Høring - forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet

Høring - forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet

1. Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å gjøre en endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet. Det bes om at eventuelle
merknader innkommer Fiskeri- og kystdepartementet innen 9. august 2010.

Merknader kan sendes per post til Fiskeri- og kystdepartementet, Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo eller per e-post til postmottak@fkd.dep.no.

Liste over adressatene er vedlagt. Vi ber om at instansene selv legger høringsbrevet frem for eventuelt interesserte underliggende etater og organ. Høringsforslaget er også tilgjengelig på departementets hjemmeside www.regjeringen.no/fkd - under saker på høring.

2. Bakgrunn

Fra 1. januar i år trådte forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet (FOR 2009-12-18 nr. 1704) i kraft. Endringen medfører at avgiftsplikten for tilsyn og kontroll tilknyttes selve akvakulturlokaliteten. § 3 sier at det skal betales avgift for hver lokalitet.

3. Om forslaget

Som en følge av at avgiftsplikten for tilsyn og kontroll tilknyttes selve akvakulturlokaliteten, vil det i tilfeller hvor det drives samdrift eller samlokalisering på en lokalitet kunne være uklart hvem av aktørene som skal betale, og hvilken andel som faller på hver.

For å klargjøre dette foreslår derfor departementet å innta et nytt siste ledd i forskriften § 3 hvor det presiseres at innehavere av tillatelse som er klarert for drift på en lokalitet er solidarisk ansvarlig for betaling av avgiften. Solidaransvar innebærer, i denne sammenheng, at innehaverne av tillatelser knyttet til en lokalitet sammen er ansvarlige for hele avgiften, og at hver enkelt av dem kan kreves for hele det samlede beløpet.

Solidarisk ansvar oppstilles også ved overskridelse av lokalitetsbiomasse ved samdrift og samlokalisering jf. akvakulturdriftsforskriften § 47. Ved samdrift er også deltakerne solidarisk ansvarlige for overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i matloven, dyrevelferdsbestemmelser og akvakulturloven, med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse jf. akvakulturdriftsforskriften § 49.

Departementet foreslår en ordning der Fiskeridirektoratet sender betalingskravet til den som har flest tillatelser klarert på lokaliteten med kopi til de øvrige som er klarert på lokaliteten. På denne måten kan beløpet fordeles mellom innehaverne av tillatelser på lokaliteten slik de selv ønsker gjennom et oppgjør dem imellom (regress) – samtidig som direktoratet bare må forholde seg til én debitor per lokalitet. Dersom to eller flere har like mange tillatelser klarert på en lokalitet sendes betalingskravet til den innehaveren som kommer først dersom innehaverne sorteres alfabetisk.

Alternativet til dette er en ordning der Fiskeridirektoratet sender krav om betaling fordelt forholdsmessig etter hvilke tillatelser som er registrert knyttet til en lokalitet uten at den enkelte innehaver er ansvarlig for innbetaling utover sin forholdsmessige andel (pro rata-ansvar). Slik departementet ser det, vil en slik ordning ikke være hensiktsmessig fordi betalingskravet (og den proratiske fordelingsbrøken) ikke nødvendigvis gir et reelt bilde av den faktiske driftsfordelingen mellom de som utøver samdrift eller samlokalisering på en lokalitet. I mange tilfeller vil det ikke være direkte sammenheng mellom fordelingen av tillatelser på en lokalitet og den faktiske biomassefordelingen på den samme lokaliteten slik at en regress dermed likevel vil måtte gjennomføres. 

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

For næringsutøverne vil forslaget innebære at fordelingsbrøken mellom de som driver samdrift eller samlokalisering på en lokalitet kan fastsettes av virksomhetsutøverne slik de selv måtte ønske å fordele avgiften. Det vil kunne være en risiko for den enkelte aktøren som betaler gebyret at han må bruke ressurser på innfordring av regresskravet. Departementet mener imidlertid at denne risikoen må ses i lys av fordelene – for næringen på den ene siden i form av at fordelingsbrøken lettere blir korrekt – og for forvaltningen på den andre siden jf. neste avsnitt.

For forvaltningen vil forslaget gjøre det lettere og mer effektivt å innkreve avgiften. Forslaget medfører at det kun foretas én avgiftstransaksjon per lokalitet, noe som igjen kan bety at det blir flere ressurser tilgjengelig for tilsyn og kontroll – som også er formålet med avgiften.

Med hilsen

Utkast til forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet

Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 26

I

§ 3 siste ledd skal lyde:

       For hver lokalitet er innehavere av tillatelser som er klarert på lokaliteten solidarisk ansvarlig for betaling av avgiften.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Fiskeridirektoratet
Kystverket
Mattilsynet
Sametinget
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
NHO
Kommunenes sentralforbund
LO v/Fellesforbundet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune