Høringsbrev

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200502702- BGUS

13.10.2005

Høring – forslag til forskrift om fastsetting av farskap uten mors medvirkning

Barne- og familiedepartementet sender med dette forslag til forskrift om fastsetting av farskap uten mors medvirkning på høring, vedlegg 2. Forskriften er utarbeidet med hjemmel i barneloven § 4 tredje ledd.

Barne- og familiedepartementet fremmet i juni 2004 Ot.prp. nr. 82 (2003-2004) Om lov om endringer i barneloven (felles foreldreansvar for samboende foreldre). Bakgrunnen for lovendringsforslagene var to ulike anmodningsvedtak som begge gjaldt felles foreldreansvar for samboende foreldre. Nye regler om felles foreldreansvar for samboende foreldre ble vedtatt i juni 2006 og vil tre i kraft 1.1.2006, samtidig med endringene i barnelovens farskapskapittel som er omtalt nedenfor.

Under behandling av Ot. prp. nr 29 (2002-2003) om nye saksbehandlingsregler i barneloven i juni 2003, fattet komiteen følgende vedtak (Innst. O. nr. 96 (2002-2003)): «Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte.» (anmodningsvedtak nr. 499, 2002-2003). Da Stortinget i november 2003 behandlet Familiemeldingen, fattet komiteen i Innst. S. nr. 53 (2003-2004) følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer om felles foreldreansvar for samboere når farskap er erkjent og partene har erklært at de bor sammen.» (anmodnings­vedtak nr. 85, 2003-2004).

Regjeringen fulgte opp anmodningsvedtakene våren 2004 ved å fremme Ot. prp. nr. 82 (2003-2004) med forslag om at samboende foreldre på bakgrunn av en egenerklæring om samboer­skap skal få felles foreldreansvar for felles barn.

Da Odelstinget i juni 2005 behandlet proposisjonen, ønsket komiteens flertall også å vedta endringer i reglene om fastsettelse av farskap for samboende foreldre (Innst.O. nr. 84 (2004-2005). Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mente "at ved uenighet mellom mor og far om farskapet i samboerskap gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en eventuell offentlig fastsettelse av farskapet har funnet sted." (innstillingen side 4).

Komiteens flertall ønsket videre "at når farskapet er gyldig kjent ved at far har erkjent farskapet så kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboende, og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Flertallet ønsker å fjerne at moren skriftlig må godkjenne farens erkjennelse. Det er helt unødvendig at mor må skrive under på at far er far. Dette er gammeldags når vi nå skal gi samboere lik rett til foreldreansvar som foreldre som lever i ekteskap." (innstillingen side 5).

Barneloven § 4 ble vedtatt endret 8. juni 2005. Ved kgl. res. 15. juni 2005 ble det besluttet at lovendringen trer i kraft 1. januar 2006: Bestemmelsen vil da ha følgende ordlyd:

§ 4 Vedgåing av farskap

Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for
a) folkeregisteret
b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det, eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga. Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje farskapen, jf § 5. Departementet kan gje nærare reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under vedgåinga.

I dag er det en fast rutine å spørre gravide som ikke er gift om fars navn ved utfylling av helsekort for gravide. Dette gjøres normalt ved den første svangerskapskontrollen. Denne mannen erkjenner vanligvis farskapet enten på svangerskaps­kontroll, i forbindelse med fødselen eller ved en senere anledning. Dette er trolig en ordning som de fleste samboere benytter seg av, som er godt innarbeidet blant helsepersonell som tar imot farskaps­erkjennelsene og som fungerer greit for de aller fleste. Departementet legger til grunn at denne rutinen opprett­holdes som i dag.

Det må legges til rette for at samboende fedre kan erkjenne farskap uten at moren har oppgitt dem som far eller godtar erkjennelsen i ettertid. Forskriften her tar sikte på å regulere rutinene rundt farskaps­erkjennelsen, meldingen som skal sendes til moren og hva som skjer dersom mor hevder at en annen mann er far til barnet. Departementet legger til grunn at i tilfeller hvor mor mener at en annen mann enn han som har erkjent farskapet er far til barnet, skal det offentlige ha en aktiv rolle i å få fastsatt riktig farskap for barnet. Dette understøttes av komiteens merknader og lovendringens ordlyd, herunder henvisning til barneloven § 5. Det erkjente farskapet vil gjelde inntil en eventuell endring har funnet sted. Sakene må da behandles etter regelverket for endringssaker, så langt det passer.

Ettersom det ikke er vedtatt endringer i trygde­etatens kompetanse når det gjelder fastsettelse av farskap, må frivillig endring av erkjent farskap baseres på medvirkning fra partene etter barneloven § 7. Hvis de formelle vilkårene i loven for å endre det erkjente farskapet etter § 7 ikke er oppfylt, er det bare retten som har kompetanse til å endre et etablert farskap, selv om DNA-analyse viser at dette farskapet ikke er riktig. I disse sakene vil det være naturlig at trygdeetaten normalt reiser endringssak for retten etter barneloven § 6 siste punktum.

Departementet legger til grunn at dette regelverket bare kommer til anvendelse i tilfeller hvor mors "folkeregistrerte" samboer vil erkjenne farskap, men mor ikke oppgir ham som far eller påstår at en annen mann er far til barnet. Det omfatter også tilfeller hvor foreldrene erklærer seg som samboere i fellesskap og far erkjenner farskapet, uten at mor har oppgitt ham som far. Det er grunn til å tro at dette kommer til å dreie seg om et beskjedent antall saker i året.

Økonomiske og administrative konsekvenser er ikke tidligere utredet fordi forslag til lov­endringen vedrørende farskap ble vedtatt etter initiativ fra Stortinget og dermed ikke har vært på høring. Departementet legger imidlertid til grunn at loven­dringen, med tilhørende forskrift, ikke får administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Det må lages en ny blankett for erkjennelse av farskap. Det foreslås også å utforme en egen meldingsblankett til mor, slik at hun får melding om at det er fastsatt farskap til barnet og informasjon om fremgangsmåten dersom hun mener at en annen mann er far.

Det følger av lovteksten at moren skal få melding om farskapserkjennelsen der denne er avgitt uten at hun har medvirket. Farskapserkjennelser kan etter barneloven § 4 andre ledd avgis ved personlig frammøte for bl.a. folkeregisteret, bidragsfogden, fylkestrygdkontoret eller dommeren, jordmor eller lege ved svangerskapskontroll. Alle disse instansene sender melding til Sentralkontoret for folkeregistrering som registrerer dette etter reglene i folkeregister­forskriften. Utkastet til forskrift foreslår at plikten til å sende melding til mor skal legges til Sentral­kontoret for folkeregistrering, fordi dette er den eneste instansen som har fullstendig oversikt over alle farskaps­erkjennelser som avgis. En slik melding kan sendes til mor i form av en standard­blankett. Det er grunn til å tro at det vil være et relativt lite antall saker hvor en samboende far erkjenner uten at mor har oppgitt ham som far, slik at dette ikke vil gi administrative konsekvenser av vesentlig betydning for Sentralkontoret for folkeregistrering.

Utgiftene til blodprøver og DNA-analyser dekkes av det offentlige, og følger av barne­lovens regelverk om fastsetting og endring av farskap. Utgiftene dekkes over stats­budsjettets kapittel 846. Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo utfører alle DNA-analyser som rekvireres av domstolene eller av fylkestrygdekontorene ved fastsetting av farskap, og departementet refunderer utgiftene dette medfører. Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo foretok i 2004 DNA-analyser i 1 458 farskapssaker. I 351 saker var domstolene oppdragsgiver. I 599 saker var fylkestrygdekontorene oppdragsgiver. Rimelighetshensyn tilsier at det offentlige dekker utgiftene til blodprøve og DNA-analyse også i disse sakene. Departementet legger til grunn at det vil være aktuelt å benytte denne muligheten i svært få saker, slik at utgiftene til blodprøve og DNA-analyse i disse sakene vil innebære en ubetydelig merkostnad for det offentlige.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt, vedlegg 1. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges eventuelle underordnede organer. Forslaget ligger også på Barne- og familiedepartementets hjemmeside: www.odin.dep.no/bfd/

Høringsfristen er 25. november 2005. Fordi forskriften skal tre i kraft 1. januar 2006 vil det ikke bli gitt fristutsettelse.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.)

Ingvild Vesterdal