6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer og lønnskostnadsandeler

I NOU 2020: 8 ble det gjort en analyse av virkningen av skattetilpasning på lønnskostnadsandelene, se vedlegg 6, punkt 6.2.

6.1 Lønnskostnadsandeler i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Driftsresultatet for fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer1 var i overkant av 59 milliarder kroner i 2020, mot 55 milliarder kroner året før. Dette driftsresultatet kan fordeles på ressursbaserte næringer, leverandørvirksomhet og ikke-stedbundne næringer.

De ressursbaserte næringene hadde ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall, et driftsresultat på rundt 47 milliarder kroner siste år, noe som er litt svakere enn de tre foregående årene, men godt over resultatet for årene 2011–2016. Ressursbasert industri, hovedsakelig næringsmiddel- og trevareindustri, trakk opp driftsresultatet, mens aquakultur trakk sterkt ned. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet i de første anslagene for driftsresultat i nasjonalregnskapet, og disse tallene vil normalt endres når informasjon fra foretaksregnskap innarbeides.

Leverandørvirksomhet som omfatter verfts- og annen transportmiddelindustri, reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr i tillegg til tjenester tilknyttet petroleumsutvinning, inklusive boretjenester, har hatt et negativt driftsresultat etter 2016. De fem siste årene har både tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten og verftsindustrien bidratt til dette. I 2020 er det foreløpig beregnet et negativt driftsresultatet på vel 6 milliarder kroner. Det er en bedring fra de to foregående årene og forklares i hovedsak med mindre negativt driftsresultat for petroleumstjenestene.

Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på om lag 18 milliarder kroner i 2020, en liten økning fra de foregående årene. Ikke stedbundne næringer består i sin helhet av industrinæringer, se boks 6.1. Det var særlig oljeraffinering og kjemisk råvareproduksjon som bidro positivt, mens andre områder som maskinvarer og elektrisk utstyr hadde lavere driftsresultat i 2020 enn året før.

Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en oppgang i lønnskostnadsandelen fra 55,6 prosent i 2019 til 56,9 prosent i 2020. Dette er likevel lavere enn andelene i årene 2011–2015. Ellers består fiske, akvakultur og skogbruk (inngår i de ressursbaserte næringene) i stor grad av selvstendig næringsdrivende. Det medfører at lønnskostnadsandelen samlet for ressursbaserte næringer er relativt sett lav sammenlignet med de andre områdene.

Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet har på grunn av negative driftsresultat ligget over 100 prosent etter 2016. Andelen har bedret seg de to siste årene og er foreløpig beregnet til 110,3 prosent i 2020.

Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer har vært relativt stabil etter 2011. I 2020 var den 80,0 prosent som er litt lavere enn de fire foregående årene, men lå ellers på årlig gjennomsnitt for de siste 10 årene. Gjennomsnittet i 5-årsperioden 2016–2020 var 81,8 prosent, mens den var 77,7 i den foregående 5-årsperioden.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Industri

Foreløpige tall viser at fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultat på 33 milliarder kroner i 2020, mot 27 milliarder kroner i 2019, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer var nærmere 16 milliarder kroner, om lag 5 milliarder kroner over 2019-nivået. Som nevnt over forklares dette med økt driftsresultat særlig i næringsmiddel- og trelastindustrien.

Det er foreløpig beregnet et negativt driftsresultat i leverandørindustrien på 1 milliard kroner i 2020. Det er en liten forverring fra året før, men en forbedring fra 2018. Det var verftsindustrien som bidro til det negative driftsresultatet. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var vel 18 milliarder kroner i 2020 mot i underkant av 17 milliarder kroner i 2019.

Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Gitt en økning i driftsresultatet på nærmere 50 prosent, ifølge de foreløpige beregningene, og svært moderat økning i lønnskostnadene, falt lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer sterkt fra 2019 til 2020. Den er foreløpig beregnet til 75,3 prosent. Det er på nivå med lønnskostandsandelen i 2017, men godt under gjennomsnittet for 2011–2020 som var 83,9 prosent. Lønnskostandsandelen i siste 5 års periode var for øvrig 78,9 prosent.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Leverandørindustrien slik den er definert i her, har normalt hatt høy lønnskostnadsandel. I 2020 er den foreløpig beregnet til 103,9 prosent. Det er på nivå med gjennomsnittet for de siste 5 årene, men over gjennomsnittet i 5-årsperioden 2011–2015 da den var 98,3 prosent. De siste 20 årene har lønnskostnadsandelen i gjennomsnitt vært 97,6 prosent, hhv. 94,5 prosent i perioden 2001–2010 og 100,7 i årene 2011–2020.

6.2 Lønnskostnadsandeler med og uten selvstendiges arbeidsinntekt

Lønnskostnadsandelene som presenteres i kapittel 6 og tidligere i dette vedlegget viser arbeidstakernes lønnskostnader regnet som andel av faktorinntekt (summen av driftsresultat og lønnskostnader). Faktorinntekten er altså den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. De selvstendiges avlønning av arbeidsinnsats er en del av driftsresultatet og regnes ikke som lønnskostnad.

I figurene 6.3 og 6.4 sammenlignes de tradisjonelle lønnskostnadsandelene med andeler der driftsresultatet er korrigert for verdien av selvstendiges arbeidsinnsats og denne verdien er lagt til lønnskostnadene. Sammenligningene gjøres for henholdsvis markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og industri. De selvstendiges arbeidsinnsats er avregnet til gjennomsnittlig lønnsnivå i de ulike næringsområdene.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figurene viser at lønnskostnadsandelen justert for selvstendiges anslåtte arbeidsinntekt, for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har nærmet seg den tradisjonelle lønnskostnadsandel over tid. I 1970 var den justerte andelen 83,6 prosent, noe som var 19,2 prosentpoeng over den tradisjonelle, mens den i 2011 var 77,6 prosent og 8,1 prosentpoeng over den tradisjonelle. Etter dette har den justerte lønnskostnadsandelen ligget stabilt rundt 7 prosentpoeng høyere. Den justerte lønnskostnadsandelen er foreløpig beregnet til 77,8 prosent i 2020. Utviklingen fra 1970 kan forklares med at i 1970 var 18 prosent av de sysselsatte selvstendig næringsdrivende. Denne andelen har gradvis gått ned og de siste 10 årene utgjør de selvstendige i underkant av 6 prosent av de sysselsatte. Reduksjonen i antall selvstendige har vært spesielt stor for primærnæringene, men antallet er også redusert i varehandel og industri.

Figur 6.4 viser justert og tradisjonell lønnskostnadsandel for industrivirksomheter. Avviket mellom de to andelene falt fra 5,3 prosentpoeng i 1970 til 2,2 prosentpoeng i 2000. Gjennomsnittlig forskjell på de to lønnskostnadsandelene de siste 20 årene har vært 1,5 prosentpoeng, og denne forskjellen har ligget stabilt. Lønnskostnadsandelen i industrien justert for selvstendiges arbeidsinntekt er beregnet til 83,8 prosent i 2020.