Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) gir Utenriksdepartementet hjemmel til å fastsette forskrifter til gjennomføring av loven. Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften) fastsetter lisensplikt for nærmere angitte varer, teknologi og visse tjenester. UDs Retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell og teknologi og tjenester for militære formål av 1992 gjelder behandling av søknader om eksport av forsvarsrelaterte varer, materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for militært formål, samt teknologi og tjenester for militære formål (retningslinjene). Retningslinjene kan også anvendes ved eksport av flerbruksvarer samt tilhørende teknologi og tjenester til militær sluttbruk.

Formålet med instruksen er å gi føringer for Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) sin vurdering av søknader om godkjenning av samarbeidsavtaler, jf. UDs retningslinjer kapittel 6.

Instruks

Direktoratet skal jf. instruks EI-03/2025 behandle søknader i henhold til Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell og teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 (retningslinjene). I henhold til samme instruks skal DEKSA informere UD om samarbeidsavtaler og om overføring av produksjonsrettigheter.

Retningslinjene fastsetter kriterier for eksport av deler (delleveranser). Instruksen avklarer hvordan definisjonen av “delleveranser” skal forstås, jf. retningslinjenes punkt 6.1, og hvordan søknader om samarbeidsavtaler skal vurderes etter punkt 6.2 om delleveranser under samarbeidsavtaler. Relevant i denne sammenheng er også eksport av teknologi, da både deler og teknologi kan eksporteres under godkjente samarbeidsavtaler. Instruksen avklarer derfor også innholdet i punkt 7.3 om eksport av teknologi under godkjente samarbeidsavtaler.

DEKSAs vurdering av om en vare har selvstendig funksjon

Retningslinjenes punkt 6.1 fastsetter at
“Med delleveranser menes leveranser av varer som ikke har noen selvstendig funksjon.”

Dette innebærer at et grunnleggende kriterium for å anvende reglene i kapittel 6 om delleveranser er at varen ikke har selvstendig funksjon. I vurderingen av om en vare har selvstendig funksjon skal DEKSA benytte følgende vurderingskriterier:

  • Uavhengighet - Kan varen utføre en identifiserbar teknisk funksjon uavhengig av integrasjon i et bestemt system, eller er den teknisk inaktiv uten slik integrasjon?
  • Strategisk kapasitet - Vil varen, isolert sett, kunne ha eller bidra til militær eller strategisk kapasitet dersom den tas i bruk eller videreutvikles av en annen aktør?
  • Proprietære løsninger - Er funksjonen avhengig av proprietære grensesnitt, styringssystemer eller programvare som bare eksisterer i det opprinnelige systemet, eller kan den aktiveres med generisk eller allment tilgjengelig teknologi?
  • Gjenbruk - Kan varen brukes som byggestein i utvikling av nye systemer eller i andre sammenhenger enn den den opprinnelig er laget for?
  • Synlighet - Har varen en slik teknologisk særstilling, synlighet eller anvendbarhet at den i praksis kan tillegges strategisk betydning eller identifiseres som et norsk bidrag i et ferdig produkt?

Kriteriene danner utgangspunkt for en samlet helhetsvurdering, hvor uavhengighet og strategisk kapasitet som regel skal veie tyngst.

Vilkår for vurdering av samarbeidsavtale

  • Retningslinjenes punkt 6.2 fastsetter at:
    “Ved delleveranser under samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal eksportlisens gis når avtalen er godkjent av norske myndigheter. Samarbeidsavtaler med land og bedrifter i landgruppe 1 bør normalt godkjennes, såfremt de norske deler, delsystemer eller komponenter samordnes med deler fra andre leveringskilder, og at det ferdige produkt ikke fremstår som norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt.”

    DEKSA skal vurdere deler, delsystem og komponenter etter samme systematikk
  • Samarbeidsavtaler kan godkjennes for norske selskap sitt samarbeid med bedrifter eller myndigheter i andre land.
  • Når en samarbeidsavtale er godkjent, skal eksportlisens gis, gitt at saken er riktig opplyst og eksporten er i henhold til forutsetningene i den godkjente avtalen.
  • DEKSA kan sette vilkår for innvilgelse av lisensen jf. eksportkontrollforskriften § 23.
  • Søknader om eksportlisens for delleveranser under godkjente samarbeidsavtaler kan behandles i henhold til DEKSA sin etablerte praksis for risikobasert tilnærming.
  • «Norske myndigheter» i sammenheng med punkt 6.2 betyr DEKSA eller UD.
  • Dersom DEKSA vurderer at vilkårene i punkt 6.1 og 6.2 er oppfylt, tilsier ordlyden “bør” at en søknad om samarbeidsavtale som hovedregel skal godkjennes.
  • Landgruppe 1: Hovedhensynet med delleveranser er at norsk forsvarsindustri skal kunne bidra til NATOs behov for forsvarsmateriell. Leveranser av norske deler, komponenter og delsystem uten selvstendig funksjon, tillates integrert i forsvarsmateriell produsert i landgruppe 1 og særlige nærstående land.
  • Landgruppe 2: Samarbeidsavtaler kan godkjennes for enkelte land i landgruppe 2 etter en konkret vurdering. DEKSA kan konsultere UD i vurderingen.
  • Landgruppe 3: Samarbeidsavtale for landgruppe 3 godkjennes ikke.
    At en delleveranse fra Norge skal samordnes med deler fra andre leveringskilder betyr at den norske delen, komponenten eller delsystemet ikke kan fungere alene eller installeres uavhengig, men må tilpasses med deler som leveres av andre leverandører, som ikke er lokalisert i Norge, og som ikke er eid eller kontrollert av den aktør som søker samarbeidsavtale.
  • Det tillates ikke samarbeidsavtaler mellom norske selskap og deres datterselskap i noen landgruppe, av hensyn til kravet om at det ferdige produktet ikke kan fremstå som norsk, jf. vurderingsmomentene beskrevet i det følgende.
  • Samarbeidsavtaler mellom søsterselskap vurderes etter de samme kriterier som mellom individuelle selskap, med en særlig vurdering av risikoen for omgåelse av norsk regelverk, og vurdering av hvorvidt det ferdige produktet kan fremstå som norsk. Søknader som vurderes å medføre en omgåelse, godkjennes ikke.

Det ferdige produktet kan ikke fremstå som norsk

Et produkt kan fremstå som norsk dersom ett eller flere av de følgende moment gjør seg gjeldende:

  • Det er helt eller delvis produsert i Norge.
  • Det er helt eller delvis utviklet i Norge, selv om produksjonen er lagt til et annet land.
  • Det er fremstilt av et norsk selskap utenfor Norge, under norsk kontroll, og er merket med navn, logo, eller lignende, som peker til Norge, og det samme delsystemet er synlig, eller fremstår som et individuelt system selv om det inngår i et større system.
  • Det markedsføres som et norsk produkt.

Eksport av teknologi

Retningslinjenes punkt 7.3:

“Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal lisens innvilges såfremt avtalen er godkjent av norske myndigheter.”

  • Eksport av teknologi under samarbeidsavtaler vurderes for å sikre at overføringen ikke vil medføre omgåelse av norsk regelverk. Søknader som vurderes å medføre en omgåelse, godkjennes ikke.
    Varighet på samarbeidsavtaler
  • Samarbeidsavtaler godkjennes som hovedregel med en gyldighet på 10 år, med mindre forhold i den aktuelle søknader indikerer et kortere behov.
  • Godkjente samarbeidsavtaler kan forlenges med ytterligere 10 år etter søknad. Ved vurdering av søknad om forlengelse av samarbeidsavtale skal DEKSA vurdere om overføringen vil medføre omgåelse av norsk regelverk. Søknader som vurderes å medføre en omgåelse, godkjennes ikke.