Som et sentralt element i nærings- og arbeidslivsveggen i Det norske hus, skal samferdselspolitikken bidra til økt verdiskaping og sysselsetting gjennom utviklingen av et miljømessig og økonomisk effektivt transport- og kommunikasjonssystem. Samferdselspolitikken er en viktig del av Regjeringens politikk for å sikre en god og stabil velferdsutvikling. Samferdselspolitikken skal bidra til realiseringen av Regjeringens mål om arbeid for alle innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og et godt miljø.

Samferdselssektoren har stor betydning for produktivitets- og produksjonsveksten i samfunnet både i form av den produksjon som skapes i og i tilknytning til samferdselssektoren og ved at høy standard på samferdselsnettet bidrar til et velfungerende arbeidsmarked og næringsliv i hele landet. Et godt utbygd transport- og kommunikasjonssystem er viktig for å kunne trygge næringsliv og bosetting i tråd med Regjeringens overordnede mål.

Norsk næringsliv er i dag kjennetegnet av relativt høy grad av internasjonalisering, og i årene framover vil næringslivet trolig stå overfor store utfordringer i form av en økende internasjonalisering i en rekke markeder. Sammen med avstanden fra Norge til sentrale markeder, innenlandske topografiske forhold og spredt næringsstruktur, innebærer dette at transportkostnadene vil være et viktig kostnadselement for norske bedrifter. For næringslivet er det derfor viktig at transportkostnadene reduseres gjennom investeringer i transportinfrastruktur.

Transportinfrastrukturen har lang levetid og det kreves omfattende og planmessig satsing over flere år for å oppnå ønskede virkninger på transportsystemet. Valg av infrastrukturpolitikk vil ha stor betydning for det norske samfunnet og for statens utgifter i flere år framover. Det er derfor viktig at planlegging av store infrastrukturinvesteringer tar hensyn til vide samfunnsinteresser og at ulike interessegrupper tas med på råd. Det er også viktig at statlige og kommunale organer deltar aktivt i planprosessene for å ivareta nasjonale og lokale interesser.

Transportens negative miljøeffekter kan være av både global, regional og lokal karakter. For å oppfylle de nasjonale målene knyttet til globale og regionale miljøproblemer vil Regjeringen i hovedsak benytte generelle og tverrsektorielle virkemidler, blant annet avgifter. Dette vil bidra til å nå miljømålene på en kostnadseffektiv måte. Aktuelle avgifter bør rettes inn mot å korrigere for eksterne kostnader. Spørsmål knyttet til avgiftsleggingen av de ulike transportformene vil bli nærmere vurdert i Regjeringens oppfølging av Grønn skattekommisjons utredning.

Lokale miljøproblemer bør først og fremst begrenses ved å bruke virkemidler som er tilpasset lokale forhold. Det vises blant annet til at det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og den nye forskriften til forurensningsloven som vil fastsette grenseverdier for lokale luftforurensninger og støy. Forskriften vil være med på å vri veginvesteringene i mer miljøvennlig retning.

Areal er en knapphetsfaktor særlig i sentrale deler av landet. Samferdselssektorens arealforbruk kan skape barrierevirkninger og uønskede landskapsinngrep i kultur- og naturmiljø. Areal må forventes å bli en stadig større knapphetsfaktor og en viktigere del av beslutningsgrunnlaget i tiden framover. I den videre utvikling av transportnettet må det derfor legges økt vekt på avveininger knyttet til arealbruk.