4 Departementets vurderinger

Departementet har ovenfor kommet til at Landbruksbanken utenfor gjeldsforhandlinger har adgang til å gi utsettelse med betaling av renter, avdrag og omkostninger og at den i en viss utstrekning kan ettergi krav på slik betaling. Banken må da også kunne gjøre dette som ledd i gjeldsforhandlinger, såvel rettslige som utenrettslige. Strengt tatt er det derfor ikke nødvendig å endre loven for å sikre banken slik kompetanse. Det er imidlertid uheldig at disse viktige spørsmålene ikke har funnet en klarere løsning i loven, særlig siden enkelte andre spørsmål er regulert nokså detaljert i loven (jf. for eksempel § 14a) og siden tilsvarende spørsmål er løst uttrykkelig i sammenliknbare lover (jf. for eksempel husbankloven § 17 annet ledd og utdanningsstøtteloven § 8 femte ledd). Spesielt synes det å være behov for en bestemmelse om bankens adgang til å ettergi krav på betaling av renter, avdrag og omkostninger.

Ved vurderingen av Landbruksbankens ordninger må det ses hen til de bestemmelser som gjelder for de øvrige statsbankene. Samtidig må det tas hensyn til at statsbankene er ulikt stillet med hensyn til sikring av sine lån. Sammenliknet med Husbanken må Landbruksbankens engasjementer anses som mer tapsutsatte da Husbanken utelukkende gir 1. prioritets lån mens Landbruksbanken ikke har krav om 1. prioritets sikkerhet for sine utlån. Dette tilsier at en ved tolkningen av den foreslåtte bestemmelsen i landbruksbankloven legger til grunn at det tillates noe større tap enn etter bestemmelsen i husbankloven.

En viktig forutsetning for at Landbruksbanken skal kunne samtykke til betalingsutsettelse eller ettergivelse, er at adgangen bare nyttes så langt dette representerer en forretningsmessig fordelaktig ordning for Landbruksbanken. På tilsvarende måte som for private banker, må Landbruksbankens utgangspunkt være at en slik fremgangsmåte velges fordi den mest effektivt kan begrense Landbruksbankens tap. Det forutsettes videre at bankens adgang til å avskrive uerholdelige fordringer begrenses til den del av bankens krav som med rimelig sikkerhet må antas å ville forbli udekket ved en eventuell panterealisasjon. En eventuell gjeldsnedskriving må skje på linje med andre kreditorer. Departementet vil understreke at det ikke er meningen å legge opp til en ordning med utstrakt gjeldssanering, men til en mulighet for en hensiktsmessig løsning som både debitorer og kreditorer kan være tjent med.

Forslaget innebærer at Landbruksbanken skal kunne godta frivillig avhendelse med tap. Det er en forutsetning at slik avhendelse er til økonomisk fordel for banken. Det pekes på at salgstidspunktet for landbrukseiendommer har stor betydning for den pris som oppnås. Erfaring viser at tvangsrealisering vanligvis gir dårligere priser. Ved at det kan aksepteres frivillig salg av eiendommen, er det lettere å få til et salgstidspunkt som er økonomisk fordelaktig.

Det forutsettes at de materielle reglene i pante-, deknings-, konkurs- og gjeldsordningsloven legges til grunn også ved utenrettslige gjeldsforhandlinger, slik som forutsatt av Finansdepartementet. Videre følger det av uskrevne prinsipper i forvaltningen at likebehandling må finne sted.

Høringsutkastet sitt forslag til lovtekst hadde følgende formulering: «Banken kan i særlige tilfelle delta i gjeldsforhandlinger». Formuleringen «særlige tilfelle» er nå blitt tatt ut. Etter den lovforståelsen som er skissert ovenfor, så vil de fleste tilfelle hvor det er økonomisk lønnsomt for Landbruksbanken å delta i gjeldsforhandlinger, bli definert som «særlige tilfelle». Formuleringen ville således fått liten eller ingen praktisk betydning.

Høringsutkastet inneholdt også en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere forskrifter. Departementet har imidlertid kommet til at det ikke er behov for nærmere regler på området.

Departementet vil legge opp til at det etableres et system med periodisk rapportering som koordineres med den øvrige rapporteringen om virksomheten i banken.