2 Høringene
Lovendringsforslagene som fremmes i denne proposisjonen har vært til høring i forskjellige sammenhenger og til ulike tider.
Forslag om endringer i meklingsordningen (ikke mekling for samboere) ble sendt på høring i form av NOU 1998: 17 Barnefordelingssaker – avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted. Innstillingen ble sendt på høring 15. desember 1998, med høringsfrist 12. april 1999. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Sorenskrivaren i Stjør- og Verdal
Nedre Romerike herredsrett
Senja sorenskriverembete
Kirkens Familierådgivning
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)
Agder lagmannsrett
Søre Sunnmøre sorenskrivarembete
Kirkens Familievern
Nord-Troms herredsrett
Norsk Barnevernsamband
Likestillingsombudet
Familievernkontoret i Haugesund
Fylkesmannen i Oppland
Datatilsynet
Fylkesmannen i Finnmark
Familievernkontoret i Molde
Sorenskrivaren i Nord-Gudbrandsdal
Fylkesnemndene for sosiale saker
Sylling Sokneprest
Orkdal sorenskriverembete
Bjørgvin bispedøme
Kirkens Familiekontor, Follo
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Statistisk sentralbyrå
Borgarting lagmannsrett
Familievernkontoret i Egersund
Norsk Kvinnesaksforening
Kommunal- og regionaldepartementet
Foreningen 2 Foreldre
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Redd Barna Norge
Agder bispedømme
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Buskerud
Advokatfirmaet Næss & Lærum AS
Romsdal sorenskriverembete
Familievernkontoret i Ålesund
Organisasjonen Voksne for barn
Finans- og tolldepartementet
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Aust-Agder
Offentlige familievernkontorers organisasjon
Skedsmo Overformynderi
Midt-Trøndelag sorenskriverembete
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Oslo byfogdembete
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesnemnda for sosiale saker Sør- og Nord-Trøndelag
Indre Follo herredsrett
Tunsberg Bispedømmeråd
Sortland kommune, Overformynderiet
Buskerud fylkeskommune
Høgskolen i Agder
Møre bispedømeråd
Fylkesmannen i Vest-Agder
Den Norske Advokatforening, Hovedstyret
Nord-Hålogaland Bispedømmeråd
Aleneforeldreforeningen
Trondheim byrett
Fylkesnemnda for sosiale saker, Nordland
Den norske lægeforening
Vestfold fylkeskommune
Oslo byrett
Barneombudet
Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre
Høgskolen i Stavanger
Østfold fylkeskommune
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Den norske Dommerforening
Den Norske Advokatforening, Sekretariatet
Justis- og politidepartementet
Likestillingssenteret
Krisesentersekretariatet
Høgskolen i Bodø
Oslo kommune, Byrådsavd. for helse og sykehus
Krisesenter og Nødtelefon for kvinner i Bergen
Norsk Psykologforening
Hordaland fylkeskommune
81 høringsinstanser har uttalt seg om realiteten i utvalgets forslag. De fleste av utvalgets eller utvalgsflertallets forslag ble gitt tilslutning fra høringsinstansene, men det ble også presentert vektige motforestillinger på enkelte områder.
Barne- og familiedepartementet nedsatte våren 2003 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å drøfte problemstillinger omkring saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær hvor det foreligger mistanke om vold og overgrep mv. Arbeidsgruppen hadde representanter fra Justisdepartementet, Politidirektoratet, Oslo tingrett og Barne- og familiedepartementet. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat:
«Arbeidsgruppen skal vurdere hvorvidt det er behov for en klargjøring av hvilke beviskrav som skal legges til grunn i barnefordelingssaker der det fremkommer påstander om overgrep mot barnet, herunder fysisk og psykisk vold mot barnet, og ved å la barnet være vitne til vold. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at hensynet til å beskytte barnet mot skadevirkningene av eventuelle fremtidige overgrep i utgangspunktet må veie tyngre enn hensynet til mulige skadevirkninger ved å miste kontakten med en av foreldrene. Arbeidsgruppen skal også vurdere bruken av tilsyn under samvær, og hvilken offentlig etat som bør ha en lovpålagt plikt til å utføre tilsyn ved samvær i de tilfellene det avtales eller pålegges tilsyn.
Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for opplæringstiltak overfor domstolene når det gjelder skadevirkningene av overgrep, herunder skadevirkningene ved å være vitne til vold. I tillegg skal det vurderes hvorvidt det i større grad enn i dag bør pålegges domstolene å oppnevne tradisjonell sakkyndig i saker der det fremkommer påstander om overgrep, og om det eventuelt bør gjøres unntak for partenes plikt til å dekke kostnadene ved bruk av sakkyndig i slike saker. Arbeidsgruppen skal også vurdere hvorvidt meklere og eventuelt andre etater bør ha en plikt til av eget tiltak å opplyse retten om særlig graverende forhold for barnet som de har kunnskap om.
Trusselutsatte kvinner og deres barn er en viktig målgruppe for den nye ordningen med etablering av fiktiv identitet og for den allerede etablerte ordningen med adressesperring. Imidlertid kan det i følge dagens rett oppstå problemer i tilknytning til samværsrett, foreldreansvar og retten til opplysninger om barnet, som kan gjøre det vanskelig for mor og barn å benytte seg av disse beskyttelsestiltakene. Arbeidsgruppen skal vurdere om det er behov for lovendringer i barneloven, politiloven og eventuelle andre lover for å sikre at ordningen med fiktiv identitet kan bli et effektivt virkemiddel for å beskytte trusselutsatte kvinner med barn, både i tilfeller der trusselen kommer fra barnets far, og dersom den kommer fra en annen. Arbeidsgruppen skal også drøfte problemstillinger knyttet til krisesentre og taushetsplikt, herunder en opplysningsplikt for krisesentrene til barnevernet i situasjoner der barn er involvert.
Arbeidsgruppen skal etablere kontakt med ansvarlig for ny handlingsplan mot familievold og holde seg orientert om kvinnevoldsutvalgets konklusjoner når disse foreligger.»
Arbeidsgruppen avga rapporten «Tiltak for å beskytte barn mot overgrep i saker etter barneloven, forslag til endringer i barneloven mv.» 16. februar 2004. Rapporten ble sendt på høring 5. april 2004 med høringsfrist 2. juli 2004. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Utenriksdepartementet
Skattedirektoratet
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Dommerforeningen
Borgarting lagmannsrett
Trondheim tingrett
Den Norske Advokatforening
Politidirektoratet
Sunnmøre politidistrikt
Oslo politidistrikt
Vestfold politidistrikt
Rogaland politidistrikt
Oslo kommune – Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
Oslo kommune – Barne- og familieetaten
Fagforbundet
Redd barna
Barneombudet
Likestillingsombudet
Foreningen 2 Foreldre
Forum for Menn og Omsorg
Barnefaren
Reform
Stiftelsen Støttesenter mot incest – Oslo
Krisesentersekretariatet
Norsk Krisesenterforbund
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av vold
Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV)
Det store flertall av høringsinstansene er gjennomgående positive til forslagene i arbeidsgrupperapporten, men det er også framkommet sterke motforestillinger fra et mindretall.
Departementet sendte 16. juli 2004 ut høringsnotat med en vurdering av spørsmålet om å innføre en ordning med indeksregulering eller renteberegning ved tilbakebetaling av barnebidrag i tilfeller der en mann er blitt fritatt for farskap, med frist for å komme med uttalelse innen 15. oktober 2004. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Norges Kvinne- og Familieforbund
Likestillingsombudet
Den Norske Advokatforening
Arbeids- og sosialdepartementet
Justis- og politidepartementet
Rikstrygdeverket
Foreningen 2 Foreldre
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Regjeringsadvokaten
Gjennomgangen av høringsuttalelsene viser en tilslutning til at det foretas en lovendring som tar sikte på å kompensere for det reelle fallet i pengeverdien i tidsrommet fra bidraget ble betalt og til det blir tilbakebetalt.
23. desember 2004 sendte Barne- og familiedepartementet ut høringsnotat med forslag om å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn og å oppheve barnelovens definisjon av vanlig samværsrett (endringer i barneloven og barnetrygdloven). Høringsfristen ble satt til 11. februar 2005. Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:
Justisdepartementet
Senja tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Frostating lagmannsrett
Tønsberg tingrett
Trondheim tingrett
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Rikstrygdeverket
Barneombudet
Likestillingsombudet
Datatilsynet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Rogaland
Tunsberg bispedømmeråd
Stavanger bispedømmeråd
Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Oslo biskop
Kirkens familievern
Kirkens familiekontor, Follo
Kirkens familierådgivning, Mo i Rana
Aleneforeldreforeningen
Foreningen 2 Foreldre
Forum for Menn og Omsorg
Kvinnefronten
Presteforeningen
Norsk Psykologforening
Norsk barnevernsamband
Norges Bygdekvinnelag
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)
Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende
Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre
Høringsinstansene sluttet seg i hovedsak til forslagene i høringsbrevet. Mekling for samboere ble støttet av 33 av 40 høringsinstanser. Forslaget om å oppheve legaldefinisjonen av vanlig samværsrett støttes av flertallet (25 av 40 høringsinstanser), men har også blitt møtt av betydelige motforestillinger, bl.a. fra alle domstolene som har uttalt seg.