Høringsnotat om endrede...

1 Innledning

Skattedirektoratet har på forespørsel fra departementet gjennomgått oppgave- og betalingsfristene i skatte- og avgiftslovgivningen. Som ledd i dette arbeidet satte Skattedirektoratet ned en arbeidsgruppe, som 20. juni 2005 avga en rapport om ”Samordning av oppgave- og betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet”.

I rapporten forelås enkelte endringer gjennomført på kort sikt, mens andre og mer vidtgående forslag til endringer i oppgave- og betalingsfristreglene foreslås utredet nærmere. Forslag som foreslås utredet nærmere, er blant annet forslag om felles årsrapportering (samleoppgave for merverdiavgift og skatt), felles oppgave- og betalingsmottak for skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift og løpende innbetaling (a konto) av skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.

De forslag som foreslås gjennomført på kort sikt, er med enkelte unntak foreslått fulgt opp av departementet i høringsnotatet. I korte trekk innebærer forslagene i høringsnotatet at

- oppgave- og betalingsfristen for 3. termin merverdiavgift forlenges med 10 dager, det vil si til 20. august

- årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning (10. februar) og næringsdrivende i primærnæringene (10. april), samordnes med en felles frist 10. mars

- fristen for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt, flyttes til 31. mai i ligningsåret for skattytere som ikke leverer forhåndsutfylt selvangivelse

- lønns- og trekkoppgavefristen forlenges fra 20. januar til 31. januar ved levering av oppgavene elektronisk via internettportalen Altinn eller på maskinlesbart medium

I tillegg foreslår departementet å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten, slik at den i sin helhet skal betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret.

Forslagene er nærmere omtalt under punkt 2 til 6 nedenfor. Det vises også til vedlagte forslag til lovendringer.

2 Terminoppgavefrister for merverdiavgift

2.1 Gjeldende rett

Etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 29 skal den som er avgiftspliktig, sende avgiftsmyndigheten oppgave over beløp som viser samlet omsetning og uttak, omsetning og uttak som det etter merverdiavgiftsloven §§ 16 og 17 ikke skal betales avgift av, utgående avgift, fradragsberettiget inngående avgift og avregning av utgående og inngående avgift.

Oppgaver som nevnt i merverdiavgiftsloven § 29 skal som hovedregel omfatte to kalendermåneder, 1. termin januar og februar, 2. termin mars og april, 3. termin mai og juni, 4. termin juli og august, 5. termin september og oktober og 6. termin november og desember, jf. merverdiavgiftsloven § 30 første ledd.

Hver termin har oppgavefrist 1 måned og 10 dager etter utløpet av terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 33. Fristen for betaling sammenfaller med oppgavefristen, jf. merverdiavgiftsloven § 34.

2.2 Bakgrunn

Regnskapsførerbransjen har tatt opp behovet for utsettelse av oppgave- og betalingsfristene for 1., 3. og 6. termin merverdiavgift, det vil si terminene med frist 10. april, 10. august og 10. februar. Skattedirektoratet har anbefalt å utsette fristen for 1. og 3. termin med 20 dager ved elektronisk innrapportering. Dette som følge av at økt elektronisk innsending vil gi reduserte administrative kostnader for skatteetaten.

Departementet har forstått det slik at behovet for en utsatt frist særlig gjelder 3. termin. Det hevdes at fristen 10. august medfører at mange regnskapsførere ikke får avviklet normal sommerferie. At fristen utløper i en periode hvor det normalt skjer ferieavvikling, gjør det videre vanskelig for regnskapsførerne å komme i kontakt med sine klienter før fristens utløp. Dette har medført at det ofte har vært vanskelig å overholde fristen.

For 1. termin har det vært anført at fristen 10. april faller i en periode med stor arbeidsbelastning for regnskapsførerne, og at fristen enkelte år kolliderer med påsken. Stor arbeidsbelastning har også vært anført for utsettelse av 6. termin.

2.3 Vurderinger

Oppgave- og betalingsfristene for merverdiavgift medfører at de avgiftspliktige ytes en betydelig rentefri kreditt i perioden mellom terminslutt og fristens utløp. Staten har et tilsvarende rentetap i denne perioden. En utsettelse av fristen vil innebære ytterligere rentetap for staten. Av hensyn til renteeffekten er det derfor lite ønskelig å utsette en eller flere av disse fristene. Utsatt oppgave- og betalingsfrist for enkelte merverdiavgiftsterminer står også i kontrast til målet om færre og mer oversiktlige oppgave- og betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet.

En utsettelse av en eller flere enkeltfrister bør derfor bare gjennomføres dersom det foreligger særlige grunner. På merverdiavgiftsområdet er det først og fremst regnskapsførernes arbeidsbyrde som er fremholdt som begrunnelse for utsettelse av fristene.

For 3. termin utløper oppgjørsperioden 30. juni. Oppgave- og betalingsfristen er 10. august. Store deler av perioden mellom 30. juni og 10. august er sammenfallende med fellesferien. Det er derfor forståelig at det i denne perioden kan være vanskelig å nå kunder og ha tilstrekkelig bemanning på regnskapsførerkontorene. Det antas at regnskapsførernes behov for ferieavvikling og kontakt med kunder lettere vil kunne ivaretas om oppgave- og betalingsfristen for 3. termin utsettes med 10 dager, det vil si til 20. august. Behovet for utsatt frist må antas å gjelde uavhengig av om den avgiftspliktige leverer oppgaven på papir eller i elektronisk form.

For 6. og 1. termin, med oppgave- og betalingsfrist henholdsvis 10. februar og 10. april, mener departementet at det ikke foreligger like tungtveiende hensyn for en utsatt oppgave- og betalingsfrist. Den forholdsvis lange oppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift bør gjøre det mulig å tilpasse arbeidet med merverdiavgiftsoppgavene til påskehøytiden og andre arbeidsoppgaver. Det vises også til forslaget under punkt 3 om å samordne fristene for levering av årsoppgave for merverdiavgift til en felles frist 10. mars. Ved at årsoppgavefristene legges til et annet tidspunkt enn oppgave- og betalingsfristen for 6. og 1. termin (10. februar og 10. april), blir arbeidsbyrden knyttet til merverdiavgiftsoppgaver jevnere fordelt for både regnskapsførerne og skatteetaten. Det foreslås derfor ingen endring av oppgave- og betalingsfristene for 6. og 1. termin.

2.4 Forslag

Fristen for levering av merverdiavgiftsoppgaver for 3. termin foreslås forlenget til 20. august uavhengig av leveringsmåte, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 33 første ledd. Forslaget medfører at fristen for betaling forskyves tilsvarende, jf. merverdiavgiftsloven § 34.

3 Årsoppgavefrister for merverdiavgift

3.1 Gjeldende rett

Registrert næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning inntil 1 000 000 kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlig terminoppgave, se merverdiavgiftsloven § 31 a og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning § 1. Etter forskriften § 3 må årsoppgaven være kommet frem til avgiftsmyndighetene innen den frist som er fastsatt i merverdiavgiftsloven § 33, det vil si innen 1 måned og 10 dager etter terminens utløp. Avgiften forfaller til betaling på samme tidspunkt. Årsoppgave- og betalingsfristen for disse næringsdrivende er dermed 10. februar.

Næringsdrivende i primærnæringene skal levere årsoppgave med mindre departementet har samtykket i at det benyttes kortere terminer, jf. merverdiavgiftsloven §§ 31 og 40. Ved levering av årsoppgave er oppgave- og betalingsfristen 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si 10. april. Er det samtykket i kortere terminer, er oppgave- og betalingsfristen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin, jf. merverdiavgiftsloven § 33 og § 34 første ledd.

Primærnæringsdrivende kan i sin årsoppgave ta med omsetning fra annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktig uttak i denne virksomhet ikke overstiger 30 000 kroner, jf. forskrift 5. oktober 1970 nr. 2 (nr. 38) om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk § 3 og forskrift 10. november 1970 nr. 9793 (nr. 40) om levering av årsoppgave i fiske § 2.

3.2 Bakgrunn

Reglene om årsoppgave for næringsdrivende innen primærnæringene ble innført ved vedtagelsen av merverdiavgiftsloven. Reglene ble i forarbeidene til loven blant annet begrunnet med at det kunne bli byrdefullt med så korte terminer som hovedregelen forutsetter, jf. Ot.prp. nr. 17 (1968-69) s. 58 og Innst.O. XVII (1968-69). Adgangen til å levere årsoppgave for næringsdrivende med liten omsetning ble innført ved vedtagelsen av merverdiavgiftsloven § 31 a i 2001 etter et forslag i Dok.nr. 8:99 (2000-2001). Forslaget ble begrunnet med at ”[m]uligheten for mindre næringsdrivende til å levere årsoppgave årlig ville redusere arbeidet med rapportering og utfylling av skjemaer mv., og redusere de til dels betydelige kostnadene til regnskapsførerbistand”. Oppgave- og betalingsfristen ble i samsvar med hovedregelen i §§ 33 og 34 satt til 10. februar.

Skattedirektoratet har overfor departementet foreslått å innføre en felles frist for levering av årsoppgave for næringsdrivende innen primærnæringene og for næringsdrivende med liten omsetning. Dette dels fordi en slik samordning vil bidra til å redusere antall oppgave- og betalingsfrister i merverdiavgiftslovgivningen, og dels fordi en felles frist vil legge til rette for at næringsdrivende innen primærnæringene som også driver annen virksomhet, vil kunne levere en felles årsoppgave for næringene.

Næringsdrivende innenfor primærnæringene leverer i dag om lag 75 000 årsoppgaver. Av disse leverer om lag 4000 også årsoppgave for næringsdrivende med liten omsetning etter merverdiavgiftsloven § 31 a. Totalt ble det i 2005 levert over 37 000 årsoppgaver etter merverdiavgiftsloven § 31 a.

3.3 Vurderinger

Det anses som en fordel om de næringsdrivende som skal levere årsoppgaver, gis en felles frist for innlevering av årsoppgavene. Det foreligger heller ikke tungtveiende grunner for at næringsdrivende med liten omsetning bør ha en vesentlig kortere oppgave- og betalingsfrist enn næringsdrivende innen primærnæringen. Det antas derfor å være hensiktsmessig at fristen for levering av årsoppgaven flyttes til et sted midt i mellom de to gjeldende frister for levering av årsoppgaver. En felles frist 10. mars for alle med årsoppgave vil bidra til å forenkle regelverket for merverdiavgift. Samtidig bidrar en slik løsning til en jevnere arbeidsbyrde både for regnskapsførerne og skatteetaten ved at fristen legges til et annet tidspunkt enn fristene for levering av tomånedlig terminoppgave.

I de tilfeller hvor primærnæringsdrivende i dag skal levere både årsoppgave for primærnæringen og årsoppgave for omsetning i annen næring, antar departementet at det ved en felles frist for innlevering av oppgavene vil være praktisk om all omsetning som skal oppgis, rapporteres inn på samme oppgave. Det vil si at også omsetning mellom 30 000 kroner og en million kroner i annen næring bør kunne tas med i årsoppgaven for den primærnæringsdrivende.

3.4 Forslag

Det foreslås en felles frist 10. mars for levering av årsoppgave for næringsdrivende i primærnæringen og registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 31 første ledd annet punktum, § 31 a, § 34 og § 40 annet ledd første punktum.

Lovendringene gjør det nødvendig å endre oppgave- og betalingsfristbestemmelsen for næringsdrivende med liten omsetning i forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr.122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning § 3.

Det vil videre være aktuelt å endre forskrift 5. oktober 1970 nr. 2 (nr. 38) om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk § 3 og forskrift 10. november 1970 nr. 9793 (nr. 40) om levering av årsoppgave i fiske § 2, slik at de primærnæringsdrivende i sin årsoppgave kan ta med omsetning i annen næringsvirksomhet dersom den avgiftspliktige for denne virksomheten kan levere årsoppgave etter merverdiavgiftsloven § 31 a, jf. forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) § 1.

4 Fristen for betaling av tilleggsforskudd

4.1 Gjeldende rett

Lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) § 21 og § 27 nr. 4 har regler om at skattytere som har betalt inn for lite forskuddsskatt/forhåndsskatt i inntektsåret, kan innbetale tilleggsforskudd innen 30. april i ligningsåret. Gjennom betaling av tilleggsforskudd innen fristen 30. april kan skattyterne unngå eller redusere ellers rentebærende restskatt (for forskuddspliktige) eller rentebærende resterende skatt (for etterskuddspliktige) som følge av for lite innbetalt forskuddsskatt/forhåndsskatt.

4.2 Bakgrunn

Når man skal avgjøre om man ønsker å betale tilleggsforskudd, er det en fordel å ha oversikt over de forhold som ligger til grunn for ligningen. En del skattytere vil ikke ha tilstrekkelig oversikt over dette før like oppunder fristen for levering av selvangivelsen, og det kan derfor være en ulempe for skattyteren hvis fristen for betaling av tilleggsforskudd utløper før fristen for levering av selvangivelsen.

Selvangivelsesfristen for skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse, utløper 30. april uavhengig av om den leveres elektronisk eller på papir, jf. lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 4-7 nr. 2.

Andre skattytere måtte tidligere levere selvangivelsen innen utgangen av februar. Fra og med 2004 ble disse reglene endret slik at hovedregelen nå er at selvangivelsen skal leveres innen 31. mai, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 1. Skattytere som leverer på papir, har likevel frist 31. mars, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 8 og forskrift 26. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir.

For skattytere som omfattes av hovedregelen i ligningsloven § 4-7 nr. 1, utløper fristen for betaling av tilleggsforskudd (30. april) én måned før fristen for levering av selvangivelsen (31. mai). Det har derfor vært foreslått å forlenge fristen for betaling av tilleggsforskudd til 31. mai.

4.3 Vurderinger

En generell flytting av fristen for betaling av tilleggsforskudd fra 30. april til 31. mai er hverken ønskelig eller mulig, fordi opplysninger som skal benyttes til skatteavregningen i juni, må være registrert i midten av mai. Et alternativ kan da være å beholde nåværende frist, 30. april, for skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4‑7 nr. 2, og flytte fristen til 31. mai for andre skattytere. Sistnevnte gruppe vil aldri være omfattet av skatteavregningen i juni. En slik løsning vil innebære at også skattytere som har leveringsfrist for selvangivelsen 31. mars, vil ha frist til 31. mai med å betale tilleggsforskuddet. Særskilt utsettelse av selvangivelsesfristen for enkelte eller grupper av skattytere etter ligningsloven § 4-7 nr. 5, 6 eller 7 bør ikke gi utsettelse av fristen for innbetaling av tilleggsforskudd.

4.4 Forslag

Det foreslås at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd utsettes til 31. mai for skattytere som ikke leverer forhåndsutfylt selvangivelse, jf. forslag til endring av skattebetalingsloven § 21 og § 27 nr. 4, og tilsvarende endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005) § 7-1 første ledd, som er vedtatt, men foreløpig ikke trådt i kraft.

5 Fristen for levering av lønns- og trekkoppgaver m.m.

Arbeidsgivere skal som hovedregel sende lønns- og trekkoppgave til skattemyndighetene innen 20. januar i året etter inntektsåret. Er det nødvendig, kan det gis utsettelse med fristen, men ikke lengre enn til 31. januar.

For inntektsåret 2004 ble det innberettet 7,4 millioner lønns- og trekkoppgaver. 6,8 millioner av oppgavene kom inn på maskinlesbart medium, mens omtrent 600 000 oppgaver ble innberettet på papir for registrering ved skatteoppkreverkontoret.

Levering av lønns- og trekkoppgavene på maskinlesbart medium (magnetbånd, diskett, cd‑rom mv.) er arbeidsbesparende for skatteetaten. Arbeidsbesparelsen ventes å øke ytterligere når det åpnes for å levere lønns- og trekkoppgavene elektronisk via internettportalen Altinn (www.altinn.no). Det tas sikte på å legge til rette for levering via Altinn fra og med januar 2007.

For i den sammenheng å bidra til redusert andel papiroppgaver, foreslås fristen for innsending av lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium eller via Altinn forlenget til 31. januar. Dette medfører behov for endring av forskrift 19. desember 1986 nr. 2229 om hvor og når lønnsoppgave m.v. skal leveres § 5.

For å oppnå en ytterligere samordning av oppgavefristene i januar har arbeidsgruppen også foreslått å flytte oppgave- og betalingsfristen for forskuddstrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift for 6. termin fra 15. til 31. januar. En slik flytting vil ha en begrenset samordningseffekt ettersom oppgjørsfristen også for de fem andre terminene er den 15. i måneden etter terminslutt. En flytting vil videre påføre staten et rentetap. Det foreslås derfor ingen endring av fristen 15. januar for 6. termin forskuddstrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift.

6 Fristen for betaling av etterskuddsskatt

6.1 Gjeldende rett

Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 2 (etterskuddspliktige) skal betale skatten i løpet av året etter inntektsåret, jf. skattebetalingsloven § 27. Etterskuddspliktige er etter skattebetalingsloven § 2 norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, samt konkurs- og administrasjonsbo for slike subjekter. Staten, fylkeskommunene og kommunene er også etterskuddspliktige.

Etterskuddsskatten betales i tre terminer. De to første terminene (forhåndsskatt) har forfall 15. februar og 15. april. Hver av disse terminene settes som hovedregel lik en tredjedel av den utlignede skatt ved siste ligning. Etter skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd kan ligningssjefen etter krav fra den skattepliktige redusere forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av utlignet skatt med mer enn 20 prosent og 2000 kroner.

Tredje termin (resterende skatt) fastsettes til differansen mellom utlignet skatt og utskrevet forhåndsskatt. Resterende skatt forfaller til betaling tre uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort.

6.2 Bakgrunn

Bestemmelsene om betaling av etterskuddsskatt ble endret ved lov 17. desember 1999 nr. 86. I korte trekk innebar endringen at resterende skatt skulle betales i én termin, og ikke to som tidligere. Videre ble terminene justert fra å utgjøre en fjerdedel til å utgjøre en tredjedel av etterskuddsskatten. Den praktiske konsekvensen for de etterskuddspliktige var at en større del av skatten måtte betales på våren.

En slik innstramning var i tråd med departementets tidligere uttalelse i bl.a. St.prp. nr. 1 (1992–1993) side 82 om at etterskuddsordningen som sådan kontinuerlig bør vurderes med tanke på en tilnærming til forskuddsordningen. Til forskjell fra forskuddsordningen fanges fastsatte skatteforpliktelser under etterskuddsordningen ikke opp av innbetalinger samtidig som inntekten opptjenes. Oppfyllelse vil derfor bero på skattyters evne og vilje til å betale skatten når den forfaller til betaling i løpet av året etter inntektsåret. Erfaringsvis har dette ført til at restansene som andel av utlignede skatter ligger betydelig høyere for etterskuddspliktige enn for forskuddspliktige.

6.3 Vurderinger og forslag

Departementet mener at det kan være grunn til å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten, slik at det blir større grad av samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minke risikoen for at den skattepliktiges betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet. Dette vil i sin tur bidra til å redusere skatterestansene for de etterskuddspliktige.

For de etterskuddspliktige innebærer en slik endring at kredittiden for skattekravet reduseres, noe som i praksis medfører en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dagens ordning innebærer imidlertid en rentefri kreditt fra staten til de etterskuddspliktige, og departementet kan ikke se noen god begrunnelse for en slik begunstigelse. Videre dreier det seg om beskatning av midler som allerede er opptjent, og departementet kan derfor ikke se noen grunn til at endringen bør skape betalingsproblemer for de skattepliktige.

Departementet foreslår at etterskuddsskatten skal betales i to like store terminer på våren, med forfall henholdsvis 15. februar og 15. april, jf. forslag til endringer i skattebetalingsloven § 27 og skattebetalingsloven 2005 § 6-5 og § 11-5.

Samtidig foreslås det å endre vilkårene for endring av utskrevet forhåndsskatt i § 27 nr. 3 annet ledd. Når hele etterskuddsskatten skal betales på vårparten, antar departementet at det for mange kan være behov for endret utskrivning av forhåndsskatt også ved mindre avvik enn 20 prosent mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt. Forholdsvis små avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og forventet utlignet skatt bør imidlertid fortsatt kunne avskjæres for å unngå administrative kostnader som følge av ny utskrivning. Departementet foreslår derfor at ligningssjefen etter krav fra den skattepliktige skal kunne endre forhåndsskatten i de tilfeller hvor det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og utlignet skatt. Ved vurderingen av hva som er ”et større avvik”, antar vi at dagens beløpsgrense på 2000 kroner sammenholdt med et avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og forventet utlignet skatt på 10 prosent kan være et fornuftig utgangspunkt. For særlig høye beløp vil også en differanse på under 10 prosent kunne utgjøre et større avvik. Vi ber om høringsinstansenes merknader til dette. Vi ber også om synspunkter på om de nærmere kriteriene for når endring kan være aktuelt, bør tas inn i selve lovteksten.

7 Forskriftsendringer

Som en følge av departementets forslag til materielle endringer under punkt 2–6 er det nødvendig å foreta endringer også i enkelte andre forskrifter enn de som er uttrykkelig nevnt ovenfor. Det vil bl.a. være behov for å oppdatere forskrifter som viser til fristen for betaling av tilleggsforskudd.

Det må også vurderes om endret frist for betaling av tilleggsforskudd og endrede frister for betaling av etterskuddsskatt tilsier endringer i rentebestemmelsene i forskrift 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt mv.

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene under punkt 2 vil gi de merverdiavgiftspliktige en antatt rentegevinst på drøyt 20 millioner kroner. Forslagene under punkt 3 vil gi de årsoppgavepliktige et antatt rentetap på omtrent en halv million kroner. Forslagene under punkt 4 vil gi de skattepliktige en antatt rentegevinst på rundt 25 millioner kroner. Forslagene under punkt 5 vil ikke ha noen direkte økonomisk virkning, idet endringene av fristene for levering av lønns- og trekkoppgaver til skatteoppkreveren mv. bare gjelder oppgaver, og ikke betaling. Forslagene under punkt 6 vil gi etterskuddspliktige skattytere et rentetap på anslagsvis 250 millioner kroner.

Samlet innebærer forslagene en innstramning for de skattepliktige på anslagsvis 200 millioner kroner.

Forslagene antas ikke å ha noen vesentlige administrative konsekvenser for skatteetaten. Imidlertid vil utsatte frister og forenklinger for de oppgavepliktige antagelig medføre økt kvalitet på oppgavene og dermed mindre arbeid med oppretting av feil for både skatteetaten og regnskapsførerne.

Forslaget om endringer av fristene for levering av lønns- og trekkoppgaver vil antagelig medføre en større andel elektroniske innleveringer, noe som vil redusere behovet for manuell registrering av opplysningene. Elektronisk innlevering vil også øke kvaliteten på oppgavene på grunn av automatiske kontroller som vil varsle om oppgaver som inneholder regnefeil og andre logiske feil.

9 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med 1. januar 2007.

For endringene i skattebetalingsloven 2005 medfører ikrafttredelsen 1. januar 2007 at endringene blir en del av ny lov fra og med 1. januar 2007. Endringene trer imidlertid først i kraft gjennom vedtak i statsråd om ikrafttredelse av (hele eller deler av) skattebetalingsloven 2005.

Forslag
til lov om endring i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:

§ 21 skal lyde:

Forskottskatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april.

§ 27 nr. 2 annet ledd skal lyde:

Hver av terminene settes som hovedregel lik halvparten av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement.

§ 27 nr. 3 annet ledd skal lyde:

Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og utlignet skatt, kan likningssjefen etter krav fra den skattepliktige endre forhåndsskatten.

§ 27 nr. 4 skal lyde:

Forhåndsskatt kan innen 31. mai innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet.

§ 27 nr. 7 første punktum skal lyde:

Resterende skatt tillegges renter etter regler som fastsettes av departementet.

§ 27 nr. 9 skal lyde:

Er den innbetalte forhåndsskatt større enn utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodtgjørelse etter regler som fastsettes av departementet.

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 31 første ledd annet punktum skal lyde:

Årsoppgaven skal sendes avgiftsmyndigheten og avgiften etter avregningen betales innen 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp.

§ 31 a skal lyde:

Registreringspliktig næringsdrivende som har liten omsetning kan etter søknad levere årsoppgave. Årsoppgaven skal sendes avgiftsmyndigheten og avgiften etter avregningen betales innen 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og gjennomføring av bestemmelsene i første ledd.

§ 33 første ledd skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. For 3. termin er fristen likevel 20. august. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

§ 34 første ledd skal lyde:

Avgift forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen etter §§ 31, 31 a, 33 og 40.

§ 40 annet ledd første punktum skal lyde:

Årsoppgaven skal sendes avgiftsmyndigheten og avgiften etter avregningen betales innen 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 6-5 første ledd skal lyde:

For upersonlige skattytere fastsettes forskuddsskatten lik den utlignede skatt ved siste ligning.

§ 6-5 fjerde ledd skal lyde:

Ligningskontoret kan etter krav fra skattyteren frafalle forskuddsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og utlignet skatt, kan ligningskontoret etter krav fra den skattepliktige endre forhåndsskatten.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen 31. mai i ligningsåret gå til fradrag i utlignet skatt. For skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, må tilleggsforskudd være innbetalt innen 30. april. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligningen skal skje, jf. ligningsloven § 8-6.

§ 11-5 første ledd første punktum skal lyde:

Restskatt etter § 7-1 annet ledd tillegges rentetillegg.

§ 11-5 annet ledd oppheves. Nåværende første ledd tredje punktum blir nytt annet ledd.

Endringene trer i kraft 1. januar 2007.