Høringsnotat - 1

Revidert utkast til forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med pantesikkerhet i en utlånsportefølje bestående av offentlige lån og utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom

Forskriftsutkastet nedenfor er basert på Kredittilsynets utkast som ble sendt på høring 13. februar 2004 med høringsfrist 19. april 2004. Tilføyelser i forhold til det forskriftsutkastet som ble sendt på høring 13. februar 2004 er markert med understrekning. §§ 12 og 13 foreslås slått sammen og §§ 14, 19, 22 og 24 foreslås fjernet.

Kapittel 1. Kredittforetakets virksomhet

§ 1 Virkeområde

Denne forskriften gjelder kredittforetak som utsteder obligasjoner med pantesikkerhet i utlånsportefølje, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV. Forskriften gjelder bare for kredittforetak som yter lån sikret med pant i bolig eller annen fast eiendom eller lån til eller lån garantert av offentlig sektor i henhold til § 2-25 tredje ledd bokstav a, b og d.

§ 2 Kredittforetaks utlånsportefølje

Kredittforetakets vedtekter skal angi om kredittforetaket kan yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån. Med bolighypoteklån menes lån som er pantesikret i bolig som er eller vil bli bebodd av låntaker eller som er utleid. Kredittilsynet kan i Rundskriv fastsette nærmere kriterier for avgrensning av boligbegrepet i forskriftens forstand.

En utlånsportefølje kan bare bestå av én utlånstype, dvs. enten bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån. Bolighypoteklån kan likevel inneholde offentlige lån, og eiendomshypoteklån kan inneholde både offentlige lån og bolighypoteklån, dersom dette fremgår av vedtektene.

§ 3 Krav til bruken av obligasjonsinnlån

Kredittforetaket kan yte eller erverve bolighypoteklån og eiendomshypoteklån bare når utlånene er sikret i et pantobjekt innenfor EØS-området eller OECD-­området.

Offentlige lån kan bare ytes til , eller være garantert av, stat, kommune eller tilsvarende offentlig sektor innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet eller OECD- området.

Når utlånet ytes eller erverves, skal staten i det landet der pantobjektet for bolighypoteklån eller eiendomshypoteklån befinner seg, eller der hvor låntakeren eller garantisten i tilfelle offentlige lån har sitt hjemsted, ha en kredittrating som tilfredsstiller Norges Banks krav til den kredittrating utenlandske utstedere av verdipapirer må ha for å godkjennes som sikkerhet for ordinære lån i Norges Bank.

Kredittforetaket skal ha systemer som dokumenterer oppfyllelse av finansierings-virksomhets­loven § 2-27 annet ledd (balanseprinsippet) og § 2-28 første ledd annet, tredje og fjerde punktum. Foretaket skal ta hensyn til reelt forventede innfrielser av utlån som inngår i porteføljepantet ved beregningen i henhold til finansierings­virksomhets­loven § 2-27 annet ledd. Kredittforetaket skal etablere rutiner for håndtering av misligholdte lån, herunder i hvilken grad slike lån kan telle med i verdiberegningen av porteføljepantet.

§ 4 Renterisiko

Kredittforetaket skal ikke påta seg større renterisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kredittforetaket plikter å etablere en ramme for renterisiko uttrykt som endring i netto nåverdi av porteføljepantet, de særskilt sikrede obligasjonene og tilknyttede derivatkontrakter som følge av et parallelt skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver. Rammen skal begrense total verdiendring som følge av renteendringen til tre prosent av foretakets ansvarlige kapital. Rentekurvene skal videre deles inn i tidsintervaller, og verdiendringen for hvert tidsintervall som følge av renteendring, skal begrenses til en forsvarlig andel av den totale renterisiko­rammen satt av foretaket.

Rammen for renterisiko skal gjelde for hvert porteføljepant og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere porteføljepant, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av hvert enkelt porteføljepant. Rammen for renterisiko innenfor det enkelte porteføljepant skal ikke overstige tre prosent av porteføljens allokerte ansvarlige kapital.

§ 5 Likviditetsrisiko

Kredittforetaket skal ikke påta seg større likviditetsrisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig.

Foretaket skal etablere rammer for avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger eller mellom innfrielsesvilkårene for henholdsvis obligasjonsinnlånet og utlånene.

Foretaket skal gjennomføre periodiske stresstester som dokumenterer en tilfredsstillende likviditetsbuffer og at finansieringsvirksomhetsloven § 2-27 annet ledd (balanseprinsippet) er ivaretatt.

Ved beregning av likviditetsbufferen skal det bare tas hensyn til aktiva i det tilhørende porteføljepantet. I tillegg kan også kommitterte trekkrettigheter tas med i beregningen.

§ 6 Valutarisiko

Kredittforetaket kan ikke inngå kontrakter som medfører valutarisiko uten at det samtidig inngås kontrakter som sikrer det mot valutarisikoen.

§ 7 Rente og valutakontrakter

Kredittforetaket kan bare inngå rente- og valutakontrakter for å oppfylle kravene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-27 annet ledd (balanseprinsippet) og § 2-28 første ledd annet, tredje og fjerde punktum.

Rente- og valutakontrakter kan inngås med følgende type motparter:

  1. Oppgjørssentraler etablert i EØS- eller OECD-området
  2. Stater og sentralbanker i EØS- eller OECD-området
  3. Innenlandske og utenlandske kredittinstitusjoner etablert i EØS- eller OECD-området

Motparter må ha en kredittrating som tilfredsstiller Norges Banks krav til den kredittrating utenlandske utstedere av verdipapirer må ha for å godkjennes som sikkerhet for ordinære lån i Norges Bank.

Rettigheter som følger av rente- og valutakontraktene skal kunne overdras og pantsettes.

Rente- og valutakontrakter som inngår i et porteføljepant skal ikke kunne sies opp eller heves av kredittforetakets motpart med mindre kredittforetaket faktisk misligholder plikten til å betale vederlag i henhold til kontrakten og misligholdet ikke rettes innen tre virkedager etter at misligholdet er påberopt overfor kredittforetaket. Kontraktene kan sies opp eller heves også hvis obligasjonsinnlån med sikkerhet i samme porteføljepant er sagt opp eller hevet eller kreditt­foretakets bo innfører betalingsstans i samsvar med § 20. Åpning av konkurs, gjelds­forhandling eller offentlig administrasjon i kreditt­foretaket er i seg selv ikke mislighold av rente- eller valutakontrakten.

Krav mot kredittforetaket som følge av en rente- eller valutakontrakt kan bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme porteføljepant dersom kredittforetakets bo innfører betalingsstans i samsvar med § 20 eller kredittforetaket under konkurs, gjeldsforhandling eller offentlig administrasjon misligholder obligasjonsinnlån eller rente- eller valutakontrakter.

Kredittforetaket plikter å innta klausuler i sine rente- og valutakontrakter som sikrer at de kvantitative grenser for engasjement i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd fjerde punktum kan oppfylles. Dersom denne grensen overskrides, skal kredittforetaket kreve at motparten retter forholdet, inntil kravet i nevnte bestemmelse er oppfylt.

Kredittforetaket skal sørge for at det i rente- og valutakontrakter er inntatt klausul om at motparten stiller betryggende sikkerhet for sin oppfyllelse av kontrakten, dersom vedkommende motpart ikke lenger oppfyller kravet til tilfredsstillende kredittrating i denne forskriften. Med betryggende sikkerhet menes kontantdepot, garanti fra garantist med tilfredsstillende kredittrating eller pant i eiendeler som tilfresstiller kravene i § 8.

§ 8 Erstatningsaktiva

Obligasjonsinnlån og ordinære og ekstraordinære innbetalinger fra låntakere kan i tillegg til utlån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-25 tredje ledd plasseres i følgende type likvide eiendeler som erstatningsaktiva:

  1. Fordringer på og fordringer garantert av sentralbanker innen EØS- eller OECD-området.
  2. Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske og utenlandske kreditt­institusjoner innen EØS- eller OECD-området, når disse fordringene ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital.
  3. Obligasjoner, sikret med samme underliggende aktivatype som den utstedte pantesikrede obligasjon, utstedt av utstedere innen EØS- eller OECD-området.

Debitor eller garantist må til enhver tid ha en kredittrating som tilfredsstiller Norges Banks krav til den kredittrating utenlandske utstedere av verdipapirer må ha for å godkjennes som sikkerhet for ordinære lån i Norges Bank.

§ 9 Porteføljepant

Rettigheter etter rente- og valutakontrakter i henhold til § 7 og erstatningsaktiva som angitt i § 8, skal pant­settes i tilknytning til obligasjonsinnlån og rente- eller valuta­kontrakter og utgjør sammen med utlånsporteføljen porteføljepantet. Obligasjonseierne og de motparter i rente- og valuta­kontrakter som er har pant i utlånsporteføljen har lik prioritet i porteføljepantet. Det må fremgå av avtalen mellom kredittforetaket og motpartene i derivatavtalene et bestemt beløp eller høyeste beløp for pantekravet. Porteføljepantet kan ikke realiseres med mindre samtlige panthavere samtykker.

Rente- og valutakontrakter og erstatningsaktiva skal tilordnes det porteføljepant og det tilhørende obligasjonsinnlånet som kontraktene og erstatningsaktivaene er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonsinnlån som ikke er sikret i samme porteføljepant, skal rente- og valutakontrakter og erstatningsaktiva holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hvert porteføljepant.

Porteføljepantets renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter og til forvaltning av portefølje­pantet.

Rente- og valutakontrakter i henhold til § 7 og erstatningsaktiva i samsvar med § 8 kan samlet ikke utgjøre mer enn 30 prosent av porteføljepantet. Dersom denne grensen overskrides, skal kredittforetaket straks sende melding til Kredittilsynet, som fastsetter en frist for kredittforetaket til å rette på forholdet.

Ved beregning i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd fjerde punktum av utlån til en låntaker eller av utlån som har sikkerhet i samme panteobjekt, skal følgende eiendelsposter medregnes:

  1. Utlån
  2. Rente- og valutakontrakter inngått med eller sikret hos vedkommende part
  3. Erstatningsaktiva plassert hos vedkommende part

For rente- og valutakontrakter og erstatningsaktiva gjelder det en grense på ti prosent for kredittforetakets engasjement med en motpart ved tilsvarende beregning som angitt i finansierings­virksomhets­loven § 2-28 første ledd fjerde punktum. Engasjement under nr. 2 ovenfor kan beregnes under hensyn til reglene i verdipapirhandelloven § 10-2.

Utlånsporteføljen kan bare pantsettes som sikkerhet for bestemt angitte obligasjonsinnlån eller rente- eller valutakontrakter.

§ 10 Verdiberegning

Obligasjonsinnlån, utlån, rente- og valuta­kontrakter og erstatningsaktiva skal verdsettes til markeds­verdi. Utlån med flytende rente og bankinnskudd med inntil tretti dagers oppsigelsesfrist kan verdsettes til pålydende.

Ved verdifastsettelse av boligeiendom og annen fast eiendom skal dokumentert markedsverdi legges til grunn. Kredittforetaket plikter å etablere systemer for etterfølgende kontroll med verdiutviklingen. Slik kontroll kan ta utgangspunkt i internasjonalt anerkjente statistiske metoder. Ved verdiberegningen av porteføljepantet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd skal det kun tas med den delen av lånebeløpet som ligger innenfor 80 prosent av den pantsatte eiendommens markedsverdi.

§ 11 Porteføljepantregister og revisor

Kredittforetaket skal for hvert porteføljepant opprette et register over utlånene, rente- og valutakontrakter, jf. § 7, og erstatningsaktiva, jf. § 8, som inngår i dette pantet. Slike registre skal minst inneholde:

1) Oversikt over utlånene;
a) Låntakers navn
b) Låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer
c) Låntakers adresse
d) Opprinnelig og gjenstående lånesum
e) Oversikt over lånets forfallsstruktur og kontantstrøm
f) Hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet
g) Verdien av pantobjektet fastsatt etter § 10
h) Eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype
i) Oversikt over eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet
j) Statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i porteføljepantet

2) Oversikt over rente- og valutakontrakter;
a) Motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer
b) Motpartens adresse
c) Opprinnelig og gjenstående kontraktssum
d) Oversikt over kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm
e) Eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse
f) Verdien av pantobjekt fastsatt etter § 10
g) Oversikt over eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet

3) Oversikt over erstatningsaktiva;
a) Låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer
b) Låntakers adresse
c) Opprinnelig og gjenstående lånesum
d) Oversikt over lånets forfallsstruktur og kontantstrøm
e) Eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse
f) Verdien av pantobjekt fastsatt etter § 10
g) Eventuell garantists navn eller firma og adresse
h) Oversikt eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak kreve at også andre opplysninger medtas i registeret.

Eier av særskilt sikrede obligasjoner skal foreslå en statsautorisert eller registrert revisor som Kredittilsynet skal oppnevne i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-29 tredje ledd annet punktum, med mindre Kredittilsynet finner vedkommende uegnet. Foretakets valgte revisor kan oppnevnes etter første punktum. Revisor skal ha uinnskrenket adgang til kredittforetakets register som nevnt i første ledd og dokumentasjonen som angitt i § 3 tredje ledd. Revisor kan kreve ytterligere opplysninger fra kredittforetaket.

Revisor skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-27 annet ledd og § 2-28 første ledd annet, tredje og fjerde punktum er oppfylt. Dersom revisor har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal revisor underrette Kredittilsynet. Kredittilsynsloven § 3 a siste ledd gjelder tilsvarende.

Revisors nærmere oppgaver bestemmes av kredittforetak og obligasjonseierne. Revisors godtgjørelse fastsettes og betales av kredittforetaket.

Kapittel 2. Om konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven og offentlig administrasjon

§ 12 Forholdet til konkurslovgivningen mv.

Dersom ikke annet fremgår av denne forskriften, gjelder de alminnelige reglene om pant, konkurs og fordringshavernes dekningsrett ved konkurs i et kredittforetak. Ved offentlig administrasjon gjelder reglene i lov om sikringsordninger for banker mv. når ikke unntak følger av denne forskriften.

I den grad forskriften gjør unntak fra alminnelige regler for obligasjonseierne, gjelder unntakene også for motparter i rente- og valutakontrakter som har sikkerhet i porteføljepantet i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd.

Reglene om konkursbo i denne forskriftens kapittel 2, 3 og 4 gjelder tilsvarende i gjeldsforhandlingsbo og offentlig administrasjonsbo så langt de passer.

§ 13.Dekning av kostnader

Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av porteføljepantet kan kreves dekket før obligasjonseierne får dekning av porteføljepantet.

Kapittel 3. Om bobehandlingen når obligasjonseierne får oppgjør som avtalt

§ 14 Rettidig oppgjør

Bobestyrer skal umiddelbart etter boåpning sørge for en forsvarlig forvaltning av porteføljepantet som sikrer verdier i porteføljepantet, at bestemmelsene om sammensetningen av porteføljepantet og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.

Uavhengig av konkursåpningen skal obligasjonseierne få oppgjør som avtalt , jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-33 tredje ledd første punktum. Bostyret skal, med midler som inngår i porteføljepantet, sørge for oppfyllelse av avtalen med obligasjonseierne.

Obligasjonseierne kan ikke kreve førtidig innfrielse av sine krav, med mindre vilkårene for å si opp eller heve avtalen er til stede som følge av aktuelt mislighold. Konkurs, gjeldsforhandling eller offentlig administrasjon i kredittforetaket er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra obligasjonseiernes side.

Bostyrer kan foreta alle disposisjoner som anses nødvendig for å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf, herunder utstede nye obligasjoner med sikkerhet i porteføljepantet, i den grad det er påkrevd for å kunne innfri krav med sikkerhet i porteføljepantet.

§ 15 Boets disponering over porteføljepantet

Så lenge en utlånsporteføljen gir rettidig betaling til obligasjonseiere og motparter i rente- og valutakontrakter som har sikkerhet i porteføljepantet, kan boet ikke avhende, abandonere eller på annen måte disponere over porteføljepantet uten samtykke fra panthaverneetter bestemmelser i de kontrakter som er inngått mellom kredittforetaket og panthaverne.

Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan boet likevel avhende hele porteføljepantet dersom det oppnås et vederlag som minst gir full dekning til panthaverne etter de pantesikrede kontraktene.

Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med avtalt markedsrente i den relevante valuta.

Boet kan disponere over erstatningsaktiva, jf. § 8 når det skjer for å oppfylle avtalene med panthaverne.

§ 16 Forholdet til konkurslovgivningen mv.

Panthaverne kan motsette seg boets realisasjon av porteføljen i medhold av konkursloven § 117 første ledd, konkursloven § 117a og dekningsloven § 8-15, med mindre annet følger av § 15 annet ledd.

Boet plikter å tre inn i samtlige av skyldnerens derivatkontrakter uavhengig av den valgrett boet ellers måtte ha etter dekningsloven § 7-3 første ledd, når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet. Den annen parts rett etter dekningsloven § 7-3 annet ledd til å påberope insolvens som opphørsgrunn kan ikke gjøres gjeldende.

Panthavernes krav på motregning i henhold til dekningsloven §§ 8-1 og 8-2 kan ikke gjøres gjeldende.

Bestemmelsene i lov om sikringsordninger for banker mv. § 4-6 første ledd bokstav d om virkninger av vedtak om offentlig administrasjon og banksikringsloven § 4-9 annet ledd om nedsettelse av krav, kommer ikke til anvendelse overfor panthaverne.

§ 17 Betalingsstans

Dersom boet finner at porteføljepantet ikke vil gi dekning til obligasjonseierne, skal det umiddelbart stoppe videre utbetalinger til dem.

Kapittel 4. Om bobehandlingen når obligasjonseierne ikke får oppgjør som avtalt

§ 18 Virkeområdet

Reglene i dette kapitlet gjelder når konkursboet ikke oppfyller forpliktelsene overfor en eller flere obligasjonseiere, og misligholdet ikke rettes innen tre virkedager etter at misligholdet er påberopt overfor boet, eller boet innfører betalingsstans, jf. § 17.

§ 19 Beregning av krav

Størrelsen av alle krav som er sikret under porteføljepantet, skal beregnes på den dag ett eller flere av dem ble misligholdt, eller bostyret innførte betalingsstans.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 20 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks