Husbanken – klage på vedtak om bostøtte - Høring

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.08.2012

Vår ref.:

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å utvide mandatet til Husbankens klagenemnd for vedtak om lån og tilskudd til også å omfatte klager på vedtak om bostøtte. Vi vedlegger forslag til forskrift som regulerer nemndas kompetanse, sammensetning m.v. 

 

Vi ber om uttalelser fra høringsinstansene innen 15. august 2012. Vi ber om at den enkelte høringsinstans ved behov sørger for foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende etater, medlemsorganisasjoner m.v. En liste over høringsinstansene følger vedlagt.

 

Høringssvar kan sendes til postmottak@krd.dep.no eller til Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til fagdirektør Randi Vennes på telefon 22 24 71 15 eller e-post randi.vennes@krd.dep.no.

 

  1. 1.      Bakgrunn

Bostøtten er det viktigste boligsosiale virkemidlet, og skal sikre de med lave inntekter og høye boutgifter en høvelig bolig. Bostøtten er en rettighetsordning. Dersom søker fyller de vilkårene som stilles i loven og forskriften, har han eller hun rett til bostøtte. De vedtakene som Husbanken fatter om bostøtte er enkeltvedtak som det kan klages på etter forvaltningsloven § 28. Klagene blir i dag avgjort av Husbanken ved en fornyet behandling av saken, jfr. forskrift av 22. februar 1974 nr. 3822 om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om bostøtte.

 

Husbanken mottok i 2011 12 880 klager på bostøtte. Av de avgjorte klagesakene medførte 86 prosent endret vedtak.  54 prosent av alle klagesakene ble omgjort på grunn av inntektsopplysninger, mens 18 % medførte korrigeringer i forhold til opplysninger fra folkeregisteret.  Det høye antallet klagesaker omfatter også omgjøringer og også rene opprettinger, der det ikke er noen uenighet mellom søker og Husbanken, for eksempel der søker har glemt å gi eller dokumentere opplysninger.

 

Departementet la i statsråd 30. mars 2012 fram Prop. 76 L (2011-2012) om lov om bustøtte, der det ble foreslått å regulere retten til bostøtte i en egen lov. Stortinget behandler nå forslaget til lov om bustøtte. For å styrke rettssikkerheten til de som søker bostøtte, er det blant annet foreslått å legge klager på bostøtte til den eksisterende klagenemnda for vedtak om lån og tilskudd fra Husbanken.  Det ble foreslått en hjemmel til å fastsette regler om en klagenemnd i forskrift.

 

Med forbehold om Stortingets vedtak av det framlagte utkastet til lov om bustøtte, vil departementet foreslå å utvide kompetansen til den eksisterende klagenemnda, og foreta en reorganisering av den. Vi har gått gjennom regelverket for nemnda og tilpasset det til også å gjelde for klager på bostøtte. I høringsnotatet foreslår vi endringer i kompetanse, sammensetning m.v. Med hjemmel i husbankloven § 6 og § 13 i forslag til lov om bostøtte foreslår vi en ny forskrift for nemnda.  

 

  1. Klagenemndas kompetanse og virkeområde (§ 1)

Vi foreslår at klagenemnda fortsatt skal være et uavhengig statlig organ med hele landet som virkeområde. Administrativt skal nemnda ligge under Kommunal- og regionaldepartementet. Den skal forholde seg til de lover og forskrifter som er gitt av Stortinget og departementet. For øvrig skal nemnda ikke være underlagt departementets instruksjonsmyndighet når det gjelder faglige spørsmål. Departementet skal verken instruere klagenemnda om lov- eller forskriftstolkning, skjønnsutøvelse, avgjørelse av enkeltsaker eller saksbehandlingen.

 

Nemndas saklige virkeområde skal være behandling av klager på Husbankens enkeltvedtak om:

 

  • tildeling, utmåling, avvisning og avslag på søknad om lån, tilskudd og bostøtte iht husbankloven og lov om bustøtte. 
  • krav på tilbakebetaling av bostøtte, jfr. forslag til lov om bustøtte § 11.

 

Klagenemnda skal fortsatt ikke behandle:

  • klager over innholdet i selve regelverket. Klagenemnda skal her forholde seg til de lover og forskrifter som er gitt av Stortinget og departementet. 
  • de vedtak Husbanken fatter om forvaltning av utbetalte lån og tilskudd. Disse vedtakene anses som oppfølging av privatrettslige forhold mellom Husbanken og låne- og støttemottakere. De er ikke enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven, og det er ingen klageadgang på disse.
  • de enkeltvedtak Husbanken treffer i forbindelse med tjenestemannssaker og vedtak om innsyn i medhold av lov om offentlig forvaltning. Her vil forvaltningsloven gjelde fullt ut, og det er departementet som er klageinstans.
  • Når det gjelder klage på kommunenes vedtak i de saker hvor kommunene tildeler videre de midlene de har fått fra Husbanken, er det klagerett etter forvaltningsloven § 28. Kommunestyret er da klageinstans, eller klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Husbankens tildelinger til kommunene er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.

 

Nemnda skal ikke ha bevilgningsmyndighet i låne- og tilskuddsaker, men de vedtak nemnda fatter forplikter staten og kan få budsjettmessige konsekvenser. Det forutsettes at vedtakene følges opp av Husbanken ved at det stilles midler til rådighet.

 

Klagenemndas avgjørelse skal være endelig, og kan ikke påklages videre innenfor statsforvaltningen.  Dersom klager ikke er enig i vedtaket, kan han/hun bringe avgjørelsen inn for domstolene eller Sivilombudsmannen.

 

Det legges for øvrig opp til at forvaltningslovens regler om klage og omgjøring skal gjelde, jfr. § 29 - § 35.

 

  1. Klagenemndas størrelse, sammensetning og oppnevning (§ 2)

Av praktiske og økonomiske hensyn er det viktig at nemnda ikke blir for stor. Vi foreslår at den fortsatt skal ha tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Få medlemmer i nemnda vil bidra til effektivitet, samtidig som medlemmene kan tre sammen på kort varsel.

 

Departementet oppnevner medlemmer til klagenemnda, og peker ut hvem som skal være leder og leders varamedlem. Vi foreslår at medlemmene oppnevnes for fire år om gangen, slik det er i dag.

 

Det er ikke regelfestet hvilken faglig kompetanse medlemmene av den eksisterende klagenemnda skal ha. Det har vært praksis å sette den sammen av medlemmer med juridisk kompetanse, politikere og medlemmer som representerer forbrukerne.

For å gi nemnda troverdighet og tyngde, må sammensetningen ivareta blant annet hensynet til upartiskhet og representativitet, innsikt og kvalifikasjoner. Da klagebehandlingen vil være utpreget juridisk, vil det være en fordel og en forutsetning at leder og leders varamedlem har juridisk kompetanse slik det er i dag. Vi foreslår derfor at det stilles vilkår i forskriften om at disse to skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

 

Vi foreslår at brukerinteressene fortsatt blir representert i nemnda. Videre forslår vi at det tredje medlemmet skal representere kommunene. Kommunene har ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte, de videretildeler lån og tilskudd fra Husbanken, saksbehandler bostøtten, og har kontakt med de enkelte søkerne.  Det bør ikke regelfestes hvilken kompetanse de to siste medlemmene i nemnda skal ha. Det bør være mer åpent og fleksibelt, slik vi ser at det også er i en del andre klagenemnder.

 

I tillegg skal begge kjønn være representert i nemnda i henhold til likestillingsloven § 21.  Det skal også tas geografiske hensyn ved oppnevning, men vi ser det ikke som nødvendig å regelfeste det.  

 

  1. Sekretariat for klagenemnda (§ 3)

Da klagenemnda vil ha behov for hjelp til å forberede klagesakene og koordinere arbeidet, foreslår vi at den fortsatt skal ha et sekretariat.  I dag er sekretariatet administrativt plassert ved Husbankens hovedkontor.  For å ivareta hensynet til uavhengighet, kunne et alternativ være å plassere sekretariatet utenfor forvaltningen, for eksempel til et advokatkontor eller lignende. Imidlertid vil sekretariatsfunksjonen neppe være så stor at det er behov for en selvstendig organisasjon. Vi mener derfor at det fortsatt er hensiktsmessig å legge denne funksjonen til Husbanken. For å ivareta hensynet til uavhengighet, foreslår vi at sekretariatet kun administrativt skal være en del av Husbanken.  Faglig bør sekretariatet ligge under klagenemnda/nemndas leder.

 

Da det er regionkontorene som i det alt vesentlige fatter vedtak om lån, tilskudd og bostøtte, mener vi at hensynet til uavhengighet ivaretas best ved at sekretariatet ligger til Husbankens hovedkontor.  Husbankens hovedkontor har i tillegg oppgaver knyttet til kontroll av regionkontorenes saksbehandling, og forberedelse av klagebehandling har også en kontrollfunksjon.  

 

Sekretariatet skal først og fremst tilrettelegge sakene for nemnda, og koordinere og samordne klagebehandlingen. Det bør være opp til nemndas leder å bestemme hvilke oppgaver som nemnda skal ha, og utarbeide retningslinjer for dette.  

 

  1. Husbankens behandling av klagesaken (§ 6)

For det første har Husbanken adgang til å omgjøre egne vedtak selv om det ikke klages, jfr. forvaltningsloven § 35 om omgjøring uten klage. Når søker klager, skal klagen framsettes for Husbanken i henhold til forvaltningsloven § 32 første ledd, bokstav a).   Dersom det foreligger nye opplysninger i saken, som ville ført til et annet resultat, er det anledning for Husbanken til å oppheve eller endre det tidligere vedtak i henhold til forvaltningsloven § 33, andre ledd. Det er bare endringer i klagerens favør som Husbanken kan foreta. Det kan gjelde saker der det er klaget på feil fakta, for eksempel feil opplysninger om inntekt, antall husstandsmedlemmer osv. De fleste klagesakene blir avgjort på det viset. Dersom Husbanken treffer et nytt enkeltvedtak, kan dette påklages.

 

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal Husbanken avvise klagen og treffe vedtak om det, jfr. forvaltningsloven § 33. Avvisningsvedtak er et enkeltvedtak som det kan klages på til klagenemnda.  

 

Dersom Husbanken verken avviser saken eller treffer nytt enkeltvedtak, skal Husbanken sende sakens dokumenter til klagenemnda så snart saken er tilrettelagt. Saken sendes via sekretariatet.

 

For at ikke omfanget av saker til klagenemnda skal bli alt for stort, foreslår vi at Husbanken, i tillegg til å gi medhold eller omgjøre vedtak på bostøtte i samsvar med forvaltningsloven §§ 33 og 35, gis kompetanse til å foreta en ny behandling av saken før forberedelse av ordinær klagebehandling for nemnda. Husbankens førstegangsvedtak om bostøtte er maskinelle. Når søker påklager, er praksis i dag at Husbanken gjør nærmere rede for det konkrete avslag, og søker vil ofte forstå bakgrunnen for vedtaket og slå seg til ro med det.

 

Dersom Husbanken i tråd med dette opprettholder avslaget, foreslår vi at Husbanken skal gi en begrunnet tilbakemelding til klager om hvorfor Husbanken opprettholder avslaget. Dersom søker likevel vil ha saken framlagt for klagenemnda, skal Husbanken ta saken umiddelbart videre til klagenemnda som avgjør saken. På den måten vil klagers rettssikkerhet ivaretas ved at han/hun får adgang til å få saken prøvet av et uavhengig organ.  Vi foreslår at parten gis en frist på tre uker til å gi beskjed om han likevel vil fastholde klagen overfor klagenemnda.

 

Dette er et system som Lånekassen bruker, og vi har fått inntrykk av at dette fungerer godt. Vi forslår derfor at denne forenklede behandlingen av bostøtteklager legges til Husbanken.

 

  1. Klagenemndas behandling av saken (§ 4)

Gjeldende klagenemnd er beslutningsdyktig når to av medlemmene er til stede og disse er enige. Departementet foreslår å endre dette slik at det blir et krav om at klagene behandles av en fulltallig nemnd. Vi ser det som viktig at alle medlemmene i nemnda deltar i avgjørelsen av den enkelte sak. På den måten får vi et bredest mulig vurderingsgrunnlag, tatt i betraktning av at nemnda skal være sammensatt av forskjellige interesser, jfr. punkt 3. Da medlemmene av nemnda har personlige varamedlemmer, vil det også være enkelt å sette nemnda fulltallig. Dersom en eller flere ikke kan møte, skal det innkalles varemedlem(mer).

 

Klagenemnda skal avholde møter etter behov ut fra saksmengden. Da bostøtten er en ytelse som skal dekke løpende boutgifter, er det en forutsetning at saksbehandlingstiden ikke blir for lang. Det vil være opp til møtelederen å bestemme møtehyppigheten og møtested. Selv om sekretariatet for nemnda ligger til hovedkontoret, kan nemndsmøtene avholdes andre steder, eventuelt kan det avholdes videomøter. Antall stillinger i sekretariatet må vurderes ut fra antall klagesaker.

 

Nemnda treffer avgjørelse med alminnelig flertall slik det er i dag. Nemndas avgjørelser skal treffes i møte.

 

Nemndas kan ikke instruere Husbanken på annen måte enn det som følger av nemndas vedtak og begrunnelse i den konkrete klagesaken. Dersom nemnda ønsker å endre Husbankens praksis utover dette, må den henvende seg til departementet. Det vil da være opp til departementet å vurdere dette, før det eventuelt tas opp med Husbanken, eller at regelverket endres.

 

Vi viser til hva som er skrevet om klagenemndas kompetanse i punkt 2.

 

  1. Diverse andre forhold (§5 og § 7)

Habilitetsreglene i forvaltningsloven§ 6 til § 10 gjelder for medlemmene av nemnda og sekretariatet. Videre vil de som arbeider i sekretariatet og deltar i behandlingen i klagenemnda, med unntak av informasjon som er offentlig tilgjengelig, ha taushetsplikt om de forhold som de blir kjent med under behandling av sakene.

De vedtak nemnda fatter vil være offentlig tilgjengelig etter offentlighetsloven, i anonymisert form.  

Klagenemnda skal årlig utarbeide en årsrapport om sin virksomhet. Rapporten skal være offentlig. Etter at rapporten foreligger skal det avholdes et møte mellom klagenemnda og departementet.

  1. Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedtyngden av saker for nemnda vil være klager på vedtak om bostøtte, anslagsvis 700 saker pr. år. Vi antar at klager på vedtak om lån og tilskudd vil være i underkant av 20, slik det har vært de senere årene.

 

Forslaget om å reorganisere og reetablere klagenemnda vil føre til en økning i de administrative kostnader på inntil 1 000 000 kroner i året. Departementet foreslår at omkostningene blir dekket innenfor det ordinære administrasjonsbudsjettet til Husbanken.

 

Med hilsen

 

 

Inger Lindgren (e.f.)

ekspedisjonssjef                                                              Sven Olav Gunnerud   avdelingsdirektør

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

 

 Vedlegg

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KLAGENEMND FOR HUSBANKEN

 Fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet xxxxxxx med heimel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 6 og lov xxxxxxx om bustøtte § 13.

 § 1 Kompetansen til klagenemnda
Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak Husbanken gjer om lån, tilskot og bustøtte.

Klagenemnda skal avgjere klage på enkeltvedtak om

a)      tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån, tilskot og bustøtte

b)      krav på tilbakebetaling av bustøtte, jf lov om bustøtte § 11

 

Departementet kan ikkje instruere klagenemnda om verken tolking av regelverket, utøving av skjønn, avgjerd i den einskilde saken eller sakshandsaming.

Avgjerder tekne av klagenemnda kan ikkje påklagast.

§ 2 Oppnemning og samansetjing av nemnda
Klagenemnda skal setjast saman av tre medlemmer med personlege varamedlemmer.
Departementet nemner opp medlemmene for fire år og peiker ut leiar og personleg varamedlem.

Leiaren og den personlege varamedlemmen skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad  i rettsvitskap.  

 § 3 Sekretariatet for nemnda
Sekretariatet har ansvar for å førebu og leggje sakene til rette for klagenemnda.  Sekretariatet skal elles utføre oppgåver som klagenemnda eller leiaren av nemnda delegerer til sekretariatet. Nemnda kan gje instruks om arbeidet i sekretariatet.

Husbankens hovudkontor tek hand om sekretariatet for klagenemnda.

§ 4  Samansetjing av nemnda i den enkelte sak
Nemnda skal være fullsett ved handsaming av den einskilde saken. Alle medlemmene ta del i avgjerda. Ved fråfall skal det kallast inn varamedlemmer.

 Nemnda  skal ta avgjerd i møte. Nemnda må ha fleirtal for å ta gyldig avgjerd.

 Nemnda skal halde møte etter behov. Leiaren fastset tid og stad for møtet.

§ 5 Teieplikt og habilitet
Alle som deltek i handsaminga av saker for nemnda har teieplikt etter reglane i forvaltningslova § 13 til § 13 e.

Reglane om habilitet i forvaltningslova § 6 til § 10 gjeld for medlemmene i nemnda så langt dei passar.

 § 6 Sakshandsaming o.a.
Klager skal sendast til Husbanken, jf. forvaltningslova § 32. Dersom Husbanken ikkje treffer vedtak etter forvaltningslova § 33, skal parten ha skriftleg melding om det med grunngjeving. Parten må innan tre veker gje beskjed om han vil halde fast ved klagen. Saken skal då leggjast fram for klagenemnda til avgjerd.

Reglane om klage i forvaltningslova § 29 - § 34 gjeld elles.

§ 7 Årsmelding
Klagenemnda skal årleg gje ei melding om verksemda.  

§ 8 Iverksetting
Forskrifta settes i verk frå 1. januar 2013.

Frå same tid blir forskrift 14. september 1992 nr. 692 om klagenemnda for Husbanken oppheva.

Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Husbanken
Klagenemnda til Husbanken
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Statens Innkrevingssentral
Stortingets ombudsmann for forvaltningen

 

KS
Oslo kommune
Bergen kommune
Trondheim kommune
Steinkjer kommune
Malvik kommune
Lørenskog kommune
Den Norske Advokatforening
Huseiernes Landsforbund
Juss-Buss
Leieboerforeningen

Til toppen