6 Øvrige spørsmål knyttet til tap av førerett

6.1 Arbeidsgruppens forslag

Etter vegtrafikkloven skal beslutning om tap av førerett fastsettes av domstolen/påtalemyndigheten i samme dom/forelegg som vedkommende får fastsatt sin straff. Arbeidsgruppen har foreslått at dette prinsippet også bør gjelde til sjøs og mener det er vanskelig å se at andre instanser kan gjøre det uten å komme i strid med prinsippene i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Lovforslaget innebærer dermed at tap av førerett bare kan fastsettes overfor en båtfører som blir ilagt straff, enten gjennom en dom eller ved å godta et forelegg.

I vegtrafikken er det Politidirektoratet (POD) som er klageinstans i saker om inndragning, sperrefrist og kjøreforbud. Arbeidsgruppen har foreslått at den samme ordningen gjelder til sjøs. Begrunnelsen for dette er dels at politidistriktene administrativt er underlagt POD, og dels at POD er den faginstansen som har bredest erfaring med spørsmål knyttet til tap av retten til å føre motoriserte kjøretøyer.

Arbeidsgruppen har også vurdert om det også til sjøs bør innføres et prikkbelastningssystem etter mønster fra vegtrafikken. Arbeidsgruppen har etter en helhetsvurdering kommet til ikke å foreslå et tilsvarende system til sjøs. Dette har gruppen dels begrunnet med eksisterende kontrollrutiner til sjøs, lav oppdagelsesrisiko og dels med at det kun er grove overtredelser som er foreslått å medføre tap av førerett til sjøs.

6.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommentert de nevnte forslagene.

6.3 Departementets vurdering

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at beslutning om tap av førerett bør fastsettes av domstolen/påtalemyndigheten i samme dom/forelegg som vedkommende får fastsatt sin straff, jf. lovutkastet § 28 a første ledd. Videre er departementet enig i at det mest hensiktsmessige er at Politidirektoratet er klageinstans i saker om inndragning, sperrefrist og kjøreforbud, og viser til arbeidsgruppens begrunnelse.

Når det gjelder eventuell innføring av prikkbelastningsordning, er departementet også enig med arbeidsgruppen i at et slikt system ikke bør innføres til sjøs. For det første legger, slik arbeidsgruppen påpeker, de eksisterende kontrollrutiner til sjøs ikke til rette for at et prikkbelastningssystem vil kunne virke etter sin hensikt. Som illustrasjon kan nevnes at politiet til sjøs kontrollerer ca. 12 000 båtførere pr. år, mens det tilsvarende tallet for vegtrafikken er 1,8 millioner kontrollerte. Oppdagelsesrisikoen er derfor for liten til at et slikt system vil ha ønsket nytteverdi. Det er videre kun Oslo havnepoliti som har helårig sjøtjeneste. I landet for øvrig er politiets sjøtjeneste svært variabel, og noen politidistrikt har ikke en gang en politibåt. Et prikkbelastningssystem vil på den bakgrunn også kunne oppfattes som vilkårlig.