11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget foreslår at det innføres kriterier for prioritering av folkehelsetiltak. Kriteriene må ses i sammenheng med kravene i folkehelseloven om å ha oversikt over folkehelseutfordringene, og utredningsinstruksen for tiltak i staten. Formålet med kriteriene er å bidra til bedre grunnlag for beslutninger om prioritering av folkehelsetiltak, og fange opp de brede hensynene som bør ligge til grunn for folkehelsearbeidet. Utvalget foreslår at kriteriene innarbeides i folkehelseloven. Det vil være behov for informasjon og veiledning om bruk av kriteriene, herunder å revidere eller supplere nåværende veiledere. Det gjelder særlig veiledning rettet mot kommunene. Etter utvalgets vurdering bør dette prioriteres som en del av det veiledningsarbeidet Helsedirektoratet i dag driver. Bruk av kriteriene bør ikke føre til økte kostnader av betydning, men skal fungere som en støtte til og bidra til bedre beslutninger innenfor rammene av eksisterende krav til beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak.

Anbefalingen om å styrke kunnskapsutviklingen om effekt av folkehelsetiltak vil kreve at det tilføres mer ressurser til forskning og evaluering. Dette er skalerbart, og omfanget av styrkingen, herunder innretting av nåværende kunnskapsutvikling, bør vurderes nærmere. Utvalget anbefaler at det vurderes å ta i bruk flere av Forskningsrådets virkemidler for å gi forskning på effekt av folkehelsetiltak et nødvendig løft, for eksempel senterordningen for å bygge opp sterke og langsiktige forskningsmiljøer, strategiske satsinger og at det stilles krav om samarbeid mellom institusjoner eller sektorer i prosjektutlysninger. Utvalget foreslår videre at det etableres en mer forutsigbar finansiering av de befolkningsbaserte helseundersøkelsene.

Når det gjelder anbefalingen om mer operativ støtte til kommunene, viser utvalget til at et viktig formål med omorganiseringen av helseforvaltningen som, ble gjennomført fra 1. januar 2024, var å bedre støtten til kommunene. Videre får fylkeskommunene et tydeligere ansvar for å bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet gjennom endringene i folkehelseloven. Dessuten er bevilgningen på drøyt 85 millioner kroner til Program for folkehelsearbeid i kommunene tenkt overført til rammen til fylkeskommunene. Innretning av operativ støtte til kommunene bør vurderes nærmere, eventuelt prøves ut i pilotforsøk. Omfanget vil være skalerbart. Anbefalingen om å samle eksisterende tilskuddsordninger i bredere program rettet mot barn og unges oppvekstsvilkår, kan omfatte ordninger i Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det vil kreve arbeid med nye rammer for forvaltning av midlene, budsjettekniske endringer og behov for å gå opp ansvarsfordelingen mellom departementer og etater som har ansvar for dagens tilskuddsordninger. Samtidig kan dette bidra til å forenkle søknadsprosessene, og legge til rette for at aktiviteten bedre kan tilpasses lokale utfordringer og behov.

Utvalget anbefaler også at det gjøres et arbeid for å videreutvikle modellen for det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet, inkludert en mer strategisk tilnærming i de fireårige stortingsmeldingene, etterspørre tydeligere faglige anbefalinger på tvers av fagområdene i rapportene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og forbedre det tverrsektorielle samarbeidet. Det handler om å forbedre eksisterende prosesser og vurdere nye samarbeidsformer for å få til bedre prioriteringer og dermed bedre ressursbruk. Dette vil, etter utvalgets vurdering, ikke ha administrative konsekvenser av vesentlig betydning.