7 Vurdering

Internasjonalisering av norsk forskning og innovasjon er en hovedprioritering i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Deltakelse i Horisont 2020 vil være det viktigste virkemiddelet for internasjonalisering av forskning og innovasjon. Gjennom deltakelse i prosjekter under Horisont 2020 får norske forskningsmiljøer og bedrifter tilgang til kunnskap og nettverk med forskere og institusjoner både i og utenfor Europa, som ofte igjen åpner for nye forsknings- og samarbeidsmuligheter. Institusjonene får også mulighet til å synliggjøre og posisjonere seg. Deltakelse i rammeprogrammet fører også til forskermobilitet og kan gi positiv karriereutvikling for den enkelte.

Økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon er en annen viktig målsetting i norsk forskningspolitikk. Å få flere forskere til å delta i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid er et av våre fremste virkemidler for å nå denne målsetningen. EUs forskningssamarbeid gir tilgang til noen av de fremste forskningsnettverkene og den mest fremragende kunnskapen i verden. Deltakelse er også viktig for å hente hjem kunnskap.

Horisont 2020 samsvarer i stor grad med norske forskningspolitiske prioriteringer, ved at det legges vekt på aktiviteter som fremmer kvalitet i forskning og innovasjon, som bidrar til økt verdiskaping og velferd og som bidrar til kunnskap for å møte store samfunnsutfordringer. Deltakelse i Horisont 2020 innebærer muligheter for å forsterke og komplettere nasjonale satsinger.

Horisont 2020 skal bidra til Europas konkurranseevne og til å sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser. Gitt Norges tette integrasjon i det europeiske økonomiske samarbeidet og deltakelse i det indre markedet er det viktig at norske bedrifter og forskningsmiljøer også deltar i samarbeidet som danner kunnskapsgrunnlaget for dette samarbeidet og for næringspolitikken. Deltakelse i Horisont 2020 kan også bidra til å åpne markedsmuligheter og øke verdiskapingspotensialet for norsk næringsliv, noe som igjen vil bidra til økt konkurranseevne for norsk næringsliv og norske bedrifter.

Horisont 2020 skal danne grunnlag for innovasjon og politikkutvikling innenfor en rekke sektorer, og for å møte felles samfunnsutfordringer knyttet blant annet til miljø og klima, energi, helse og matsikkerhet, transport og samfunnssikkerhet. Programmet spiller en viktig rolle i iverksettelsen av EUs politikk og skal bidra til at mål innenfor ulike politikk- og traktatområder og i overordnede EU-strategier nås. Norsk deltakelse i Horisont 2020 er derfor også viktig for å styrke samarbeidet med europeiske aktører innenfor politikkområder som er viktige for Norge.

I arbeidet med Horisont 2020 har Kunnskapsdepartementet hatt jevnlig kontakt med relevante aktører, både innenfor de forskningsutførende sektorene og i virkemiddelapparat og administrasjon. Aktørene er entydig positive til at Norge bør delta i Horisont 2020.

Kunnskapsdepartementet tilrår godkjenning av deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 av 11. desember 2013 om opprettelse av Horisont 2020 – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014–2020). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.