Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025)

Til innholdsfortegnelse

Innledning

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta og bidra. For å nå denne visjonen må samfunnet tilrettelegge for at alle skal kunne ta en utdanning, bidra i arbeidslivet, i frivillige sammenslutninger og i familielivet.

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid både nasjonalt og internasjonalt.12Dette gjenspeiles i politikken på alle samfunnsområder.

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates, «Leave no one behind». Universell utforming er en viktig forutsetning for å oppfylle bærekraftsmålene.

Politikken for personer med funksjonsnedsettelse skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering.3Dette bygger opp om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).4Det understrekes også i FNs konvensjon om barnets rettigheter.5En trygg og god oppvekst som gir muligheter for alle, er sentralt i regjeringens familiepolitikk og støtter FNs konvensjon om barnets rettigheter om å sikre forhold som fremmer selvstendighet og bidrar til funksjonshemmede barns aktive deltakelse i samfunnet.

Regjeringen ønsker et samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet.6Regjeringen vil ha et aldersvennlig samfunn som legger til rette for aktive eldre med lengre arbeidsliv og gode nærmiljøer som er lagt til rette for aktivitet, deltakelse og å være selvhjulpen.7Universell utforming er en viktig forutsetning for et aldersvennlig samfunn.

Universell utforming er en samfunnskvalitet

Velfungerende og funksjonelle omgivelser er viktig for hele befolkningen og for gode lokalmiljøer og samfunn. Flere bruker kollektive transportmidler hvis de går ofte, holder tidsskjema og er universelt utformet.8Turstier som er universelt utformet, blir mer brukt av alle.9Produkter med gode brukskvaliteter i tråd med universell utforming har høy, generell kundetilfredshet, og universell utforming av IKT er samfunnsøkonomisk lønnsomt.10Det skjer en positiv utvikling av universell utforming av boliger og grunnskoler.1112Tilbud i bygninger med god fysisk tilgjengelighet er mer attraktive enn de som ikke har det.13

Det er flere grunner til at holdningene til universell utforming har blitt mer positive i kommuner og byggebransjen.14Det er full oppslutning om at universell utforming skaper et mer inkluderende samfunn, og et stort flertall av de spurte

i en holdningsundersøkelse mener at universell utforming ikke kommer i konflikt med andre krav. Det er også høy oppslutning om at myndighetenes prioritering av universell utforming bør fortsette.

Universell utforming er en samfunnskvalitet som bidrar til samfunnets bærekraft, økt likestilling og bedre fysiske og digitale omgivelser for alle. Ved styrket lovgiving, regelverk og kompetanseheving har det skjedd en positiv utvikling på en rekke sektorer. Det er viktig at dette videreføres og videreutvikles.

Potensialet til universell utforming er ikke utnyttet fullt ut

Statusanalyser viser at det er gode muligheter for videre utvikling.15Det pågår arbeid for å gjennomføre kvalitetsheving på flere sentrale innsatsområder som skolebygg og andre offentlige bygg, i tillegg til infrastruktur, transport og

IKT. Det er behov for å se nærmere på sammenhengene. Innen transport må hele reisekjeden sees samlet. Universell utforming av de bygde omgivelsene er et viktig virkemiddel for at alle skal kunne delta i samfunnsutviklingen. Prinsipper for tilgjengelighet og universell utforming må derfor legges til grunn i den overordnede samfunns- og arealplanleggingen, og i de fysiske løsninger som beskrives

i detaljplaner. Planer som utarbeides eller behandles i fylkeskommuner og kommuner, og som bygger på gode medvirkningsprosesser, er sentrale for å gjøre gode valg om utvikling av tettsteder, nærmiljø og boligutvikling.

Universell utforming er en målrettet og kontinuerlig prosess for å finne gode løsninger på både eksisterende og nye problemstillinger til beste for den enkelte og samfunnet. Brukbarheten på andre områder som kommunikasjon og produkter i daglig bruk må økes; dette gjelder hverdagsprodukter og hverdagsteknologi. Det må også vurderes hvilket bidrag universell utforming kan gi til det grønne skiftet og hvordan få til en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø.

En aktiv utviklingsprosess forutsetter bevisst oppfølging av fagmiljøer, innovasjonsmiljøer og forskningsmiljøer. Medvirkning og samarbeid med interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner og brukermiljøer er viktig for å sikre treffsikkerhet av strategier og tiltak.

En viktig del av samordningsoppgavene til sentrale myndigheter er å sikre støtte til gode beslutninger på de ulike forvaltningsnivåene. Det omfatter blant annet informasjon om nasjonal politikk og internasjonale forpliktelser, grunnlag for utvikling av planer og tiltak i offentlig virksomhet.

Regjeringen vil arbeide målbevisst og systematisk for å gjennomføre universell utforming i tråd med bærekraftsmålene i Agenda 2030.

Fotnoter

2.

Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-parti. Granavolden, 17. januar 2019. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/plattform.pdf

3.

Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030. Oslo 2019. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-mennesker-med-funksjonsnedsettelse--et-samfunn-for-alle/id2623105/

4.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Oslo2013. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf

5.

FNs konvensjon om barnets rettigheter. Oslo 1991. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/*#KAPITTEL_bk

6.

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Oslo 2018. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/?ch=1

8.

Kollektivtrafikanters verdsetting av tiltak for universell utforming. TØI-rapport 1039/2009.Oslo 2009.

9.

Sentrumsnære turveger. Universell utforming i Telemark. Fylkesmannen i Telemark. Skien 2013

10.

Konsekvensanalyse av tilgjengelighetskrav til IKT i forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. NTNU Samfunnsforskning (Trondheim) og SNF Samfunns- og næringslivsforskning (Bergen). 2007 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/aid/publikasjoner/horing/2007/universell_ikt/konsekvensanalyse_universell_ikt.pdf

11.

Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030. Oslo Economics. Oslo2018 https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004767

12.

Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming. NIBR-rapport. Oslo 2006. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5743

13.

Tiltak for universell utforming i bygg og uteområder. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Analyse & Strategi, Vista. Utredning og WSP Analyse & Strategi. Oslo 2011.

14.

Universell utforming 2018. Kartlegging av kunnskap om og holdninger til universell utforming i byggebransjen og kommuner. Ipsos. Oslo 2018. https://dibk.no/globalassets/02.-om-oss/rapporter-og-publikasjoner/universell-utforming/ipsos_universell-utforming-2018.pdf

15.

Universell utforming. Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus. Bufdir. Oslo 2020
Til forsiden