4 Forholdet til norsk...
Underside | | Utenriksdepartementet
4 Forholdet til norsk rett og vurderinger i forhold til EØS-avtalen
Direktivets artikkel 3 (1) pålegger medlemslandene å sikre utsendte arbeidstakere de arbeids- og ansettelsesvilkår som er opplistet i artikkelen, og som er fastsatt ved lov eller forskrift, og/eller ved tariffavtaler eller voldgiftskjennelser som er erklært å ha allmenn gyldighet, dvs. tariffavtaler eller voldgiftskjennelser som må overholdes av alle foretak i det aktuelle geografiske område og innenfor det aktuelle yrke eller den aktuelle næring.
Norge har i utgangspunktet ingen regulering av minstelønn som er allment gjeldende for alle arbeidstakere. Etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler av 4. juli 1992 nr. 58 kan Tariffnemnda treffe vedtak om at en tariffavtale skal allmenngjøres, dvs. gjelde for alle som arbeider innenfor avtalens saklige virkefelt. En slik allmenngjort tariffavtale, herunder lønnsbestemmelsene, vil dermed også gjelde for utsendte arbeidstakere. Hittil er ingen tariffavtaler allmenngjort.
De øvrige opplistede vilkårene er lengste arbeidstid og korteste hviletid, minste antall feriedager med lønn, vilkår for utleie av arbeidstakere, helse, sikkerhet og hygiene på arbeidsplassen, vernetiltak mht. arbeids- og ansettelsesvilkår for barn, ungdom og gravide kvinner eller kvinner som nylig har født, og bestemmelser om likebehandling. Disse er i Norge regulert ved lov.
Norsk rettstilstand og praksis anses i all hovedsak å være i samsvar med direktivets krav.
I henhold til artikkel 4 i direktivet vil det være nødvendig å utpeke et samarbeidskontor i Norge for utveksling av informasjon om gjeldende norske arbeids- og ansettelsesvilkår. En aktuell løsning kan være å tillegge Direktoratet for arbeidstilsynet denne oppgaven.
Det er nødvendig med en gjennomføringslov for å sikre at direktivets lovvalgskrav og krav til domstolsadgang oppfylles. I gjennomføringsloven må det bl.a. fastsettes at de norske lovreglene om ferie og feriepenger, permisjoner før og etter fødsel, likestilling og diskriminering ved ansettelser skal gjelde for utsendte arbeidstakere, med mindre mer fordelaktige regler får anvendelse i henhold til avtale eller de lovregler som ellers vil gjelde for arbeidsforholdet. Disse lovreglene regnes som sivilrettslige, og det må fastsettes ved lov at de får anvendelse også for arbeidstakere utsendt til Norge. De øvrige lovfestede vilkårene opplistet ovenfor anses som offentligrettslige, og gjelder automatisk også for utsendte arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, selv om selve arbeidsforholdet har nærmere tilknytning til et annet land.
Det vil bli fremmet en egen Odelstingsproposisjon om nødvendige endringer i norsk lovverk som følge av EØS-komitéens beslutning.