Høring - Forslag til forskrift om tilskudd til klimarådgiving
Høring | Dato: 22.08.2025 | Landbruks- og matdepartementet
Høring - forslag til forskrift om tilskudd til klimarådgiving
Landbruks- og matdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om tilskudd til klimarådgiving. Forskriften er hjemlet i §§ 3 og 18 i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova).
Forslaget til forskrift er et ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak av 21. juni 2024, jf. Prop. 105 S (2023-2024) og Innst. 448 S (2023-2024) 18. juni 2025, jf. Prop. 149 S (2024-2025) og Innst. 534 S (2024-2025) tilskudd til klimarådgiving skulle tas ut av Regionale miljøtilskudd (RMP) med tilhørende regionale forskrifter, og opprettes som egen tilskuddsordning i en nasjonal forskrift. Den nye tilskuddsordningen skal forvaltes av Statsforvalteren og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2026.
Landbruksdirektoratet har utredet hvordan et nytt tilskudd til klimarådgiving kan innrettes for å svare på bestillingen fra jordbruksoppgjøret og problemstillinger som ble adressert i eksterne evalueringer av tilskuddsordningen i 2023 og 2024. Høringsnotat og utredningen ligger vedlagt.
Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser: https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id3116453
Høringsfristen er satt til 3. oktober 2025.
Med hilsen
|
Harald Moksnes Weie (e.f.) avdelingsdirektør |
Line Meinert Rød fagdirektør |
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Vedlegg:
Høringsnotat
Rapport nr 10_2025 utredning - Tilskudd til klimarådgiving.pdf
Forslag til forskrift om tilskudd til klimarådgiving
Høringsnotat av 22. august 2025
Innhold
Kommentarer til forskriften. 3
Til § 2. Vilkår for å motta tilskudd. 4
Til § 3. Godkjent klimarådgiving. 5
Til § 4. Fastsetting av tilskuddsbeløp. 6
Til § 6. Opplysningsplikt og kontroll 6
Til § 8. Forvaltning, dispensasjon og klage. 7
Til § 10. Overgangsbestemmelse. 7
Økonomiske og administrative konsekvenser 8
I jordbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt at tilskudd til klimarådgiving skulle tas ut av Regionale miljøtilskudd (RMP) med tilhørende regionale forskrifter, og opprettes som egen tilskuddsordning i en nasjonal forskrift. Den nye tilskuddsordningen skal forvaltes av Statsforvalteren og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2026.
Landbruksdirektoratet har utredet hvordan et nytt tilskudd til klimarådgiving kan innrettes for å svare på bestillingen fra jordbruksoppgjøret og problemstillinger som ble adressert i eksterne evalueringer av tilskuddsordningen i 2023 og 2024. Utredningen er vedlagt dette notatet.
Tilskudd til klimarådgiving ble innført som del av RMP i 2021.
I jordbruksoppgjøret 2023 ble det bestemt at tilskudd til klimarådgiving skulle evalueres eksternt. Evalueringen ble ledet av Menon Economics i samarbeid med NIBIO og Ruralis og ble levert i februar 2024. NIBIO og Ruralis gjennomførte samtidig et forskningsprosjekt finansiert over Klima- og miljøprogrammet (KMP), som undersøkte den samme tilskuddsordningen. De leverte en delrapport i desember 2023 og sluttrapport fra prosjektet i september 2024. I evalueringene ble det blant annet pekt på at bedre kvalitet i rådgivingstjenesten og forvaltning av ordningen kan bidra til at ordningen blir mer formålstjenlig og at oppslutning om den øker.
På bakgrunn av evalueringen ble det i jordbruksoppgjøret 2024 bestemt at tilskudd til klimarådgiving skulle tas ut av RMP og opprettes som egen ordning i 2025. Videre at den nye ordningen skulle forvaltes av Landbruksdirektoratet som førsteinstans, og at det er behov for en kvalitetssikring av rådgivingen. Hensikten med endringene er å legge til rette for økt oppslutning. Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan en ny tilskuddsordning kan innrettes og forvaltes for å sørge for dette.
I jordbruksoppgjøret 2025 ble det bestemt at implementering av ny tilskuddsordning utsettes til 1. januar 2026, og at den nye ordningen heller skal forvaltes av Statsforvalteren som førsteinstans, og med Landbruksdirektoratet som klageinstans.
I forslaget til forskrift er det lagt vekt på at ordningen skal være enkel å forvalte.
Til § 1. Formål
Formålet med tilskuddsordningen tilsvarer formålet med klimarådgivingstilskuddet i RMP. I dette forslaget til forskrift er det spesifisert at rådgiving skal omhandle foretakets jordbruksproduksjon. Hensikten med denne formuleringen er å tydeliggjøre at tilskuddet er knyttet til primærproduksjon og jordbruksvarer som faller inn under jordbruksunntaket i EØS-avtalen. Ordningen er med andre ord ikke ment å stimulere til mer klimarådgiving generelt. For eksempel er klimarådgiving om eventuell annen virksomhet foretaket måtte drive, som videreforedling av råvarer, ikke omfattet.
Tilskudd til klimarådgiving er støtte til et pedagogisk tiltak, med mål om å utvikle og øke kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, opptak og lagring av karbon og klimatilpasningstiltak i jordbruksforetaket. Rådgivingen skal resultere i en klimatiltaksplan som rådgiver og foretaket har utarbeidet i fellesskap. Rådgivingen skal også motivere til å gjennomføre klimatiltak i drifta. Jordbruksforetakets forpliktelse ligger i å delta i et rådgivingsopplegg.
Til grunn for ordningen ligger at klimarådgivingen skal bidra til å motivere foretaket til å gjennomføre klimatiltak. Forskriftsforslaget inneholder ingen forpliktelse til å gjennomføre tiltakene i klimatiltaksplanen. Grunnen til at det ikke stilles krav om etterfølgende tiltak er at det er stor variasjon i hva som vil være aktuelle tiltak på den enkelte gård. Dette kan det leses mer om i omtalen i evalueringer av klimarådgivingsordningen i RMP og vedlagte utredning av ny tilskuddordning for klimarådgiving. Dette skyldes variasjonen i norske jordbruksforetaks bedriftsøkonomiske status, driftsstørrelse, driftsmetoder og klimautfordringer. Det blir dermed vanskelig å sette en generell frist for gjennomføring av tiltak i tiltaksplanen. Det fremstår også forvaltningsmessig krevende å kontrollere gjennomføring av klimatiltak ved foretakene i etterkant av at tilskuddet er utbetalt. Klimarådgivingen vil kunne identifisere en rekke tiltak hvorav enkelte kan kvalifisere for separate tilskudd bl.a. gjennom RMP, som bl.a. tilskudd til fangvekster.
Til § 2. Vilkår for å motta tilskudd
For å oppfylle vilkårene i §2 første ledd er det to vilkår som må være oppfylt:
- Foretaket skal oppfylle vilkårene for å motta tilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
- Foretaket skal ha mottatt klimarådgiving til egen jordbruksproduksjon.
Som for regionale miljøtilskudd, må jordbruksforetaket oppfylle vilkårene for å motta produksjonstilskudd og avløsertilskudd for å være berettiget klimarådgivingstilskudd. Det innebærer at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret og drive «vanlig jordbruksproduksjon», jf. produksjonstilskuddsforskriften § 2 første ledd.
For å kunne motta tilskudd til klimarådgiving må videre vilkårene i § 2 andre ledd være oppfylt:
- Foretaket må ha mottatt klimarådgiving gjennomført av et rådgivingsforetak med klimarådgivingsopplegg som er godkjent av Landbruksdirektoratet før søknad sendes inn.
- Rådgivingen skal ha resultert i en plan for tiltak som har til hensikt å redusere foretakets klimabelastning og bedre bedriftens klimatilpasning.
Landbruksdirektoratet har ansvar for å godkjenne klimarådgivingsopplegg for de rådgivingsforetakene som ønsker å tilby klimarådgiving som definert i denne forskriften, og vil holde en oppdatert oversikt over foretak med godkjenning på sine nettsider.
Det andre vilkåret i andre ledd er allerede omtalt i kommentar til §1.
Til slutt er det et krav for å kunne motta tilskudd til klimarådgiving, jf. § 2 tredje ledd, at det må ha gått minst 3 år siden forrige gang søker mottok tilskudd til klimarådgiving. Det må antas å ta noe tid før det er behov for at foretak mottar ny, oppdatert rådgiving basert på endringer i klimatiske og driftsmessige forhold. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gi tilskudd for mer rådgiving enn det som er nødvendig for å gi insentiv til klimatiltak på gårdsnivå. Tilskudd til hyppig klimarådgiving til et jordbruksforetak vil legge beslag på klimarådgivingskapasitet som bør prioriteres mot jordbruksforetak som ikke tidligere har mottatt denne typen rådgiving.
Det kan likevel være årsaker som tilsier at det bør kunne søkes om nytt tilskudd før det har gått tre år. Det gis derfor unntak fra grensen på tre år dersom det nylig har vært eller er pågående generasjonsskifte ved foretaket, foretaket nylig har hatt omfattende omlegging til andre driftsmetoder eller nylig har hatt omlegging til annen type jordbruksproduksjon. Det vil også kunne være behov for unntak der foretaket driver flere typer jordbruksproduksjoner enn rådgivingskategoriene i tilskuddsordningen dekker. Det sistnevnte vil eksempelvis kunne være der foretaket har jordbruksdrift som omfatter grovfôrproduksjon, melkeproduksjon og svineproduksjon. Da kan det oppstå tilfeller der det ikke er tilstrekkelig å motta 2-1-rådgiving fra to samarbeidende rådgivere med kompetanse innenfor henholdsvis planter og storfe, men at det trengs rådgiving fra en rådgiver i tillegg for svineproduksjonen.
I særlige tilfeller kan statsforvalteren gi dispensasjon fra vilkårene i § 2 med hjemmel i § 8.
Til § 3. Godkjent klimarådgiving
Et vilkår for tildeling av tilskudd er at klimarådgivingen er utført i henhold til rådgivingsopplegg godkjent av Landbruksdirektoratet. Vilkåret er en videreføring av dagens krav, men foreslås skilt ut i egen bestemmelse. Godkjenning forutsetter at rådgivingen holder høy faglig kvalitet og bidrar til økt kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, karbonbinding og klimatilpasning i jordbruksproduksjonen i tråd med tilskuddets formål. Godkjenning kan etter søknad tildeles foretak som tilbyr klimarådgiving til jordbruksforetak i Norge. Det forutsettes også faglige kvalifikasjonskrav til foretakets personell som utfører rådgivingen. Det godkjente foretaket vil ha ansvaret for at eget personell har den nødvendige kompetanse og opplæring. Den enkelte rådgiver blir med andre ord ikke godkjent. I tillegg til at godkjenningen gjelder innholdet og strukturen i opplegget for rådgivingen og kompetanse- og dokumentasjonskrav til den enkelte rådgiver, forutsettes også en plan for bruk av verktøy som klimakalkulatoren og utfylling av tiltaksplan og eventuelle samarbeidsavtaler med andre aktører.
Vedtak om godkjenning fattes av Landbruksdirektoratet, jf. § 8. Landbruksdirektoratet kan på bakgrunn av en vurdering av rådgivingsoppleggets faglige forsvarlighet gi en godkjenning for en periode på fem år. Godkjenningen faller bort dersom forutsetningene for godkjenningen endres.
Oppdatert liste over godkjente foretak publiseres på Landbruksdirektoratets hjemmeside.
Til § 4. Fastsetting av tilskuddsbeløp
Tilskuddsklassene/tiltakskategoriene (1-1, 2-1- og grupperådgiving) er ikke omtalt i forskriften. Det henvises kun til at tilskuddssatsene fastsettes i jordbruksavtalen. Intensjonen med dette er å gi administrativ fleksibilitet gjennom at endringer av tilskuddssatser/ tiltaksklasser/tiltakskategorier kan bestemmes i jordbruksavtalen uten at det er nødvendig å oppdatere forskriften.
Til § 5. Søknad
For å gi søker mer fleksibilitet knyttet til når jordbruksforetakene kan søke og motta tilskudd, anbefalte Landbruksdirektoratet i sin utredning at ordningen enten settes opp med løpende frister eller flere søknadsfrister i løpet av året. Hovedformålet med dette er å korte ned på ventetiden mellom jordbruksforetakets utlegg for rådgivingstjenesten og utbetaling av det etterfølgende tilskuddet. Grepet vil med dette kunne bidra til å senke den økonomiske barrieren for å motta klimarådgiving. Om fristene blir løpende eller det settes flere bestemte datoer avhenger av mulighetene som ligger i utviklingen av selve forvaltningssystemet. Arbeidet med dette, herunder utformingen av søknadsskjema vil ikke kunne settes i gang før etter at forskriften er fastsatt. Departementet foreslår derfor mulighet til å spesifisere søknadsfrister mv. i utlysningen. Dette gir også mulighet til å endre innretting på søknadsfrister uten å endre forskrift. Utlysningen kan også brukes til å spesifisere andre føringer for søknadsprosessen.
Til § 6. Opplysningsplikt og kontroll
Bestemmelse om opplysningsplikt tilsvarer bestemmelse om opplysningsplikt i forskrifter for produksjonstilskudd, drenering, SMIL mv. Statsforvalteren kan etterspørre den informasjon som er nødvendig både for å vurdere om vilkårene for å motta tilskudd er oppfylt, og for etterfølgende kontroll av utbetalingene.
Til § 7. Tilbakebetaling
Bestemmelsen om tilbakebetaling tilsvarer bestemmelse om tilbakebetaling i forskrifter for produksjonstilskudd, levering av husdyrgjødsel til biogass mv. Dersom det har blitt utbetalt tilskudd på feil grunnlag, enten som følge av at tilskuddsmottaker ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd, det er gitt uriktige opplysninger o.l., kan det feilutbetalte tilskuddet kreves tilbakebetalt.
Til § 8. Forvaltning, dispensasjon og klage
Første ledd angir at det er statsforvalteren som fatter vedtak om tilskudd til klimarådgiving i første instans. Vedtak om godkjenning etter § 3 fattes av Landbruksdirektoratet.
Andre ledd angir at statsforvalteren i særlige tilfeller kan dispensere fra bestemmelsene i forskriftens § 2 og § 5. Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil for uforutsette tilfeller som ikke ble tenkt på ved forskriftens ikrafttredelse og der noen kommer uforholdsmessig dårlig ut.
Tredje ledd angir at det er Landbruksdirektoratet som er klageinstans i vedtak fattet av Statsforvalteren som førsteinstans. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for Landbruksdirektoratets vedtak om godkjenning.
Til § 9. Ikrafttredelse
Departementet legger opp til at forskriften skal kunne tre i kraft 1. januar 2026.
Til § 10. Overgangsbestemmelse
Forskriften kommer i tillegg til anvendelse på behandling av søknader om tilskudd for klimarådgiving mottatt i perioden 16. oktober og til og med 31. desember 2025 av rådgiver godkjent etter tidligere bestemmelser om klimarådgiving i regionale forskrifter.
Gjeldende bestemmelser om tilskudd for klimarådgiving i RMP har siste søknadsfrist 15. oktober 2025 for rådgiving mottatt til og med samme dato. Søknader for rådgiving mottatt til og med denne datoen skal fremmes og behandles etter gjeldende bestemmelser i de regionale RMP-forskriftene og av kommunen.
Når den nye forskriften har trådt i kraft, skal tilskudd for klimarådgiving omsøkes og tildeles etter denne, ikke etter regionale forskrifter om RMP fastsatt av statsforvalter. Dette etterlater en glippe i tid fra siste søknadsfrist etter RMP-forskriftene, og frem til ny forskrift trer i kraft. For å unngå at klimarådgiving mottatt i denne perioden ikke skal være tilskuddsberettiget, gis forskriften anvendelse også på rådgiving mottatt i denne perioden. Ettersom vedtak om tilskudd er et begunstigende vedtak, kan forskriften etter departementets vurdering gis tilbakevirkende kraft for klimarådgiving mottatt i denne perioden, det vil si fra og med 16. oktober og til og med 31. desember 2025.
Også etter gjeldende bestemmelser i regionale RMP-forskrifter, skal rådgivingen være gitt av en aktør godkjent av Landbruksdirektoratet. Dette er en forutsetning for tilskudd også i perioden 16. oktober til 31. desember 2025. Ettersom ny forskrift ikke har trådt i kraft på dette tidspunktet, vil det bare være aktuelt for aktører som innen 15. oktober 2025 har blitt godkjent av Landbruksdirektoratet å gi klimarådgiving i denne perioden.
Samtidig med ikrafttredelsestidspunkt for ny forskrift, endres de regionale RMP-forskriftene av statsforvalterne etter instruks fra Landbruksdirektoratet for å tydeliggjøre at bestemmelsene om tilskudd for klimarådgiving bare kommer til anvendelse på rådgiving mottatt til og med 15. oktober 2025. Når siste søknad for rådgiving mottatt før 15. oktober 2025, og eventuelle klager, er ferdig behandlet, fjernes bestemmelsene om tilskudd for klimarådgiving i RMP-forskriftene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Tilskuddsordningen er en nasjonal ordning med nasjonalt fastsatte tilskuddssatser og budsjett, og fra 1. januar 2026 også nasjonal forskrift. Under RMP er ordningen i dag en landsdekkende ordning med nasjonalt fastsatte satser, men med regionale budsjetter og forskrifter. At tilskudd til klimarådgiving flyttes ut av RMP gir mer fleksibilitet til regionale prioriteringer i RMP.
Opprettelse av tilskuddsordningen vil medføre noen administrative kostnader for Landbruksdirektoratet forbundet med utvikling og tilpassing av forvaltningsverktøy. Dette er i all hovedsak engangskostnader, men det vil være noen løpende kostnader forbundet med vedlikehold og oppdateringer av søknadssystem og oppdatering av veiledningsmateriell. Økte kostnader for utvikling av søknadssystem er dekket over jordbruksavtalen 2025. Landbruksdirektoratets administrative oppgaver forbundet med godkjenning og oppfølging av klimarådgivingsforetak vil være som i dag. Landbruksdirektoratet vil på sine hjemmesider ha en oppdatert liste over foretak som har fått godkjenning og som kan tilby klimarådgiving.
Vedtaksmyndighet for tilskudd til klimarådgiving flyttes fra kommune til statsforvalter når ordningen flyttes ut av RMP. Det forventes en viss økning i effektiviteten ved at statsforvalterne får flere saker og en viss stordriftsfordel sammenlignet dagens saksbehandling hos kommunene. Dette gir statsforvalteren noe økt administrativ belastning. Tilsvarende reduseres den administrative belastningen på kommunalt nivå. Endringen innebærer ingen økonomiske konsekvenser for kommunene utover at de får frigjort ressurser som vil kunne brukes på andre oppgaver. Overføringen anses heller ikke å gå på bekostning av lokal handlefrihet ettersom tilskuddsordningen er underlagt tydelige kriterier og gir lite rom for skjønnsmessige vurderinger.
For søkerne vil administrative konsekvenser være forbundet med å gjøre seg kjent med nytt søknadsskjema og levere inn søknad. Det er ikke forventet økt byrde for søkeren med den nye ordningen.
Forskrift om tilskudd til klimarådgiving
Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx.202x med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.
- 1. Formål
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at jordbruksforetak mottar rådgiving som gir økt kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, opptak og lagring av karbon og klimatilpasning i jordbruksproduksjonen.
- 2. Vilkår for å motta tilskudd
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til jordbruksforetak som oppfyller vilkårene for å motta tilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, og som har mottatt klimarådgiving til egen jordbruksproduksjon.
Tilskuddet gis for klimarådgiving gjennomført etter rådgivingsopplegg godkjent av Landbruksdirektoratet. Rådgivingen skal ha resultert i en plan for tiltak som har til hensikt å redusere bedriftens klimabelastning og bedre bedriftens klimatilpasning.
Det kan ikke gis nytt tilskudd for rådgiving før det har gått tre år fra forrige rådgiving som det ble gitt tilskudd for. Det likevel gis nytt tilskudd innen tre år dersom foretaket:
- nylig eller pågående har hatt generasjonsskifte,
- nylig har hatt omfattende omlegging til andre typer driftsmetoder i jordbruksproduksjonen,
- nylig har hatt omlegging til annen type produksjonsberettiget jordbruksproduksjon, eller
- driver flere typer jordbruksproduksjoner enn rådgivingskategoriene i tilskuddsordningen dekker.
- 3. Godkjenning av opplegg for klimarådgiving
Klimarådgivingens innhold og utførelse skal være godkjent av Landbruksdirektoratet. Godkjenning forutsetter at rådgivingen holder høy faglig kvalitet og bidrar til tilskuddordningens formål jf. § 1. Godkjenning kan gis foretak som tilbyr klimarådgiving til jordbruksforetak i Norge.
Søker om godkjenning må være en juridisk enhet med dokumentert faglig kompetanse innen landbruk og klima, være registrert i Landbrukets Dataflyt, og ha tilgang til Klimakalkulatoren.
Søknaden skal inneholde en beskrivelse av rådgivingsopplegget for en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser på gårdsnivå, kompetanse- og dokumentasjonskrav til relevant utdanning og erfaring for foretakets rådgivere, plan for bruk av Klimakalkulator og utfylling av tiltaksplan og eventuelle samarbeidsavtaler med andre aktører.
Landbruksdirektoratet kan gi en godkjenning for en periode på inntil fem år. Godkjenningen faller bort dersom forutsetningene for godkjenningen endres.
- 4. Fastsetting av tilskuddsbeløp
Tilskuddet gis etter satser fastsatt i jordbruksavtalen.
- 5. Søknad
Søknad om tilskudd skal sendes til Statsforvalteren på søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet innen frister og i samsvar med føringer som følger av utlysningen.
- 6. Opplysningsplikt og kontroll
Tilskuddsmottaker plikter å gi alle opplysninger Statsforvalteren finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen og kontrollere at utbetalingen av tilskudd er riktig.
- 7. Tilbakebetaling
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt.
- 8. Forvaltning, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av Statsforvalteren.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilskudd fastsatt i denne forskriftens § 2 og § 5.
Vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet etter bestemmelsene i kap. VI i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Forskriften trer i kraft xx.xx.202x.
- 10. Overgangsbestemmelse
Forskriften kommer også til anvendelse på behandling på søknader om tilskudd for rådgiving mottatt i perioden 16. oktober 2025 til og med 31. desember 2025 av rådgiver godkjent av Landbruksdirektoratet etter tidligere bestemmelser om klimarådgiving i regionale forskrifter.
Klima- og miljødepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Landbruksdirektoratet
Miljødirektoratet
Statsforvalterne
Kommunene
KS
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Gartnerforbund
Norsk Landbruksrådgiving SA
Landbrukets klimaselskap
Tine
Nortura