08.11.2002 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FORVALTERREGISTRERING I VERDIPAPIRFONDS ANDELSEIERREGISTER

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

HØRINGSNOTAT
Kredittilsynet, 30. oktober 2002

1. Innledning

Etter verdipapirfondloven (lov av 12. juni 1981 nr. 52) § 6-4 første ledd skal forvaltningsselskap for verdipapirfond føre et register over eierne av andeler i de fond selskapet forvalter. Det har til nå bare vært adgang til å registrere reelle eiere av andeler. I forbindelse med vedtakelsen av den nye loven om registrering av finansielle instrumenter av 5. juli 2002 nr. 64 (verdipapirregisterloven) ble det imidlertid vedtatt et nytt fjerde ledd til verdipapirfondloven § 6-4.

Verdipapirfondloven § 6-4 fjerde ledd lyder:

"En forvalter kan føres inn i den fortegnelse som er nevnt i første ledd i stedet for andelseier etter nærmere regler gitt av kongen."

I brev av 4. juli 2002 ba Finansdepartementet Kredittilsynet om å komme med forslag til nye forskrifter i forbindelse med vedtakelsen av verdipapirregisterloven. I tillegg til forskrifter til verdipapirregisterloven har Kredittilsynet derfor også utarbeidet forslag til forskrift om forvalterregistrering av andelseiere i verdipapirfond.

2. Bakgrunn

Forvalterregistrering innebærer at en annen enn reell eier av et finansielt instrument innføres i aksjeeierregister, andelseierregister eller verdipapirregister. Fram til lovendringene som ble gjennomført ved vedtakelsen av den nye verdipapirregisterloven var det bare utenlandske aksjeeiere i norske allmennaksjeselskaper som på visse vilkår hadde adgang til å la sin forvalter registrere i aksjeeierregisteret, se allmennaksjeloven (ASAL) § 4-10.

Ved vedtakelsen av den nye verdipapirregisterloven ble det åpnet for forvalterregistrering i verdipapirregisteret og i verdipapirfonds andelseierregister. Begrunnelsen var bl.a. at utenlandske investorer kan finne det byrdefullt å orientere seg i et fremmed marked og et fremmed rettssystem, og at de har liten kjennskap til hvordan registrering av finansielle instrumenter skjer i Norge. For disse vil det derfor ha stor betydning å kunne overlate de praktiske forholdene knyttet til investeringer i norske finansielle instrumenter til en forvalter. Videre ble det anført at forvalterregistrering er et system mange vil kjenne fra sitt hjemland, og at det settes pris på den anonymiteten dette gir. Når det gjelder nordmenns adgang til forvalterregistrering, ble det pekt på den økende internasjonaliseringen av finansmarkedene, og nordmenns mulighet til å forvalterregistrere sine investeringer i utlandet. Å åpne for at også nordmenn kan benytte seg av forvalterkonti for sine investeringer i finansielle instrumenter, med unntak av aksjer, ble derfor ansett som et virkemiddel mot kapitalflukt.

På den annen side taler hensynet til et effektivt tilsyn med verdipapirmarkedet, markedets og allmennhetens behov for informasjon om eierforhold til/kontroll av selskaper og hensynet til effektiv skattekontroll av norske borgere mot adgangen til forvalterregistrering. Det første hensynet har imidlertid ikke stor vekt når det gjelder forvalterregistrering av verdipapirfondsandeler. Verdipapirhandellovens bestemmelser om innsidehandel, meldepliktsregler og kursmanipulasjon omfatter kun noterte finansielle instrumenter, og vil således i hovedsak ikke omfatte verdipapirfondsandeler. I motsetning til ved forvalterregistrering av aksjer vil forvalterregistrering av fondsandeler heller ikke medføre at man ikke får innsyn i eierforholdene i selskaper av betydning for samfunnet.

Et problem også med forvalterregistrering av fondsandeler er imidlertid at forvalterregistrering uten at offentlige myndigheter har mulighet for innsyn vil gjøre det vanskeligere å bekjempe hvitvasking av penger. Effektiv skattekontroll vil også bli vanskeliggjort ved åpning for forvalterregistrering av fondsandeler.

Etter Kredittilsynets oppfatning vil det sentrale i en forskrift om forvalterregistrering i verdipapirfonds andelseierregister være å gi regler som sikrer at forvalter registrerer opplysninger om andelseier som kan være av interesse for bl.a. offentlige myndigheter, at det fastslås at forvalter har plikt til å gi bl.a. offentlige myndigheter de opplysninger de har en legitim interesse i å få, og at det åpnes for sanksjoner som kan bidra til at forvalter gir de opplysningene han etter forskriften plikter å gi.

3. Merknader til de enkelte bestemmelser

Til utkastet § 1:
Bestemmelsen inneholder definisjoner av begrep som blir brukt i forskriftsutkastet. Når det gjelder definisjonen av "Oppdragsgiver" er denne tatt med for å markere at vedkommende som gir et forvalteroppdrag ikke nødvendigvis er eller skal være den reelle eieren av andelene.

Til utkastet § 2:
Bestemmelsen fastslår at forvaltere godkjent av Kredittilsynet kan føres inn i andelseierregisteret på vegne av den reelle eieren. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om registeret føres av fondsforvaltningsselskapet eller av et verdipapirregister.

Kredittilsynet mener det er viktig at det framgår klart at vedkommende som føres inn i registeret er forvalter, og foreslår derfor at dette må framgå av en anmerkning i registeret. ASAL § 4-10 annet ledd og verdipapirregisterloven § 6-3 første ledd har tilsvarende bestemmelser. Kredittilsynet ønsker å tydeliggjøre at det er forvalters ansvar å påse at dette blir gjort, og foreslår derfor at forvalter plikter å opplyse registerfører om at han er forvalter for de aktuelle andelene.

Til utkastet § 3:
Bestemmelsen fastsetter kriteriene for å bli godkjent som forvalter. Etter ASAL § 4-10 kan bank eller annen forvalter godkjent av Kongen (delegert til Kredittilsynet) føres inn i aksjeeierregisteret. I tillegg til banker godkjenner Kredittilsynet i praksis bare verdipapirforetak.

Banker og visse typer verdipapirforetak har til nå vært de typene foretak som i praksis tar på seg oppdrag for investorer som gjør det naturlig at de også lar seg registrere som innehavere av finansielle instrumenter på oppdragsgiverens vegne. Verdipapirregisterloven åpner for at et verdipapirregister kan være forvalter av en forvalterkonto i et annet verdipapirregister, og Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/07/EF (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/611/EØF- UCITS-direktivet) åpner for at fondsforvaltningsselskap kan tilby individuell porteføljeforvaltning. Kredittilsynet har lagt fram lovendringsforslag hvor det bl.a. foreslås at nevnte endring i UCITS-direktivet implementeres i verdipapirfondloven. Kredittilsynet mener derfor det også vil være naturlig å la fondsforvaltningsselskaper og verdipapirregistre få anledning til å stå oppført som forvaltere i andelseierregistre.

Fondsforvaltningsselskaper har etter verdipapirfondloven § 2-7 tredje ledd ikke adgang til å drive annen virksomhet enn verdipapirfondforvaltning (samt forvaltning av individuelle porteføljer dersom lovendringsforslaget blir vedtatt), men Kredittilsynet kan samtykke til virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltningen. Kredittilsynet foreslår derfor at fondsforvaltningsselskaper bare skal ha adgang til å påta seg forvalteroppdrag i den utstrekning det har tilknytning til forvaltningen av verdipapirfond eller en individuell portefølje.

Det foreslås ingen begrensninger i hvilke land foretakene som søker om godkjenning kan komme fra, men det stilles som krav at de er underlagt tilsyn i hjemlandet. Ved å stille krav om at forvalterne må være bank, verdipapirforetak, verdipapirregister eller fondsforvaltningsselskap som er underlagt tilsyn i sitt hjemland, er det mindre trolig at useriøse aktører får tillatelse til å opptre som forvaltere. Dette vil igjen lette arbeidet til offentlige myndigheter som ønsker å få opplysninger om andelseierne fra forvalteren. Denne typen foretak vil også være omfattet av regelverk som krever at de gjennomfører undersøkelser av sine kunder med tanke på å forhindre hvitvasking av penger.

Kredittilsynet har i dag ansvaret for å godkjenne forvaltere etter ASAL § 4-10, og praksis er at Kredittilsynet selv kontakter tilsynsmyndigheten i søkers hjemland for å få bekreftet at søker er bank eller verdipapirforetak underlagt tilsyn. For å forenkle prosessen med å vurdere søknader foreslås det at søker pålegges å vedlegge søknaden en bekreftelse på at søker er underlagt tilsyn fra hjemlandets tilsynsmyndighet.

Det foreslås også at det vedlegges en bekreftelse på at hjemlandets lovgivning ikke er til hinder for at forvalteren forplikter seg til å gi de opplysninger som kan bli krevd etter forskriften. Det er ønskelig med en slik bekreftelse fordi det kan tenkes at forvalteren er underlagt taushetsplikt uavhengig av om den opplysningene gjelder samtykker til at opplysningene blir gitt. (Se nærmere under kommentarene til utkastet § 5 om krav om forhåndssamtykke fra andelseieren til utlevering av opplysninger.) Det kan tenkes at det regelverk som pålegger en slik taushetsplikt ikke forvaltes av den aktuelle tilsynsmyndigheten, og at tilsynsmyndigheten derfor ikke ønsker å avgi en slik erklæring. Kredittilsynet foreslår derfor at denne erklæringen også kan avgis av en lokal advokat.

Til utkastet § 4:
Det følger av bestemmelsen at forvalter selv plikter å føre en fortegnelse som inneholder de opplysninger man ellers hadde funnet i andelseierregisteret om andelseierne han er forvalter for, samt hvor lenge han plikter å oppbevare disse opplysningene. Kredittilsynet antar at 10 års lagring vil være tilstrekkelig.

For å unngå at det i praksis ikke er mulig å få opplysninger om den reelle eieren av andelen(e) fordi den registrerte forvalteren er siste ledd i en lang rekke forvaltere, foreslår Kredittilsynet at forvalteren plikter å undersøke hvem som er den reelle eieren og registrere vedkommende i forvalterens fortegnelse over andelseierne han representerer. Selv om det i utgangspunktet er flere lag av forvaltere, skal man kunne få de opplysninger man har krav på av forvalteren som står oppført i andelseierregisteret.

Dersom det ikke lar seg gjøre å finne ut hvem den reelle eieren er, foreslår Kredittilsynet at forvalteren plikter å frasi seg oppdraget.

Til utkastet § 5:
Bestemmelsen fastslår at forvalteren plikter å opplyse hvem den reelle eieren av andelene er til offentlige myndigheter. Opplyningsplikten omfatter også historiske opplysninger. De offentlige myndighetene som i praksis vil være aktuelle er i første rekke skattemyndighetene. Det kan heller ikke utelukkes at Kredittilsynet eller politi/påtalemyndighet kan komme til å ønske opplysninger.

Etter ASAL § 4-10 plikter forvalteren for en aksjeeier også å gi opplysninger om reell eier til selskapet forvalteren er registrert som aksjonær i. Begrunnelsen er den sterke interessen selskapet har i å vite hvem som er eiere av det. Etter Kredittilsynets mening har også et forvaltningsselskap en sterk interesse i å vite hvem som eier andeler i de fond selskapet forvalter. For eksempel i en periode med innløsningspress vil det være av betydning for forvaltningsselskapet å kunne foreta en analyse av sammensetningen av andelseiere for å danne seg et bilde av hvor mange som kan antas å ønske å innløse, og hvor mange som kan antas å bli sittende med sine andeler. Det foreslås derfor at forvaltningsselskapet skal ha en tilsvarende rett til å kreve at forvalteren opplyser hvem den reelle eier av andelen(e) er.

Verdipapirregistre er pålagt en plikt til å gi opplysninger om det som er registrert om en skyldner til bostyrere og ledere av gjeldsnemnder. For at muligheten til å undersøke hvilke aktiva som er registrert på en skyldner ikke skal bli svekket av at det er åpnet for forvalterkonti i verdipapirregister, er også forvalteren pålagt å gi slike opplysninger til bostyrer/leder av gjeldsnemnd, se verdipapirregisterloven § 6-3 fjerde ledd jfr. § 8-2 nr. 3. Førere av andelseierregister for verdipapirfond er ikke pålagt å gi opplysninger til bostyrere/ ledere av gjeldsnemnder, og Kredittilsynet foreslår derfor ikke at forvaltere som er oppført i andelseierregisteret skal pålegges en slik plikt.

Offentlige myndigheter, og da særlig skattemyndighetene, kan ha interesse av å få opplysninger om hvem som eide andeler på et gitt tidspunkt, og hvor mange andeler vedkommende eide. Annet ledd i utkastet § 5 slår fast at forvalteren plikter å gi slike opplysninger. For ordens skyld fastslås det i utkastet § 5 tredje ledd at plikten til å gi opplysninger ikke bortfaller selv om forvalteroppdraget er opphørt eller forvalteren er fratatt eller har gitt avkall på tillatelsen.

Det følger av fjerde ledd i utkastet § 4 at forvalteren skal gis en rimelig frist til å fremskaffe opplysningene som er etterspurt. Fristens lengde må fastsettes konkret ut fra en vurdering av hvor omfattende mengde opplysinger som ønskes, og om det dreier seg om opplysninger om aktuelle forhold eller om man for eksempel må rekonstruere størrelsen av en beholdning andeler på et gitt tidspunkt ut fra opplysninger som er lagret i et historisk arkiv.

Når Kredittilsynet i dag godkjenner forvaltere etter ASAL § 4-10 stilles det som vilkår at forvaltere som er hjemmehørende utenfor EU/EØS-området innhenter samtykke fra oppdragsgiverne til at forvalter kan utlevere de opplysningene som følger av ASAL § 4-10 fjerde ledd. Dette er for å unngå konflikter med eventuelle bestemmelser om taushetsplikt forvalteren er underlagt i sitt hjemland. Kredittilsynet foreslår i utkastet § 5 siste ledd at forvalteren pålegges en generell plikt til å innhente et slikt samtykke. På denne måten slipper man forsinkelser som følge av at forvalteren må innhente samtykke i hvert enkelt tilfelle. Man oppnår videre at oppdragsgiveren gjøres oppmerksom på forvalterens opplysningsplikt, og unngår dermed forhåpentligvis at oppdragsgiveren ved protester forsinker prosessen dersom det skulle bli aktuelt å be forvalteren om opplysninger.

Til utkastet § 6:
Etter at vpfl § 6-1 første ledd ble endret ved lov av 15. juni 2002 nr. 48 er det åpnet for at forvaltningsselskapene kan belaste andelseierne ulik forvaltningsgodtgjørelse. I praksis vil differensieringen av forvaltningsgodtgjørelsen skje på grunnlag av størrelsen på det beløp andelseierne har tegnet seg for. Andelseiere som har tegnet andeler for et beløp over en angitt grense vil få redusert det beløpet de må betale i forvaltningsgodtgjørelse. Dette kan gi investorer et incentiv til å handle fondsandeler gjennom en forvalter fordi den samlete verdi av andelene registrert hos forvalteren lett vil overstige grensen for redusert forvaltningsgodtgjørelse. Kredittilsynet mener at forvalterregistrering bør være et begrenset fenomen, og forbeholdt de som ønsker forvalterregistrering av en av de grunnene som er nevnt ovenfor under kapittel 2 annet avsnitt.

For å unngå at investorer av denne grunn forvalterregistrerer sine kjøp av andeler, foreslår Kredittilsynet at forvalteren ikke skal regnes som én investor i relasjon til adgangen til å differensiere forvaltningsgodtgjørelsen.

De investorene som benytter seg av forvalterregistrering vil imidlertid ofte tegne seg for så store beløp av de ville fått redusert forvaltningsgodtgjørelse om de hadde registrert andelene i eget navn. Kredittilsynet foreslår at forvalteren, ved å opplyse forvaltningsselskapet om de aktuelle andelseiernes identitet og størrelsen på deres portefølje, kan få redusert forvaltningsgodtgjørelse for de andelene som eies av disse andelseierne.

Til utkastet § 7:
Bestemmelsen er utformet etter mønster av verdipapirregisterloven § 6-4, og gir Kredittilsynet hjemmel til å sperre en forvalters beholdning av verdipapirfondsandeler dersom forvalteren ikke har godkjenning, er fratatt sin godkjenning eller ikke gir de opplysninger han er pålagt å gi innen en gitt frist. Sperringen innebærer at forvalteren ikke kan selge de andelene han forvalter, og heller ikke bli registrert som innehaver av nye andeler. Sperringen rammer dermed den reelle eieren av andelene. Dette kan være et incitament for en gjenstridig eier til å godta at forvalteren på forespørsel oppgir hvem som er den reelle eieren av andelene, og det kan også tvinge en som driver som forvalter uten å være godkjent til å avvikle virksomheten.

Det følger av annet ledd at Kredittilsynet kan trekke tilbake en forvalters godkjenning dersom han ikke oppfyller de krav eller overholder de plikter han er pålagt i eller i medhold av forskriften. En forvalter som ikke etterkommer et pålegg om å gi opplysninger til offentlige myndigheter kan derfor fratas retten til å stå oppført som forvalter for fremtiden.

Til utkastet § 8:
Det foreslås at forskriften trer i kraft straks ved vedtakelsen.

Vedlegg: Utkast til forskrift om forvalterregistrering i verdipapirfonds andelseierregister.