Prop. 85 L (2009-2010)

Endringer i fritids- og småbåtloven (kjøreforbud til sjøs og inndragning av båtførerbevis)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 28 a Tap av retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt m.v.

Første ledd første punktum slår fast at når en båtfører som har rett til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt blir ilagt straff, kan det i dommen eller forelegget fastsettes tap av retten til å føre slik fritidsbåt. En forutsetning er at lovbruddet er grovt og at hensynet til sjøsikkerheten, miljøet eller allmenne hensyn ellers krever det. Båtførere som har rett til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt omfatter personer hvor det er stilt krav til obligatorisk båtførerbevis, men også personer som på grunn av sin alder er unntatt fra dette kravet. Tap av førerett gjelder altså båtførerbevispliktig fritidsbåt. Per i dag er det fartøy som er over 8 meter eller som har en motorytelse større enn 25 HK. Båtførerbevispliktige fritidsbåter er opp til 15 meter største lengde. Tap av føreretten får ingen konsekvenser for eventuelle rettigheter som føreren har til å føre fartøy som er større enn båtførerbevispliktige. Større fartøy dreier seg i denne sammenhengen i det alt vesentligste om yrkesfartøy, men heller ikke fritidsbåter over 15 meter er berørt av sanksjonsordningen. Se punkt 4.3 om bakgrunnen for dette. For fartøy større enn dette kreves høyere kompetanse. Tap av førerett får heller ikke konsekvenser for retten til å føre fritidsbåter som er mindre enn de som er båtførerbevispliktige. Hva som skal anses som grove lovbrudd vil fremgå av utfyllende forskrifter fastsatt i medhold av sjette ledd, men det er bl.a. lagt opp til at enhver promilleovertredelse og grov uaktsom navigering skal anses som grove lovbrudd. Uttrykket «miljøet eller allmenne hensyn ellers» vil bl.a. ramme straffbare forhold som står i en klar sammenheng med bruk av fritidsbåt. Som eksempel kan nevnes grove tilfeller av ulovlig jakt eller forstyrrelse av verneområde eller arter som er fredet eller beskyttet på annen måte, båttyveri, smugling ved hjelp av fritidsbåt, båtforsikringssvindel eller at fritidsbåt på annen måte ble brukt til å begå lovbrudd. Annet punktum fastslår at for personer som har tatt båtførerbevis fordi de omfattes av det obligatoriske kravet, kan beviset inndras. Personer som fører båtførerbevispliktig fritidsbåt, men som ikke har plikt til å ha båtførerbevis, kan få ilagt kjøreforbud.

Annet ledd første punktum slår fast at tapsperioden skal være minst ett år, noe som også er den normale tapsperioden. Ved skjerpende omstendigheter kan det fastsettes en lengre tapsperiode. Hva som er skjerpende omstendigheter vil bli utdypet i forskrifter gitt i medhold av sjette ledd. Etter annet punktum kan tapsperioden likevel kortes ned til under ett år dersom tapet får urimelige virkninger eller det foreligger andre særlige forhold. Med «urimelige virkninger» siktes til tilfeller hvor tapet vil være svært byrdefullt for vedkommende eller andre som er avhengig av båtførerens førerett. Som eksempel kan tenkes at båtføreren eller noen av hans nærstående har sin faste bopel på en øy og er helt avhengig av båt for å komme seg på arbeid, skole, sykehus etc. og hvor offentlig kommunikasjon ikke er tilgjengelig. Det skal være en høy terskel for å anvende unntaksbestemmelsen og bruk av båten til rene fritidsaktiviteter vil som utgangspunkt ikke gi grunnlag for en lavere tapsperiode. Heller ikke bruk av fritidsbåt som kommunikasjon til og fra fritidseiendom bør som hovedregel gi grunnlag for å anvende unntaket. Ved anvendelse av en lavere tapsperiode enn ett år må det også tas i betraktning at tap av førerett ikke rammer fritidsbåter som ikke er båtførerbevispliktige, slik at den som ilegges tap av førerett fortsatt vil ha mulighet til å benytte slike fartøy.

Tredje ledd fastslår at den som taper retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt skal ha bestått båtførerprøven før vedkommende kan føre slik båt igjen. Også personer som tidligere har bestått båtførerprøven må dermed ha bestått denne på nytt for å få tilbake føreretten.

Fjerde ledd gjelder beslag av båtførerbevis eller kjøreforbud og slår i første punktum fast at dette kan skje når det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt. Når vilkårene for beslag foreligger, skal politiet iverksette beslaget snarest mulig. Det normale bør være at politiet beslaglegger båtførerbeviset på stedet. Kravet om skjellig grunn til mistanke innebærer at det må foreligge en sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått en straffbar handling. Det er ikke noe tilleggvilkår at det må være sannsynlig at saken faktisk fører til domfellelse. Vurderingen foretas på bakgrunn av en totalvurdering av samtlige foreliggende opplysninger i saken. Det må tas med i vurderingen hvorvidt sanksjonen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende. Etter annet punktum skal spørsmålet om opprettholdelse av beslaget forelegges påtalemyndigheten snarest mulig og tredje punktum fastslår at beslutningen skal være skriftlig, herunder datert. Opprettholdes ikke beslaget, skal båtførerbeviset straks tilbakeleveres dersom det for vedkommende person var stilt krav til et slikt bevis. Beslag bør opprettholdes inntil saken er endelig avgjort og inndragningstiden er fastsatt. Unntak er tilfeller hvor saken trekker ut. Når vanlig tapsperiode for forholdet er utløpt uten at saken er endelig avgjort, skal båtførerbeviset utleveres eller kjøreforbudet oppheves. Også i disse tilfellene må det treffes inndragningsbeslutning. Fjerde punktum slår fast at uten samtykke fra innehaveren av båtførerbeviset, kan politiet beholde båtførerbeviset i 3 uker. Etter den tid må det foreligge samtykke til beslag fra tingretten. Det samme gjelder om det er kjøreforbud som skal ilegges. Innehaveren kan når som helst trekke samtykket tilbake med den konsekvens at tingrettens samtykke innen 3 uker må innhentes eller båtførerbeviset utleveres.

Femte ledd fastslår at når tap av førerett er rettskraftig avgjort, eller det er truffet vedtak om midlertidig tilbakekall av retten til å føre fritidsbåt og midlertidig beslag av båtførerbevis, plikter rettighetshaveren straks å levere båtførerbeviset til politiet. Båtføreren har således en plikt til å levere inn beviset sitt både ved beslag når det er mistanke om et straffbart forhold, jf. fjerde ledd, og når saken er rettskraftig avgjort, herunder forelegg er godtatt.

Sjette ledd gir Kongen adgang til å fastsette nærmere forskrifter om tap eller midlertidig tilbakekall av førerett. Oppregningen er ikke uttømmende, jf. uttrykket «herunder».

Til § 28 b Tilbakekall av retten til å føre fritidsbåt m.v. på grunn av særlige forhold

Bestemmelsen gjelder tilbakekall av førerett på grunn av særlige forhold. Den gir politimesteren eller den han gir myndighet tilbakekalle retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt for en bestemt tid, hvis hensynet til sjøsikkerheten, miljøet eller allmenne hensyn ellers krever det. Forutsetningen er at innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller at hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre fritidsbåt. En tilsvarende bestemmelse er nedfelt i vegtrafikkloven § 34 siste ledd. De samme forhold som begrunner tilbakekall av retten til å føre motorvogn, vil være naturlig å legge til grunn ved tilbakekall av retten til å føre fritidsbåt.

Til § 28 c Sperrefrist for retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt

Første ledd første punktum slår fast at dersom en som ikke har førerett blir ilagt straff for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre fritidsbåt i medhold av § 28 a, skal det i dommen eller forelegget fastsettes en sperrefrist for å gi førerett til vedkommende. Vedkommende må altså ha blitt straffet for en grov overtredelse for å bli ilagt sperrefrist. Om en båtfører uten førerettigheter fører båtførerbevispliktig fritidsbåt uten å begå en grov overtredelse, blir sanksjonen bøter etter § 28 og ikke tap av førerett. Annet punktum viser til at § 28 a annet ledd gjelder tilsvarende, slik at fastsettelse av sperrefristens lengde følger de samme reglene som tap av førerett.

Annet ledd fastslår at dersom vedkommende er under enn den lovlige minstealderen for slik førerett (som i dag er 16 år), løper sperrefristen til det er gått minst ett år fra den dagen vedkommende oppnår minstealderen.

Tredje ledd gjelder situasjonen hvor en person er under straffeforfølgelse. Da vil det kunne være behov for å treffe midlertidig vedtak om sperrefrist for utstedelse av båtførerbevis. I slike tilfeller må politimesterens vedtak forelegges tingretten etter 3 måneder når vedkommende krever det.

Fjerde ledd gir Kongen adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om sperrefrist.

Til forsiden