7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Merknader til endringer i lov om foretakspensjon

Til § 1-2

Første ledd bokstav i, j, k og l definerer fire sentrale begreper. For nærmere omtale av (1) ytelsesbasert alderspensjon, se avsnitt 3.2, (2) innskuddssikret alderspensjon, se avsnitt 3.4, (3) innskuddspremie og (4) innskuddspremieplanen, se avsnitt 4.2.1 og 4.2.2.

Til § 2-1

Annet ledd siste setning suppleres slik at foretaket kan opprette ordning med pensjon til etterlatte. Dette innebærer at alderspensjonen i en pensjonsordning kan opprettes i en pensjonsinnretning som angitt i § 1-1 annet ledd, og at uførepensjon og etterlattepensjon kan sikres i en annen pensjonsinnretning. Dette vil være aktuelt hvis det knyttes investeringsvalg til forvaltning av alderspensjonskapitalen, og gjelder uten hensyn til om pensjonsordningene skal omfatte både uføre- og etterlatteytelser eller bare en av delene. Uførepensjonene og etterlattepensjonene kan imidlertid ikke sikres i forskjellige institusjoner.

Nytt tredje ledd angir lovens to-sporede system. Etter lov om foretakspensjon kan foretaket velge om det vil opprette ytelsesbasert eller innskuddssikret ordning for alderspensjon. Det er ikke adgang til å kombinere ytelsesbasert og innskuddssikret alderspensjon i den enkelte ordning.

Opprinnelig tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 2-3

Tidligere første ledd er noe endret. Første ledd annet punktum fastsetter at en innskuddssikret pensjonsordning må inneholde en innskuddspremieplan som angitt i § 1-2 bokstav l.

Nytt annet ledd bygger på tidligere første ledd annet punktum. Det innføres et unntak fra utgangspunktet om at opptjente ytelser etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet eller pensjonskassen for det tilfelle at det ved innskuddssikret alderspensjon er knyttet individuelt investeringsvalg til midlene, jf. § 11-2. I slike tilfelle bærer det enkelte medlem risikoen for resultatet av forvaltningen av alderspensjonskapitalen, og størrelsen av denne ved nådd pensjonsalder vil bli bestemmende for ytelsesnivået.

Tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 2-4

Tidligere første ledd utelates som overflødig. Regelen følger av pensjonskasseforskriften. Tidligere annet ledd blir nytt første ledd. Pensjonsordning er i denne sammenheng et mer dekkende begrep. Det vil være det samlede antallet personer i ordningen som avgjør om det skal opprettes en styringsgruppe også når pensjonsordningen er opprettet i en pensjonskasse, se NOU 1999: 32 side 46. Det legges i denne sammenheng til grunn at ytelsene ses i sammenheng, og at det ikke er nødvendig å opprette egne styringsgrupper for ordninger organisert etter § 2-1 annet ledd siste setning. Styringsgruppens mandat omfatter også eventuell uføre- og etterlattpensjon.

Tidligere tredje ledd blir nytt annet ledd.

Til § 3-9

Fjerde ledd unntar innskuddssikrede alderspensjonsordninger fra bestemmelsene i annet og tredje ledd. Unntaket fra annet ledd innebærer at retten til medlemskap i innskuddssikrede pensjonsordninger for eldre nyansatte arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, er regulert som for øvrige nyansatte arbeidstakere, jf. NOU 1999: 32 side 56 hvor dette er nærmere begrunnet.

Til kapittel 4 Til § 4-3

Paragrafens overskrift er noe endret.

Annet ledd beskriver opptjeningsprinsippet i en innskuddssikret tjenestepensjon. I motsetning til ytelsene i den ordinære foretakspensjonsordningen slik denne er beskrevet i første ledd, kan ytelsene i den innskuddssikrede alderspensjonen ikke defineres i forhold til tjenestetid. Bestemmelsen angir hva som er bestemmende for tilveksten i premiereserven det enkelte år, nemlig (1) årets innskuddspremie fra foretaket og (2) den del av årets avkastning som tilføres medlemmets premiereserve. Denne avkastningen skal hvert år benyttes som en engangspremie for ytterligere kjøp av pensjonsrettigheter. Opptjent pensjon til enhver tid vil være summen av de ytelser som medlemmet på denne måten er sikret i de år medlemmet har vært i foretaket.

Til § 4-4

Første ledd gjelder ytelsesbasert foretakspensjon beregnet ut i fra lønn og tjenestetid, jf. § 4-3 første ledd. Bestemmelsen får ikke betydning for innskuddssikret pensjon. Ved innskuddssikret pensjon vil endring i lønnsnivået som følge av stillingsskifte få direkte betydning for den innskuddspremie som foretaket deretter årlig skal innbetale.

Til § 4-5

Fjerde ledd angir at tredje ledd om utsettelse av utbetaling av pensjonen i den utstrekning det blir utbetalt lønn i en ny stilling, skal gjelde tilsvarende for innskuddssikret pensjonsordning. Første og annet ledd har ikke betydning ved innskuddssikret alderspensjon.

Til kapittel 5

Kapitlet er redigert i fire avsnitt. Bestemmelsene i avsnitt IV er uten endringer flyttet fra lovens kapittel 11 (§§ 11-2 til 11-4).

Til § 5-2

Første ledd bokstav d er ny og angir systemet for opparbeiding av innskuddssikret alderspensjon.

Annet ledd første setning er språklig noe endret.

Tredje ledd gjelder ytelsesbasert pensjon og presiserer at bestemmelsene i §§ 5-3 til 5-7 ikke gjelder innskuddssikret pensjon. For innskuddssikret pensjon vil de tilsvarende spørsmål være regulert ved fjerde ledd og lov om innskuddspensjon kapittel 5 som det der vises til.

Fjerde ledd er nytt og angir at innskuddspremieplanen for innskuddssikret pensjon skal utformes i samsvar med lov om innskuddspensjon kapittel 5. Planen skal angi hvor mye av årets avkastning på medlemmets premiereserve som skal benyttes som engangspremie for ytterligere pensjonsopptjening, jf. avsnitt 3.4.

Til § 5-8

Første ledd er nytt og svarer til lovens § 11-1. Bestemmelsen presiserer at regulering av pensjonsytelsene skal skje ved endring av pensjonsplanen, jf. utkastet § 2-3 første ledd.

Tidligere første ledd blir nytt annet ledd og tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 5-9

Overskriften er endret for å vise at bestemmelsen kun gjelder ytelsesbasert alderspensjon og ikke innskuddssikret pensjon.

Til § 5-10

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-2.

Til § 5-11

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-3.

Til § 5-12

Bestemmelsen svarer til tidligere § 11-4.

Til § 8-4

I første ledd tas det forbehold for forvaltning med investeringsvalg i samsvar med reglene i nytt kapittel 11, se avsnitt 4.3.

Til § 8-5

Tredje ledd gjør unntak fra første og annet ledd for så vidt annet følger av § 9-7 eller kapittel 11. Bestemmelsene om fordeling av overskudd passer ikke helt til en pensjonsordning med innskuddssikret pensjon, og særlig ikke til en pensjonsordning med investeringsvalg, jf. avsnitt 4.3 foran. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 5-2 fjerde ledd som krever at innskuddspremieplanen skal ha regler om hvilken avkastning som årlig skal tilføres pensjonskapitalen.

Til kapittel 9

Bestemmelsene i lovens §§ 9-2 til 9-5 er tilpasset ytelsesbasert foretakspensjon. Disse bestemmelsene er derfor utskilt i et eget avsnitt I, og de tilsvarende bestemmelsene for innskuddssikret foretakspensjon er inntatt i et nytt avsnitt II. Bestemmelsene i lovens § 9-1 om krav til premiereserve for opptjente rettigheter gjelder begge former for foretakspensjon.

Til § 9-6

Første ledd presiserer at størrelsen på innskuddspremien skal fremgå av innskuddspremieplanen. Foretaket skal i tillegg dekke kostnader etter beregningsgrunnlaget, samt premie for uføre- og etterlatteytelser som omfattes av pensjonsordningen.

Annet ledd fastsetter at årets risikopremier kommer i tillegg til innskuddspremien dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon og etterlattepensjon. Denne premien kommer i tillegg til innskuddspremie etter første ledd. Bestemmelsene i første og annet ledd skal bidra til å sikre at pensjonsordningen tilføres tilstrekkelig med midler.

Til § 9-7

Bestemmelsen gir hjemmel til Kongen å fastsette om en bestemt del av avkastningen skal tilføres premiereserven, jf. avsnitt 4.3 foran. Avkastning ut over det som eventuelt tilføres premiereserven, tillegges premiefondet.

Til § 9-8

Bestemmelsen i første ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette maksimale grenser for innskuddspremiene. Hjemmelen kan benyttes for å hindre at utbetalingene skal kunne bli for store ut i fra et uttrykt ønske om en sosial profil på pensjonsordningen, jf. NOU 1999: 32 side 61 og avsnitt 3.1. Det vises til at dette er delvis skattefinansierte ytelser. Det kan fastsettes ulike satser for lønn opp til 6G og for de deler av lønnen som ligger mellom 6G og 12G. Det er opp til Kongen å fastsette prosentvise eller absolutte grenser.

Annet ledd presiserer at det i tilfelle må tas hensyn til de til enhver tid gjeldende grenser ved beregning av innskuddspremie etter premieplanen.

Til § 10-2

Bokstav c viser til ny § 5-12.

Til § 10-3

Første ledd bokstav a skal ikke lenger vise til § 9-2, som kun gjelder ytelsesbasert pensjon. Første ledd bokstav b viser til ny § 5-11.

Til kapittel 11. Pensjonsordning med investeringsvalg

Lovutkastet til nytt kapittel 11 omhandler kollektive og individuelle investeringsporteføljer. Det vises til avsnittene 4.1.2 og 4.3 foran.

Bestemmelsen i lovens kapittel 11 er uten endringer inntatt i utkastet §§ 5-8 (1) og 5-10 til 5-12.

Til § 11-1

Paragrafen svarer i hovedsak til utkast til lov om innskuddspensjon § 3-2. Bestemmelsen gjelder både for ytelsesbasert og innskuddssikret pensjonsordning med investeringsvalg for foretaket. Det må fremgå av regelverket at pensjonsordningens midler (jf. lovens § 8-1) skal forvaltes på denne måten. Dersom ordningen er opprettet med investeringsvalg, er det etter første ledd opp til foretaket å inngå den avtale med pensjonsinnretningen som trengs. Når det gjelder forvaltning av premiefond, gjelder reglene i § 11-3 dersom dette forvaltes med investeringsvalg.

Bestemmelsen i annet ledd har betydning i ordninger som har kollektivt investeringsvalg, og angir at styringsgruppen skal ha anledning til å uttale seg før foretaket endrer sammensetningen av investeringsporteføljen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen i utkastet til § 2-4.

Tredje ledd angir at avkastning årlig skal tilføres pensjonsordningen, samt hvilken del av avkastningen som skal tilføres henholdsvis pensjonistenes overskuddsfond, premiereserven og premiefondet.

Fjerde ledd angir hva som må gjøres dersom investeringsporteføljen, tillagt årets avkastning, er redusert i løpet av et regnskapsår. Bestemmelsen innebærer at foretaket har plikt til å opprettholde markedsverdien, og at institusjonen har ansvaret for tap som ikke dekkes av foretaket. Det vises for øvrig til avsnitt 4.3.1 foran hvor disse spørsmål er nærmere behandlet.

Til § 11-2

Paragrafen svarer i hovedsak til utkastet til lov om innskuddspensjon § 3-3. Bestemmelsen gjelder bare for innskuddssikret pensjonsordning, se avsnitt 3.4.

Første ledd presiserer at det er foretaket, og ikke det enkelte medlem, som har kompetanse til å inngå avtale med institusjonen om opprettelse av individuelle pensjonskonti for medlemmene basert på individuelle investeringsporteføljer. Avtalen vil da omfatte slike konti for samtlige medlemmer.

Med kontohaver i annet ledd siktes det til det enkelte medlem med individuell investeringsportefølje. Hvis ordningen er opprettet med individuelle porteføljer, kan kontohaver endre investeringsporteføljen. Det forutsettes at det fremgår av regelverket som er fastsatt av institusjonen og foretaket, om kostnadene ved endring av investeringsportefølje skal belastes pensjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.

I tredje ledd fastslås prinsippet om at pensjonskontoen årlig skal tilføres hele avkastningen av investeringsporteføljen. Videre fastsettes at det ved individuelle investeringsporteføljer er kontohaver selv som bærer risikoen med mindre annet er avtalt mellom kontohaveren og institusjonen eller følger av regelverket. Regelverket det vises til, er en del av avtalen mellom foretaket og institusjonen.

Av fjerde ledd fremgår det at de generelle flyttereglene gjelder tilsvarende, dvs. det er opp til foretaket å avgjøre om hele pensjonsordningen skal flyttes. Den enkelte kontohaveren har ikke adgang til å flytte sin egen konto ut av ordningen og til en annen institusjon så lenge vedkommende er medlem av ordningen.

Til § 11-3

Bestemmelsen gjelder både for ytelsesbasert og innskuddssikret pensjonsordning. Etter første ledd kan foretaket avtale med institusjonen at også premiefondet kan gjøres til gjenstand for forvaltning som en investeringsportefølje.

Etter annet ledd skal hele avkastningen tilfalle foretaket, som til gjengjeld også bærer avkastningsrisikoen.

Til § 11-4

Paragrafen svarer i hovedsak til utkast til lov om innskuddspensjon § 3-4.

Bestemmelsen fastsetter nærmere krav til både kollektive og individuelle investeringsporteføljer, og bygger på tilsvarende bestemmelser i forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA forskriften). Første ledd angir tre hovedgrupper av mulige plasseringer, mens annet ledd er en nærmere presisering av første ledd bokstav b. Tredje ledd er en beregningsteknisk regel, mens fjerde ledd presiserer at institusjonen skal holde orden på hvilke eiendeler som inngår i porteføljen. Dette er nødvendig bl.a. for å fastsette avkastning på porteføljen, og for at det kan gis nærmere informasjon til de forsikrede.

Femte ledd må ses i sammenheng med forskrift 23. april 1997 nr. 377 om kapitalforvaltning i forsikringsselskaper § 17, der det er inntatt en tilsvarende bestemmelse.

Til § 13-4

Første ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

Til § 14-1

Annet ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

Til § 15-3

Annet ledd viser nå til §§ 5-10 og 5-12 i stedet for som tidligere §§ 11-2 og 11-4.

7.2 Merknader til endringer i skatteloven

Forslaget til endringer i lov om foretakspensjon krever enkelte endringer i skatteloven. For en nærmere omtale at utvalgets forslag til endringer av skatteloven vises det til kapittel 5 Skattemessig behandling. Det gjøres oppmerksom på at forslaget er basert på de endringer som er vedtatt i forbindelse med lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon og utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (NOU 1999: 32).