Høring - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (Sentral Godkjenning)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i byggesaksforskriften på alminnelig høring. Forslagene til endringer knytter seg til den sentrale godkjenningsordningen.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.09.2018

Vår ref.: 18/2434-2

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i byggesaksforskriften på alminnelig høring. Forslagene knytter seg til den sentrale godkjenningsordningen.

Bakgrunn

Forslagene har sin bakgrunn i møter med bygg- og anleggsnæringen etter praksisjusteringen høsten 2017. Det ble lagt opp til å gjennomføre flere tiltak:
i. forlenge overgangsordningen for Sentral godkjenning med ytterligere to år, til 2020
ii. oppnevne et Ekspertutvalg som skal evaluere dagens system med Sentral godkjenning og det planlagte Seriøsitetsregisteret for det såkalte ROT-markedet , og vurdere om det er behov for helt andre alternativer.
iii. sende fellesbrev fra samferdselsmininsteren og kommunal- og moderniseringsminsteren om ulovlig praksis ved gravetillatelser og offentlige anskaffelser
iv. sende på høring forslag til mindre endringer i byggesaksforskriften

Departementet viser for øvrig til pressemelding av 4. desember 2017.

Overgangsordningen for Sentral godkjenning er formelt forlenget til 1. juli 2020. Det ble i den forbindelse også foretatt en mindre endring i byggesaksforskriften som går ut på at foretak som av ulike årsaker får nytt organisasjonsnummer, og dermed må sende inn ny søknad for Sentral godkjenning, kan få overført tidligere innvilget godkjenning til det nye foretaket. Forutsetningen er at det ikke har skjedd noen reduksjon i faglig ledelses utdanning og praksis. Det vises for øvrig til nyhetssak 25. mai 2018.

Ekspertutvalget er oppnevnt og informasjon om sammensetning av Ekspertutvalget og mandatet er tilgjengelig her. Departementet har tidligere mottatt innspill fra deler av bygg- og anleggsnæringen bl.a. om reversering av praksisjusteringen av 1. oktober 2017. Slik departementet ser det vil det være både naturlig og hensiktsmessig at Ekspertutvalget i sitt arbeid vurderer de prinsipielle innspillene som har kommet om hvilke krav som bør stilles for å sikre byggkvalitet og seriøse og kvalifiserte aktører.

Fellesbrev fra kommunal- og moderniseringsministeren og samferdselsministeren til alle landets kommuner med oppfordring om å rydde opp i ulovlige krav ved gravetillatelser og offentlige anskaffelser, ble sendt 16. februar 2018. Det vises for øvrig til nyhetssak av 16. februar 2018.

Om høringsforslaget

Departementet foreslår en rekke mindre endringer i byggesaksforskriften som har til hensikt å løse noen av utfordringene næringen har vært opptatt av, deriblant anerkjenning av praksis opparbeidet forut for formell utdanning, synliggjøring av kvalifikasjoner samt enkelte forhold knyttet til seriøsitet. De viktigste forslagene i høringsnotatet er:

1. Tydeliggjøring av at faglig ledelse må være fast ansatt
Etter byggesaksforskriften er det ikke et krav om at faglig ledelse må være fast ansatt i foretaket for å kunne få Sentral godkjenning. At dette ikke stilles som vilkår , kan potensielt føre til uheldige omgåelser ved at foretak leier inn faglig ledelse som har kvalifikasjoner, men ikke nødvendigvis formell og reell innflytelse på arbeidet. Departementet fremmer derfor forslag om å tydeliggjøre at foretakets faglig ledelse må være fast ansatt for å kunne få Sentral godkjenning.

2. Utvidelse av antall utdanningsnivåer – større anerkjennelse av fagskoleutdanning
Departementet foreslår bl.a. å utvide dagens utdanningsnivåer i den sentrale godkjenningen ved å dele mesterbrev og fagskole i to separate utdanningsnivåer. Forslaget innebærer at foretak med faglig ledelse med fagskoleutdanning vil kunne få innvilget Sentral godkjenning innen noen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasser enn tidligere.

3. Godkjenning av praksis opparbeidet før formell utdanning
For å kunne få Sentral godkjenning må foretak oppfylle krav til både relevant utdannig og relevant praksis. Gjeldende rett siden innføringen av ordningen i 1997, har vært at praksis skal være opparbeidet etter endt utdanning. Departementet foreslår å lempe på dette kravet ved å innføre mulighet til også å vektlegge praksis forut for utdanningen. En viktig intensjon bak forslaget er bl.a. å stimulere til etterutdanning og/eller ønske om å formalisere realkompetansen gjennom de muligheter som bl.a. opplæringslova legger opp til.

4. Mulighet for å synliggjøre utførelseskompetanse i foretaket
Idag kan foretak ved søknad om Sentral godkjenning frivillig gi tilleggsopplysninger om det er godkjent som opplæringsbedrift og/eller om det har tegnet yrkesskade- og ansvarsforsikring. Dette er tilleggsopplysninger som fremgår av godkjenningsbeviset. Departementet foreslår å utvide bestemmelsen til også å kunne omfatte mulighet til frivillig å gi opplysninger om hvilken kompetanse foretakets ansatte har.

5. Utvidet plikt til å avslå søknad om Sentral godkjenning og til å trekke tilbake Sentral godkjenning
I forarbeidene til plan- og bygningsloven, Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) er det lagt opp til at brudd på annet regelverk skal kunne få betydning for et foretaks sentrale godkjenning. Denne muligheten har imidlertid ikke fremkommet tilstrekkelig klart av regelverket. I praksis har det dermed vært utfordrende for den sentrale godkjenningsmyndigheten å legge vekt på eksempelvis dommer o.l. om straffbare forhold, som de mottar fra privatpersoner, foretak og/eller bransjeorganisasjoner.
Departementet foreslår å tydeliggjøre at den sentrale godkjenningsmyndigheten har plikt å avslå søknader om, herunder fornyelser av, Sentral godkjenning fra foretak som gjentatte ganger har oppfylt vilkår for straff eller foretaksstraff for brudd på bl.a. arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, straffeloven (korrupsjon mm). Det samme gjelder der det foreligger gjentatte dommer i arbeidstakers favør om ulovlig innleie. Det foreslås videre en bestemmelsen som utvider plikten til å trekke tilbake Sentral godkjenning på tilsvarende grunnlag.

6. Presisering av kravet til registreringsplikt
Seriøsitetskravene for sentral godkjenning trådte ikraft 1. januar 2016. Ett av kravene er krav om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Det er i forbindelse med søknader og fornyelser av sentral godkjenning, oppdaget at det er en rekke foretak som ikke er underlagt registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven, og som derfor ikke oppfyller kravet om registreringsplikt i byggesaksforskriften. Eksempler på dette er foretak som leverer fjernleverbare tjenester og foretak lokalisert på Svalbard.
Det var ikke intensjonen med seriøsitetsvilkårene at foretak som er unntatt en forpliktelse etter annet regelverk ikke skal kunne søke sentral godkjenning, eller bli vurdert som mindre seriøse. På den bakgrunn foreslår departementet en presisering som sikrer at kravet om registrering i Merverdiavgiftsregisteret ikke utelukker foretak som er unntatt registreringsplikt fra å kunne få Sentral godkjenning.

Høringsfrist og innsending av høringsuttalelser

Høringsnotatet med forslag til forskriftsendringer følger vedlagt. Høringssaken er elektronisk tilgjengelig på www.regjeringen.no/id2605592.

Høringsuttalelser skal avgis elektroniske. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" nederst på denne siden. Frist for å sende inn høringssvar er 15. september 2018.

Alle kan avgi høringsuttalelse. Vi minner om at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova, og blir publisert på regjeringen.no.


Med hilsen

Ole Molnes (e.f.)
avdelingsdirektør
Else-Karin Øvernes
utredningsleder

 


Kopi: Direktoratet for byggkvalitet

1) ROT står for Rehabilitering Ombygging Tilbygg, og omfatter i første rekke tiltak som er unntatt søknadsplikt

2) Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted, og omfatter bl.a. tjenester som leveres via internett, rådgivnings- og konsulenttjenester mm.

Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene

Nasjonalbiblioteket
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Biblioteket
Arkitektbedriftene i Norge
Bane NOR SF (Inkl. ROM Eiendom AS)
Boligprodusentenes Forening
Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO)
Byggenæringens Landsforening (BNL), Essendrops gate 3
Datatilsynet
Den norske Advokatforening, Juristenes hus
EL & IT-Forbundet
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finans Norge
Forbrukerrådet
Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi
Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvarets kompetansesenter KKIS
Forsvarsbygg
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Glass og Fasadeforeningen
Heisleverandørenes Landsforening (HLF)
Heismontørenes fagforening
Hovedorganisasjonen Virke (HSH)
Husbanken
Huseiernes Landsforbund

Høgskolen i Innlandet (tidl. HiL og HiH)
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Kristiania
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Østfold
Høgskolen på Vestlandet (tidl. HiB, HiSF og HSH)

Hørselhemmedes Landsforbund (HLF)
Jernbanedirektoratet (tidl. Jernbaneverket)
KS
Konkurransetilsynet
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)
Kystdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Longyearbyen lokalstyre
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Mesterbrevnemnda
Nelfo (tidligere Norsk teknologi m.fl.)
NITO Takst
Norges Blindeforbund
Norges Bygg- og eiendomdsforening (NBEF)
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Norges Takseringsforbund (NTF)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)
Norsk Brannvern forening
Norsk Eiendom
Norsk Heiskontroll
Norsk Industri
Norsk Kommunalteknisk forening (NKF)
Norsk Puss- og Mørtelforening
Norsk Varme
Norsk VA-verkforening (NORVAR)
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)
Norske Murmestres Landsforening (NML) c/o Arkitektenes Hus
Nye Veier AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Regelrådet
Rørentreprenørene Norge (tidligere NRL)
Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Sametinget
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
SINTEF Byggforsk
Skattedirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statsbygg
Sysselmannen på Svalbard
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS