Læreplan for videregående opplæring, finsk som andrespråk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1.1 Læreplan for videregående opplæring

2.1 Felles allment fag

Oslo, mars 2000

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

1.1 1.1 Innledning

Læreplanen i finsk som andrespråk er i første rekke et tilbud til elever fra de kvænsk-finske miljøene i Troms og Finnmark.

De kvænsk-finske miljøene har sin bakgrunn i en historisk prosess som vi ikke kjenner begynnelsen på. Da de første manntallene for Troms og Finnmark ble tatt opp i middelalderen var allerede kvænene etablert i landsdelen. Senere økte den kvænske befolkning sterkt gjennom innvandring fra Sverige og Finland i løpet av 1700- og 1800-tallet. De dansk-norske myndighetene kalte folkegruppa for kvæner og språket deres for kvænsk. Etter at Finland ble en egen stat fra 1917 ble det etter hvert mer vanlig å kalle språket finsk. I dag blir språket kalt kvænsk språk i noen miljøer. I andre miljøer brukes betegnelsen finsk språk og man snakker om kvænske dialekter som en undergruppe av finsk språk. Læreplanen bruker betegnelsene finsk språk, kvænsk kultur og kvænske dialekter. Læreplanen for finsk som andrespråk gjelder imidlertid både for dem som kaller språket sitt kvænsk og for dem som kaller det finsk.

Finsk som andrespråk er først og fremst et tilbud til elever fra de kvænsk-finske miljøene. Faget krever forkunnskaper tilsvarende finsk som andrespråk i grunnskolen.

Kvænsk har en lang tradisjon i norsk skole. De første skolene i Troms og Finnmark var misjonsskoler startet av misjonæren Thomas von Westen og hans etterfølgere. På sin første misjonsreise i 1716 registrerte von Westen at kvænene i Alta allerede hadde qvænske bøker og kunne lese i dem. Dette var i en tid da organisert skole i Norge ennå ikke var kommet i gang, og svært få kunne lese. De fleste misjonærene brukte kvænsk i kristendomsopplæringa fordi elevene ikke forstod norsk. Noen mente likevel at det var unødvendig å bruke kvænsk. Denne uenigheten har vart fram til våre dager.

I 1851 opprettet Stortinget et fond som skulle brukes til å lære kvæner og samer norsk. Myndigheten har etter dette stort sett vært enige om at kvænene bare skulle bruke norsk i skole og kirke. Det var et politisk ønske at opplæringa skulle skje på norsk, mens sterke krefter innen kirka ønsket forkynning på morsmålet. Dette førte til at kvænsk og samisk ble hjelpespråk i skolen. I praksis betydde det at opplæringa skulle foregå på norsk, men samisk og kvænsk kunne brukes i kristendomsfaget. Det såkalte fornorskingsarbeidet berørte ikke bare språket, men alle sider ved kvænsk kultur og levesett. Bare noen få prester og lærere underviste på kvænsk. De mente det var umulig å lære om Kristus uten å bruke morsmålet.

I 1936 opphevet Stortinget adgangen til å bruke kvænsk som hjelpespråk og opplæring i kvænsk og/eller finsk falt helt ut av skolen. I årene etter krigen ble det flere ganger reist krav om at finskopplæringen skulle ta til igjen, men det var først i 1970 at opplæring i finsk som C-språk i den videregående skolen i Finnmark kom i gang. Fra 1978 kom det i gang forsøk med opplæring i finsk som sidemål i grunnskolen, og fra 1996 er rett til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen i Troms og Finnmark sikret i opplæringslova. Opplæringa i finsk som andrespråk i videregående skole tok til i 1992. Det er i dag mulig å lese finsk som andrespråk, C-språk og B-språk i videregående skole.

1.2 1.2 Finsk som andrespråk

Finsk som andrespråk er et allment fag i alle studieretninger. Faget bygger på finsk som 2. språk i grunnskolen.

For yrkesfaglige studieretninger er kompetansekravet for finsk som 2. språk 187 årstimer over 2 år (gjennomsnittlig uketimetall 3-2) eller 262 årstimer over 3 år (gjennomsnittlig uketimetall 3-2-2). I studieretningene for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag 412 årstimer over 3 år (gjennomsnittlig uketimetall 3-4-4). Det er kravet til generell studiekompetanse.

Modul 1 og modul 2 utgjør det felles grunnlaget som alle elever i videregående opplæring skal ha i finsk. Disse modulene er obligatoriske for alle studieretningene for de elevene som velger finsk som 2. språk. I yrkesfaglige studieretninger tas modul 1 normalt på grunnkurset og modul 2 normalt på videregående kurs I. Elever som tar VKII i yrkesfaglige studieretninger, tar normalt modul 3 på dette kurset. I de andre studieretningene tas modul 1 normalt på grunnkurset, modul 2 og 3 normalt på videregående kurs I og modul 4 normalt på videregående kurs II. De elevene som har tatt modul 1 og 2 i en yrkesfaglig studieretning, kan ta modul 3 og 4 i tillegg for å oppnå generell studiekompetanse. De elevene som har tatt modul 1, 2 og 3 i en yrkesfaglig studieretning, kan i tillegg ta modul 4.

Se for øvrig vedlegg 1.

2 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 2.1 Felles mål for finsk som andrespråk

Elevene skal

  • kunne uttrykke seg klart muntlig og skriftlig og kunne avpasse innhold og språk etter behov
  • ha kunnskap om hvordan finsk språk er bygd opp og kunne se hovedforskjellene mellom norsk og finsk
  • ha kjennskap til kvænsk og finsk litteratur
  • kunne lese og forstå kvænsk og finsk skjønnlitteratur
  • ha kjennskap til kvænsk fortellertradisjon
  • ha kunnskap om flerspråklighet og ha kjennskap til andre flerspråklige samfunn
  • kjenne til og kunne bruke ulike hjelpemidler i opplæringen
  • utvikle en positiv holdning til språklig og kulturelt mangfold
  • ha kunnskap om hvilken betydning morsmålet og litteratur på morsmålet kan ha for den enkelte
  • kunne verdsette egen og andres flerspråklighet
  • kunne utvikle sin egen flerspråklighet
  • kjenne til noen strukturforskjeller mellom kvænsk og finsk
  • ta ansvar for egen læring
  • vise kreativitet og evne til kritisk tenkning

2.2 2.2 Modul 1

Mål 1 Muntlig bruk av språket

Elevene skal kunne føre enkle samtaler og gi korte muntlige framstillinger

Hovedmomenter

Elevene skal

1a kunne samtale om dagligdagse emner på ulike nivå

1b kunne samtale med utgangspunkt i bilder og tekster

1c kunne gi en muntlig framstilling, for eksempel fortelle om en opplevelse, gi en kort instruksjon og presentere et saksforhold eller et synspunkt

1d kunne samtale om aktuelle emner

1e kunne avpasse språk og innhold etter situasjonen

Mål 2 Skriftlig bruk av språket

Elevene skal kunne forme enkle tekster

Hovedmomenter

Elevene skal

2a kunne skrive enkle tekster som f. eks. dagbok, tekster om bilder, diktater, personligebrev, dialoger og fortellinger

2b kunne korrigere sin egen rettskriving ved hjelp av ordbøker, retteprogram o. l.

2c kunne avpasse språket etter emne, formål og mottaker

2d kunne oversette enkle tekster

Mål 3 Kunnskap om språket

Elevene skal ha kjennskap til kvænsk og finsk språkhistorie og til begrepet flerspråklighet

Hovedmomenter

Elevene skal

3a kjenne til hovedlinjene i kvænsk og finsk språkhistorie samt muntlige og skriftlige språktrekk og dialektmerker

3b kjenne til hvordan det muntlige språket avviker fra det skriftlige

3c ha kjennskap til dialektmerker i den lokale kvænske dialekten

3d ha kjennskap til kvænske og finske stedsnavn i Norge

3e ha kjennskap til begrepet flerspråklighet

3f ha kjennskap til fordeler flerspråklige kan ha

Mål 4 Litteratur

Elevene skal ha kjennskap til finsk og kvænsk litteratur med hovedvekt på nordkalottlitteratur

Hovedmomenter

Elevene skal

4a lese et lite utvalg dikt, fortellinger og sakprosa

4b ha kjennskap til sentrale forfattere og deres forfatterskap

4c ha kjennskap til nyere fortellertradisjon (for eksempel historier vitser og sanger)

2.3 2.3 Modul 2

Mål 1 Muntlig bruk av språket

Elevene skal kunne samtale om ulike emner

Hovedmomenter

Elevene skal

1a kunne formulere en muntlig framstilling, for eksempel kommentere et innlegg fra medelever eller fortelle en historie

1b kunne diskutere aktuelle emner og emner knyttet til egne interesser og fag

1c kunne tolke enkle setninger

1d kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen med en viss sikkerhet

Mål 2 Skriftlig bruk av språket

Elevene skal kunne forme ulike tekster

Hovedmomenter

Elevene skal

2a ha kunnskap om hvordan en bygger opp, forandrer og skriver ferdig en tekst, og kunne bruke kunnskapen i eget arbeid

2b kunne skrive ulike typer tekster som for eksempel film- og bokomtaler

2c kunne avpasse språket etter emne, formål og mottaker

2d kunne oversette tekster

Mål 3 Kunnskap om språket

Elevene skal ha kunnskap om finske og kvænske språkdialekter i Norge

Hovedmomenter

Elevene skal

3a ha kjennskap til eventuelle lokale kvænske dialekter og kunne gi eksempler på dette

3b ha kunnskap om kvænskens og finskens status, utbredelse og bruk i Norge

3c kjenne til ord og uttrykk knyttet til gamle kvænske næringer

Mål 4 Litteratur

Elevene skal ha kunnskap om kvænsk og finsk litteratur med hovedvekt på nordkalottlitteratur

Hovedmomenter

Elevene skal

4a lese et utvalg dikt, noveller og sakprosa

4b kunne gjenfortelle innholdet i en kort litterær tekst eller i en film

4c ha kjennskap til eldre fortellertradisjon (for eksempel sanger, salmer, eventyr og sagn)

2.4 2.4 Modul 3

Mål 1 Muntlig bruk av språket

Elevene skal kunne uttrykke seg muntlig i ulike situasjoner

Hovedmomenter

Elevene skal

1a kunne uttrykke seg både forberedt og spontant

1b kunne gi en sammenhengende muntlig framstilling, f.eks. holde et foredrag om et oppgitt eller fritt valgt emne, gi en utførlig instruksjon og kunne framføre en litterær tekst

1c kunne diskutere aktuelle emner knyttet til egne interesser og fag

1d kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen

Mål 2 Skriftlig bruk av språket

Elevene skal kunne forme ulike tekster og til en viss grad kunne tilpasse den skriftlige framstillinga til emne, formål og mottaker

Hovedmomenter

Elevene skal

2a ha kunnskap om og kunne enkel prosessorientert skriving

2b kunne avpasse språket etter emne, formål og mottaker

2c kunne oversette tekster med ulik kompleksitet

2d kunne skrive tekster som for eksempel korte sammendrag, referat, arbeidsbeskrivelse og kommentarer

Mål 3 Kunnskap om språket

Elevene skal ha kunnskap om språkets strukturelle oppbygning

Hovedmomenter

Elevene skal

3a ha kjennskap til de viktigste strukturforskjellene mellom norsk og kvænsk-finsk

3b ha kjennskap til hvordan man lager nye ord og begrep

Mål 4 Litteratur

Elevene skal ha kunnskap om kvænsk og finsk litteratur og kunne sette den inn i en større sammenheng

Hovedmomenter

Elevene skal

4a kunne lese flere korte tekster av ulike slag

4b ha kjennskap til enkel tekstanalyse

4c ha noe kjennskap til flere forfattere og deres forfatterskap

4d kunne se litteraturen i en historisk og samfunnsmessig sammenheng

4e ha kjennskap til sammenhenger mellom identitet og litteratur på morsmålet

2.5 2.5 Modul 4

Mål 1 Muntlig bruk av språket

Elevene skal kunne bruke språket aktivt i kommunikasjon med andre

Hovedmomenter

Elevene skal

1a kunne vurdere eget språk og arbeide målbevisst for å forbedre det

1b kunne gi en lengre, sammenhengende muntlig framstilling

1c kunne trene seg i enkle tolkeoppgaver

1d kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen

1e ha øvelse i å diskuterer aktuelle emner, referere og intervjue

Mål 2 Skriftlig bruk av språket

Elevene skal kunne forme tekster og tilpasse den skriftlige framstillinga til emne, formål og mottaker

Hovedmomenter

Elevene skal

2a kunne skille mellom skrivemåten i finsk og kvænsk

2b kunne skrive sakprosatekster med god struktur og sammenheng

2c kunne avpasse språket etter emne, formål og mottaker

2d kunne oversette tekster

Mål 3 Kunnskap om språket

Elevene skal ha en viss kjennskap til språkslektskap og til flerspråklighet i andre samfunn

Hovedmomenter

Elevene skal

3a ha kjennskap til den finskugriske språkfamilien

3b ha kunnskap om og kunne bruke ulike måter å argumentere på

3c ha kunnskap om hva som påvirker den språklige kommunikasjonen, og vite om hvordan kunnskapen kan brukes i arbeid med språket

3d kjenne til noen strukturforskjeller mellom kvænsk og finsk

3e kjenne til andre finskugriske minoriteters språksituasjon med hovedvekt på Nordkalotten og Østersjøområdet

3f ha kjennskap til språksituasjonen i andre flerspråklige samfunn

3g kunne sammenligne kvænenes med andre minoriteters språksituasjon

3h kunne drøfte forholdet mellom identitet, språk og samfunn

Mål 4 Litteratur

Elevene skal ha kunnskap om kvænsk og finsk litteratur og kunne enkel tekstanalyse og litt om ulike litterære sjangre

Hovedmomenter

Elevene skal

4a kunne lese dikt, noveller og evt. en lengre skjønnlitterær tekst

4b kunne enkel tekstanalyse og kunne litt om de litterære sjangrene

4c ha kunnskap om hovedtrekkene i finsk litteraturhistorie

4d ha øvelse i å sette den litteraturen de leser inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng

3 Kapittel 3: Vurdering

3.1 3.1 Hvorfor vurdering?

Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.

Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.

  • å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse
  • å veilede, motivere og utvikle eleven
  • å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis
  • å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken
  • kompetanse eleven har oppnådd

3.2 3.2 Hva skal vurderes?

  • Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de felles mål for studieretningsfagene og i mål for enkeltfag i denne læreplanen, danner utgangspunkt for vurderingen.
  • Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.
  • Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanene.

3.3 3.3 Hvordan skal vurderingen skje?

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

  • vurdering underveis
  • avsluttende vurdering

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være individuell vurdering som avsluttes med karakter eller individuell vurdering som ikke avsluttes med karakter. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i terminkarakterer.

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og eksamen.

3.4 3.4 Spesielle forhold

I løpet av hvert skoleår skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeid. I minst ett av prosjektarbeidene skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

4 Vedlegg 1

4.1 Timetall og moduler i finsk som andrespråk

Modulinndeling yrkesfaglige studieretninger

Årstimer

(Gjennomsnitt uketimer)

Modul 1: Grunnkurs

112

3

Modul 2: Videregående kurs I

75

2

Modul 3: Videregående kurs II

75

2

Modulinndeling, allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag, musikk, dans, drama

Årstimer

(Gjennomsnitt uketimer)

Modul 1: Grunnkurs

112

3

Modul 2 og 3: Videregående kurs I

150

4

Modul 4: Videregående kurs II

150

4

Merknad til vedlegg 1

Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.*

* Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimerte løp). For grupper eller enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid.

5 Vedlegg 2

5.1 Vurderingsordninger i finsk som andrespråk

Standpunktkarakterer

Elevene skal ha to standpunktkarakterer etter hvert årstrinn, én i finsk muntlig og én i finsk skriftlig. Resultatene av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene.

Eksamen

Yrkesfaglige studieretninger

Elever som tar modul 1 og 2, kan komme opp til en skriftlig og/eller muntlig eksamen i finsk etter modul 2.

Oppgavene blir utarbeidet lokalt etter sentrale retningslinjer.

Elever som i tillegg tar modul 3, skal opp til en skriftlig og/eller muntlig eksamen i finsk.

Oppgavene blir utarbeidet lokalt etter sentrale retningslinjer.

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag

Alle elever skal opp til en skriftlig eksamen i finsk etter modul 4.

I tillegg kan elevene trekkes ut til en muntlig eksamen.

Oppgavene blir utarbeidet sentralt.

Privatister

Det skal være mulig å ta privatisteksamen i faget etter nærmere retningslinjer gitt av departementet.

Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.