1. Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) viser til departementets alminnelige instruksjonsadgang og reglene i utlendingsloven (utl.) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning,
skjønnsutøvelse og prioritering av saker. AID har forvaltningsansvaret for utlendingsloven kapittel 13 og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) kapittel 19, som inneholder regler om innreise og opphold
for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. kongelig resolusjon 18. desember 2009 nr. 1582. Videre vises det til UDIs praksisforeleggelse av 4. mars 2026, vedrørende behandlingen av søknader om oppholdskort etter utl. § 118 i tilfeller hvor referansepersonen får norsk statsborgerskap før familiemedlemmets søknad om oppholdskort er ferdigbehandlet.
Formålet med instruksen er å klargjøre utstedelsen av registreringsbevis, jf. utl. § 117, jf. §113, og behandlingen av søknader om oppholdskort, jf. utl. § 118, jf. § 114, når søkerens referanseperson har fått norsk statsborgerskap før søknaden er ferdigbehandlet.

2. Bakgrunn

Direktivet om fri personbevegelighet (2004/38/EF) gir familiemedlemmer av EØS-borgere som oppholder seg i Norge rett til oppholdsrett avledet fra EØS-borgeren på nærmere bestemte vilkår, se utl. §§ 113 og 114. Familiemedlemmer som selv er EØS-borgere og som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, skal registrere seg, jf. § 117 første ledd.
Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere og som oppholder seg i Norge på grunnlag av utl. § 114 i mer enn tre måneder, plikter på sin side å anskaffe et oppholdskort, jf. utl. § 118 første ledd.
UDIs gjeldende praksis, så langt det gjelder familiemedlemmer som er tredjelandsborgere, er å avslå oppholdskortssøknader dersom EØS-borgeren har blitt norsk statsborger på vedtakstidspunktet. Hvis familiemedlemmet derimot har fått oppholdskort, medfører ikke
referansepersonens etterfølgende norske statsborgerskap at familiemedlemmet taper oppholdsretten/-kortet, eller muligheten til å få varig oppholdsrett etter utl. § 116 på bakgrunn av sitt opphold i medhold av utl. § 114. I EU utledes familiemedlemmers avledede oppholdsrett fra referansepersoner som har blitt statsborgere av vertsstaten i hovedsak av unionsborgerrettighetene i TFEU art. 21, jf. C-165/16 Lounes. I EØS er det ikke avklart om familiemedlemmer avleder oppholdsrett fra referansepersonen i slike tilfeller. EFTA-domstolen har så langt ikke tatt stilling til spørsmålet.

3. Departementets vurdering

Departementet mener at praksis bør justeres. Skjæringstidspunktet bør legges til tidspunktet familiemedlemmet registrerer seg eller søker om oppholdskort. Dette vil gi en regel som er enkel å praktisere for utlendingsmyndighetene, og som gir likebehandling uavhengig av hvor
familiemedlemmet befant seg ved etablering av relasjonen. Et slikt skjæringstidspunkt vil samtidig redusere betydningen av utlendingsmyndighetenes saksbehandlingstid i statsborgerskapssøknaden, og eliminere betydningen av saksbehandlingstiden på
registreringsbesvissaken/oppholdskortssøknaden.
For oppholdskortssøknader som fremmes i Norge, skal skjæringstidspunktet være når søknaden er innsendt digitalt.
For oppholdskortssøknader som fremmes fra utlandet, skal skjæringstidspunktet være dagen søknaden overleveres til relevant VFS søknadssenter/ambassade.
Når det gjelder registreringsbevis, skal skjæringstidspunktet være når det sendes inn digitalt registreringsskjema.
Instruksen gjelder både i tilfeller hvor referansepersonen beholder sitt opprinnelige statsborgerskap (dobbelt statsborgerskap), og i tilfeller hvor referansepersonens eneste statsborgerskap er det norske.

4. Instruks

I de tilfeller en EØS-borger skal registrere seg etter utlendingsloven § 117 skal politiet ikke utstede registreringsbevis dersom referansepersonen var norsk statsborger på tidspunktet registreringsskjemaet ble innsendt.
UDI skal avslå søknader om oppholdskort etter utl. § 118 dersom referansepersonen var norsk statsborger på tidspunktet søknaden ble fremmet. Familiemedlem som har fått registreringsbevis eller oppholdskort kan returnere til Norge etter fravær og fortsatt hevde EØS-rettigheter, selv om referansepersonen er blitt norsk statsborger. Familiemedlemmet skal med andre ord ikke tape sin avledede oppholdsrett etter utl. § 113 eller § 114 utelukkende som følge av opphold i utlandet.
Dersom familiemedlemmet har et langvarig opphold i utlandet, jf. utf. § 19-17 første ledd, jf. annet ledd, skal vedkommende ved gjeninnreise til riket kunne påbegynne en ny oppsamling av sammenhengende lovlig oppholdstid, jf. utl. §§ 115 første ledd og 116 første ledd, jf. utf. §
19-17 tredje ledd.

5. Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft straks, og omfatter også saker som er under behandling.


Med hilsen

Einar Skancke (e.f.)
ekspedisjonssjef


Cathrine Opstad Sunde
avdelingsdirektør