Grunnlaget for fellesføringer som virkemiddel er gjort rede for i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets rundskriv D-2/2026. Se også Finansdepartementets rundskriv R-113 (Finansdepartementets rundskriv - regjeringen.no).

Arbeidet med fellesføringene skal inngå som en del av styringsdialogen mellom departementet og virksomheten. Departementene skal ta fellesføringene inn i tildelingsbrev til sine underliggende virksomheter og sørge for at virksomhetene følger opp fellesføringene og rapporterer om oppfølgingen i sine årsrapporter i kapittel IV. Styring og kontroll i virksomheten.

Fellesføringene gjelder for departementene på samme måte som for underliggende virksomheter.

Regjeringen har pålagt det/de departement(ene) som er faglig ansvarlig for gjeldende fellesføringer, å orientere regjeringen om status for oppfølgingen i virksomhetene/departementene, om resultatene underveis og å evaluere fellesføringene i det siste året de gjelder (2029).

 

I Fellesføringer for 2027-2029 som gjelder departementene som virksomhet, og alle underliggende etater

  1. Inkludering og mangfold i statlige ansettelser

Regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder inkludering og mangfold.

  1. [Virksomheten] skal ha en positiv utvikling i antall nyansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.
  2. [Virksomheten] skal ha en positiv utvikling i andel ansatte med innvandrerbakgrunn.                                     

Arbeidsgiverne skal i samarbeid med de tillitsvalgte selv definere et hensiktsmessig og begrunnet ambisjonsnivå for henholdsvis bokstav A og bokstav B ut fra virksomhetens egenart og størrelse.

1.1 Bakgrunn for fellesføringen

Arbeid til alle i et trygt og inkluderende arbeidsliv er et viktig mål for regjeringen. Personer med funksjonsnedsettelse, fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring (ofte kalt «hull i CV-en») og/eller innvandrerbakgrunn skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. Mange fra disse gruppene som i dag står utenfor arbeidslivet både kan og ønsker å bidra med sine ressurser og sin kompetanse.

De statlige virksomhetene må bidra til at flere personer fra gruppene som omfattes av fellesføringen, kommer i arbeid. Dette vil gi staten tilgang til et bredere kompetansegrunnlag, noe som er verdifullt blant annet i møte med ulike brukergrupper.

Det forventes at virksomhetene setter ambisiøse og begrunnede mål i arbeidet med fellesføringen og jobber aktivt for å nå disse.

1.2 Definisjoner

Søker med funksjonsnedsettelse
Etter § 4 (1) i forskriften til statsansatteloven er en søker med funksjonsnedsettelse definert som en person som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet. En person vil også falle inn under gruppen om det kun er behov for tilrettelegging ved reiser, møter o.l. Tilrettelegging av arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet kan omfatte mange ulike forhold, herunder tilrettelegging av arbeidsoppgaver, arbeidsplassen/lokalene eller tilrettelegging av arbeidstid.

Søker med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring («hull i CV-en»)
Etter § 4 a (1) i forskriften til statsansatteloven er en søker med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring definert som en søker som på søknadstidspunktet til sammen har vært utenfor arbeid, utdanning eller opplæring i minst to år de siste fem årene. Fraværet må skyldes rus, soning eller sykdom, herunder psykisk sykdom, eller søkeren må i fraværsperioden ha vært aktivt arbeidssøkende (langtidsledig). Denne gruppen blir tidvis omtalt som personer med «hull i CV-en».

Personer uten funksjonsnedsettelse etter forskriftens § 4, men som likevel opplever barrierer med å komme i arbeid, vil kunne omfattes av § 4 a («hull i CV-en) om vilkårene er oppfylt.

Søkere som på søknadstidspunktet har fast ansettelse eller midlertidig ansettelse av varighet på mer enn ett år omfattes ikke av bestemmelsen, jf. forskrift til statsansatteloven § 4 a (3).

Søker med innvandrerbakgrunn
En søker med innvandrerbakgrunn er en person som selv har innvandret til Norge og er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, eller en person som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Vær oppmerksom på at virksomheten som hovedregel ikke kan spørre om personsensitive opplysninger som for eksempel diagnoser, familieforhold, landbakgrunn, religion eller etnisitet. Dette gjelder både under rekrutteringsprosessen og etter ansettelse.

1.3 Rapportering

A. Personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

For rapportering under fellesføringens bokstav A skal virksomheten i årsrapportene for 2027-2029 oppgi det totale antallet nyansettelser i virksomheten og antallet nyansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i det enkelte året. Virksomheten skal omtale utviklingen i tallene sammenlignet med rapporteringen for foregående år.

Virksomhetene skal vurdere og kommentere tallene for det enkelte år, samt redegjøre for valg av ambisjonsnivå og hvordan de har jobbet med å nå disse ambisjonene. Virksomheter som ikke har en positiv utvikling, må gjøre rede for årsaker til dette.

For virksomheter med svært få rekrutteringer kommer det nærmere informasjon om hvordan den kvantitative rapporteringen skal gjennomføres for å ivareta personvernhensyn.

Departementenes rapportering er omtalt under punkt II.

B. Personer med innvandrerbakgrunn 

Det er ikke krav til kvantitativ rapportering under punkt B i årsrapport. Utviklingen følges av SSB gjennom registerdata. Statistikken gjør det mulig å følge innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt, samt innvandringskategori/landbakgrunn. Virksomhetene oppfordres til å hvert år sammenstille andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i egen virksomhet over tid, basert på SSBs årlige oversikt.

Virksomheten skal i årsrapporten redegjøre for tiltak som er igangsatt for å sikre en inkluderende rekrutteringspraksis. Arbeidsgiverne skal i samarbeid med de tillitsvalgte drøfte status i dag, ambisjoner fremover og tiltak som er hensiktsmessig ut fra virksomhetens egenart og størrelse.

Hvem som telles med

Bokstav A
Dersom en søker har krysset av i rekrutteringsportalen for at hen har funksjonsnedsettelse, eller om en person med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring blir ansatt, skal vedkommende telles med. Dersom det i dialog om tilrettelegging, eller på annen måte, kommer fram at søkeren har funksjonsnedsettelse eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring før ansettelse og hen senere blir ansatt skal vedkommende telles med. Dette gjelder også hvis det kommer frem i forbindelse med oppstart i stillingen.

Typer ansettelser som regnes med

Følgende typer ansettelser regnes med under fellesføringens bokstav A:

  • ansettelser i både faste og midlertidige stillinger, herunder
    • ansettelser i stillinger som lyses ut som del av traineeprogrammet i staten
    • ansettelse av personer i målgruppen i midlertidige stillinger med lønnstilskudd eller eventuelle midlertidige administrative ansettelser av personer i målgruppen
  • ansatte som går fra midlertidig til fast stilling på grunn av 3-årsregelen
  • lærlinger i målgruppen

Bruk av følgende ordninger kan omtales i en kvalitativ del av rapporteringen, men skal ikke regnes med i tallet:

  • beordringer
  • praksisplasser eller arbeidstrening via NAV eller andre

Følgende typer ansatte regnes med under fellesføringens bokstav B:

  • alle ansatte med innvandrerbakgrunn som rapporteres fra virksomheten til SSB gjennom A-ordningen

1.4 Mer informasjon og veiledning

For mer informasjon og veiledning se Inkluderingsarbeid | Statens arbeidsgiverportal (dfo.no).

 

  1. Øke effektivitet og kvalitet i staten, med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI

Regjeringen har høye ambisjoner om at statlige virksomheter øker effektivitet og kvalitet i utføring av sine samfunnsoppdrag. Gjennom målrettet bruk av kunstig intelligens skal offentlig sektor fornyes, forsterkes og forbedres, i tråd med regjeringens Plan for Norge. Samtidig skal grunnleggende verdier som rettssikkerhet, personvern, åpenhet, inkludering og demokratisk kontroll ivaretas.

Statlige virksomheter skal arbeide for å øke effektivitet og kvalitet i staten med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI.

2.1 Bakgrunn for fellesføringen

I Perspektivmeldingen blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løftet frem som viktige samfunnsutfordringer. En aldrende befolkning øker etterspørselen etter tjenester frem mot 2060, samtidig som veksten i antallet personer i arbeidsfør alder stopper opp. Samfunnet har økte forventninger til kvalitet og tilgjengelighet i statens tjenester, og ansatte og ledere i statlige virksomheter møter forventninger om raskere omstillingstakt og effektivitet, særlig innen digitalisering. Staten må sikre best mulig bruk av samfunnets ressurser og legge til rette for økt produktivitet og bedre og mer bærekraftige tjenester. Innbyggerne skal møte en effektiv og digitalisert forvaltning som bidrar til norsk konkurransekraft. Det innebærer å redusere unødvendig byråkrati og sikre at ressurser blir brukt der behovet og effekten er størst.

Kunstig intelligens (KI) er en teknologi som kan bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten i staten. Regjeringen vil legge til rette for at KI tas i bruk på en trygg, ansvarlig og verdiskapende måte i offentlig sektor. I møte med demografiske endringer, økte forventninger og begrensede ressurser, vil regjeringen at potensialet i KI utnyttes til å styrke norsk konkurransekraft, øke produktiviteten og ivareta nasjonal sikkerhet. Barrierer for å ta i bruk KI kan handle om kapasitet, kompetanse og usikkerhet om hvilken risiko virksomheten påtar seg. Bruken må balanseres opp mot hensyn til tillit, åpenhet og etterrettelighet.

2.2 Definisjoner

Effektivitet
Effektiv ressursbruk handler både om kostnadseffektivitet (å gjøre tingene riktig), formålseffektivitet (å gjøre de riktige tingene) og prioriteringseffektivitet (å prioritere mellom ulike mål, formål eller politikkområder som kan være i konflikt med hverandre) slik at man samlet sett har høyest mulig grad av måloppnåelse. Mer informasjon om effektivitet i staten finnes på nettsidene til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Kvalitet
Velferdsstatens legitimitet og innbyggernes tillit blir påvirket av innbyggernes tilfredshet med offentlige tjenester og deres kvalitet, jf. DFØs innbyggerundersøkelse. Hvordan innbyggerne vil oppleve kvaliteten kan påvirkes av ulike faktorer, for eksempel det offentliges kapasitet, tilgjengeligheten av tjenestene, innbyggernes mulighet til medvirkning og rettferdig fordeling.

Kunstig intelligens
KI er en teknologi som gjør at datamaskiner og systemer kan utføre oppgaver vi vanligvis forbinder med menneskelig tenkning, som å forstå og skrive tekst, analysere store mengder data eller gi anbefalinger. Se nærmere omtale på nettsidene til KI Norge. 

2.3 Rapportering

Virksomhetene skal rapportere på iverksatte tiltak og konkrete resultater, i form av tids- og kostnadsbesparelser og/eller økt i kvalitet i tjenestene.

Utviklingen under fellesføringen vil følges av SSB sin offisielle statistikk[1]. Det vil ikke være krav til annen eller ytterligere kvantitativ rapportering enn virksomhetene gjør i dag.

Virksomhetene skal vurdere og kommentere sitt arbeid hvert år, samt redegjøre for valg av ambisjonsnivå og hvordan de har jobbet med å nå disse ambisjonene.

Arbeidsgiverne skal i samarbeid med de tillitsvalgte selv definere et hensiktsmessig og begrunnet ambisjonsnivå for arbeidet med KI i tråd med virksomhetens egenart og størrelse.

Departementenes rapportering er omtalt under punkt II.

2.4 Mer informasjon og veiledning

For mer informasjon og veiledning se DFØ, KI-Norge og Digitaliseringsrundskrivet.

II Departementenes oppfølging og rapportering

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) sender årlig ut en oppsummering av omtalen av fellesføringene fra virksomhetenes årsrapporter til de overordnete departementene, senest i begynnelsen av juni. Departementene vil ha frist for å vurdere og kommentere sine underliggende virksomheters rapporteringer samlet innen 15. august. Dette for å gjøre DFD, som overordnet ansvarlig for fellesføringene 2027-2029, i stand til å orientere regjeringen om status i arbeidet. DFDs oppsummering tar utgangspunkt i alle årsrapporter som er tilgjengelige innen utgangen av april. DFD vil be ansvarlige departementer om å legge inn informasjon selv hvis årsrapporter ikke er publisert enda.

Departementene som virksomhet
Alle departementer rapporterer iht. rapporteringskrav i dette rundskrivet (jf. del I, punkt 1.3 og 2.3) for sin egen virksomhet. Departementene skal videre gi DFD en helhetlig vurdering av gjennomførte tiltak i egen virksomhet innen 15. august, sammen med sine vurderinger av underliggende virksomheters rapportering.

Departementene som etatstyrer
Departementene som etatsstyrer påser at etatene rapporterer i tråd med krav og føringer i dette rundskrivet i sine årsrapporter innen 15. mars (jf. frist fastsatt i Bestemmelser om økonomistyring i staten).

Med hilsen

 

Asgeir Fløtre (e.f.)

avdelingsdirektør

Janine Schaller-Bøyum

utredningsleder

[1] Jf. SSBs årlige undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor – SSB. Skjemaeksempel er tilgjengelig under (RA\0550536 Digitalisering og IKT i offentlig sektor) - se KI-spørsmål under punkt G.