillefilmer mottok priser på internasjonale og norske festivaler. Filmen Budbringeren alene mottok 10, hvorav en i Cannes.

Resultatmål 2.1: Kinobesøket på norske spillefilmer skal økes
Resultatmål 2.2: Norske filmproduksjoner (spillefilm, kortfilm og novellefilm) skal sees av flest mulig

Utviklingen i totalt kinobesøk og besøk på norske filmer de siste fem årene:

Antall norske filmer vist i fjernsyn:

Kinobesøket er beregnet ut fra billettinntekter. Siden billettprisen varierer fra kino til kino, kan det ikke utelukkes feilkilder ved beregning av besøkstallet. Trenden er imidlertid fortsatt at besøket på norske filmer er lav og at besøket synker. Denne utviklingen er bekymringsfull og viser at norske filmer ikke når opp i konkurranse med utenlandske filmer. Bl a på denne bakgrunn har Kulturdepartementet satt i gang en utredning for bl a å vurdere incentivene i dagens tilskuddssystem mht publikumsappell.

For øvrig viser tallene at norske filmer i 1997 nådde et stort publikum gjennom visning i fjernsyn. Dette gjelder visning av både eldre og nyere norske filmer. Seeroppslutningen for de norske spillefilmene som ble vist i NRK er beregnet til å være ca 250 000 for hver film. For de to spillefilmene som ble vist på TV2 er seeroppslutningen beregnet til hhv 75 000 og 128 000. Nedgangen i forhold til 1996 skyldes dels at kinofilmens hundre- årsjubileum ble markert i 1996. Departementet forventer imidlertid at et betydelig antall norske filmer fortsatt vil bli vist på fjernsyn.

Resultatmål 3.1: Antallet norske barne- og ungdomsfilmer skal økes
Resultatmål 3.2: Antallet importerte barne- og ungdomsfilmer skal økes

I 1997 hadde to norske barne- og undomsfilmer premiere. I tillegg kommer to nordiske co-produksjoner. Selv om dette er noe lavere enn i 1996, synes likevel produksjonen av norske spillefilmer for barn- og unge å være relativt stabil. Det er imidlertid fortsatt mangel på kvalitetsfilm for de aller yngste.

Resultatmål 4.1: Mest mulig kostnadseffektive filmer

Gjennomsnittskostnad pr film vil i stor grad avhenge av hvilke typer filmer som produseres. Ordinære spillefilmer har hovedsakelig en kostnadsramme på 10-25 mill kroner. Økningen i forhold til 1996, skyldes hovedsakelig at færre av filmene var lav- budsjettfilmer, dvs hadde en kostnadsramme på under 10 mill kroner.

Resultatmål 4.2: Mest mulig kontinuitet

I 1997 var det 17 filmproduksjonsselskaper i Norge mot 19 i 1996. Alle disse selskapene har vært i drift i mer enn tre år. Endringen skyldes hovedsakelig at noen produksjons- selskap blir opprettet for å gjennomføre en enkelt filmproduksjon.

Resultatmål 5.1: Det skal restaureres mer historisk filmmateriale
Resultatmål 5.2: Det skal restaureres flere spillefilmer

Ved tidligere rapporteringer har restaureringen av norsk film ved Nasjonalbiblioteket i Rana ikke vært med. Disse er nå innarbeidet og gir derfor høyere tall for resultatrapport- eringen enn tidligere.

Driftsresultat for Norsk Film A/S i 1997

Regnskapet for Norsk Film AS viser et overskudd på 5 mill kroner i 1997 mot 2,4 mill kroner i 1996. Konsernet Norsk Film oppnådde et overskudd på 4,3 mill kroner i 1997. Egenkapitalen i konsernet ble styrket fra 42,4 mill kroner til 46,5 mill kroner.

Oppfølging av nytt økonomireglement

I lys av økonomireglementets krav til tilskuddsforvaltning, har styrings- og kontroll- systemene for følgende tilskuddsordninger vært gjennomgått i 1998:

• tilskudd til lokalkringkastingsformål
• tilskudd til manuskriptutvikling
• tilskudd til kurs på film-, fjernsyns- og multimedieområdet
• tilskudd til tiltak mot vold i bildemediene.

Tilskudd til lokalkringkastingsformål, post 50

Ordningen har som formål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, gjennom tilskudd til prosjekter m m. Ordningen administreres av Audiovisuelt produksjonsfond. Tilskuddet fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side.

Målgruppen er lokalkringkastingskonsesjonærer. Tilskuddet utbetales i rater og siste utbetaling foretas når tilskuddsmottaker har forelagt rapport om tiltaket, samt prosjekt- regnskap for Audiovisuelt produksjonsfond. For tilskudd over kr 100 000 skal regnskapet være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Audiovisuelt produksjonsfond kontrollerer at tiltaket er gjennomført i samsvar med forutsetningene i tilsagnsbrevet. Ut over ovennevnte kontrolltiltak vil tilskuddsforvalteren ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

Tilskudd til manuskriptutvikling, post 71

Ordningen har som formål å styrke kvaliteten på manuskripter for norsk langfilm- produksjon gjennom tilskudd til utvikling og bearbeiding av langfilmmanuskripter. Ordn- ingen administreres av Statens studiesenter for film. Søknadene vurderes ut fra faglige og kunstneriske kriterier.

Målgruppen er manuskriptforfattere. Tilskuddet utbetales i rater og siste rate utbetales når tilskuddsmottaker forelegger det utviklede eller bearbeidete manuskriptet for Statens studiesenter for film. Statens studiesenter for film kontrollerer at arbeidet er utført som forutsatt i tilsagnsbrevet. Ut over ovennevnte kontrolltiltak vil tilskuddsforvalteren ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

Tilskudd til kurs på film-, fjernsyns- og multimedieområdet, post 78

Ordningen har som formål å gi tilskudd til deltakelse på videreutdanningskurs innenfor film-, fjernsyns- og multimedieområdet. Ordningen administreres av Statens studiesenter for film. Tilskuddets størrelse fastsettes ut fra en konkret vurdering av den enkelte søknad, hvor både faglige og økonomiske kriterier vektlegges.

Målgruppen er profesjonelle innenfor film-, fjernsyns- og multimedieområdet. Til- skuddet utbetales før kursstart. Tilskuddsmottaker skal dokumentere kursutgifter og gi Studiesentret rapport. Statens studiesenter for film kontrollerer at tilskuddsmottaker har gjennomført kurset. Ut over ovennevnte kontrolltiltak vil tilskuddsforvalteren ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

Tilskudd til tiltak mot vold i bildemediene, post 78

Ordningen har som formål å redusere omfang og bruk av voldsskildringer i bildemediene og å bidra til å redusere de mulige negative konsekvenser voldsskildringer i bildemediene kan ha både for enkeltindivid og samfunn, gjennom tilskudd til prosjekter. Ordningen administreres av Statens filmtilsyn. Tilskudd fastsettest etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side.

Tilskuddet utbetales i rater og siste rate utbetales når tilskuddsmottaker har forelagt Statens filmtilsyn rapport om tiltaket , samt prosjektregnskap. Tilskudd over kr 100 000 skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor . Unntatt fra dette kravet er institusjoner som benytter kommunerevisjon eller annet offentlig revisjonsorgan. Statens filmtilsyn kontrollerer at tiltaket er gjennomført i samsvar med forutsetningene i tilsagns- brevet.

Ut over ovennevnte kontrolltiltak vil tilskuddsforvalteren ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

KAP 3334 FILM­ OG MEDIEFORMÅL

(jf kap 334)

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og lysbilder, samt diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Inntektene gjelder oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf kap 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Posten gjelder inntekter fra merking og registrering av videogram og kontroll av film og videogram, samt eventuelle overtredelsesgebyr, jf. forskrift om kringkasting.

Forutsetningen for ordningen med merking og registrering av videogram er at inntektene skal dekke utgiftene ved videogramregistrering. Departementet foreslår at gebyret for merking av kassetter for salg og utleie blir satt til kr 1 pr kassett, jf forslag til vedtak VI nr 1. Kulturdepartemetnet tar sikte på å komme tilbake med en vurdering av behovet for justering av gebyrsatsen som følge av iverksetting av lov om endringer i lov om film og videogram.