Høring - risikovekting av boliglån og næringseiendomslån

Finansdepartementet ba i brev 29. september 2022 Finanstilsynet om å vurdere risikovektingen av bolig- og næringseiendom i banker som bruker standardmetoden for kredittrisiko. Finanstilsynet ble også bedt om å vurdere de såkalte LGD-gulvene for lån med sikkerhet i bolig- og næringseiendom i banker som bruker IRB-metoden. Finanstilsynet ga sin vurdering i brev av 30. november 2022.

Næringseiendomslån

Etter kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 126 er en risikovekt på 50 pst. utgangspunktet for et typisk næringseiendomslån i standardmetoden. Nasjonale myndigheter skal etter forordningen artikkel 124 vurdere om dette er tilstrekkelig, og kan sette en høyere risikovekt på inntil 150 pst. eller strengere kriterier. I Norge er risikovekten satt til 100 pst.

Finanstilsynet peker i brevet på at de høye næringseiendomsprisene utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. En sterk renteoppgang eller vesentlig økte risikopremier kan ifølge Finanstilsynet føre til et betydelig prisfall på næringseiendommer og økt kredittrisiko for bankene. Etter Finanstilsynets vurdering har risikoen for finansiell ustabilitet økt siden gjeldende risikovekter ble fastsatt. Finanstilsynet mener at det isolert sett kan tale for å øke risikovektene.

En eventuell reduksjon av risikovekten vil etter Finanstilsynets vurdering være uheldig, siden det vil føre til betydelige lettelser i kapitalkravene og gi insentiver til å utvide virksomheten i en sektor hvor risikoen er høy og antakelig økende. På bakgrunn av dette er det Finanstilsynets vurdering at reglene for risikovekting av næringseiendomslån i standardmetoden ikke bør endres.

Boliglån

Kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 125 angir at boliglån med pant innenfor 80 pst. av forsvarlig verdigrunnlag i utgangspunktet kan vektes med 35 pst. av boligens markedsverdi. Nasjonale myndigheter kan øke denne risikovekten til inntil 150 pst. For boliglån i Norge gjelder hovedregelen om en risikovekt på 35 pst.

Til tross for at systemrisikoen knyttet til eiendomsmarkedet er vurdert som noe høyere enn da gjeldende risikovekt sist ble vurdert, er det Finanstilsynets vurdering at gjeldende risikovekt for boliglån kan videreføres. Vurderingen er primært basert på erfaringene med tap på boliglån. Det er ifølge Finanstilsynet flere forhold som kan tilsi at tapene kan bli høyere i en alvorlig krise enn det man erfarte under den norske bankkrisen, men det vurderes likevel ikke som nødvendig å øke risikovekten eller stille strengere krav, også i lys av kapitalbufferkravene, IRB-bankenes risikovekter og forventede framtidige kapitalkrav i standardmetoden for lån med pant i bolig.

LGD-gulv

IRB-metoden innebærer at risikovekter og kapitalkrav for kredittrisiko beregnes ut fra bankens egne estimater for risikoparametere som misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad (LGD), antatt utnyttelse av rammekreditter og lånetilsagn (KF), samt beregnet løpetid (M) og størrelse (S). Det følger av kapitalkravsforordningen (CRR) at LGD minst skal være henholdsvis 10 og 15 pst. for massemarkedslån med sikkerhet i bolig- og næringseiendom. LGD-gulv er med andre ord gulv for variabler som inngår i bankenes modeller for å beregne risikovekter.

Minimumskravet til engasjementsvektet gjennomsnittlig LGD for utlån med pant i næringseiendom er i dag 15 pst. Finanstilsynet viser til at dette kun gjelder utlån til massemarkedet, som utgjør en marginal andel av IRB-bankenes porteføljer. Finanstilsynet ser derfor ikke grunn til å ta i bruk et nasjonalt valg om å øke minimumskravet for LGD for disse lånene. For utlån med pant i bolig er minimumskravet 20 pst. Finanstilsynet mener dette har vært viktig for å sikre forsvarlige minstenivåer i IRB-bankenes modeller. Finanstilsynet anbefaler å videreføre LGD-gulvet.

Det er for øvrig innført gulv for den gjennomsnittlige risikovektingen av boliglån og næringseiendom. Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 slike gulv på henholdsvis 20 og 35 pst. for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. Finansdepartementet besluttet 16. desember 2022 å videreføre gulvene på samme nivå i to år.

Frist for svar på høringen

Finansdepartementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets vurderinger innen 25. mai 2023.

For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på regjeringen.no ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.

ekspedisjonssjef

Marius Østli

avdelingsdirektør

Høringsnotat-19-2702.pdf