Høring av Bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275

Bygningsenergidirektivet ble fremmet som en del av «Klar for 55»-pakken fra 2021 og framforhandlet i Rådet og Europaparlamentet i 2023 og 2024. Målet med direktivet er å oppnå en avkarbonisert bygningsmasse innen 2050.

Byggsektoren er den sektoren i Europa med størst energibruk. Effektiv energibruk og reduserte klimagassutslipp i bygg er avgjørende for å nå EUs energi- og klimamål. Om lag 85 prosent av bygningene i EU ble bygget før 2000, og blant disse anser EU at 75 prosent har dårlig energiytelse. Tiltak for å øke energieffektiviteten i bygninger er derfor avgjørende for å spare energi, redusere energiregningene for innbyggere og små bedrifter, og å oppnå en fullstendig avkarbonisert bygningsmasse i EU innen 2050.

Energibruken i europeiske bygg er vesentlig forskjellig fra energibruken i norske bygg. I EU er gass i stor grad brukt til oppvarming og matlaging. Strømmen som brukes er også basert på kraftproduksjon med store innslag av fossile energikilder. Dette bidrar til at bygg utgjør over 30 prosent av de energirelaterte utslippene i EU[1]. Til sammenligning er energibruken i norsk bygningsmasse i all hovedsak fornybar, og det er ulovlig å installere energiløsninger basert på fossile energikilder. Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede utslipp. Norge har også noen av de strengeste energikravene til bygg i Europa.

Det nye bygningsenergidirektivet (EU) 2024/1275 bygger videre på bygningsenergidirektiv 2010/31/EU og 2018/844/EU. Direktivet fra 2010 er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Bygningsenergidirektivet fra 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen 11 juli.

Hovedinnholdet i bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275 er som følger:

• En gradvis innføring av energikrav for eksisterende yrkesbygg for å utløse renovering av bygningene med lavest energiytelse.
• Mål om å redusere den gjennomsnittlige energiytelsen til den nasjonale boligmassen med 16 % innen 2030 sammenlignet med 2020, og med 20-22 % innen 2035.
• Innføring av nasjonale definisjoner av nullutslippsbygg og bestemmelser om beregning av karbon i hele livssyklusen for nye bygninger.
• Kravene til innholdet i nasjonale langsiktige renoveringsstrategier er utvidet, og strategien er omdøpt til nasjonal renoveringsplan for bygninger.
• Endringer i kravene til de nasjonale energimerkeordningene. Innføring av felles kriterier for fastsettelse av energikarakterskalaen.
• Innføringen av «renovation passports» for å veilede bygningseiere i trinnvis- og totalrenoveringer.
• Bestemmelser om krav til solenergi der det er teknisk, økonomisk og praktisk gjennomførbart, og å sikre at nye bygninger er solenergiklare.
• En gradvis utfasing av kjeler som bruker fossilt brensel, med forbud mot subsidier til frittstående kjeler som bruker fossilt brensel fra 1. januar 2025.
• Innføring av «one-stop-shops» for energirenovering av bygninger for huseiere, små og mellomstore bedrifter og andre interessenter.
• Bestemmelser om ladepunkter for elektriske kjøretøy i bygg, og innføring av tiltak for sykkelparkering i bygninger.
• Bestemmelser om datainnsamling og deling for å forbedre kunnskapen om bygningsmassen og bevisstheten om energiforbruk i bygninger.

Høringen av bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275 vil være et underlag til departementets vurdering av direktivet i den videre EØS-prosessen, i tråd med utredningsinstruksen punkt 3‑3.

Bygningsenergidirektivet er publisert på alle offisielle EU-språk i Official Journal, og uoffisiell norsk oversettelse av direktivet er lagt ved høringen.

Departementet viser også til EØS-notatet om bygningsenergidirektivet fra 2024 og spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet som er publisert på Regjeringens nettsider.

Departementet ber om eventuelle høringsinnspill innen mandag 5. januar 2026.

Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen på regjeringen.no: Høring av Bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275   

Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på departementets nettsider.

Også andre enn de som står på høringslisten står fritt til å uttale seg.  

Med hilsen

Turi Bundlie Bakke

avdelingsdirektør                                                    Kristin Thorvaldsen

                                                                                   seniorrådgiver

[1] Energirelaterte utslipp utgjør om lag 77 prosent av EUs samlede klimagassutslipp (ekskludert LULUCF) European overview of GHG emissions | Climate change observations 2023.

EUs Bygningsenergidirektiv (EU) 20241275_uoffisiell oversettelse.pdf

Akademikerne

Akershus fylkeskommune

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arkitektbedriftene

Avfall Norge

Barne- og familiedepartementet

Boligprodusentenes Forening

Buskerud fylkeskommune

Byggenæringens Landsforening

Byggevareindustriens forening

Den norske Advokatforening

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

DistriktsEnergi

EL & IT Forbundet

Elektroforeningen (EFO)

Enova SF

Entra Eiendom AS

Finans Norge

Finansdepartementet

FINN.no AS

Finnmark fylkeskommune

Forbrukerrådet

Forbrukertilsynet

Forbundet Styrke

Fornybar Norge

Forsvarsbygg

Forsvarsdepartementet

Fortum Heat AS

Framtiden i våre hender

Greenpeace Norge

Grønn Byggallianse

Havindustritilsynet

Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedorganisasjonen Virke

Husbanken

Huseiernes Landsforbund

Innlandet fylkeskommune

Justervesenet

Justis- og beredskapsdepartementet

Kartverket

Klima- og miljødepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet

Konkurransetilsynet

Kraftfylka

KS - Kommunesektorens organisasjon

Kultur - og likestillingsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Landbruksdirektoratet

Landsorganisasjonen i Norge

Miljødirektoratet

Miljøstiftelsen Bellona

Multiconsult Norge AS

Møre og Romsdal fylkeskommune

Natur og Ungdom

Naturvernforbundet

Nelfo

NHO Byggenæringen

Norconsult AS

Nordland fylkeskommune

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges forskningsråd

Norges ingeniør og teknologorganisasjon - NITO

Norges Takseringsforbund - Norsk takst

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norsk Bergindustri

Norsk Bioenergiforening - NoBio

Norsk Eiendom

Norsk elbilforening

Norsk Industri

Norsk solenergiforening

Norsk Varme

Norsk Varmepumpeforening

Norske arkitekters landsforbund

Norske Boligbyggelag Landsforbund SA

Norske Trevarefabrikkers Landsforbund NTL

Nærings- og fiskeridepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon

OBOS

Oslo kommune

Regjeringsadvokaten

Riksantikvaren

Rogaland fylkeskommune

RørNorge

Rådgivende Ingeniørers Forening

Sametinget / Sámediggi

Samferdselsdepartementet

Samfunnsbedriftene

SINTEF Community

SINTEF Energi AS

Sokkeldirektoratet

Standard Norge

Statistisk Sentralbyrå

Statsbygg

Statsforvalteren i Agder

Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalteren i Rogaland

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren i Trøndelag

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren i Vestland

Buskerud, Oslo og Akershus Statsforvalteren i Østfold

Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Telemark fylkeskommune

Treindustrien

Troms fylkeskommune

Trøndelag fylkeskommune

Utenriksdepartementet

Vestfold fylkeskommune

Vestland fylkeskommune

kulde og energi VKE - Foreningen for ventilasjon

WWF-Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Zero Emission Resource Organisation

Østfold fylkeskommune