2 Vederlag m.v. for tildeling av kringkastingskonsesjoner

2.1 Plikt til å yte vederlag

TV 2 AS betaler i dag gjennom en avtale med Staten v/Kulturdepartementet et årlig bidrag på 10 mill. kroner til Audiovisuelt produksjonsfond (nåværende Norsk Filmfond).

Økonomiske forpliktelser følger også av andre kringkastingskonsesjoner. For eksempel følger det av konsesjonsvilkårene for Radio 2 Digital om drift av riksdekkende digital radio at selskapet er forpliktet til å delta i finansieringen av utbyggingen av sendernettet for digital radio sammen med NRK AS og P4 Radio Hele Norge ASA.

2.2 Forholdene i andre land

I flere europeiske land har myndighetene pålagt de riksdekkende reklamefinansierte kringkasterne betydelige økonomiske forpliktelser knyttet til de sendetillatelsene som er gitt.

I Sverige pålegger «Lag om koncessionsavgift på televisionens område» TV4 å betale en konsesjonsavgift til staten. Avgiften består av en fast og en variabel del, og fastsettes av Radio- och TV-verket. Beløp og beløpsgrenser justeres hvert år ut fra utviklingen av konsumprisindeksen. Den variable delen av avgiften er progressivt avhengig av selskapets reklameinntekter. Avgiften utgjorde i 2000 549 mill. SEK. Det skilles ikke mellom selskapets reklameinntekter fra analoge og digitale sendinger. Den svenske regjering utreder om konsesjonsavgift skal begrenses til analoge reklamesendinger.

I Finland reguleres konsesjonsavgiften i kapittel 5 i «Lag om statens televisions- och radiofond». Alle som har fått konsesjon til å drive kringkasting i det analoge og det digitale bakkenettet for fjernsyn er pålagt å betale konsesjonsavgift. Avgiften går til statskassen. Avgiftens størrelse er knyttet til omsetningen, og er progressivt avhengig av omsetningens størrelse. Avgiften for det største kommersielle fjernsynsselskapet i Finland, MTV, utgjorde i 2000 225 mill. FIM. Det vurderes å redusere avgiften i det analoge nettet og avskaffe avgiften i det digitale nettet.

I Storbritannia betales det en særlig konsesjonsavgift for lisenser i det analoge bakkenettet for fjernsyn, bl.a. for Channel 3 (ITV) og Channel 5. Denne avgiften er todelt. Den ene delen tilsvarer en viss prosent av omsetningen og fastsettes av ITC, som er reguleringsorganet for kommersielle kringkastere. Den andre delen er et fast beløp som fastsettes og betales årlig. Beløpet er forskjellig for de ulike fjernsynsselskapene. Denne avgiften går til staten. Ca. 75 prosent av de totale avgiftene stammer fra den omsetningsbaserte avgiften. De resterende 25 prosent er fra den faste avgiftsandelen. Det kreves ikke avgift i det digitale bakkenettet for inneværende konsesjonsperiode.

2.3 Gjeldende rett

Adgangen til å fastsette vilkår ved tildeling av kringkastingskonsesjoner er regulert i kringkastingsloven § 2-1, hvor det bl.a. heter:

«Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger.»

Loven gir klart uttrykk for at det kan settes vilkår for kringkastingskonsesjoner, men for å avskjære tvil om hjemmelsgrunnlaget er det hensiktsmessig at bestemmelsen eksplisitt omtaler adgangen til å kreve vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.

2.4 Utviklingen på kringkastingsområdet

TV 2 AS og P4 ASA ble gitt konsesjon til henholdsvis riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og radio i 1991 og 1993. På det tidspunkt konsesjonene ble gitt, hadde man ikke erfaring med riksdekkende reklamefinansiert kringkasting på de respektive områdene i Norge. Reklamemarkedene for riksdekkende TV og radio har vist seg å være større enn forutsatt. I Ot. prp. nr 55 (1989-90) ble reklamemarkedet for fjernsyn antatt å være 125 mill. kroner i 1990. I 1999 var brutto reklameomsetning for TV i Norge ca. 3770 mill. kroner. Reklamemarkedet for radio ble beregnet til 60 mill. kroner i 1990, og var i 1999 brutto ca. 656 mill. kroner. I tallene for 1999 er rabatter ikke tatt hensyn til. TV 2 opplyser i april 2001 at reklamemarkedet for TV utgjør om lag 2000 mill. kroner, hvorav TV 2s andel er ca. 1300 mill. kroner. I 2000 solgte P4 radioreklame for 273 mill. kroner. P4s resultat før skatt var i 2000 93,5 mill. kroner. Dette er det beste resultatet i konsernets historie.

Kilde: MedieNorge 1999 og P4s årsrapport 2000.