Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300 og 301)

Kap. 321 Kunstnerformål

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend og garantiinntekter til kunstnere. I tillegg blir det gitt vederlag til stipendkomiteene. Kapitlet omfatter også visningsvederlag, utstillings- stipend, bibliotekvederlag og fra og med 2000 TONO-vederlag for bruk av kirkemusikk.

I forhold til 1999 er det foreslått følgende tekniske endringer:

• bevilgningen til sekretariat og møtevirksomhet for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, 2,7 mill. kroner, er overført fra kap. 321, post 01 til kap. 320, post 01
• avsetningen til fire nordiske reisestipend for forfattere på til sammen kr 80 000 er overført fra kap. 320, post 78 til post 73 under dette kapitlet

Budsjettforslag 2000

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder statsstipendiatene. Sekretariatet for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere foreslås overført til Norsk kulturråds administrasjon, jf. omtale under programkategoriinnledningen kap. 320. Utgifter til sekre-tariatsfunksjonene for utvalget og godtgjørelse til medlemmene i utvalget foreslås bevilget under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 01.

Statsstipendiatordningen

I St.prp.nr. 1 (1998-1999) framgår det at Kulturdepartementet sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere enkelte prinsipper og rutiner i forbindelse med forvaltningen av ordningen. I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) sluttet komiteen seg til dette og ba samtidig departementet vurdere størrelsen på stipendene til de enkelte statsstipendiatene.

Statsstipendiatordningen er verdifull og bør videreføres. Formålet med ordningen bør ligge fast. Den bør omfatte personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved viten- skapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. En bør likevel i større grad vurdere hvorvidt en del av de kandidater som foreslås, vil kunne falle inn under statens ordninger med arbeidsstipend og garantiinntekt for kunstnere. Av dette følger at ordningen må være så smidig og åpen som mulig og med betydelig rom for skjønn ved tildeling av stipend.

Ved gjennomgangen av ordningen har en også vurdert spørsmålet om en tilbakeføring av ordningen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, evt. deling av ordningen, samt utarbeidelse av et fast regelverk.

En deling vil gi to små ordninger som vil bli ressurskrevende å administrere. Det vil i til- legg kunne utvikle seg forskjellig praksis i de to departementene, noe som kan være uheldig på sikt. På bakgrunn av dette ser Kulturdepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke grunnlag for en endring i dagens ansvarsforhold.

For å gjøre ordningen mer forutsigbar for statsstipendiatene og for at de skal få del i den allmenne lønnsutviklingen, foreslås det at stipendbeløpet beregnes i henhold til kode 1017 Stipendiat, eller i spesielle tilfeller kode 1378 Stipendiat, i statens lønnsplan. Stipend kan utgjøre et beløp tilsvarende et helt eller deler av et trinn på den aktuelle kode.

Det foreslås videre at alle stipendiater som i dag har stipend i form av et fast beløp (varierende fra kr 93 100 til kr 124 800) og som er under 67 år, får tilbud om å bli overført til lønnstrinn 33 på statens regulativ, kr 245 300 i 1999. Alle stipend vil da bli justert i takt med den generelle utviklingen på regulativet.

For at stipendiaten skal kunne innlemmes i Statens pensjonskasse, må stipendet utgjøre minst 37,5 pst. av det aktuelle lønnstrinnet. Alle stipendiater som iflg. lov om Statens pensjonskasse oppfyller kravene om minste antall opptjeningsår, vil dermed kunne innmeldes i Statens pensjons- kasse.

Beløpsstipendiater som kom inn i ordningen før 1992 og som dermed har kunnet regne med stipend ut over aldersgrensen, vil bli gitt mulighet til å velge om de vil fortsette etter den gamle ordningen med et fast beløp. Et slikt fast beløp vil ikke være gjenstand for samme automatiske justering som lønnstrinnsbaserte stipendbeløp, og stipendiaten vil i så fall bli meldt inn i Statens pensjonskasse.

Stipendiater kan ikke anses som arbeidstaker i henhold til de lover som regulerer vanlige arbeidsforhold, som arbeidsmiljøloven, ferieloven og tjenestetvistloven. Det utbetales følgelig ikke feriepenger på stipendene. Det utbetales heller ikke særskilt tilskudd til drift, reiser m.m.

Tildeling av statsstipend skal normalt skje på faglig grunnlag etter anbefaling fra flere kompetente personer som kjenner kandidatens bakgrunn og virksomhet. Forslag om eget kandidatur uten anbefalinger vil ikke bli vurdert. Det kan søkes om tidsavgrenset stipend for å fullføre en spesiell oppgave eller om stipend uten tidsavgrensing. Om departementet anser at en kandidat mer naturlig faller inn under en annen ordning, f.eks. arbeidsstipend, skal forslagstillere gjøres oppmerksom på dette og eventuelt henvise kandidaten til å søke denne ordningen.

Statsstipendiatordningen er en særskilt ordning og ikke en generell stipendiatordning som det vil være naturlig å utlyse. Det vil følgelig heller ikke være naturlig å sette en søk- nadsfrist. Søknader som kommer inn i tilstrekkelig tid før den årlige budsjettbehandlingen, fortrinnsvis innen utgangen av mars, vil bli vurdert i forbindelse med påfølgende års budsjett.

Stipendet vil bortfalle om en statsstipendiat tar lønnet arbeid i full stilling. Det er imidlertid åpnet for at en stipendiat kan ha en såkalt II-stilling (20 pst.) ved siden av stipendet. Om en stipendiat har en stilling eller uføretrygd på 50 pst., vil stipendet reduseres med 50 pst.

Stipendiater må hvert år søke om fornyelse av stipendet. Det skal samtidig sendes inn en rapport i form av en kortfattet fremstilling over aktivitet i det foregående år. Stipendiaten vil selv være ansvarlig for at forskningsresultater m.m. søkes formidlet via dertil egnede kanaler.

Universiteter, høgskoler og andre relevante institusjoner kan ikke pålegges å la stats- stipendiater få arbeidsplass eller tilgang til forskningsutstyr m.m. Dette vil måtte være en sak mellom den enkelte institusjon og statsstipendiat.

Det blir utarbeidet retningslinjer for praktiseringen av ordningen i samsvar med omtalen ovenfor.

Post 73 Kunstnerstipend m.m. kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æreslønn, æresstipend, stipend for eldre fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre kunstnere, reise-, studie- og vikar- stipend, etablerings- og materialstipend, samt aspirantordningen for kunstnere i etablerings- fasen.

180 ordinære arbeidsstipend og 162 arbeidsstipend for yngre kunstnere i en etablerings- fase videreføres. Arbeidsstipendenes størrelse foreslås økt fra kr 141 000 til kr 145 000.

Av arbeidsstipendene skal minst fire stipend gå til samiske kunstnere og fire til folkekunstnere.

Stipendkomiteene bestemmer selv antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammer som er gitt og de maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for de ulike typer av såkalte diversestipend (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend m.m.).

Ordningen med 18 aspirantstillinger i lønnstrinn 17 ved profesjonelle kunstinstitusjoner videreføres. Aspirantordningen administreres av Norsk kulturråd.

Fem æresstipend og én æreslønn videreføres fra tidligere år.

Fire nordiske reisestipend for forfattere er overført fra kap. 320.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Hvert stipend er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også utgifter til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Under denne posten blir det gitt støtte til om lag 525 kunstnere i form av garanti- inntekter. Dette er en tilskuddsform hvor kunstnere gis tilsagn om tilskudd fram til pensjonsalder under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Tilskuddet avkortes i forhold til annen inntekt.

Den maksimale garantiinntekten svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter visningsvederlag, utstillingsstipend, bibliotekvederlag og TONO-veder- lag for kirkemusikk. Midlene til TONO-vederlag for kirkemusikk ble i 1999 bevilget under kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Visningsvederlag

Etter avtalen om visningsvederlag for perioden 1998-2001 utgjør vederlaget for 1999 18,2 mill. kroner. Vederlaget for årene etter 1998 skal framkomme ved at foregående års visningsvederlag først gis et tillegg på 2,5 pst. årlig vekst. Denne summen skal deretter multipliseres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Avtalen er oppsigelig med seks måneders varsel i hele avtaleperioden. I budsjettforslaget for 2000 er det lagt inn 19,5 mill. kroner til visningsvederlag.

Utstillingsstipend

Det er lagt inn 4,1 mill. kroner til utstillingsstipend. Norsk kulturråd administrerer ordningen.

Bibliotekvederlag

Det er inngått avtale om bibliotekvederlag for perioden 1998-2001. I henhold til denne avtalen blir vederlaget for årene 1999-2001 beregnet ut fra antall verk til utlån i bibliotekene, jf. lov om bibliotekvederlag av 29. mai 1987 nr 23. Den avtalte pris per verk er 123,5 øre for 1998, 129 øre for 1999, 135 øre for 2000 og 140 øre for 2001. Det blir arbeidet med spørsmål som gjelder skolebibliotekstatistikken og vederlag for verk i elektronisk form.

For 2000 er det lagt inn totalt 54,4 mill. kroner.

TONO-vederlag for kirkemusikk

Det inngås årlig avtale mellom Kulturdepartementet og TONO om vederlag for bruk av kirkemusikk. I 1999 utgjorde vederlaget 1,1 mill. kroner. Departementet fremmer tilbud om nytt avtalebeløp på bakgrunn av generell prisomregning og resultatet av lønnsoppgjøret i staten. Det er lagt inn 1,2 mill. kroner for 2000.

Resultatmål for 2000

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Resultatrapport for 1998

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk utgitt her i landet som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1997.

Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk vederlag som skal stimulere skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Det er ikke knyttet til bruken av arbeidet til den enkelte opphavsmann, men sikrer opphavsmennene samlet et vederlag for den bruken allmennheten gjør av arbeidene deres i bibliotekene. Midlene blir fordelt til fond opprettet av organisa- sjoner med forhandlingsrett til bibliotekvederlag, og viderefordelt blant annet som stipend.

Fordelingen mellom fondene foretas av de vederlagsberettigede organisasjonene.

Bibliotekvederlaget for 1998 på 47,4 mill. kroner ble fordelt slik:

Visningsvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institu- sjoners eie. Ordningen ble lovfestet i 1993.

Visningsvederlaget på 17,0 mill. kroner i 1998 ble fordelt slik:

Utstillingsstipend

I 1998 ble det gitt et tilskudd på 4,0 mill. kroner til utstillingsstipend som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger, og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Tabellen nedenfor viser antall utstillingsstipend fordelt på fylker/utstillingssted:

Stipend- og garantiinntekter

I 1998 omfattet stipend- og garantiinntektsystemet 1641 personer med følgende for- deling på ulike stipendtyper:

1) Det ble tildelt garantiinntekt til 12 nye kunstnere i 1998.

2) Innstilles etter forslag fra organisasjonene. Søker ikke selv.

3) Tallet omfatter søknader fra samme person for både ett, to, tre, fire og fem års stipend. Fra 1998 telles kun én søknad per person.

4) Samlet tall. 57 av disse var ledige til nyutdeling i 1998 og 12 var nyopprettede - til sammen 69 nye tildelinger.

5) Tildeling etter forslag fra personer som faglig kan vurdere kandidaten, og etter innstilling fra departementet til Stortinget, jf. budsjettforslaget.

Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere og Forskrift om aspirantordning for kunstnere i etableringsfasen ble fastsatt av Kulturdepartementet i 1998.

_____

Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St.prp.nr. 1 (1997-98).

Resultatmål 1.1 Skapende og utøvende kunstnere skal ved direkte tilskudd bidra til kunstnerisk kvalitet og mangfold. Unge kunstnere skal prioriteres

I 1998 ble antallet arbeidsstipend økt fra 168 til 180. Stipendbeløpet ble økt fra kr 104 000 til kr 136 000.

Det ble i 1998 igangsatt en ordning med 18 aspirantstillinger i lønnstrinn 17 ved profe- sjonelle kunstinstitusjoner. Aspirantstillingene ble utlyst og vedtak om tildeling fattet. Enkeltinstitusjonene har i løpet av første halvår 1999 foretatt tilsetting i de aktuelle stillin- gene. Aspirantstillinger for 2000 er utlyst i 1999. Ordningen administreres av Norsk kulturråd.

Det samlede beløp for såkalte diversestipend (reise-, studie-, etablering-, materialstipend m.fl.) utgjorde 10,2 mill. kroner. Det ble også avsatt kr 100 000 til Svalbardstipend.

Det ble tildelt 12 garantiinntekter i erstatning for kunstnere som var gått ut av ordningen.

Resultatmål 1.2 Unge/nyutdannede kunstnere skal gjennom den særskilte stipend-

ordningen kunne komme i gang med sin kunstneriske aktivitet

Det ble opprettet 162 arbeidsstipend for yngre kunstnere, hvert på kr 136 000. Disse ble utlyst og tildelt våren 1998.

Bevilgede midler i 1997 og 1998 er fordelt mellom de ulike kunstnergruppene på følgende måte:

1) Pensjonister (10) og nye tildelinger (12) i 1998 er medregnet.

2) Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere.

3) Posten omfatter følgende stipendordninger: reise-, studie-, vikar-, etablerings- og materialstipend, etableringsstipend for forfattere og oversettere, Svalbardstipend (i 1998) og filmrekrutteringsstipend.