1 Helse- og omsorgstjenesten versus folkehelsearbeid

I utvalgets mandat er det vist til det systematiske arbeidet med prioriteringsspørsmål i helsetjenesten over flere tiår og rapporter fra tidligere utvalg som har bidratt til utviklingen av prioriteringskriterier. Mandatet skiller mellom kommunenes tiltak rettet mot definerte pasientgrupper eller enkeltpersoner, og kommunenes forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot hele eller deler av befolkningen.

Prioriteringskriteriene for helsetjenestene er et viktig bakteppe for utvalgets arbeid. Selv om det gjøres et tydelig skille i mandatet, er det ikke vanntette skott mellom tjenestene og folkehelsearbeidet, kanskje særlig i kommunene der de involverte kan ha flere roller og oppgaver. Folkehelsearbeid skal eksplisitt foregå tverrsektorielt og strekker seg langt ut over helsesystemet. Helsesystemet er likevel viktig for folkehelsearbeidet gjennom utvikling av kunnskapsgrunnlag og oversiktsarbeid, forståelse av mekanismer som fremmer og hemmer helse, utdanning av fagpersoner som er involverte og så videre. I tabellen er det gitt en forenklet fremstilling av helsetjenestenivåene og folkehelsearbeidet, som kan bidra til oversikt over likheter og forskjeller mellom disse områdene.

Spesialisthelsetjenesten

Kommunal helse- og omsorgstjeneste

Folkehelsearbeid

Samfunnsoppdrag

Pasientbehandling: sikre at alle får tilgang til nødvendige helsetjenester av høy kvalitet

Forskning: utføre forskning for å forbedre diagnostikk, behandling og teknologi

Utdanning av helsepersonell: gi opplæring og videreutdanning til helsepersonell

Opplæring av pasienter og pårørende: støtte pasienter og pårørende i å mestre sykdom og helseutfordringer

Forebygging og helsefremmende arbeid: fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problemer gjennom opplysning, råd og veiledning

Behandling og rehabilitering: tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert behandling og rehabilitering, for å sikre at innbyggerne får den hjelpen de trenger

Omsorgstjenester: gi omsorg til personer som trenger det, inkludert eldre, funksjonshemmede og andre med behov for støtte i hverdagen

Koordinering og samarbeid: samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre aktører for å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester

Forebygging: arbeide for å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer i befolkningen gjennom pedagogiske virkemidler, og samfunnsrettet innsats

Helsefremmende tiltak: fremme helse og livskvalitet i befolkningen ved å påvirke faktorer som livsstil, miljø og sosiale forhold

Reduksjon av helseforskjeller: jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller og sikre at alle har like muligheter til god helse

Tverrsektorielt samarbeid: samarbeide med ulike sektorer og aktører for å sikre helhetlige og effektive tiltak

Viktigste lovverk

Lov om spesialisthelsetjenesten og krav i folkehelseloven

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og krav i folkehelseloven

Lov om folkehelsearbeid, og spisset lovverk (alkoholloven, smittevernloven), og lovverk i andre sektorer med tydelig helseformål

Formål i lovtekst

Spesialisthelsetjenestens formål er å:

Fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning

Bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet

Bidra til et likeverdig tjenestetilbud

Bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov

Bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene

Helse- og omsorgstjenesteloven skal sikre gode helse- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere:

Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne

Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer

Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud

Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov

Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet

Bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Prioriteringskriterier

Nyttekriteriet: Tiltakets prioritet øker med den forventede nytten av tiltaket. Dette betyr at tiltak som gir stor helsegevinst for pasienten, prioriteres høyere.

Ressurskriteriet: Tiltakets prioritet øker jo mindre ressurser det krever. Effektive tiltak som bruker færre ressurser, prioriteres høyere.

Alvorlighetskriteriet: Tiltakets prioritet øker med alvorligheten av tilstanden. Pasienter med alvorlige tilstander får høyere prioritet.

Nyttekriteriet: Tiltakets prioritet øker med den forventede nytten av tiltaket. Dette betyr at tiltak som gir stor helsegevinst for brukeren, prioriteres høyere.

Ressurskriteriet: Tiltakets prioritet øker jo mindre ressurser det krever. Effektive tiltak som bruker færre ressurser, prioriteres høyere.

Alvorlighetskriteriet: Tiltakets prioritet øker med alvorligheten av tilstanden. Brukere med alvorlige tilstander får høyere prioritet.

Ikke etablerte

Organisering og aktører

Spesialisthelsetjenesten i Norge er organisert gjennom fire regionale helseforetak.

Helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen i sine respektive helseregioner.

Helseforetakene eier og driver sykehusene og andre spesialisthelsetjenester, og de er underlagt styring fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet har ansvar for den overordnede styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose.

Dette inkluderer tjenester som hjemmesykepleie, fastlegeordning, fysioterapi, og omsorgstjenester. Kommunene skal også tilby helsefremmende og forebyggende tjenester.

Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer.

Staten fører også tilsyn og kontroll med tjenestene.

Kommunene har stor handlefrihet når det gjelder organisering og tildeling av tjenester.

Dette betyr at selv om innbyggerne har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, har de ikke rett til å velge en bestemt tjeneste eller organiseringsform.

Folkehelsearbeidet i Norge er organisert på flere nivåer og involverer ulike aktører:

Kommuner og fylkeskommuner: Har ansvar for å fremme helse innen sine oppgaver og med de virkemidlene de er tillagt. De skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen og faktorer som påvirker helsen.

Statlige myndigheter: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet spiller sentrale roller. Helsedirektoratet utvikler nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, mens Folkehelseinstituttet overvåker folkehelsen og driver forskning.

Tverrsektorielt samarbeid: Folkehelsearbeidet krever samarbeid på tvers av sektorer, inkludert utdanning, miljø, transport og arbeidsliv, for å sikre helhetlige og effektive tiltak.

Faglig og politisk styring

Politisk styring går gjennom budsjetter og ressurstildeling, forskrifter, faglige veiledere og retningslinjer, kvalitetsregistre. Individuelle rettigheter til pasientbehandling er sentrale for prioriteringer.

Politisk styring kan gi spesifikke faglige føringer, men helseforetakene har stor selvstendighet. Prioriteringer gjøres innen strukturerte rammer etter faglig forankrede fremgangsmåter.

Politisk styring går gjennom budsjetter og ressurstildeling, forskrifter, faglige veiledere og retningslinjer, kvalitetsindikatorer. Individuelle rettigheter til pasientbehandling er sentrale for prioriteringer.

Statlig politisk styring kan gi spesifikke faglige føringer, og lokalpolitisk styring har betydning for lokale beslutninger og ressurstilgang.

Politisk styring går gjennom budsjetter og ressurstildeling, forskrifter, faglige veiledere og retningslinjer, kvalitetsindikatorer.

Politisk styring kan være tett involvert i folkehelsearbeid. Mange folkehelsetiltak må behandles og vedtas lokalpolitisk. Lokalpolitiske prosesser kan være beslutningssituasjon og arena for medvirkning i folkehelsearbeid.

Arenaer

Sykehus, avtalespesialister, akuttkjede

Legevakt, fastleger, sykehjem, skolehelsetjeneste mm

Tverrsektorielt

Mottakere

Pasienter med rett til spesialisthelsetjenester

Individer med behov for helse- eller omsorgstjenester levert av kommunenes tjenesteytere

Hele befolkningen, eller befolkningsgrupper.

Kunnskapsutvikling

Forskning for å utvikle kunnskap relevant for å forbedre spesialisthelsetjenestene er en inkludert del av samfunnsoppdraget til spesialisthelsetjenesten. Tjenesten avsetter egne midler for å understøtte forskning i sektoren.

Kommunene skal medvirke og legge til rette for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den enkelte kommune kan selv stille midler til rådighet for å støtte forskning, og det finnes egne programmer for å støtte forskning i kommunene.

Statlige aktører som Folkehelseinstituttet og kompetansesentre har kunnskapsstøtte for folkehelsearbeid som del av sitt mandat. Forskningsfinansiering bidrar til å rette forskningsinnsats og kunnskapsutvikling innen folkehelse.