Undertegning av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget

Vedlegg

1. Innledning

Tana er grensevassdrag mellom Norge og Finland og ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Hovedelven og sideelvene er lett tilgjengelig for laks, og vassdraget har i alt ca. 30 separate laksebestander. Den årlige laksefangsten er høyest av alle enkeltvassdrag med atlantisk laks. Tana er også et av de siste store laksevassdragene som fortsatt er lite påvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Et spesielt trekk ved vassdraget, er at det også utøves et tradisjonelt fiske med ulike garnredskaper. Laksefisket er av særlig stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk.

Fisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Den nåværende avtalen trådte i kraft 1. januar 1990, og har over tid medført for stort fiskepress og en omfattende fisketurisme, som både bidrar til fiskepresset og er til hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse. Dagens forvaltning er dermed vanskelig å forene både med kravene til et bærekraftig laksefiske og med lokalbefolkningens rettigheter og interesser. Etter initiativ fra Norge ble forhandlinger om en ny avtale innledet i 2012. Norges forhandlings-delegasjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon, og har bestått av representanter for Klima- og miljødepartementet (ledelse), Utenriks-departementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning. I juni i år ble det oppnådd enighet mellom den norske og den finske delegasjon om utkast til en ny avtale. Medlemmene fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har imidlertid ikke sluttet seg til forslaget.

Hovedmålet med den nye avtalen er å redusere fiskepresset slik at de svake bestandene kan gjenoppbygges og potensialet for lakseproduksjon utnyttes til beste for de verdier, rettigheter og interesser som er knyttet til laksen og laksefisket. Avtaleutkastet innebærer at fiskepresset reduseres med om lag en tredjedel. Et annet sentralt mål med den nye avtalen er at turistfisket begrenses og bringes inn i mer ordnede former gjennom inndeling av grenseelvstrekningen i fiskesoner. Dette vil være til fordel for lokalbefolkningens fiskeutøvelse. Någjeldende avtale legger ingen begrensninger på salg av turistfiskekort, og i 2015 ble det på finsk og norsk side solgt henholdsvis ca. 33 000 og ca. 3 000 døgnkort til tilreisende fiskere, mens avtaleforslaget begrenser antallet døgnkort til turistfisket til 11 000 for hvert av landene. Et ytterligere mål har vært å justere fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland, og løsningene i avtaleforslaget gjør at fordelingen rettes opp i Norges favør slik at ca. 2/3 av ressursen tilfaller Norge og ca. 1/3 Finland. Ved utarbeidelsen av tiltakene for å nå disse målene er det også tilstrebet en rimelig byrdefordeling mellom alle grupper av fiskere. Reguleringene i fisket vil være fleksible og kan justeres jevnlig dersom dette er nødvendig for å oppnå ønsket gjenoppbygging eller for å unngå utilsiktede negative konsekvenser for fiskeutøvelsen eller enkelte grupper av fiskere. Avtalen forutsetter derfor et nært samarbeid mellom den statlige og den lokale fiskeforvaltningen. Avtalen innebærer videre at fiskeretten til ikke-fastboende med fiskerett på finsk side (hytteeiere) inntas i fiskereglene.

Avtalen skal etter planen undertegnes i Helsingfors 30. september d.å.

Som vedlegg følger avtalen i norsk tekst.

2. Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Fortalen understreker ansvaret for å bevare fiskebestandene i vassdraget, og vektlegger betydningen naturressursene har for samene som urfolk og andre fiskerettshavere. Forvaltningen skal være inkluderende og sikre bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere og andre lokale interesser.

Artikkel 1 angir at avtalens formål er å bidra til at fiskebestandene i Tanavassdraget forvaltes på en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig måte basert på den beste tilgjengelige kunnskap, både vitenskapelig og tradisjonell.

Artikkel 2 fastslår at avtalen med vedlegg gjelder på riksgrensestrekningen mellom Norge og Finland i Tanaelva, Anárjohka og Skiehččanjohka.

Artikkel 3 forplikter partene til å innføre nasjonale forskrifter og regler for de lakseførende strekningene i Tanavassdragets sidevassdrag og i nedre norske del. Fiskereguleringene i nedre norske del skal ikke være mindre restriktive enn fiskereguleringene på grenseelvstrekningen. Det er også foreslått at en avtale fra 2009 i regi av den nordatlantiske organisasjonen for bevaring av atlantisk laks (Nasco), som gir Finland anledning til å uttale seg (via EU) om sjølaksefisket i Finnmark, tas inn i avtalen som erstatning for avtalen i regi av Nasco.

Artikkel 4 omhandler at partene i fellesskap skal utarbeide en forvaltningsplan for laksebestandene i vassdraget. Det oppstilles krav til hva en forvaltningsplan skal inneholde. Dersom laksebestander er på et nivå som ligger under fastsatte forvaltningsmål, skal forvaltningsplanen legge til rette for gjenoppbygging av bestandene. Planen evalueres og endres ved behov. Fiskerettshavere skal medvirke i planarbeidet.

Artikkel 5 fastsetter at partene skal ha felles fiskeregler på grenseelvstrekningen. Fiskereglene skal være et vedlegg til avtalen, og vil være en integrert del av denne. Reglene gjelder i fem år fra avtalens ikrafttredelse, og gjelder deretter i perioder på sju år. Fiskereglene skal inkludere forhåndsavtalte reguleringstiltak, som det årlig vurderes behov for å anvende.

Artikkel 6 gir adgang til å fravike fiskereglene om det er nødvendig for å sikre den ønskede utviklingen. Bestemmelsen lister opp aktuelle tiltak og fastslår at disse kan begrenses til å gjelde for en del av avtaleområdet, for angitte fiskesesonger eller for den enkelte fiskemetode. Bestemmelsene skal være tidsbegrenset, og kan ikke gjelde for mer enn tre fiskesesonger om gangen. Bestemmelsen er vesentlig for en fleksibel forvaltning av laksebestandene.

Artikkel 7 fastslår at fiskereglene skal vurderes årlig av en felles overvåkings- og forskningsgruppe og ansvarlige myndigheter. Fiskerettshaverne skal involveres i vurderingene.

Artikkel 8 angir at plikten til å betale fiskeravgift følger bestemmelsen i det landet der fiskekortet løses.

Artikkel 9 inndeler grenseelvstrekningen i fiskesoner for tilreisendes fiske fra båt og strand.

Artikkel 10 omhandler salg av fiskekort.

Artikkel 11 omhandler oppsyn med fisket.

Artikkel 12 innebærer at partene skal samarbeide om overvåking av og forskning på fiskebestandene i vassdraget gjennom en felles overvåkings- og forskningsgruppe med to representanter for hver part. Lokale fiskerettshavere skal involveres i arbeidet.

Artikkel 13 fastslår at partene skal ha et felles elektronisk fangstregister, og at fiskerne er forpliktet til å innrapportere opplysninger om fiskeinnsats og fangster.

Artikkel 14 forplikter partene til å unngå fysiske inngrep og forurensning som kan medføre skade på fiskebestandene eller fiskeutøvelsen.

Artikkel 15 omhandler biologisk påvirkning. Partene skal iverksette tiltak for å beskytte fiskebestandene mot smittsomme fiskesykdommer og introduksjon av fremmede arter eller bestander i Tanavassdragets nedbørfelt. Det er ikke tillatt å tømme vann fra eller rense fisk fra annet vassdrag. Fiskeutstyr, båter og andre transportmidler som har vært benyttet i annet vassdrag, skal være helt tørre eller desinfisert før det kan benyttes innenfor Tanavassdragets nedbørfelt.

Artikkel 16 har bestemmelser om særskilte situasjoner der fiskebestandene er truet av forurensning eller andre miljøpåvirkninger.

Artikkel 17 fastsetter at partenes ansvarlige myndigheter skal samarbeide om alle spørsmål som berører fiskebestandene og vannmiljøet i vassdraget. Også dette vil forutsette et nært samarbeid mellom statlige myndigheter og den lokale fiskeforvaltningen. Avtalen kan evalueres og endres ved overenskomst mellom partene.

Artikkel 18 fastsetter regler om fremgangsmåte for løsning av eventuelle tvister mellom partene.

Artikkel 19 omhandler oppsigelse av avtalen.

Artikkel 20 fastslår at nasjonal lovgivning gjelder for straffereaksjoner.

Artikkel 21 sier at overenskomsten av 1. mars 1989 med forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne avtalen.

Artikkel 22 har bestemmelse om ikrafttredelse. Avtalen vil tre i kraft når partene har meddelt hverandre at deres interne konstitusjonelle krav for ikrafttredelse er oppfylt.

Vedlegg 1 til avtalen består av kart som viser avtalens virkeområde. Vedlegg 2 til avtalen beskriver felles fiskeregler for grenseelvstrekningen.

3. Nærmere om vedlegg 2 - fiskereglene på grenseelvstrekningen

§ 1 fastsetter virkeområdet for fiskereglene. Fiskereglene er en integrert del av avtalen.

§ 2 beskriver de ulike grupper fiskere som er berettiget til å kjøpe fiskekort. På finsk side er det fire slike grupper, på norsk side tre. På finsk side er det to grupper av fiskerettshavere med rettigheter i henhold til den finske fiskeloven § 4. Dette er henholdsvis fast bosatte i Tanavassdragets elvedaler og ikke fast bosatte med eiendom og tilhørende fiskerett. Videre omfattes personer som er fast bosatte i elvedalene uten å være fiskerettshavere, samt tilreisende fiskere. På norsk side deles fiskerettshaverne inn i garnfiskeberettigete etter Tanaloven § 4, og stangfiskeberettigete etter Tanalovens § 5, samt tilreisende fiskere.

§ 3 gjentar at plikten til å betale fiskeravgift følger landet hvor fiskekort kjøpes.

§ 4 angir de ulike kategorier fiskekort på grenseelvstrekningen; generelt fiskekort for lokale fiskere, stangfiskekort for lokale, samt båtfiskekort og strandfiskekort.

§ 5 fastsetter det maksimale antallet båtfiskekort og strandfiskekort per fiskesesong til 22 000 døgnkort, fordelt likt mellom Norge og Finland og mellom båt- og strandfiskekort. Kortene er fordelt på ulike fiskesoner (i tabell). En kvote på høyst en tredjedel av døgnfiskekortene som selges i Finland kan reserveres for ikke-fastboende fiskerettshavere. Også denne kvoten fordeles likt mellom stangfiskekort og båtfiskekort.

§ 6 bestemmer hvilke fiskeredskaper som er tillatt for ulike fiskearter.

§ 7 angir den generelle ukefredningen fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18.

§ 8 omhandler fiskesesongen for stang og håndsnøre, som er fra 1. juni til 20. august for fastboende med fiskerett. Sesongen er ulik for ulike grupper av fiskere, slik at lokale fiskere har en lengre sesong enn tilreisende fiskere. Båtfiskekort og strandfiskekort for tilreisende gir en fiskeperiode fra 10. juni til 10. august. For ikke-lokale med eiendom er perioden 1. juni til 10. august.

§ 9 omhandler regler og fisketider for strandfiskekort og båtfiskekort. For tilreisende fiskere er fiskedøgnet fra kl. 22 til kl. 15, mens fiskedøgnet for fast bosatte og for ikke-fastboende med eiendom er fra kl. 22 til kl. 22. For tilreisende fiskere uten fiskerett er det stilt krav om lokal roer i perioden fra kl. 18 til kl. 06.

§ 10 regulerer tillatt agn ved fiske med båtfiskekort og strandfiskekort.

§ 11 gir regler for bruk av agn og krokredskap ved stangfiske.

§ 12 fastsetter forbudsområder for stangfiske.

§ 13 slår fast at fiske med drivgarn kan foregå i perioden 1. juni til 15. juni i to døgn per uke.

§ 14 oppgir at fiske med settegarn er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli, med unntak av Anárjohka der sesongen varer til 12. august ved visse forutsetninger. Fra 16. til 31. juli er fiske med settegarn tillatt tre døgn per uke, mens det i sesongen for øvrig kan fiskes i to døgn per uke.

§ 15 angir at stengselfiske er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli. Fra 1. til 15. juni kan det fiskes to døgn per uke, og fra 16. juni og ut sesongen tre døgn per uke.

§ 16 bestemmer at hver fiskerettshaver bare kan benytte en type garnredskap om gangen (drivgarn, stengsel eller settegarn).

§ 17 regulerer garnfiske etter andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 18 setter visse begrensninger for fiske fra båt.

§ 19 omfatter ulovlige tiltak som skremming og forstyrrelse av fisk.

§ 20 fastsetter krav om merking av stengsler og settegarn.

§ 21 angir maskevidde og trådtype i settegarn, drivgarn og krokgarn i stengsel.

§ 22 setter krav til stengselets konstruksjon, samt angir figurer for festing av krokgarn og ledegarn.

§ 23 gir spesifikasjoner for settegarn for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

§ 24 gir spesifikasjoner for drivgarn.

§ 25 omhandler settegarn til fangst av andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 26 krever at ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålen i hovedløpet eller sideløp, og aldri nærmere motsatt elvebredd enn 10 meter.

§ 27 fastsetter forbudsområder for garnfiske, jf. vedlagt kart.

§ 28 omhandler krav om opptak av fangstredskap etter avsluttet fiskesesong.

§ 29 krever at laks, sjøørret og sjørøye som er mindre enn 30 cm skal settes ut igjen i vassdraget.

§ 30 bestemmer at fiskere er pliktige til å føre tildelt fangstdagbok og rapportere angitte opplysninger om fangstinnsats og hver enkelt fanget fisk til et elektronisk fangstregister for Tanavassdraget.

§ 31 krever at fremmede arter (for eksempel pukkellaks og regnbueørret) som blir fanget, skal avlives straks.

§ 32 forbyr å ta med agnfisk til eller å rense fisk fra andre vassdrag, eller bruke fisk som agn ved stangfiske i vassdragets nedbørfelt.

§ 33 krever at fiskeutstyr, samt båter som har vært benyttet i annet vassdrag, skal være tørt eller desinfisert før det kan benyttes i nedbørfeltet.

§ 34 omhandler forhåndsavtalte tiltak. Ukentlige fisketider reduseres med ett døgn i en del av eller på hele grenseelvstrekningen, hvis det blir fastslått avvik i laksebestandenes tilstand sammenliknet med forvaltningsplanen. Bestemmelsen skal sikre at tiltak blir iverksatt raskt, dersom dette er nødvendig av hensyn til bestandssituasjonen.

§ 35 angir ulike forhåndsavtalte tiltak rettet mot de enkelte laksebestandene, med fastsatte perioder for henholdsvis 5 % og 10 % avvik. Fiske er ikke tillatt mellom mandag kl. 18 og tirsdag klokka 18 i de angitte periodene.

§ 36 omhandler regler for båtregister i Tanavassdraget.

§ 37 fastslår at partenes ansvarlige myndigheter i fellesskap fastsetter elveløpets bredde ved middels sommervannstand i hovedløp og biløp.8

§ 38 gir adgang for ansvarlige myndigheter til å gi dispensasjon fra fiskereglene for tiltak som har vern eller utvikling av fiskestammer som formål.

4. Høring og konsultasjon med Sametinget

Forslaget til avtale har vært sendt på alminnelig høring. Følgende 21 instanser har avgitt høringssvar:

Fellesuttalelse fra fem organisasjoner (Andelshavere i Finland, Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, Tanavassdragets stangfiskeforening, Samisk næringsforbund og Tana sameforening), Fylkesmannen i Finnmark, Goahtegearret - Samenes Naturresursforbund, Havforskningsinstituttet, Karasjok kommune, Karasjoklista, Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget, Miljødirektoratet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund - Finnmark, Norsk institutt for naturforskning, Nærings- og fiskeridepartementet, Samisk næringsforbund, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Tana jeger og fiskeforening, Tana kommune, Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening, Tanavassdragets fiskeforvaltning, Tanavassdragets fiskerettshavere og Vestertana bygdelag.

Organisasjonene bak fellesuttalelsen, Goahtegearret - Samenes Naturresursforbund, Karasjoklista, Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget, Samisk næringsforbund, Tanavassdragets fiskeforvaltning, Tana kommune og Tana jeger og fiskeforening (som slutter seg til kommunens uttalelse), avviser avtaleforslaget. Den gjennomgående begrunnelsen er at forslaget ikke ivaretar lokale fiskerettigheter og -interesser på en god og forsvarlig måte. Det er stor motstand mot at fiskerettighetene til ikke-fastboende personer på finsk side blir inntatt i fiskereglene. Flere mener også at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på tradisjonell kunnskap om laksen og laksefisket. Tanavassdragets fiskeforvaltning mener videre at de som forvaltningsorgan ikke er sikret tilstrekkelig mulighet for medvirkning i den fremtidige forvaltningen. Disse instansene er også kritiske til forhandlingsprosessen, som de mener ikke har gitt tilstrekkelig mulighet for lokal medvirkning.

Tanavassdragets fiskeforvaltning er kritiske til at de ikke var direkte involvert i den avsluttende prosessen etter siste ordinære forhandlingsmøte, og mener forhandlingsprosessen kan ha vært i strid med Tanaloven. Tana kommune, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, ber om at det igangsettes nye forhandlinger der rettighetshaverne gis en langt mer fremtredende rolle. Tana kommune foreslår at kommunen får i oppdrag å oppnevne en lokal forhandlingsdelegasjon med representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning, og at Utsjok kommune oppnevner tilsvarende representanter fra finsk side.

Tanavassdragets fiskerettshavere er kritiske til utviklingen av turistfisket og påpeker behov for økt vektlegging på lokalkunnskap ved utformingen av fiskereglene. Laksebreveiere i Tanavassdraget SA uttaler at de vil fremme en sak for domstolene for prøving mot Tanaloven dersom forslaget blir vedtatt.

Karasjok kommune viser til de svake laksebestandene i øvre deler av vassdraget og slutter seg til forslaget. Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund - Finnmark støtter forslaget, men mener det bør være like fiskeregler for lokale og tilreisende strandfiskere.

Miljødirektoratet er tilfreds med at det nå kan komme på plass en moderne forvaltning som er vesentlig bedre tilpasset bestandssituasjonen og som kan sikre bestandene over tid. Direktoratet uttaler videre at en kunnskapsbasert, fleksibel og bærekraftig forvaltning forutsetter et godt nok system for overvåking. Fylkesmannen i Finnmark kommenterer deler av forslaget, og er skeptisk til at fiskeretten til ikke-fastboende på finsk side tas inn i fiskereglene.

Norsk institutt for naturforskning anser at avtalen gir det nødvendige grunnlaget for gjenoppbygging av laksebestandene og et fremtidig bærekraftig fiske. Den foreslåtte forvaltningsmodellen stiller store krav til overvåking, og forpliktelser på dette området burde etter instituttets mening vært tydeligere formulert i avtalen. Havforskningsinstituttet ser det som svært positivt at det nå foreligger et forslag til ny avtale, og mener det er positivt at ny kunnskap om beskatningens effekter på laksebestandene nå kommer til anvendelse i den konkrete forvaltningen.

Finnmark Sjølaksefiskerforening, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening og Vestertana bygdelag viser til forslagets artikkel 3, og ber om at bestemmelsen som gir Finland anledning til å uttale seg om forslag til reguleringer i sjølaksefisket i Finnmark før det treffes beslutning på norsk side tas ut av avtalen.

Sametinget ble konsultert om avtaleutkastet 26. august d.å. Til stede i konsultasjonen var også Tanavassdragets fiskeforvaltning, som representerer de lokale interessene langs vassdraget i Karasjok og Tana kommuner. Sametinget mener det er nødvendig med lokal oppslutning og legitimitet omkring avtalen. Sametinget ber om at det innledes nye forhandlinger der de lokale rettighetshaverne i Norge og Finland gis en sentral og mer fremtredende rolle. Sametinget er innstilt på å medvirke i en slik prosess.

Departementet bemerker at det etter høringen er foretatt noen mindre justeringer i avtalen og de tilhørende fiskereglene. I fortalen er det tatt inn en henvisning til artikkel 27 i Konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I avtalens artikkel 3 er det slått fast det ikke kan fastsettes mindre restriktive reguleringer i nedre norske del enn reguleringene på riksgrensestrekningen. I dagens avtale gjelder samme fiskeregler for grenseelvstrekningen og nedre norske del, og den nye bestemmelsen gir dermed Norge et større handlingsrom enn gjeldende avtale. I fiskereglene er det foretatt noen språklige endringer i §§ 9, 10 og 11. I § 12 er det foretatt en presisering av bestemmelsen om munningsfredning. Det er også foretatt noen mindre presiseringer av språklig karakter i §§ 16, 22, 26, 30 og 32.

5. Vurdering

Avtaleutkastet vil bidra vesentlig til en fremtidsrettet og bærekraftig forvaltning av Tanavassdraget. Forslaget legger grunnlaget for en fleksibel og moderne forvaltning av fisket, en reduksjon i fiskepresset, en begrensning i turistfisket til fordel for lokalbefolkningens fiskeutøvelse og justeringer i fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland i Norges favør. Norske myndigheter har lagt vekt på at avtalen skal bidra til å sikre samisk elvekultur. Den nye avtalen vil på alle disse områdene ha langt bedre regler for forvaltningen enn de som følger av dagens avtale. Forslaget er basert på omhyggelige avveininger mellom norske og finske interesser, og det har vært svært krevende å oppnå enighet med Finland på mange av disse områdene. Det er vanskelig å se at videre forhandlinger med Finland vil kunne gi et bedre resultat. Blant annet vil det neppe være mulig å oppnå enighet om ytterligere innstramminger i tilreisendes fiske til fordel for det lokale fisket.

For å oppnå den nødvendige reduksjon i fiskepresset må alle grupper av fiskere begrense sitt fiske, og det er også nødvendig å redusere garnfisket dersom laksebestandene skal kunne gjenoppbygges. Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har deltatt i alle forhandlingsmøter og hatt tilgang til alle forhandlingsdokumenter. Alle spørsmål har også vært grundig diskutert i delegasjonen før forhandlingene ble avsluttet. Videre har de lokale rettighetshaverne ved flere anledninger gjennom forhandlingene blitt bedt om og lagt frem felles forslag til løsninger på uavklarte spørsmål, og fiskereglene i avtaleutkastet baserer seg langt på vei på en løsning som ble diskutert og var anbefalt av de lokale representantene fra hver side. Det er ingen grunn til å tro at gjenopptakelse av forhandlingene vil føre til at Norge oppnår et gunstigere resultat vis á vis Finland, og det er heller ingen grunn til å anta at oppnevning av nye forhandlingsdelegasjoner med sterkere innslag av lokale interesser på begge sider vil være egnet til å løse interessekonflikten mellom ulike brukere av vassdraget. Det er derfor ikke aktuelt å følge opp forslaget om at rettighetshaverne, eventuelt i samarbeid med Sametinget, skal gis i oppdrag å fremforhandle en ny avtale med lokale rettighetshavere på finsk side. Slik departementet ser det, er avtaleutkastet den beste forhandlingsløsningen Norge vil kunne oppnå nå, og kritikken mot forslaget og forhandlingene står ikke i forhold til hvordan forhandlingene har vært gjennomført og hva som er mulig å oppnå i en bilateral avtale.

Laksefisket i Tanavassdraget har meget stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk. Dette er også gjenspeilet i avtalens fortale, og da særlig gjennom føringen som sikrer bred medvirkning fra lokale rettighetshavere og andre lokale interesser i alle deler av den fremtidige forvaltningen. Videre har det store antallet turistfiskere i vassdraget vært et stort hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse gjennom mange tiår, og denne utviklingen blir nå snudd til fordel for det lokale fisket ved at turistfisket begrenses og bringes inn i ordnede former.

En avtale mellom to land forutsetter at det blir tatt gjensidig hensyn til interne rettighetsforhold, og det har derfor vært nødvendig å akseptere at fiskerettighetene til ikke-fastboende personer på finsk side blir inntatt i fiskereglene. Avtalen innebærer imidlertid at denne rettighetsgruppen i all hovedsak blir behandlet som turistfiskere, særlig fordi også disse fiskerne må løse fiskekort fra den begrensede kvoten på 11 000 døgnkort til tilreisende fiskere på finsk side, der inntil 1/3 av kvoten kan avsettes til denne gruppen. Dette var et viktig punkt for Norge, og som vi fikk gjennomslag for på et sent tidspunkt i forhandlingene. Avtaleutkastet er dermed etter departementets syn viktig for å sikre lokalbefolkningens fiskeutøvelse til fordel for turistfisket på begge sider av grensen.

Finland har i henhold til Havrettskonvensjonen artikkel 66 interesser i alt fiske som beskatter laks med opprinnelse i finske elver, og også den tilstrebede ressursfordelingen mellom landene tilsier at Finland bør gis anledning til å uttale seg om forslag til endringer i reguleringen av sjølaksefisket i Finnmark før det treffes ensidig beslutning om dette på norsk side. Norge har for øvrig hatt en konsultasjonsavtale om sjølaksefisket med Finland via EU siden 2009.

Den nåværende forvaltningen av Tanavassdraget er problematisk, både med hensyn til kravene til et bærekraftig laksefiske og lokalbefolkningens fiskeutøvelse. Norge kan ikke lenger stå bak en slik forvaltning.

Alternativet til å få en ny avtale på plass fra 2017 er derfor ikke å fortsette med dagens regime, men å si opp den gjeldende avtalen og gå over til nasjonal forvaltning av den norske delen av vassdraget fra og med 2018. Også i en slik situasjon må det legges opp til å redusere fiskepresset med om lag en tredjedel, i hovedsak ved at de foreslåtte reglene for fisketid og redskapsbruk iverksettes i den norske delen av vassdraget. Det vil også være nødvendig å redusere garnfisket. Videre vil Norge ved en eventuell oppsigelse av eksisterende avtale måtte ta initiativ overfor Finland med sikte på å etablere et felles prinsipielt grunnlag for fiskereguleringene i begge land. En nasjonal forvaltning vil innebære et betydelig tilbakeskritt fra målsettingen om helhetlig forvaltning av lakseressursen. Uten en bilateral avtale vil det ikke være noen klar begrensning for Finlands beskatning av laksebestandene og heller ikke noen angivelse av fordelingen mellom interessegruppene på finsk side av elven. Selv om det med en rent nasjonal forvaltning nok vil være mulig å gjennomføre en reduksjon i fiskepresset, vil det uten en avtale med Finland ikke finnes noe felles rettsgrunnlag som kan sikre en koordinert og helhetlig forvaltning, og Norge vil miste enhver mulighet til å påvirke hvordan fiskerettighetene fordeles internt på finsk side. Dersom gjeldende avtale blir oppsagt, vil det for øvrig være første gang siden 1873 at fisket i Tanavassdraget ikke reguleres gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland.

For å oppnå gjenoppbygging av de svake laksebestandene i årene fremover, vil det være nødvendig å følge nøye med på bestandsutviklingen. Dette forutsetter både styrket bestandsovervåking og et nytt system for felles fangstrapportering og fangststatistikk. Norges årlige bidrag til bestandsovervåking er grovt anslått til ca. fem mill. kr. Siden avtalen vil innebære årlige økonomiske utgifter, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i henhold til Grunnloven § 26, annet ledd. Kostnadene til overvåking vil bli dekket innenfor Klima- og miljødepartementets ordinære budsjettrammer.

For gjennomføring av avtalen vil det være nødvendig å fastsette ny forskrift om fisket på Tanavassdragets grenseelvstrekning som erstatning for forskrift av 24. februar 1989 om fisket i Tanaelvas fiskeområde. Det vil også være nødvendig å fastsette en egen forskrift for nedre norske del og en ny forskrift for sidevassdragene i Norge.

Utkastet til avtale har vært forelagt Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, som ikke har innvendinger mot at avtalen undertegnes.

Klima- og miljødepartementet tilrår at avtalen undertegnes. Utenriks-departementet slutter seg til dette.

Utenriksdepartementet

t i l r å r :

Avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget undertegnes i samsvar med vedlagte forslag.