Mineralnæringen i Norge

Mineralnæringen i Norge

Sammendrag

Mineralnæringen omfatter bedrifter som tar ut og bearbeider råstoff fra fast fjell eller løsmasser. I 2001 ble det tatt ut ca. 65 mill tonn mineralressurser i Norge til en verdi av 7 milliarder kr. Produksjonen har hatt om lag samme utvikling som i industrien samlet de siste 10 årene. Regnet ut fra verdi eksporteres litt over halvparten av mineralressursene. Den innenlandske bruken av mineralressursene gir grunnlag for en betydelig mineralforedlende industri i Norge.

De siste 20 årene har det vært en sterk strukturendring i mineralnæringen. Produksjonen av industrimineraler har økt kraftig, naturstein har økt moderat, grus og pukk har vært relativt stabil, mens metaller har hatt en sterk tilbakegang.

Mineralnæringen er en typisk distriktsnæring, og spesielt i kystområdene er det mange bedrifter. Næringen sysselsatte i 2001 ca 5 100 personer fordelt på ca 900 bedrifter. Målt i antall ansatte er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland og Vestfold de fylkene som sysselsetter flest innen mineralnæringen.

Norge har et stort utvalg av mineralressurser som ikke er lett tilgjengelige i Europa for øvrig. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå og gode FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt utvikling av mineralproduksjonen i Norge.

I årene fremover står mineralnæringen overfor utfordringer når det gjelder leting etter mineralressurser, forskning for å utvikle mineralressursene, samt å sikre framtidige mineralressurser i arealforvaltningen. Bedriftene bruker i størrelsesorden 5-10 mill kr årlig på leting etter nye ressurser. Dette er en promille av omsetningen og rundt en prosent av det samlede overskuddet.

Mineralnæringen er sett på landsbasis en lite arealkrevende næring. Den bruker ca 0,5 promille av landarealet. Bedriftene må imidlertid ligge der ressursene er, og kan i motsetning til de aller fleste andre næringer ikke lokaliseres til alternative områder.

Uttak av mineraler og videre bearbeiding av disse innebærer påvirkning av omgivelsene gjennom støy, støv, vibrasjoner og avrenning av partikler og eventuelle tungmetaller. Til tross for avbøtende tiltak er det umulig å unngå negative virkninger av driften. For å forebygge konflikter er det viktig at kjente forekomster og eksisterende uttak tas inn i kommuneplaner, og at planmyndighetene tar hensyn til dette ved plassering av annen aktivitet inntil uttaksområdet. Det er viktig at næringen samarbeider med kommunene og andre relevante myndigheter for å få en drift med færrest mulig negative konsekvenser.

Mineralnæringen omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide råstoff fra fast fjell eller løsmasser. Det skilles mellom fem ulike grupper råstoffer.

Byggeråstoffer (pukk, sand, grus og leire) brukes om mineralske råstoffer til bygge- og anleggsformål. Sand og grus defineres innenfor bestemte kornfraksjoner. Pukk er knust fjell.

Industrimineraler er mineraler og bergarter som utvinnes på grunn av sine fysiske og kjemiske, ikke-metalliske egenskaper.

Naturstein omfatter all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i bygninger, monumenter og utearealer. Vi skiller mellom skifer og blokkstein.

Metallisk malm er omfatter mineraler som inneholder metaller i så store mengder at de kan utvinnes økonomisk.

Energimineraler omfatter forbindelser som avgir energi ved forbrenning. Olje, gass, kull, oljeskifer og torv hører med til begrepet.

Energimineraler omtales ikke videre, da det ikke omfattes av lovforslaget

Faktaboks: Mineralnæringen

Fig.1: Produktene fra mineralnæringen inngår i en rekke ulike produksjonsprosesser og nyttes til svært mange ulike formål.

Kilde: NGU Rapport 2002.036 Bergindustrien i 2001.

Fig.2: De viktigste mineralske råstoffer produsert på land i Norge i 2001. Verdi i mill. kr. levert fra produsent.

Kilde:NGU Rapport 2002.036 Bergindustrien i 2001.

Distriktsnæring med utviklingspotensiale

De siste 20 årene har det vært en omfattende strukturendring i mineralnæringen. Produksjonen av industrimineraler har økt kraftig, naturstein har økt moderat, grus og pukk har vært relativt stabil, mens metaller har hatt en sterk tilbakegang. 13 malmgruver er lagt ned. I dag er det malmgruvene Titania i Sokndal og Rana Gruber som er i drift. Det skjer ingen produksjon av kobber, sink og bly.

De ikke-mutbare mineralene står i all hovedsak for verdiskapingen i mineralnæringen, mens de mutbare mineralene som tidligere var viktige, har liten betydning.

De fleste store, eksportrettede bedriftene innen mineralnæringen er i dag helt eller i vesentlig grad eid av utenlandske selskaper. Tidligere hadde staten en betydelig eierandel i norsk bergverksindustri.

Fig. 3: Viktige norske mineralressurser i produksjon.

Kilde: NGU Rapport 2002.036 Bergindustrien i 2001.

Fig. 4: Antall ansatte i mineralnæringen fordelt på fylkene. Kilde: NGU. Rapport 2002.36 Bergindustrien i 2001.

Mineralnæringen er en typisk distriktsnæring og spesielt i kystområdene er det mange bedrifter slik det går frem av fig. 4. Industrien sysselsatte i april 2002 til sammen rundt 5100 personer fordelt på ca. 900 bedrifter. Målt i antall ansatte er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland og Vestfold de største fylkene i næringen.

Produksjonen

Mineralnæringen

Det ble i 2001 tatt ut ca. 65 millioner tonn mineralressurser i Norge til en verdi av 7 milliarder kr. Lønnsomheten varier mellom ulike bransjer i næringen, og særlig mellom enkeltbedrifter. Mineralindustrien er kapitalintensiv, med vesentlig høyere realkapital pr. sysselsatt enn industrigjennomsnittet.

Tabell 1: Antall mineralbedrifter i 2001 fordelt etter råstofftype og med produksjon i mill kr og antall ansatte. Kilde: NGU Rapport 2002.036 Bergindustrien i 2001.

Råstofftype

Produksjon

Ansatte

Bedrifter

Pukk

1.980

1.200

268

Kalkstein og dolomitt

1.640

460

20

Blokkstein

790

450

27

Ilmenitt, jern og nikkel

660

490

3

Grus

600

1.340

537

Olivin, talk og grafitt

340

320

7

Nefelinsyenitt og feltspat

280

150

4

Skifer og murestein

200

350

24

Kvarts og kvartsitt

150

90

7

Sum

7.020

5.100

901

Næringen eksporterte for 3,8 milliarder kr i 2001. Det meste av den norske industrimineral-produksjonen eksporteres, hvor kalksteinslurry, olivin og nefelinsyenitt er de viktigste produktene. Eksportverdien av industrimineralene var på 2,3 milliarder kr. Av naturstein ble det eksportert blokkstein og skifer for 770 mill kr. Tilsvarende tall for pukk og grus var 425 mill kr, mens eksporten fra malmbransjen var på 318 mill kr fordelt på ilmenitt, jern og nikkel.

Mineralforedlende industri

Det er i tabell 2 tatt med en oversikt over produksjonen i de viktigste mineralforbrukende næringene. Metaller omfatter produksjon av jern og stål, rør av jern og stål, ferrolegeringer, ikke-jernholdige metaller og støping av metaller. De viktigste ikke-metallholdige mineralproduktene er glass- og glassprodukter, keramiske produkter, sement og kalk, betong- og sementprodukter og steinbearbeiding.

Tabell 2: Produksjon i milliarder kr og sysselsetting i 1000 ansatte i 1999 i viktige mineralforedlende næringer.

Næringsgren

Produksjon

Sysselsatte

Metaller

39,7

14,0

Ikke-metallholdige mineralprodukter

13,8

9,8

Karbider, gjødsel og nitrogenforbindelser

4,6

2,1

Sum i alt

58,1

25,9

Kilde: NOS Industristatistikk 1999.

Det meste av råstoffene til produksjonen av de ikke-metallholdige mineralproduktene utvinnes i Norge, mens størsteparten av råstoffet til metallproduksjonen kommer fra utlandet. Mineralforedlingen representerer en meget betydelig verdiøkning av råstoffet.

Fremtidige forekomster

I tillegg til områder der det i dag drives mineralvirksomhet viser departementet til NGUs oversikt over viktige mineralforekomster av nasjonal interesse, se kartet i fig. 5. Valget av forekomster er i hovedsak basert på en vurdering ut fra dagens og morgendagens teknologi og markedsutsikter. Oversikten over forekomster/mineralressursområder vil derfor endre seg noe over tid. Det er også tatt med noen områder hvor det i dag er drift fordi det her finnes meget store ressurser utenom dagens driftsområder.

Databaser over landets viktigste forekomster av grus, pukk, industrimineraler, naturstein og metalliske malmer finnes på Norges geologiske undersøkelses internettside ngu.no.

For å sikre en videre utvikling av næringen er det viktig at både nasjonale, regionale og lokale interessante mineralforekomster blir tilfredsstillende forankret i kommuneplanens arealdel. Norges geologiske undersøkelse sin oversikt over mineralforekomster av nasjonal interesse vil kunne være til hjelp for en forsvarlig, langsiktig forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å få en mer helhetlig utvikling, f.eks. i en arealsammenheng er det en fordel om fylkene i fylkesplanleggingen ser utviklingen av mineralnæringen i et regionalt perspektiv.

Fig 5.Mulig framtidige mineralressurser av nasjonale interesser

Oversikt over bransjen

Industrimineralbransjen

Kalkstein har et bredt spekter av anvendelsesområder bl. a. til sement, fyllstoff til papir, plast og maling. Hustadmarmor AS på Møre, som leverer renset, nedmalt kalkstein blandet med vann (kalkslurry) til papirindustrien, er verdens største produsent av kalkslurry. Andre kjente bedrifter er Norcem AS og Verdalskalk AS. I tillegg finnes en lang rekke mindre bedrifter med stor geografisk spredning.

O livin produseres av AS Olivin ved Åheim og Raubergvika på Sunnmøre og av North Cape Minerals ved Lefdal i Nordfjord. Norge er blant verdens ledende produsenter av olivin og nefelinsyenitt . Olivin brukes også i en rekke produkter og forbedrer smelteegenskapene for jernmalm. I tillegg gir Olivin brukt i stålproduksjon en betydelig reduksjon i CO2-utslippene fra stålverkene.

Nefelinsyenitt produseres av North Cape Minerals på Stjernøy i Alta, og råstoffet brukes hovedsakelig i produksjonen av glass og keramikk. Bedriften på Stjernøy er en av de tre største produsentene av nefelinsyenitt i verden.

Kvarts og kvartsitt nyttes som råstoff i produksjonen av glass, glassfiber, keramikk, porselen, ferrosilisium og silisiummetall. Andre viktige anvendelser er innen halvlederteknologi, kvartsglass og fiberoptikk. Den største produsenten av kvartsitt er Elkem AS i Tana.

Dolomitt er nært beslektet med kalkstein og nyttes til framstilling av magnesiummetall, som råstoff til produksjon av ildfast materiale, ved glassproduksjon, som fyllstoff i maling og plast og som jordforbedringsmiddel. De største produsentene er Norwegian Holding AS i Fauske-området og Franzefoss Bruk AS i Ballangen.

Feltspat produseres av North Cape Minerals fra forekomsten Glamsland ved Lillesand hvor det også er produksjon av kvarts. De viktigste feltspatbrukerne er glass- og keramikkindustrien.

Talkproduseres fra bedriftene Norwegian Talk Altermark AS i Rana og Kvam Talk AS i Gudbrandsdalen. Anvendelsene for talk er innen fyllstoff, keramikk, kosmetikk, takpapp og antiklebemiddel.

Grafitt ble produsert ved Skaland Grafittverk AS på Senja frem til konkursen tidligere i år. Grafitt har en rekke bruksområder som f. eks. til ildfaste produkter, batterier, foringer, smøremidler og elektroder.

Natursteinbransjen

Utviklingen de siste ti årene viser færre og større enheter i norsk steinindustri. Mest tydelig er dette innen produksjonen av skifer og larvikitt. I 2001 ble det produsert blokkstein for 790 mill kr og skifer og murestein for 200 mill kr. Bransjen sysselsatte 810 personer og eksporterte i alt for 770 mill kr. På verdensbasis ventes fortsatt vekst i forbruket av naturstein, og innenlandsmarkedet har økt både når det gjelder bygningsstein og stein til uteanlegg.

Larvikitt fra området rundt Larvik dominerer norsk blokksteinsproduksjon. Larvikitten er en naturressurs av unik kvalitet som oppnår høye priser på verdensmarkedet. Det meste eksporteres som råblokk, hovedsakelig til Italia, Frankrike og Spania. Ny teknologi har effektivisert produksjonen og gunstig beliggenhet nær kysten er med på å øke lønnsomheten. Lundhs Labrador AS er den største produsenten.

Blokkstein fra andre bergarter produseres på forskjellige steder. Eksempler er marmor fra Fauske, hvit trondhjemitt fra Midtre Gauldal og Os i Hedmark, syenitt fra Lødingen, anortositt fra Hå i Rogaland, granitt fra Østfold, Buskerud, Oslo og Sogn og Fjordane, samt kleberstein fra Otta og Bardu.

Skifer og murestein produseres en rekke steder over hele landet. Av størst industriell betydning er kvartsskifer fra Alta og Oppdal og fyllittskifer fra Otta. Skifer som tas ut, videreforedles i nærliggende fabrikker. Rundt 60 prosent av skiferproduksjonen eksporteres, og den slitesterke norske kvartsskiferen regnes som særlig egnet på arealer med stor trafikk. Skifer brukes også i produksjonen av takpapp. Den største produsenten av skifer er NCC Skifer & Naturstein.

Byggeråstoffbransjen

Grus og pukk nyttes til bygge- og anleggsformål. Råstoffet tas ut fra fjell ved sprengning, eller fra naturlige grusavsetninger. Materialet knuses og sorteres til hensiktsmessig størrelse og form alt etter formålet. I Norge som i andre land kan vi ikke lenger betrakte grus og pukk som ubegrensede ressurser. NGU`s Grus- og Pukkdatabase og fylkesvise ressursregnskap gir både oversikt og detaljkunnskap om disse ressursene.

Pukk kan brukes til de samme formål som naturlig grus, men er dyrere å produsere siden fast fjell må sprenges ut og knuses. Pukk utgjør likevel en økende andel av det innenlandske forbruket av grus og pukk, fra ca 30 % rundt 1980 til over 60 % i 2002. Det har sammenheng med lokal knapphet på grus, og at det stilles økte kvalitetskrav som naturlig grus ikke alltid kan dekke. Grunnet store transportkostnader, foregår mye av grus- og pukkproduksjonen i nærheten av anvendelsesområdet.Omlag halvparten av innenlands forbruk går til vegformål, ca. 20 % til betongproduksjon og ca en tredjedel til andre formål som fyllmasse, planering av anleggsområder og tildekking og planering av rørledninger på norsk sokkel.

Produksjonsverdien av pukk og grus var i 2001 på 2,6 milliarder kr, basert på uttak av 51 mill tonn. I alt 4700 massetak er i drift eller sporadisk drift, og ca 2300 personer er sysselsatt i bransjen. Det er relativt få store grus- og pukkprodusenter i landet. De største ligger i Sør-Norge, og blant disse er Feiring Bruk AS, Franzefoss Pukk AS, NorStone AS, Norsk SteinAS, NCC OADS AS, Kolo-Veidekke AS, Halsvik Aggregates AS og Oster grus og sand AS.

Leire nyttes til lecaproduksjon, og det tas ut råstoff ved Leca Rælingen i Akershus og Leca Borge i Østfold. Ved Bratsberg i Telemark tas ut leire til tegelsteinsproduksjon og ved Sandnes tas ut leire til keramikk.

Malmbransjen

Produksjons- og eksportverdien fra malmgruvene var i 2001 henholdsvis 657 og 318 mill kr. Produksjonen i Norge er kraftig redusert de siste årene. I dag er to gruver i drift. Titania AS i Sokndal produserer ilmenittkonsentrat som etter videreforedling i det vesentligste nyttes som hvitt pigment i maling, plast og papir. Norges eneste gjenværende jernmalmgruve, Rana Gruber AS, har redusert produksjonen og satser på spesialprodukter med høyere bearbeidingsgrad. Nikkel og Olivin AS i Ballangen som produserte et nikkel/kobber- og koboltkonsentrat ble lagt ned i 2002 på grunn av manglende råstoffgrunnlag. Det er en viss produksjon av gaveartikler og suvenirer fra metallforekomster som inneholder gull, sølv og kobber.

Offentlige myndigheter og bransjeorganisasjonene

På områdene geologi og mineralressursforvaltning har Nærings- og handelsdepartementet to tilknyttede virksomheter, Norges geologiske undersøkelse og Bergvesenet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann og arbeider med innhenting og bearbeiding av geologisk informasjon. Bergvesenet er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser og forvalter sentrale deler av regelverket for mineralnæringen.

De tre sentrale bransjeorganisasjonene er Bergindustriens landssammenslutning (BIL), Pukk- og grusleverandørenes landsforening (PGL) og Steinindustriens landssammenslutning (SIL).

Mineralnæringen og miljøet

Miljøkonsekvenser av drift

Mineralaktiviteter har en rekke konsekvenser for miljøet. Gjeldende lovverk regulerer forhold knyttet til konsekvensvurderinger av planlagte tiltak og stiller også krav til driften. Nedenfor redegjøres det kort for miljøvirkninger og gjeldende lovverk.

Uttak av mineralske ressurser kan skje enten som underjordsdrift, uttak i dagen eller en kombinasjon av disse. Uansett driftsform vil uttaket legge beslag på arealer til bl.a. infrastruktur, lagerområder, områder for deponi av gråberg og avgang fra oppredningsanlegg og uttaksområdet.

Uttak av mineralske ressurser vil kunne medføre utslipp til luft og vann så som støv, støy, vibrasjoner og avrenning. Uttakene gir også transport på offentlig vei til og fra uttaksområdet. I hvilken grad hvert enkelt uttak omfattes av en eller flere av de nevnte faktorer vil være avhengig av beliggenhet, brytningsmetode og hvilken type mineralsk ressurs som tas ut.

Uttakene skaper ofte en del støy for omgivelsene f. eks. ved boring, knusing, sikting, transport, lasting og ventilasjon. I forbindelse med sprengning kan det forekomme vibrasjoner som kan forplante seg til omgivelsene. Uttak av mineralske ressurser medfører ofte avrenning fra uttaksområdet, tilliggende oppredningsverk, prosessanlegg og deponier. Det finnes uttak av løsmasser uten avrenning fordi overflatevannet forsvinner ned i grunnen .

Tiltak for å redusere miljømessige driftsvirkninger

Både myndigheter og næringen selv er oppmerksomme på de miljømessige konsekvensene som driften medfører for omgivelsene. Det arbeides derfor aktivt for at de miljømessige virkningene av driften skal bli minst mulig. Fremtidens mineralplanlegging må i økende grad bygge på faktisk kunnskap om tiltakets virkninger på miljøet i tillegg til krav om avbøtende tiltak. Det må videre være en målsetting at det arealet som benyttes til uttak av mineralske ressurser etter at forekomsten er utdrevet ikke blir permanente sår i landskapet.

Når det gjelder arealbruken er mange uttak etablert langt tilbake i tid, mer enn 100 år. Uttaksområder som i utgangspunktet lå langt fra befolkede områder ligger i dag i tett tilknytning til f.eks. boligområder. Her har kommunene en viktig rolle å spille i forhold til disponering av kommunens areal gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Bruk av konsekvensutredninger. Ved etablering av nye uttak er det krav om behandling etter kap. VII-a konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven dersom uttaket er over en viss størrelse i totalt uttaksvolum eller beslaglegger arealer over en viss størrelse. Ved å gjennomføre en konsekvensutredning blir virkningene av det planlagte tiltaket klargjort og kjente. Utredningen blir et sentralt dokument i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av tiltaket.

Bruk av driftsplan. Når det er besluttet å båndlegge et areal til uttak er det viktig at virkningene av uttaket på omgivelsene blir minst mulige. Et viktig virkemiddel i den sammenheng er driftsplanen. Mange uttak er ikke underlagt krav om driftsplan. Dette foreslås endret med forslaget til ny minerallov. Krav til driftsplan og tilsyn med virksomheten gjør det mulig å endre uttaksretning og sette igjen skjermer/voller som i stor grad reduserer virkningen på omgivelsene. Det utvikles også stadig bedre produksjonsutstyr. Støyutslipp fra produksjonsutstyret reduseres ytterligere ved plassering bak skjermer eller innbygging. For å redusere støykonsekvensene skjer driften stort sett på dagtid.

Andre tiltak. Både for støv, støy og vibrasjoner er det fastlagt utslippsgrenser. Overskridelse av disse krever utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene (SFT eller fylkesmannens miljøvernavdeling avhengig av hvilket mineral som tas ut).

Det stilles også krav til utslippsvannet. Vann fra oppredning-/prosessanlegg vil inneholde partikler som skal deponeres. Slikt utslipp vil alltid kreve tillatelse fra forurensningsmyndighetene både med hensyn til plassering av utslippet og mengden. Det er eksempler på at vann med belastende utslipp siden kan bli fiskerike sjøer.

Utfordringer for mineralnæringen

Næringen står overfor betydelige utfordringer knyttet til leting etter og utvikling av nye ressurser, økt forskning og å sikre framtidige mineralressurser i arealforvaltningen.

Leting etter og utvikling av nye ressurser

Letingen etter nye forekomster er de siste 20 årene redusert. Noe av årsaken til bedriftenes lave prospekteringsinnsats kan være at flere av bedriftene har store mineralreserver knyttet til igangværende virksomhet, og at de fleste bedriftene konsentrerer seg om den råstofftypen de har drift på. Leting etter og utvikling av nye ressurser er først og fremst en oppgave for bedriftene, men også aktørene innen næringsliv, forvaltning og forskning bør bidra i arbeidet med å kartlegge mulige fremtidige mineralressurser av nasjonal interesse.

Det er en utfordring for forvaltningen å formidle informasjon og kunnskap til mineralnæringen effektivt. Geologiske kart og kunnskap om mineralforekomstene er viktig for å øke interessen for mineralleting både innen norsk industri og hos internasjonale selskaper. Norges geologiske undersøkelse og Bergvesenet arbeider med å lage en egen prospekteringsportal på internett med tilgang til geologiske data, data om bergrettigheter, verneområder og andre arealdisponeringer.

Økt forskning

Kvalitetskravene til mineralproduktene øker stadig. Bedriftene kan heve kvaliteten på sine produkter gjennom prosessforbedringer eller finne nye forekomster med høyere renhet på råstoffene. Utviklingen krever økt kompetanse i bedriftene og i forskningsinstitusjonene.

Norges forskningsråd har satt i gang prosjektet ”Fra kvartsand til solceller” som er et eksempel på hva som kreves for å oppnå økt verdiskaping og sikring av mineralnæringen i framtiden. Det kreves en betydelig innsats innen næringens FoU for at andre mineraler og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft. Det stilles også stadig strengere krav til selve produksjonen av mineralressurser med krav om reduksjon av utslipp til luft og vann og forbedring av produksjonsprosesser. Dette krever betydelig forskningsinnsats.

Sikre mineralressursene i arealforvaltningen

Mineralnæringen er i landsmålestokk lite arealkrevende. Sammenlignbare tall fra Sverige indikerer at næringen bruker ca 0,5 promille av landarealet. Det aller meste av dette arealet er knyttet til grus- og pukkuttak. Bedriftene må imidlertid ligge der ressursen er og kan ikke flyttes til andre steder. Dersom forekomster som i dag anses som mulige framtidige mineralressurser også tas med i en slik arealoversikt, vil det føre til bortimot en dobling av arealet.

Det er viktig å sikre at både nasjonale, regionale og lokale interessante mineralforekomster blir tilfredsstillende forankret i kommuneplanens arealdel. Norges geologiske undersøkelse sin oversikt over mineralforekomster av nasjonal interesse vil kunne være til hjelp for en forsvarlig, langsiktig forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å få en mer helhetlig utvikling, f.eks. i arealsammenheng er det en fordel om fylkene i fylkesplanleggingen ser utviklingen av mineralnæringen i et regionalt perspektiv.