Instruks AI-4/2026 Avklaring av praksis etter Norges anerkjennelse av Palestina
Rundskriv | Dato: 14.10.2026 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Mottaker: Utlendingsdirektoratet, UDI
Nr:
AI-4/2026
Vår referanse:
24/2259
Instruks AI-4/2026 Avklaring av praksis etter Norges anerkjennelse av Palestina
1. Innledning
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) viser til departementets instruksjonsadgang etter statsborgerloven § 28 første ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.
Denne instruksen fastsetter at søkere som er borgere av Palestina ikke lenger skal anses som statsløse søkere ved behandling av søknader etter statsborgerloven. Instruksen fastsetter også at søknader fra palestinere som var til behandling 28. mai 2024 skal få sine søknader behandlet etter de gunstige regler som gjelder for botid etter statsborgerloven § 16 og ferdigheter i norsk muntlig etter statsborgerforskriften § 4-1, etter dispensasjonshjemmelen i statsborgerloven § 19.
Etter at instruksen ble gitt har spørsmål fra Stortinget og mediehenvendelser vist at det er behov for en tydeliggjøring av hvilke grupper av palestinere som fortsatt anses som statsløse. Departementet har derfor inntatt presiseringer av gjeldende praksis under instruksens punkt 3. Instruksen erstatter instruks AI - 3/2024.
2. Bakgrunn
Det vises til brev fra UDI av 6. juni 2024, der UDI redegjør for konsekvenser av Norges anerkjennelse av Palestina 28. mai 2024. UDI mener at personer som er registrert på Vestbredden, Gaza eller i Øst-Jerusalem, og som kan dokumentere dette med palestinsk pass med ID-nummer og eventuelt ID-kort, skal anses som borgere av staten Palestina. UDI mener videre at personer som regnes som borgere av denne staten ikke lenger vil kunne få innvilget statsborgerskap etter de gunstigere reglene om krav til botid i Norge som gjelder for statsløse, all den tid de ikke lenger er statsløse. UDI opplyser at de har ca. 120 søknader til behandling som kan bli påvirket av Norges anerkjennelse av Palestina som stat. Enkelte av disse fyller kravet om oppholdstid kun dersom de regnes som statsløse. UDI ber departementet ta stilling til om søknader som kunne vært innvilget før 28. mai, nå skal avslås fordi søkeren ikke lenger regnes som statsløs, og dermed ikke lenger fyller gunstig krav til botid i statsborgerloven.
3. Vurdering
Med bakgrunn i den territorielle avgrensingen som er lagt til grunn for Norges anerkjennelse av staten Palestina, vil personer som er registrert i sivilregisteret på Vestbredden, i Gaza eller Øst-Jerusalem og er tildelt et nisifret personnummer, anses å være borger av Palestina.
I enkeltsaker vil det i utgangspunktet være av avgjørende betydning for om en søker regnes som palestinsk statsborger at vedkommende har palestinsk pass med et nisifret ID-nummer som ikke begynner på 00, eller unntaksvis palestinsk ID-kort.
Det er tre grupper av palestinere som i praksis er forhindret fra å få palestinsk pass med et nisifret ID-nummer som ikke begynner på 00 og som derfor må vurderes særskilt:
- barn som er født i utlandet av palestinske foreldre og som selv ikke er registrert i sivilregisteret
- palestinere som er bosatt i andre land uten formell tilknytning til Palestina
- palestinere bosatt i Øst-Jerusalem
Personer tilhørende disse gruppene vil som hovedregel anses som statsløse, med mindre de har krav på et annet statsborgerskap.
Vilkårene for statsborgerskap må være oppfylt på vedtakstidspunktet. Ca. 120 personer som var statsløse da de søkte om statsborgerskap, kan, etter anerkjennelsen av Palestina som stat, være i den situasjon at de ikke lenger skal regnes som statsløse. Enkelte av disse vil ikke fylle vilkårene for statsborgerskap hvis de nå skal regnes som borgere av Palestina. Mange kan i lengre tid ha hatt en berettiget forventning om at deres søknad ville bli innvilget, og AIDs vurdering er at det vil være svært urimelig at anerkjennelsen av Palestina skal føre til at disse personene som lå an til å få norsk statsborgerskap nå skal få avslag. Departementet mener derfor UDI bør benytte dispensasjonsadgangen i statsborgerloven § 19, som fastsetter at dersom særlig sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap. Det er ikke behov for at UDI rapporterer inn disse positive vedtakene etter statsborgerloven § 19.
4. Instruks
Personer som anses som borgere av Palestina omfattes ikke av statsborgerlovens særregler for statsløse eller særreglene som fremgår av instruks G-08/2016.
Det dispenseres etter statsborgerloven § 19 for borgere av Palestina som søkte om statsborgerskap før 28. mai i 2024, slik at de får sine søknader behandlet som om de fortsatt er statsløse.
Med hilsen
Toril Melander Stene (e.f.)
avdelingsdirektør
Elise Røthe
seniorrådgiver