2 Generelt om Horisont 2020
Utdanning og forskning har kommet stadig høyere på den politiske dagsordenen i EU, ikke minst gjennom EUs Lisboastrategi for økonomisk vekst og sysselsetting (2000–2010). Det politiske rammeverket for det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 er basert på en rekke politiske initiativer i EU, herunder EUs strategi for økonomisk vekst og konkurranseevne, Europa 2020, og Innovasjonsunionen. En viktig målsetting for Horisont 2020 er således å bidra til innovasjon, bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting i Europa, som igjen skal bidra til å styrke Europas konkurranseevne. Videre skal Horisont 2020 bidra til utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA) og dets målsetting om fri bevegelse av forskere, kunnskap og teknologi.
Horisont 2020, som skal gå over syvårsperioden 2014–2020, skiller seg fra tidligere rammeprogrammer ved å samle virkemidler for forskning og innovasjon i ett rammeprogram og integrere finansiering av forskning og innovasjon. Programmet avløser EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, og vil inkludere også innovasjonsdelen av EUs program for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).
Programmet vil ha et samlet budsjett på drøyt 77 mrd. euro i løpende priser. Dette gjør Horisont 2020 til verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
Samarbeidet med EU innenfor forskning er basert på EØS-avtalens artikkel 81.
Horisont 2020 består av tre hoveddeler:
Fremragende forskning, med vekt på:
støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)
utvikling av, og tilgang til, forskningsinfrastrukturer
mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-ordningen
fremtidige og fremspirende teknologier1
Industrielt lederskap, med vekt på
strategiske investeringer i muliggjørende2 og industrielle teknologier og tjenester, med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser og romfart
å lette tilgangen til risikokapital
støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial i hele EU
Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med vekt på:
helse, demografiske endringer og velferd
matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
sikker, grønn, ren og effektiv energi
smart, grønn og integrert transport
klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
Europa i en verden i endring – inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
sikre samfunn – beskyttelse av Europa og dets borgeres frihet og sikkerhet
Disse overordnede prioriteringene skal implementeres gjennom et særprogram.
Horisont 2020 er i langt større grad enn 7. rammeprogram et «utfordringsbasert» program. Med dette menes at både rammeprogrammet, særprogrammet, arbeidsprogrammene og utlysningene skal ta utgangspunkt i store utfordringer Europa møter, for eksempel knyttet til helse og bærekraftig energi, mens det er opp til forskere og innovatører å fremme forslag til løsninger.
Deltakelse fra og nytte for næringslivet blir tillagt større vekt i Horisont 2020 enn i tidligere rammeprogrammer, og det vil bli mer støtte til innovasjons- og markedsnære aktiviteter. Det legges stor vekt på ulike virkemidler som støtter opp under forsknings- og innovasjonsaktiviteter i SMB-er. 20 % av budsjettet for Horisont 2020 skal gå til forskning og innovasjon for SMB-ene, og det lanseres et eget SMB-instrument.
I tillegg er det en sterkere vekt på store samfunnsutfordringer. Det innebærer større bevilgninger til temaområder som klima, miljø og energi, det vil si områder som er høyt prioritert i norsk forskning, og der Norge hittil har hatt høy deltakelse i rammeprogrammet for forskning. For eksempel skal 60 % av budsjettet for Horisont 2020 være relevant for bærekraftig utvikling, og andelen av det totale budsjettet som skal være relevant for klima skal være over 35 %.
Støtten til fremragende forskning er også styrket sammenlignet med 7. rammeprogram. Virkemidlene i denne delen av programmet vil støtte de beste ideene, utvikle talenter, gi tilgang til forskningsinfrastruktur og gjøre Europa attraktivt for verdensledende forskere.
Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) integreres i Horisont 2020 for å styrke EUs innovasjonskapasitet og for å bidra til å styrke koblingen mellom utdanning, forskning og innovasjon (kunnskapstriangelet). EIT og partnerskapene det finansierer, de såkalte Knowledge and Innovation Communities (KICs), er det viktigste verktøyet for utvikling av kunnskapstriangelet. EIT skal også bidra til entreprenørskap. Det tas sikte på å lansere fem nye KICs i løpet av programperioden. De enkelte KICs tar opp store samfunnsutfordringer.
Tverrfaglighet fremheves som et overordnet prinsipp for hele det nye rammeprogrammet. Samfunnsvitenskap og humaniora skal integreres i hele programmet og ikke bare eksklusivt i de delene som støtter samfunnsvitenskapelig forskning. Videre skal innovasjon integreres i ulike aktiviteter på tvers av programmet. Etiske prinsipper, likestilling, offentlig-private partnerskap og internasjonalt samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner skal også være overordnede prinsipper for hele programmet.
Horisont 2020 skal støtte utviklingen og implementeringen av offentlig-offentlige og offentlig-private partnerskap. Disse partnerskapene er forankret i artikkel 185 og 187 i Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (TFEU), og refereres ofte til som artikkel 185- og 187-initiativer. 10 partnerskap er hittil lansert. Partnerskapene vil ventelig motta inntil 10 mrd. euro av budsjettmidlene. EU vil kreve forpliktende tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale ressurser til disposisjon for gjennomføringen.
Horisont 2020 vektlegger også i sterkere grad enn 7. rammeprogram partnerskap med tredjeland og internasjonale organisasjoner. Forskere fra hele verden kan delta i Horisont 2020.
Forenkling er et sentralt mål for Horisont 2020. Det er fremmet en rekke tiltak som skal bidra til å gjøre deltakelsesregelverket enklere. Blant annet er det innført felles deltakelsesregler for finansiering av forskning og innovasjon i hele Horisont 2020 og faste rater for refusjon av kostnader. Kontroll- og revisjonsrutinene er blitt enklere og behandlingstiden for søknader er redusert.
Lovpakken om Horisont 2020 består av følgende rettsakter:
Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 om etableringen av Horisont 2020 – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014–2020)
Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020
Rådsbeslutning nr. 743/2013 om etablering av særprogrammet som implementerer Horisont 2020
Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)
Ved siden av lovpakken om Horisont 2020 foreligger det en revisjon av EIT-forordningen, Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1292/2013 som reviderer forordning (EC) nr. 294/2008 om etableringen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi. Ettersom EIT inkluderes i Horisont 2020, er det naturlig å se denne revisjonen i sammenheng med lovpakken. Ifølge EØS-avtalens protokoll 31 artikkel 1 nr. 5 vil samarbeidet under Horisont 2020 dekke avledede beslutninger. Forordningen om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020, beslutningen om etableringen av særprogrammet som implementerer Horisont 2020 og den reviderte EIT-forordningen, følger derfor av innlemmelsen av forordningen om etableringen av Horisont 2020. Videre vil forordninger som etablerer offentlig-offentlige partnerskap på basis av artikkel 185 TFEU og offentlig-private partnerskap på basis av artikkel 187 TFEU, som foreløpig ikke er vedtatt i EU, følge av innlemmelsen av forordningen om etablering av Horisont 2020.