Høring - midlertidige unntak fra barnetrygdloven og kontantstøtteloven

Barne- og familiedepartementet sender på høring forslag til midlertidige unntak fra barnetrygdloven og kontantstøtteloven i forbindelse med Covid-19-pandemien. Unntakene skal sørge for at familier ikke mister barnetrygd og kontantstøtte fordi de som følge av pandemien ikke kan reise tilbake til Norge som planlagt. Høringen er ikke sendt direkte til noen adressater, men er åpen for alle som vil gi innspill.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 14.04.2020

Vår ref.: 20/1386

Høring - midlertidige unntak fra barnetrygdloven og kontantstøtteloven

1. Innledning

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring forslag til midlertidige unntak fra barnetrygdloven og kontantstøtteloven i forbindelse med Covid-19-pandemien. Ettersom det haster å fremme forslag til lovendring for Stortinget, er det satt en ekstraordinær kort frist. Høringsfristen er tirsdag 14. april. Av hensyn til videre prosess har departementet ikke anledning til å gi fristutsettelse. Høringen er ikke sendt direkte til noen adressater, men er åpen for alle som vil gi innspill. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på regjeringen.no.

 

2. Bakgrunn – gjeldende rett

Barnetrygd og kontantstøtte gis for barn som er bosatt i Norge. Dette følger av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) § 2, jf. § 4 og lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) § 2.

Etter barnetrygdloven § 4 tredje ledd regnes ikke barnet lenger som bosatt i Norge ved fravær fra Norge som varer mer enn tre måneder. Tilsvarende regel følger av kontantstøtteloven § 2 andre ledd.

I tilfeller der det er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn tre måneder, opphører retten til barnetrygd og kontantstøtte fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet likevel viser seg å vare under tre måneder.

Hvis familien mister barnetrygd og kontantstøtte på grunn av utenlandsopphold, vil retten vanligvis oppstå igjen når familien returnerer til Norge. Et barn anses som bosatt i Norge når barnet har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Dette følger av barnetrygdloven § 4 og kontantstøtteloven § 2. Retten til barnetrygd og kontantstøtte foreligger fra innflytting til Norge når det på dette tidspunkt er sannsynliggjort at oppholdet vil overstige 12 måneder. Dersom det ikke er sannsynliggjort at varigheten av oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan NAV avvente utbetalingen inntil varigheten av oppholdet er avklart. På det tidspunkt det er klart at oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan NAV etterbetale ytelsen tilbake fra måneden etter at barnet kom til Norge dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Departementet nevner for ordens skyld at det også er familier som mottar barnetrygd og kontantstøtte etter reglene i EØS-avtalen. For de som har rett til familieytelser etter EØS-avtalen, stilles det ikke krav til at barnet bor i Norge. Disse familiene vil ikke bli berørt av problemstillingen omtalt i dette høringsnotatet.

3. Departementets vurderinger og forslag

3.1 Behov for midlertidig unntak

Som følge av Covid-19-pandemien kan det oppstå tilfeller der barn og foreldre oppholder seg i utlandet og blir forhindret fra å reise tilbake til Norge. Hvis utenlandsoppholdet overstiger tre måneder, vil barnetrygd og kontantstøtte stanses etter ordinære regler, se punkt 2 over.

Den 14. mars 2020 la Utenriksdepartementet fram nye reiseråd. Departementet frarådet reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Samtidig oppfordret Utenriksdepartementet alle norske borgere på reise i utlandet om å vurdere å reise hjem så snart som mulig, på en trygg og rolig måte, i samråd med sitt reise- eller flyselskap.

Selv om mange nordmenn i ettertid har returnert til Norge, kan det tenkes at et fåtall barnefamilier ikke har klart dette. Hvis deres opphold i utlandet varer mer enn tre måneder, vil de miste barnetrygd og eventuell kontantstøtte.

Som følge av Covid-19-pandemien er det mange som mister eller får redusert sin inntekt. Det er satt i gang omfattende og kostbare tiltak for å avdempe konsekvensene. Tiltak bør først og fremst rettes mot de som mister arbeid og inntekt eller som på annen måte har særlig store kostnader som følge av krisen. Slik sett er ikke dette tiltaket opplagt nødvendig. For de fleste familier som mister barnetrygd (og eventuelt også kontantstøtte) for noen måneder, vil tapet være håndterbart. Vi vet imidlertid at for familier med lavest inntekt, betyr barnetrygden langt mer enn for dem med høyere inntekt. For familier med flere barn, blir tapet åpenbart større enn for dem med ett barn.

Det er etter Barne- og familiedepartementets oppfatning ikke rimelig at familier som ville beholdt barnetrygd og kontantstøtte hvis de hadde hatt mulighet til å reise tilbake til Norge som planlagt innenfor tre måneder, skal miste ytelsen hvis de på grunn av Covid-19-pandemien må bli værende i utlandet. Det bør derfor vedtas et midlertidig unntak fra de ordinære reglene for denne gruppen.

Se punkt 3.3 for omtale av departementets forslag, herunder hvilke avgrensninger som bør gjøres.

3.2 Eventuell fastsettelse av forskrift med hjemmel i koronaloven

Justis- og beredskapsdepartementet la 18. mars fram Prop. 56 L (2019-2020) Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Departementet foreslo blant annet en hjemmel for å gi Kongen myndighet til i midlertidige forskrifter å utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål.

I proposisjonens kapittel 3 er det angitt eksempler på tilfeller der det kan være behov for å benytte adgangen til å gi forskrift etter korona-loven. I punkt 3.3 heter det blant annet:

"(…) En annen negativ konsekvens av utbruddet er at det blir vanskeligere å reise mellom land. Det skyldes både reiserestriksjoner i en rekke land, og at transporttilbudet har blitt vesentlig redusert. Som følge av dette kan man se for seg at personer og familier vil kunne måtte oppholde seg utenlands i en så lang tidsperiode at retten til ulike typer ytelser faller bort etter gjeldende regelverk. For eksempel vil et utenlandsopphold på mer enn tre måneder gjøre at retten til barnetrygd og kontantstøtte som utgangspunkt faller bort, jf. barnetrygdloven § 4 og kontantstøtteloven § 2. Det vil kunne bli aktuelt å gjøre forskriftsunntak for å sikre at barnetrygd og kontantstøtte ikke faller bort i slike situasjoner. (…)"

Stortinget har vedtatt midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven).

Midlertidige unntak fra barnetrygdloven og kontantstøtteloven er altså omtalt i lovproposisjonen og disse lovene er inntatt i listen over lover det kan gis forskrifter til, jf. koronaloven § 2. Unntak kan dermed i utgangspunktet gis med hjemmel i koronaloven.

Det følger imidlertid av koronaloven § 1 at loven ikke kommer til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. I dette tilfellet kan formålet ivaretas ved at Stortinget får lovforslag til behandling på ordinær måte. Dessuten oppheves koronaloven én måned etter ikrafttredelse, jf. § 7 i loven. Det midlertidige unntaket i barnetrygdloven og kontantstøtteloven må gis noe lengre varighet for å sikre at man omfatter alle de tilfellene unntaket er ment å dekke.

Barne- og familiedepartementet foreslår derfor ikke bruk av koronaloven i dette tilfellet.

3.3 Departementets forslag

Barne- og familiedepartementet konkluderer i punkt 3.1 over med at det bør derfor vedtas et midlertidig unntak fra de ordinære reglene i barnetrygdloven og kontantstøtteloven for familier som på grunn av Covid-19-pandemien ikke klarer å returnere til Norge som planlagt.

Et unntak må utformes slik at det treffer dem som på grunn av Covid-19-pandemien ikke får reist tilbake til Norge, og som dermed mister barnetrygd og kontantstøtte. Det er ikke aktuelt å gi ytelser til familier som uansett hadde planlagt et lengre utenlandsopphold. Foreldrene kan for eksempel dokumentere planene med returbillett innen tre måneder fra utreisedatoen. Dersom familien ikke har returbillett, kan søknad/melding om fravær sendt til skole eller barnehage i forkant av pandemien være opplysninger som taler for at unntaksbestemmelsen blir brukt.

Som omtalt i punkt 3.1 over, kom Utenriksdepartementet 14. mars 2020 med nye reiseråd. UD frarådet reiser som ikke er strengt nødvendige. Det er derfor ikke aktuelt å gi unntak for familier som har reist til utlandet etter denne datoen.

Barne- og familiedepartementet vil etter høringsrunden utforme endelig forslag til lovbestemmelse. Denne vil inneholde de nødvendige avgrensninger, herunder hvor lenge unntaksbestemmelsen skal gjelde.

Departementet understreker at alle øvrige vilkår i barnetrygdloven og kontantstøtteloven fortsatt vil gjelde.

3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Barne- og familiedepartementet antar at de aller fleste har fulgt myndighetenes oppfordring om å vende tilbake til Norge. Departementet legger derfor til grunn at svært få vil bli omfattet av det midlertidige unntaket og at de samlede økonomiske konsekvensene av forslaget derfor også er meget små. Departementet vil legge til at det her er tale om familier som ville fått barnetrygd og kontantstøtte hvis de hadde klart å komme tilbake til Norge som planlagt. Det vil ikke være vesentlige administrative kostnader ved forslaget.

Med hilsen

Ragnhild Savina Berg Astad (e.f.)

avdelingsdirektør

 

 

 

Liv Solveig Korsvik

fagrådgiver

 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer