5 De enkelte transportsektorene

5.1 Generelt

De økonomiske rammene for transportsektoren må innordnes Regjeringens opplegg i Langtidsprogrammet 1998 - 2001. De langsiktige budsjettmessige utfordringene tilsier at det vil være begrenset rom for vekst i offentlig ressursbruk de nærmeste årene. Det innebærer at økt innsats innen prioriterte områder som utdanning, helse og omsorg begrenser muligheten for økte offentlige utgifter på andre områder, herunder samferdselssektoren.

Samferdselstiltak har ofte blitt brukt for å dempe svingninger i den økonomiske aktiviteten i samfunnet. Det har gitt økt satsing i perioder med lav økonomisk aktivitet, og mer tilbakeholdenhet i perioder med sterkt press i norsk økonomi. De økonomiske rammene for transportsektoren vil bli vurdert ut fra en samlet realøkonomisk ramme, og slik at en unngår at samferdselstiltak bidrar til et uønsket press i norsk økonomi.

Ressursfordelingen mellom de ulike transportsektorene må ta hensyn til at det skal være et tilfredsstillende transportnett i hele landet. Framtidige investeringer i luftfartssystemet vil i stor grad avhenge av utviklingen i flytransporten og inntektene til Luftfartsverket, hvorav de viktigste er luftfartsavgiftene. Regjeringen vil arbeide for å styrke sjøtransporten som transportform blant annet ved i større grad å integrere havnene i et helhetlig transportsystem, og ved utbygging av øvrig infrastruktur for sjøtransporten. Det legges også vekt på utbygging av fiskerihavner for å sikre fiskerinæringens videre utvikling. En hensiktsmessig klassifisering av havner, herunder prioritering av havner som ledd i transportkorridorer inn og ut av landet, vil være med å bestemme ressursinnsatsen for å bedre veg- og jernbanetilknytningen til havnene.

Regjeringen ønsker å bruke ressursene der de gir størst mulig nytte i forhold til det en ønsker å oppnå når det gjelder framkommelighet, miljø og trafikksikkerhet over hele landet. Regjeringen legger opp til å bruke de statlige bevilgningene til å påvirke utviklingen i og mellom de ulike transportformene for å oppnå en mer miljøvennlig og trafikksikker transport. Regjeringen vil derfor styrke jernbanen der den har klare trafikale og miljømessige fortrinn i forhold til vegtransport, og der det er potensial for å overføre trafikk fra veg til jernbane.

Når det gjelder fastsetting av de økonomiske planrammene for transportsektorene, vil avveiningene først og fremst stå mellom veg- og jernbanesektoren. Til grunn for de foreslåtte veg- og jernbaneplanrammene for planperioden 1998 - 2007 ligger et ønske om videreutvikling av jernbanen der denne har spesielle fortrinn. Selv med betydelige bindinger fra tidligere år, særlig på vegsiden, er det skapt rom for en vridning av innsatsen fra veg til jernbane.

5.2 Jernbane

I samsvar med Regjeringens overordnede mål og strategier legges det i planperioden opp til en økt prioritering av jernbanen. Regjeringen vil trappe opp utbedringen av jernbanens kjøreveg for å legge til rette for økt transport av gods på jernbane over lengre avstander og for å styrke persontrafikken på jernbane i og mellom tett befolkede områder. Det vil først og fremst bli lagt vekt på tiltak som bidrar til å styrke jernbanen i og omkring de største byene og på fjerntogstrekningene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger ved innføring av krengetog. Det legges vekt på å utvikle en effektiv og mer konkurransedyktig jernbane med økt kjørehastighet, kapasitet og driftsstabilitet (dvs. regularitet, punktlighet og feilfrihet i togdriften). Det vil også bli lagt vekt på å utvikle jernbanen i forbindelse med internasjonale transporter.

Norges Statsbaner ble delt i NSB BA og Jernbaneverket fra 1. desember 1996. Etableringen av NSB BA som eget selskap medførte blant annet en refinansiering av selskapet, og er en del av satsingen på en framtidsrettet jernbanevirksomhet i Norge. Sammen med en ytterligere satsing på jernbanens infrastruktur mener Regjeringen dette vil medvirke til at jernbanen kan styrke sin stilling der den har særlige trafikale og miljømessige fortrinn. Regjeringen legger opp til en oppgradering av viktige deler av eksisterende jernbanenett for å sikre en tilfredsstillende og framtidsrettet standard og kapasitet.

Det legges til rette for at gods- og persontransport på jernbane skal kunne styrke sin stilling der det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag og der vegtrafikken har store negative effekter. Regjeringen legger til grunn at utviklingen av jernbanen samlet sett skal gi miljøgevinster for samfunnet.

Regjeringen vil i de nærmeste årene først og fremst satse på:## Nærtrafikken i og omkring Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.## Intercity-trafikk mellom Oslo, Halden, Skien og Lillehammer.## Reisetidsforkortelse og kapasitetsforbedrende tiltak på de prioriterte fjernstrekningene Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen.## Forbedret spor- og terminalkapasitet i godstransporten.

Sikring av transportstandarden på det eksisterende jernbanenettet.

Med utgangspunkt i Regjeringens overordnede strategier legges det opp til å opprettholde en del bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttilbud på jernbanen gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB. Ordningen omfatter nærtrafikk-, intercity- og region- og lokaltog. I 1997 kjøper staten i tillegg nattogtjenester på Nordlandsbanen og Raumabanen.

Det foregår drøftinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB BA om en revidert hovedavtale for statlige kjøp. I denne sammenheng vil også spørsmålet om mer langsiktige avtaler bli vurdert, jf. nærmere omtale i Norsk jernbaneplan.

5.3 Veg

I forbindelse med arbeidet med Norsk veg- og vegtrafikkplan for kommende planperiode er det utarbeidet strategier for framkommelighet, miljø, trafikksikkerhet og regional fordeling. Disse viser handlingsrommet i vegpolitikken.

God framkommelighet på vegnettet i alle deler av landet er et sentralt mål i vegpolitikken. Framkommeligheten må sikres innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, et godt miljø og hensynene til trafikksikkerhet. Det legges stor vekt på å begrense de ulemper vegtrafikken påfører samfunnet i form av støy, forurensning og landskapsinngrep. Regjeringen ser det som viktig å fortsette arbeidet for å redusere ulykkesrisikoen og alvorlighetsgraden av de ulykker som inntreffer, blant annet gjennom spesielle trafikksikkerhetstiltak på vegnettet.

I tråd med Regjeringens samferdselspolitiske mål og strategier, er hovedinnholdet i den anbefalte strategien følgende:## Fortsatt investere i vegnettet for å bedre framkommeligheten.## En gradvis vridning av innsatsen i retning av drift og vedlikehold av eksisterende vegnett. Dette er viktig for at vegtrafikken skal kunne avvikles effektivt og trygt, og for å bidra til en god ressursforvaltning.

• Tilrettelegging for kollektivtrafikk i byer og bynære områder der denne kan være et alternativ til personbil.## Målrettet innsats på trafikksikkerhetsområdet, blant annet knyttet til å trygge skolevegene ved bygging av gang- og sykkelveger mm.## Reduksjon av miljø- og forurensningsproblemer, herunder at det tas større hensyn til det biologiske mangfoldet og kulturminnevernet.

Den anbefalte strategien og planrammen for den første fireårsperioden er beregnet å gi 16 600 mill. kr i sparte transportkostnader for samfunnet i perioden 1998 - 2001. Antallet personer i boliger og institusjoner som er svært plaget av støy fra vegtrafikk langs riksvegnettet er beregnet å bli redusert med 4 900, mens tiltak i den anbefalte strategien er beregnet å gi 820 færre skadde og drepte på hele vegnettet i 2002 sammenlignet med det som ville vært situasjonen uten nye tiltak. Innenfor totalrammen ligger også enkelte tiltak som vil gi bedre vegtilknytning til havner.

5.4 Luftfart

For å få mest mulig ut av de investeringer som er gjort i flyplassystemet i Norge, er det viktig i årene som kommer å legge vekt på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. I tillegg er det nødvendig med en teknisk/operativ oppgradering av de regionale flyplassene som staten er i ferd med å overta, og tiltak for å opprettholde og møte framtidige krav til sikkerhet i alle ledd av luftfartssystemet.

Innenfor de økonomiske rammene som fastsettes skal Luftfartsverket i hovedsak være selvfinansierende. Framtidige investeringer må, foruten av hensynet til økonomi, ses i sammenheng med sikkerhet og miljø. Det vil være en prioritert oppgave å utvikle flyplassene i samsvar med krav og tilrådninger til banesystem og innflygningsprosedyrer. Dette vil kreve investeringer på de regionale flyplassene som staten overtar, men også tiltak på de øvrige flyplassene.

Der transporttjenester ikke kan ytes på bedriftsøkonomisk grunnlag og til akseptable samlede kostnader for de reisende, vil offentlig kjøp av transporttjenester eller infrastrukturtiltak være aktuelle for å gi brukerne et tilbud i samsvar med de distriktspolitiske målene.

Det vil bli lagt særlig vekt på følgende:## Opprettholde dagens krav til sikkerhet og møte framtidige krav, samt utbedre mangler i forhold til gjeldende regelverk.## Investeringer i forsterket vedlikehold for å oppnå rasjonell drift.## Teknisk/operativ oppgradering av nye statlige lufthavner, inkludert Båtsfjord.## Tiltak for å forbedre kapasitet og service.

5.5 Havner og infrastruktur for sjøtransport

Fiskeridepartementet har ansvar for å trekke opp retningslinjene for den nasjonale politikken for havner og infrastruktur til sjøs. Trafikkhavnene er i hovedsak selvstendige kommunale enheter og finansieres i stor grad ved brukerbetaling. Også infrastrukturen til sjøs er delvis brukerfinansiert, og lostjenesten er 100 prosent brukerfinansiert. Staten har i dag først og fremst innflytelse gjennom en statlig representant i havnestyrene og ved infrastrukturpolitikk i tilknytning til havnene, dvs. i forbindelse med havnenes sjøverts tilknytning, veg- og jernbanetilknytning og ved terminalutbygging.

Norsk næringslivs viktigste markeder ligger på det europeiske kontinent, og Regjeringen ser det som viktig at næringslivet har et transporttilbud som kan bidra til å styrke dets konkurranseevne. Hoveddelen av import og eksport målt i tonn, skjer med skip. Det er derfor vesentlig at havnene er effektive bindeledd mellom land- og sjøtransport.

Regjeringen legger stor vekt på den betydning fiskerihavnene har for fiskerinæringen, og dermed også for bosettingsmønsteret langs store deler av kysten.

I tråd med Regjeringens samferdselspolitiske mål og strategier vil det bli lagt vekt på følgende:

• En hensiktsmessig klassifisering av havner, herunder prioritering av havner som ledd i transportkorridorer inn og ut av landet.
• Innenfor rammen av den kommunale forvaltning av havnene å vurdere behovet for styrking av den statlige innflytelsen i beslutningsprosessene og forvaltningen av havnesektoren.
• Styrke vedlikehold av infrastruktur for sjøtransporten.
• I samspill med lokale myndigheter arbeide for at havnene sikres tilstrekkelige arealer.
• Utbygging av fiskerihavner.

5.6 Organisering av tilsynsvirksomheten i transportsektoren

Det er vurdert om det kan være hensiktsmessig med en større samordning av de ulike tilsynene i transportsektoren, jf. at Regjeringen i St.meld. nr. 32 (1995- 96) mente at dette kunne bidra til en sikrere, mer effektiv og billigere tilsynsvirksomhet. Etter Samferdselsdepartementet oppfatning vil det kunne være fordeler med en samordning mellom en eller flere av tilsynsenhetene, blant annet knyttet til å utnytte felles personale og administrative systemer. Et eksempel på slik samordning utenfor transportområdet er at det nye posttilsynet blir en integrert del av Statens teleforvaltning. En slik samordning kan også gi et bedre grunnlag for utvikling av metoder, risikoanalyser og opplæring mm. på tvers av sektorgrensene. På den annen side er tilsynskompetansen i transportsektoren i stor grad sektorspesifikk, samtidig som det er store forskjeller i regelverk og kontrollomfang. Dette gjenspeiler seg i at tilsynene er svært forskjellige i organisering og i størrelse.

Samferdselsdepartementet er kommet til at det nå ikke bør etableres et felles transporttilsyn. Samferdselsdepartementet vil imidlertid understreke at det mellom tilsynsenhetene bør være et utstrakt faglig samarbeid om sammenfallende problemstillinger og vil vurdere nærmere hvordan et slikt samarbeid kan legges opp. I stortingsmeldingen om Norsk luftfartsplan 1998 - 2007 foreslås at Luftfartstilsynet etableres som et eget forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. Det vises videre til at Statens jernbanetilsyn ble opprettet 1. oktober 1996. Jernbanetilsynet skal, i tillegg til trafikkselskaper, også ha tilsyn med offentlige og private infrastrukturforvaltere.