4 Administrasjon og ressurser
4.1 Datatilsynets budsjett og rammevilkår
Datatilsynet hadde i 2013 en budsjettramme på kr 37 753 000, noe som innebærer en økning på kr 2 738 000 fra 2012. I tillegg ble kr 1 292 000 overført fra 2012, midler som var oppspart og øremerket påbegynte IKT-investeringer. Av tilsynets utgifter i 2013 utgjorde 71 prosent lønnsutgifter, fordelt på 41 faste stillinger. Selv om tilsynets ledergruppe består av fire menn og en kvinne, var det i rapporteringsåret jevn kjønnsfordeling i Datatilsynet sett under ett – tilsynet besto av 54 prosent kvinner og 46 prosent menn. Datatilsynet er organisert i fire avdelinger: informasjonsavdelingen, juridisk avdeling, tilsyns- og sikkerhetsavdelingen og administrasjonsavdelingen. Tilsynet ledes av direktør Bjørn Erik Thon, som ble tilsatt som direktør på åremål i 2010.
Det er i 2013 gjennomført 76 tilsyn, en økning på 21 tilsyn fra 2012. I alt 30 klagesaker ble oversendt til Personvernnemnda i rapporteringsperioden, noe som kan tyde på at tilsynet har hatt flere tunge og prinsipielle saker enn tidligere år. Datatilsynet har også bidratt med 81 høringsuttalelser på forskjellige felt. Dette innebærer en økning på 23 høringsuttalelser fra 2012. Aktivitetsnivået i Datatilsynet har altså vært forholdsvis høyt i 2013.
Datatilsynet har i rapporteringsperioden brukt mye ressurser på planlegging og implementering av ny IKT-infrastruktur, samt oppgradering av arkiv- og saksbehandlersystem. Dagens systemer er gamle og utdaterte, og Datatilsynet ønsker et generelt IKT-løft i etaten. Det er også viktig at de ansatte får faglige utfordringer og utviklingsmuligheter for at tilsynet skal kunne holde et høyt faglig nivå. Kompetanseutvikling har derfor vært et satsningsområde i 2013. Også deltakelse i internasjonale fora er prioritert i 2013.
Departementet er tilfreds med Datatilsynets prioriteringer og ressursutnyttelse i forhold til de oppgavene de skal ivareta. Det er positivt at Datatilsynet tar på seg oppgaver i internasjonale fora, og har vilje til å bidra med ressurser og fagkunnskap i internasjonalt samarbeid. Dette bidrar til at Datatilsynet også får en stemme i den internasjonale debatten, til tross for at Norge er et nokså lite land i europeisk målestokk.
4.2 Personvernnemndas budsjett og rammevilkår
Personvernnemnda hadde i 2013 en budsjettramme på kr 1 833 000, og har i meldingsåret brukt kr 1 676 981. Bevilgningene er brukt på innkjøp av litteratur og tjenester, deltakelse på seminar, arbeids- og reisegodtgjørelse til nemndas medlemmer, leie av lokaler og lønn til sekretariatet. I tillegg bidro Personvernnemnda i 2013, som tidligere år, med økonomisk støtte til Personvernkonferansen. Konferansen ble arrangert 6. desember 2013 av Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, og tema for konferansen var etterretning og overvåkning.
Nemnda har i rapporteringsperioden avholdt tolv møter, i tillegg til forberedende møter mellom sekretariatet og leder. Av de 28 sakene som ble mottatt i nemnda i 2013, var 14 ferdigbehandlet ved utgangen av året, og 14 fortsatt ubehandlet. Differansen mellom det antall saker Datatilsynet opplyser å ha sendt Personvernnemnda i 2013 og det antall saker som er mottatt i nemnda, skyldes at to saker ble sendt fra Datatilsynet sent i desember 2013 og er registrert innkommet i nemnda i 2014. Saksmengden har i rapporteringsperioden vært stor, og det har kommet inn flere omfangsrike og kompliserte saker som det har tatt tid å behandle.
Det er jevnlig kontakt mellom departementet og nemndas leder og sekretariat. Det er i rapporteringsperioden avholdt ett kontaktmøte mellom departementet og nemndas leder og sekretariat, samt et fagseminar hvor nemnda og representanter fra departementet var tilstede. Det synes å være godt samarbeid mellom nemndas leder og sekretariatet, og kommunikasjonen med departementet fungerer også godt. Departementet vurderer at Personvernnemnda i 2013 har ivaretatt sine oppgaver og brukt de bevilgede midler på en god måte.