Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen
Rapport | Dato: 26.05.2026 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rapport fra pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2026Rapporten publiseres årlig av Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, og beskriver hovedtrekk ved utviklingen i yrkesaktivitet, uttak av pensjon, og inntekt i den eldre befolkningen.
Årets rapport kan leses her:
Ved utgangen av 2025 mottok 1 085 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Antall mottakere av alderspensjon har vokst sterkt fra 2011 til 2025, og de siste fem årene har veksten vært relativt stabil på om lag 2 prosent per år. Det var vel 83 000 flere alderspensjonister i 2025 enn det var i 2021.
Folketrygdens utgifter til alderspensjon utgjorde vel 334 mrd. kroner i 2025, og øker over tid som følge av et økende antall eldre. Siden pensjonsreformen ble innført har utgiftene økt som følge av at flere har tatt ut alderspensjon tidlig, mens endret indeksering og levealdersjustering av pensjonene har trukket i retning av lavere utgifter. I 2025 er det anslått at pensjonsreformen har bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon med 18,5 mrd. kroner, sammenlignet med om pensjonsreformen ikke hadde blitt innført.
I de senere år har minstepensjonen for enslige hatt en bedre utvikling enn gjennomsnittlig alderspensjon, som følge av særskilte tillegg. I årene 2023–2025 har både de med en gjennomsnittlig alderspensjon og de med minsteytelser fått økt kjøpekraft.
I 2025 var det i aldersgruppen over 62 år en nedgang i andelen mottakere av uføretrygd, mens det var en økning i andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger.
Blant arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjon har 30 prosent minstesparing etter obligatorisk tjenestepensjon. Totalt er 35 prosent tilknyttet en ordning med grunnsats på 2 prosent, mens 42 prosent er tilknyttet ordninger med grunnsats på 5 prosent eller mer.
I 2025 fylte 1963-kullet 62 år, og det ble for første gang mulig å ta ut fleksibel alderspensjon og AFP i offentlig sektor uten avkorting mot inntekt. Sammenlikner vi avgangsmønsteret til 1963-kullet med avgangsmønsteret til 1961- og 1962-kullene finner vi at en klart lavere andel av 1963-kullet, enn i de to foregående årskullene, hadde fratrådt helt det kalenderåret de fylte 62 år.
Andelen lønnstakere i 2025 er høyere enn i 2021 for alle aldersgruppene fra 60 til 74 år. Det siste året har andelen lønnstakere i aldersgruppen 61 år hatt en nedgang på 0,2 prosentpoeng, mens det har vært en økning i andelen lønnstakere for de resterende aldersgruppene som varierer fra 0,1 til 1,9 prosentpoeng.
For aldersgruppen 60 år og eldre, har realveksten i samlet median inntekt etter skatt vært på om lag 6 prosent i perioden 2014–2024. Både nivået på og sammensetningen av inntekten endrer seg med økende alder etter 62 år. Samlet inntekt går klart ned med alder og mye av nedgangen skyldes at yrkesinntekten faller med alder.
Både andelen og antallet minstepensjonister var i 2025 på sitt laveste nivå noensinne. Det er store forskjeller mellom kjønn, og kvinner utgjør majoriteten av minstepensjonistene.