Tabell 1.4 viser sentrale virkninger i trafikksikkerhetsstrategien.

Tabell 1.4 Virkninger av tiltak i trafikksikkerhetsstrategien i perioden 1998-2007

Merknad: Jf fotnoter til tabell 5.2.

Deler av virkningsberegningene er spesielt usikre. For strekningsvise investeringstiltak er det tatt utgangspunkt i konkrete prosjekter, mens det for deler av de øvrige investeringsmidlene er gjort gjennomsnittsberegninger på grunnlag av tilgjengelige data for en viss andel av prosjektmassen.

Totalt er det for planperioden 1998 - 2007 beregnet virkninger av tiltak for 46 000 mill. kr. Av dette er 5 700 mill. kr bompenger.

Prissatt nytte er i trafikksikkerhetsstrategien beregnet til 79 500 mill. kr. Reduksjon i samfunnets transportkostnader bidrar med 23 500 mill. kr. Redusert antall skadde og drepte bidrar med 49 500 mill. kr og redusert antall personer utsatt for støy- og luftforurensning med 6 500 mill. kr.

I årene 1993 - 96 ble i gjennomsnitt 11 870 personer registrert skadd eller drept på vegnettet i Norge pr. år. Ut fra dette anslås antall registrerte skadde og drepte i 1998 til om lag 11 800. I disse tallene inngår kun politiregistrerte personskadeulykker. De alvorligste ulykkene inngår i statistikken, men for lettere personskader er det store mørketall. Videre regner man med at det i gjennomsnitt er omtrent 15 ulykker med materialskade for hver politiregistrert personskadeulykke.

Dersom det ikke gjennomføres nye tiltak, vil antall skadde og drepte pr. år på riksvegnettet øke med 800 fra 1998 til 2008 som følge av trafikkveksten. Tilsvarende vil antall skadde og drepte på hele vegnettet øke med 1 350.

I trafikksikkerhetsstrategien vil antall skadde og drepte på hele vegnettet reduseres med 3 100 personer, eller 24 pst, i 2008 sett i forhold til situasjonen uten nye tiltak. Dette er en reduksjon på 1 750 eller 15 pst sett i forhold til forventet nivå ved inngangen til perioden, jf. figur 1.1.

Tiltakene i strategien vil først og fremst ha betydning for ulykkesutviklingen på riksvegene. Av den totale reduksjonen på 3 100 skadde og drepte i 2008, skriver 2 800 seg fra tiltak på riksvegnettet. Antall skadde og drepte på riksvegnettet ved utløpet av planperioden blir 36 pst lavere enn forventet nivå uten nye tiltak og 29 pst lavere enn forventet situasjon ved inngangen til planperioden.

For fylkesveger og kommunale veger er det beregnet virkninger av trafikant- og kjøretøyrettede tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen. Videre er det tatt hensyn til virkninger som riksveginvesteringer, nedsatt promillegrense og 20 pst piggdekkandel i de fire største byene, vil få for ulykkessituasjonen på dette vegnettet. Det er sett bort fra eventuelle tiltak fra vegholder (kommune/fylkeskommune). På dette grunnlaget er det beregnet at antall skadde og drepte på det øvrige vegnettet vil bli redusert med om lag 6 pst i forhold til forventet nivå i 2008 uten nye tiltak. Dette innebærer likevel en økning på 2,7 pst i forhold til forventet situasjon i 1998 som følge av trafikkvekst.

De enkelte tiltakenes bidrag til reduksjonen i antall skadde og drepte er som følger (sammenliknet med situasjonen i 2008 uten nye tiltak):

I trafikksikkerhetsstrategien reduseres samfunnets transportkostnader med 23 500. mill kr, hvorav 11 000 mill. kr skriver seg fra investeringer på stamvegnettet.

Næringslivets bedriftsøkonomiske transportkostnader reduseres med 10 500 mill. kr.

Ut fra behovet for sikre og effektive transportløsninger for gående og syklende i områder med stor trafikk, vil gang- og sykkelveger prioriteres noe høyere enn beregnet virkning på trafikksikkerheten skulle tilsi. Det legges opp til å bygge 530 km gang- og sykkelveger i trafikksikkerhetsstrategien.

Samfunnets transportkostnader for distriktene reduseres med om lag 6 000 mill. kr. Dette utgjør om lag 26 pst av den samlede reduksjonen i samfunnets transportkostnader.

Opprydding av trafikksituasjonen i byer og tettsteder for å øke trafikksikkerheten, har ofte best virkning dersom det gjennomføres som et kombinert miljø- og trafikksikkerhetsprosjekt. Tiltak som har god effekt på trafikksikkerheten bidrar dermed også til å redusere støy-, luftforurensnings- og landskapsproblemer.