Forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere

Status: Under behandling

Høringsfrist: 29.04.2011

Forslaget tar primært sikte på å få kommunene til frivillig å ta et større ansvar, slik at bosettingen går raskere.

Dersom kommunene ikke blir enige seg imellom, eller flyktningene ikke blir bosatt innen fastsatte tidsmål, foreslår departementet at fylkesmannen gis rett til å tilvise flyktninger til kommunene.

- Vi ønsker med dette å sikre at alle flyktninger som har fått opphold i Norge raskt kommer ut i en kommune og kan begynne i arbeid eller kvalifisering og på skole. Dette gjelder særlig barn som er alene og mennesker med særskilte behov, sier konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland.

Dagens bosettingsordning gjør at for mange flyktninger må vente lenge på å bli bosatt i en kommune etter å ha fått vedtak om opphold. I 2010 ble bare 16 prosent av enslige flyktningbarn bosatt innen målet på 3 måneder.

Det har lenge vært vanskelig å nå målet om rask bosetting. Dette er bakgrunnen for at departementet sender nå på høring et forslag til endring av boset¬tingsordningen for flyktninger.


- Bosettingsordningen vil i stor grad være som før, i all hovedsak frivillig. Kommunene får de samme økonomiske rammer som tidligere. Men vi kan ikke akseptere at enkelte personer som skal bli i Norge, skal sitte uforsvarlig lang tid på vent i mottak, understreker Aasland.

Forslaget til endring sendes i dag på bred høring til alle landets kommuner og andre instanser.

Vår ref.: 201100193-/SVI

Last ned høringsbrevet i PDF-versjon her

Dagens bosettingsordning for flyktninger ble innført i 2002. Målet med ordningen var å sikre at alle flyktninger blir bosatt i en kommune innen 6 måneder. Enslige mindreårige skal bosettes innen 3 måneder. Siden ordningen ble innført har det vært vanskelig å innfri disse målene. Situasjonen i dag er at for mange flyktninger må vente for lenge på å bli bosatt i en kommune. I 2010 ble bare 16 prosent av de enslige mindreårige bosatt innen målet på 3 måneder. Dette er bakgrunnen for at departementet sender på høring forslag til endring av bosettingsordningen for flyktninger. Forslaget tar primært sikte på å få kommunene til å ta et større ansvar for fordelingen av flyktninger seg i mellom, og gjennomføre rask bosetting av alle som får opphold. Dersom kommunene ikke blir enige seg imellom, eller ikke bosetter flyktningene innen de tidsmål som er satt, foreslås det at fylkesmannen gis rett til å tilvise flyktninger til kommunene.

Innholdet i høringsbrevet er som følger:

I Bosetting av flyktninger og behov for særordning
II Om den norske bosettingsordningen fram til i dag
III Nærmere beskrivelse av og erfaringene fra dagens ordning
IV Bosettingsordningene i våre naboland
V Bosetting og flyttemønster
VI Forslag til endring i dagens ordning
VII Økonomiske og administrative konsekvenser av endringer i ordningen
VIII Andre forhold som er viktige for å sikre rask bosetting av flyktninger

Offentlige institusjoner

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Vox

Innvandrerorganisasjoner/ fagorganisasjoner om innvandring
African Youth in Norway (AYIN)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)


Arbeidsgiverforeninger
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter

Fagforeninger
Advokatforeningen
Akademikerne
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Menigheter/religiøse organisasjoner
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke - Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

NGOer og interesseorganisasjoner
Amnesty International Norge
Flyktninghjelpen
Helsingforskomitéen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
NORAD
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm


Politiske partier
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre

Juridiske organisasjoner/jussformidling
Antirasistisk Senter
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR