4 Aktiv medvirkning av barn og unge

Plan- og bygningsloven (pbl) pålegger alle som utarbeider planer, offentlige og private, å legge til rette for medvirkning fra barn og unge som er eller kan bli berørt av planen. Medvirkning er i tillegg et allment prinsipp forankret i formålsparagrafens § 1-1 i loven.

I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser. Det gir befolkningen anledning til å planlegge sin framtid. Formålet med medvirkning i planprosessen er blant annet å:

• sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov
• legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde
• fremme kreativitet og engasjement og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn
• fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag

Se mer om metoder og eksempler i medvirkningsveilederen utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og Eksempler i denne veilederen.

4.1 Barn og unge - verdien av å la barn og unge medvirke

Regjeringen og Stortinget er opptatt av at barn og ungdom skal si sin mening og få komme med innspill i plan- og byggesaker som berører dem.

Barn og unges medvirkning er viktig fordi dette gir barn og unge rett og mulighet til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor, og at deres innspill får virkning på fellesskapet. Erfaring viser at dersom barn og ungdom får være med og delta i utvikling av sitt nær- og lokalmiljø, så tar de bedre vare på det. Det gir eierfølelse.

De unge har førstehånds erfaring og kunnskap om hvordan det er å vokse opp og være barn eller ungdom i eget nærmiljø. I møte med de unges budskap kan voksne tilegne seg ny kunnskap som kan bidra til bedre og mer treffsikre løsninger som vil ha betydning for barn og unges utvikling, trivsel og oppvekstvilkår.

Å legge til rette for at de unge blir hørt og tatt på alvor i planprosesser bidrar også til at politikere tar beslutninger på et bredere kunnskapsgrunnlag. Mange planer og gjennomførte prosjekter kan bli bedre når de utformes på barn og unges premisser. Uteområder, skolegårder og lekeområder blir bedre tilpasset og mer brukbare for barn og unge når de er med på å utforme de områdene de selv skal bruke.

Som beskrevet i kapittel 1 har barn og ungdom gjennom internasjonale og nasjonale regelverk rett til å ta del i reelle demokratiske prosesser og få påvirke sin egen hverdag. Å inkludere barn og unge kan være med å styrke lokaldemokratiet og opplevelsen av hva det er.

4.1.1 Kommunens ansvar

Lovens § 5-1 Medvirkning sier at enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.

Kommunen gis i § 5-1 andre ledd et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Det er imidlertid kommunen som planmyndighet som skal sørge for at kravet om å tilrettelegge for medvirkning er fulgt i planprosessen der private eller andre myndigheter har utarbeidet planforslag.

Lovens formuleringer innebærer at planforslag skal tilpasses og presenteres slik at det blir forståelig for barn og ungdom. Den som utarbeider et planforslag har plikt til å sørge for å legge til rette for aktiv medvirkning fra de unge. Det gjelder enten det er kommunen selv, private eller andre myndigheter som er forslagsstiller.

Planlegging og byggesaker må også følge barnekonvensjonens føringer i artikkel 3, som sier at man skal ta hensyn til barns beste. Dette må komme tydelig frem av saksutredningen.

Det er viktig at det tidlig i planprosessen bestemmes hvordan medvirkningen for barn og ungdom skal tilrettelegges og gjennomføres. Dette er ofte et tema i oppstartsmøtet mellom forslagsstiller og planmyndighet.

Plan- og bygningslovens § 4-1 krever at det for alle regionale planer, kommune(del)planer og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkning for miljø og samfunn skal utarbeides et planprogram der også opplegget for medvirkning skal fastsettes. Medvirkningsopplegg for barn og unge skal inngå som en del av planprogrammet, dersom deres interesser er berørt.

I arbeidet med kommunens planstrategi (§10-1, andre ledd) skal det også legges opp til bred medvirkning. Videre skal kommunen i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel gi retningslinjer for hvordan kommunes egne strategier og mål skal gjennomføres ved medvirkning fra offentlige organer og private jf. § 11-2, andre ledd.

For å oppfylle kommunens særlige ansvar for å sikre aktiv medvirkning vil departementet anbefale at kommunen avklarer hvilke arenaer som er mest hensiktsmessig å benytte og hvem som skal ha ansvar for å gjennomføre medvirkningsprosesser med barn og ungdom. Den eller de i kommunen som får ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre medvirkningsprosesser for de unge bør også ha forståelse for det planfaglige innholdet. Vedkommende bør også ha kompetanse og erfaring i å legge fram plansaken slik at innholdet blir forståelig for de unge.

Departementet vil presisere at den som har rollen som barn og unges representant iht. pbl § 3-3 (særskilt ordning) ikke automatisk har ansvar for å gjennomføre medvirkningsprosesser for barn og unge. Dennes oppgave er å påpeke behovet overfor administrasjonen og gjøre politikere oppmerksom på eventuell manglende medvirkningsprosess når saker utarbeides og behandles i kommunen. Se mer om dette i kapittel 5.

Dersom planforslaget foreslår omdisponering av arealer som er avsatt til barns bruk, vil forslag om fullverdig erstatning være et aktuelt tema å legge fram for de unge. Det samme vil være tilfelle dersom uregulert areal som barna har tatt i bruk ønskes omdisponert til byggeformål. Kommunen bør også gi råd og veilede private forslagsstillere om hvordan de kan gjennomføre medvirkningsopplegg for barn og ungdom.

4.1.2 Fylkesmannen og fylkeskommunens ansvar

Fylkesmannen skal bidra til at politiske mål og lovverk, forskrifter og statlige retningslinjer følges opp i planer som behandles av kommunen. Fylkeskommunen har et generelt veiledningsansvar overfor kommunene i planlegging og et særlig ansvar innen feltet barn og unges interesser i planlegging jf. RPR BU.

4.1.3 Innsigelser dersom medvirkning ikke blir gjennomført

Det går frem av pbl § 5-4 at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse når planforslag er i strid med bestemmelser i loven eller statlige planretningslinjer. Vi viser for øvrig til de andre bestemmelser i loven vedr. innsigelser.

4.1.4 Medvirkningsorganer – hvordan involvere barn og unge

Det er stor variasjon fra fylke til fylke og mellom kommunene når det gjelder hvilke arenaer som benyttes når barn og unges skal gis anledning til å komme med innspill til en plansak.

På kommunalt nivå finnes flere ulike organer. Noen eksempler er barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre, elevråd, kontaktutvalg mellom ungdom og politikere og barnas kommunestyre. I enkelte kommuner brukes elevråd som direkte høringsinstans. Her uttaler de unge seg til plansaker i eget nærmiljø. Det er opp til elevrådet selv å kalle inn andre medelever til prosess dersom det er behov for kunnskap om planområdet som de ikke selv besitter.

Flere fylker har opprettet ungdommens fylkesting, som gir innspill til fylkesplanarbeidet og uttaler seg i saker som behandles på fylkesnivå.

I ny kommunelov som ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2018 og som trer i kraft i løpet av 2019, er det fastsatt at kommunen skal opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Rådene er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen, og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. I forslag til ny kommunelov § 10 b tredje - femte ledd står det at kommunestyret eller fylkestinget selv kan velge ungdomsråd. Ungdomsrådet skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Kommunestyret eller fylkestinget kan velge å etablere en annen medvirkningsordning for ungdom enn et ungdomsråd.

Se forskrift av juli 2019 om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger). Veilederen for ungdomsråd gir også tips om hvordan rådene kan arbeide.

Det er viktig å være oppmerksom på at deltakere i ungdomsrådet ikke uten videre er representative for de ungdommene som er berørt av planen. Planleggere må i hver enkelt sak vurdere om deltakerne i ungdomsrådet vet nok om oppvekstmiljøet og levekårene til barn og ungdom i det aktuelle planområdet. Hvis deres bakgrunn vurderes som lite representativ for saken, bør det inviteres til medvirkning med bredere grupper.

Disse medvirkningsorganene er etter loven oppnevnt for å tale ungdoms sak, ikke barns. Det betyr at ungdomsrådets deltakelse i planer ikke utelukker medvirkning med berørte barn.

4.1.5 Barnetråkk

Barnetråkk er en metode for å dokumentere de unges arealbruk. Barn og unge gir informasjon om hvordan de bruker lokalmiljøet sitt på digitale kart. Barna avmerker hvilke veier de bruker, hvilke steder de er glad i og hvilke steder de opplever som problematiske. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre arealplanlegging. Kartleggingen er også velegnet i kommunens arbeid med planer for trafikksikkerhet. Dokumentasjonen kan være en del av grunnlaget for prioritering av fysiske tiltak på veinettet.

Registrering av barn og unges bruk av arealer kan også foregå ved bruk store ortofoto i A0-format. En befaring sammen med deltakerne vil forsterke og utdype informasjonen.

Mange kommuner og en del fylkeskommuner har gjennomført Barnetråkk. Å hente frem tidligere registreringer kan være nyttig. Materialet kan være tilstrekkelig eller det kan være et supplement til registreringer som gjøres i forbindelse med kommuneplanen eller reguleringsplanen.

4.1.6 Andre metoder for medvirkning

Det foreligger ulike metoder som kan benyttes i en medvirkningsprosess. Departementet har en egen nettside med lenker. Det blir opp til tilretteleggeren selv å vurdere hvilken metode som passer best i den aktuelle situasjonen.