Instruks

Direktoratet skal jf. instruks EI-03/2025 behandle søknader i henhold til UDs retningslinjer. Retningslinjenes kapittel 4 anviser saksbehandling for søknader om eksport av varer med selvstendig funksjon, og punkt 4.3 anviser hvordan søknader om eksport av varekategori B (B-materiell) skal behandles:

«For eksport av varer i kategori B vil det normalt kunne tilstås lisens for land i gruppe 1, 2 og 3 såfremt tilfredsstillende dokumentasjon på sluttbruk og sluttbruker er fremlagt.»

I vurderingen av hvorvidt dokumentasjonen i en søknad om eksport av B-materiell er «tilfredsstillende», skal DEKSA i sin helhetlige og konkrete vurdering ta utgangspunktet i det følgende: 

Dokumentasjonskrav i søknader

  1. I søknader hvor sluttbrukererklæring ikke kreves eksplisitt etter retningslinjene, skal det vurderes i den enkelte sak om slik dokumentasjon er nødvendig for å ivareta eksportkontrollens formål, som er å sikre at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. 
  2. Det stilles strengere krav til dokumentasjon ved eksport av A-materiell enn ved eksport av B-materiell. Retningslinjenes bruk av to ulike begreper, henholdsvis «godtgjør» og «tilfredsstillende», tilsier en forskjell mellom disse to. Terskelen «tilfredsstillende», slik den er anvendt for dokumentasjon av sluttbruk og sluttbruker for eksport av B-materiell, forstås som å være noe lavere enn «godtgjort».
  3. Sentrale elementer i vurderingen av dokumentasjon er blant annet om dokumentasjonen er relevant for saken jf. kravene i retningslinjene, om den kommer fra en pålitelig kilde, og om den samsvarer med øvrige opplysninger i saken.
  4. Forhold knyttet til varen eller teknologien, forhold ved eksportøren eller mottakeren(e), eller andre indikatorer på risiko som tilsier et behov for sterkere kontroll for å oppnå eksportkontrollens formål, skal vurderes under behandling av søknad. Slike forhold kan være, men er ikke begrenset til, at eksporten gjelder særlig sensitiv teknologi; at det kan hefte tvil ved forelagte dokumenters troverdighet; historikk knyttet til en eller flere av partene som indikerer økt risiko, som tidligere nektelser eller en mangel på etterlevelse av eksportkontrollregelverket.
  5. Utenom de unntak som retningslinjene og UDs øvrige instrukser eksplisitt angir, skal forsvarsmateriell i varekategori A og B kun eksporteres til militære sluttbrukere.  Definisjonen på militær sluttbruk er:

«Nasjonale bevæpnede tjenester (hær, marine, luftforsvar eller kystvakt), heimevern eller nasjonale politimyndigheter, statlige etterretnings-, sikkerhets- eller rekognoseringsmyndigheter, enhver person eller enhet hvis handlinger eller funksjoner er ment å støtte «militære sluttbrukere» eller operere i regi av en «militær sluttbruker» som definert. Sistnevnte kan for eksempel være hydrografikontor.»

  1. Etter denne forståelsen kan en forsvarsindustriaktør i utlandet, for eksempel en systemintegrator, anses for å være en militær sluttbruker. Dette vurderes i den enkelte saken sett hen til definisjonen av militær sluttbruker. 

 

Vurdering av sluttbruker for B-materiell

  1. Søknader om eksport av B-materiell til NATOs medlemsland og særskilt nærstående land (landgruppe 1 jf. retningslinjene) anses å være saker hvor det er lav risiko for et eksporten vil være i strid med norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser, med mindre konkrete forhold i saken gir grunn til å vurdere noe annet.
  2. I noen eksportforhold er ikke en spesifisert endelig sluttbruker kjent på tidspunktet hvor det søkes om lisens for eksport av B-materiell fra Norge til en forsvarsindustriaktør i utlandet. Dersom en helhetlig vurdering av saken, sett hen til øvrige punkter i instruksen, tilsier at det er lav risiko for at sluttbruk vil være i strid med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, kan det aksepteres at man ikke er kjent med spesifisert endelig militær sluttbruker i disse tilfellene. Slik lav risiko vil fortrinnsvis være tilfelle ved eksport til landgruppe 1.

 

Krav til sluttbrukerdokumentasjon for B-materiell

  1. «Tilfredsstillende» dokumentasjon jf. retningslinjenes 4.3 er at sluttbruk og sluttbruker vurderes som sannsynliggjort. 
  2. Terskelen for hva som kan anses som «tilfredsstillende» dokumentasjon ved eksport av B-materiell kan være lavere for landgruppe 1, enn for landgruppe 2-3. Ved eksport av B-materiell til landgruppe 2 og 3 skal endelig militær sluttbruker normalt være kjent før lisens kan innvilges.
  3. Dokumentasjon fra en sluttbruker skal gi opplysninger om militær sluttbruk. Dette gjelder også når den militære sluttbrukeren i saken ikke er landets forsvarsmyndigheter, men en annen type militær sluttbruker jf. definisjonen av militær sluttbruk.
  4. I søknader hvor spesifisert endelig militær sluttbruker ikke er kjent på søknadstidspunktet kan DEKSA vurdere om ytterligere dokumentasjon eller særlige vilkår for innvilgelse av lisens er nødvendig for å sikre et forsvarlig nivå av kontroll på sluttbruk og sluttbruker.
  5. DEKSA kan stille vilkår for innvilgelse av lisens i tråd med formålet til eksportkontrolloven. Vilkår må ha saklig sammenheng med utstedelse av lisens og kan ikke være uforholdsmessig tyngende.
  6. Vurderinger av dokumentasjon i saker som gjelder eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruk skal saksbehandles likt som B-materiell jf. denne instruksen.