Tabell 1.2 viser sentrale virkninger i miljøstrategien samlet for hele landet.

Under arbeidet med miljøstrategien ble det registrert stor mangel på gode miljøprosjekt som er ferdig planlagt. Det har derfor vært nødvendig å prioritere mange tiltak på grunnlag av problemregistreringer. Dette gjør at det er heftet tildels stor usikkerhet til beregningene. For strekningsvise investeringstiltak er det tatt utgangspunkt i konkrete prosjekter, mens det for deler av de øvrige investeringsmidlene er utført gjennomsnittsberegninger på grunnlag av tilgjengelige data for en viss andel av prosjektmassen. Dette gjelder for eksempel landskapstiltak, støyreduserende tiltak og tiltak mot luftforurensning.

Tabell 1.2 Sentrale virkninger i miljøstrategien i perioden 1998-2007

Merknad: Jf. fotnoter til tabell 5.2.

Enkelte tiltak innenfor f. eks. vedlikehold av riksveg, kollektivtrafikk og ferjedrift, gir ikke virkning på de sentrale målene, men er vektlagt ut fra andre miljøhensyn.

Totalt er det for planperioden 1998 - 2007 beregnet virkninger av tiltak for 44 000 mill kr. Av dette er 5 000 mill. kr bompenger.

Prissatt nytte i miljøstrategien er beregnet til 42 000 mill. kr. Reduksjon i samfunnets transportkostnader bidrar med 14 000 mill. kr. Redusert antall skadde og drepte bidrar med 18 500 mill. kr og redusert antall personer utsatt for støy og luftforurensing med 9 500 mill. kr.

Dersom det ikke settes inn nye tiltak, vil om lag 85 000 personer langs riksvegnettet være plaget av støy i bolig og institusjon i 2008. I miljøstrategien reduseres antall støyplagede med 22 100, eller 26 pst sett i forhold til situasjonen i 2008 uten nye tiltak. I tillegg vil tiltakene bedre situasjonen for et stort antall personer som er mindre utsatt for støy fra vegtrafikk, slik at alle som er utsatt for mer enn 35 dBA innendørs vil komme bedre ut. Også utendørs vil støynivået reduseres. Dette skyldes for en stor del at det i tillegg til fasadedisolering settes opp støyskjermer.

Lokal luftforurensning skapt av vegtrafikk er først og fremst knyttet til svevestøv (PM ₁₀) og nitrogendioksider (NO ₂). Antall personer utsatt for svevestøvkonsentrasjoner over 200 ccg/m ³> (24 timers midlingstid) langs riksveg reduseres med 17 300 i forhold til forventet nivå på 19 000 i 2008 uten nye tiltak. Dette skyldes i hovedsak redusert piggdekkbruk. Av den samlede reduksjonen i antall personer utsatt for PM ₁₀ bidrar investeringene med 200.

Eksisterende katalysatorpåbud for lette kjøretøyer vil redusere antall personer ved bolig og institusjon langs riksvegnettet utsatt for konsentrasjoner av NO ₂ over 200 ccg/m ³> (1 times midlingstid) med om lag 8 000 fra 1998 til 2008. Videre vil strekningsvise investeringer og innløsing av boliger utsatt for forurensning redusere antallet med ytterligere 1 400 personer i 2008. Dette vil samlet gi en reduksjon på 9 400 personer.

I miljøstrategien forutsettes avgassrensende tiltak satt inn på alle riksvegferjer og det vil innføres ny teknologi . Avhengig av valg av tiltak eller kombinasjoner av tiltak, kan virkningen bli opptil 90 pst reduksjon av NO _x-utslipp og opptil 20 pst reduksjon av CO ₂-utslipp. Dette vil ikke gi virkning på antall personer utsatt for høye NO ₂-konsentrasjoner, fordi få mennesker er utsatt for luftforurensning langs ferjeledene. Imidlertid vil det gi et bidrag til det nasjonale målet om å redusere det totale NO _x-utslipp i Norge med 30 pst sammenliknet med 1986-nivået. I dag bidrar riksvegferjene med 5 pst av det totale NO _x-utslippet i Norge.

Totalt omfang av registrerte riksveger med landskapsproblemer i problemnivå 2 og 3 vil i 1998 være 1 305 km. Dette utgjør 5 pst av riksvegnettet. I miljøstrategien reduseres antall km registrert riksveg med landskapsproblemer med 750 km. Dette er alle strekninger som det med rimelighet antas at kan utbedres. I tillegg settes av midler til å utbedre 270 km langs den delen av riksvegnettet hvor det ikke er gjort problemregistreringer. Aktuelle tiltak er etablering av miljøgater, støy- og landskapstiltak langs innfartsårer og avbøtende tiltak i forhold til verdifulle natur- og kulturmiljøer. I tillegg forventes økt drifts- og vedlikeholdsinnsats i byer og tettsteder å bidra til forbedringer, men dette er ikke tatt med i virkningene.

Det er for første gang utført samlede registreringer for hele landet av inngrep i spesielt verdifulle natur- og kulturmiljøer som følge av nye vegprosjekter. Tabell 1.3 viser omfanget av slike inngrep som følge av nye vegprosjekter i miljøstrategien. Det går fram av tabellen at bundne investeringsprosjekter gir relativt omfattende inngrep i landskap av nasjonal verdi. For øvrig vil ikke miljøstrategien (bortsett fra inngrep i strandsone på 1 km) komme i konflikt med viktige natur og kulturmiljø.

I miljøstrategien blir transportkostnader for samfunnet redusert med 14 000 mill. kr, hvorav 10 500 mill. kr eller om lag 75 pst skriver seg fra stamveginvesteringer.

Transportkostnadene for distriktene vil bli redusert med 4 000 mill. kr i miljøstrategien. Dette utgjør om lag 29 pst av den samlede innsparing i transportkostnader for samfunnet. 3 000 mill. kr kommer fra investeringer på stamvegnettet.

Næringslivets bedriftsøkonomiske transportkostnader blir redusert med 6 000 mill. kr.

Det settes inn tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i de 10 største byområdene. Videre blir det lagt opp til full utbygging av et sammenhengende nett for gående og syklende i byer med mer enn 20 000 innbyggere. I tillegg er det prioritert å øke tilbudet noe i mindre by- og tettstedsområder. Dette vil til sammen øke lengden på gang- og sykkelvegnettet med 830 km eller 31 pst.

Antall skadde og drepte på riksvegnettet reduseres med 250 i 2008 i forhold til 1998-nivået. Det totale antall trafikkulykker på det offentlige vegnettet vil likevel øke med 1,6 pst fra 1998 til 2008 med uendret innsats på fylkesveger og kommunale veger.

Nær halvparten av trafikksikkerhetsvirkningen i miljøstrategien oppnås gjennom prosjekter som er prioritert fordi de gir reduksjon i antall km riksveg med problemnivå 2 og 3 for landskap. Ved utforming av problemsoneprosjekter legges spesiell vekt på å finne helhetlige løsninger, der trafikksikkerhet og miljø sees i sammenheng.

Tabell 1.3 Inngrep/nærføring i viktig natur-/kulturmiljø i miljøstrategien.