2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Utarbeidelsen av nye lovregler om engangsbetalt foretakspensjon må ses på bakgrunn av den løsning som ble foreslått i NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, som bygger på at kapitalen i oppsparingsperioden er plassert i sparekontrakter. Utvalget uttalte imidlertid at det som et alternativ til spareordningene, bør være anledning til å etablere en pensjonsordning der alderspensjon bygges opp gjennom årlige kjøp av forsikringspoliser, dvs. kjøp av ferdigbetalte poliser (engangspremie). Utvalget var imidlertid delt i synet på om en slik forsikringsbasert løsning burde innarbeides i lov om foretakspensjon eller i lov om innskuddspensjon. Utvalgets flertall la vekt på at en slik ordning ville ha mange fellestrekk med foretakspensjon, og at den derfor mest naturlig burde innarbeides i denne loven, jf. NOU 1999: 32 side 37. Flertallet foreslo at departementet utarbeidet forslag til slikt tillegg i lov om foretakspensjon. Høringsuttalelsene til NOU 1999: 32 viste at det var noe ulike synspunkter på spørsmålet om hvor slike lovregler eventuelt burde innarbeides.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) side 39 sluttet Finansdepartementet seg til utvalgets vurdering av at det bør være anledning til å etablere pensjonsordninger der pensjon gradvis bygges opp gjennom årlige kjøp av forsikringspoliser med engangspremie. Departementet pekte bl.a. på at dette vil gi foretakene mulighet til å ha en forsikringsbasert pensjonsordning med dødelighetsarv, uten den usikkerhet om framtidige premieinnbetalinger som ligger i en ytelsesordning etter lov om foretakspensjon. Under henvisning til flertallets oppfatning i lovutvalget, gikk departementet inn for at løsningen ble innarbeidet i lov om foretakspensjon. Departementet uttalte videre på side 39:
«Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser mener at en slik ordning bør kunne tre i kraft på samme tidspunkt som lov om foretakspensjon og ny lov om innskuddspensjon. Departementet oppnevnte derfor 24. februar i år 2000 en arbeidsgruppe ledet av professor Erling Selvig for å utarbeide utkast til lovregler om årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon i pensjonsordning opprettet etter lov om foretakspensjon.»
2.2 Arbeidsgruppens mandat
Arbeidsgruppen som skulle utarbeide utkast til lovregler om engangsbetalt foretakspensjon ble gitt følgende mandat:
«1.
Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport med utkast til lovregler om årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjonsforsikring i pensjonsordning opprettet etter lov om foretakspensjon, jf. omtale av slik ordning i NOU 1999: 32 avsnitt 3.4.3.
Arbeidet skal ta utgangspunkt i de felles hovedhensyn som lå til grunn ved utarbeidelse av forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon. Det skal bl.a. legges særlig vekt på at et flertall i sosialkomiteen ved behandlingen av Velferdsmeldingen uttalte at tjenestepensjonsordningene skal støtte opp under folketrygden, at skattefavoriseringen berettiger at det stilles visse fordelingspolitiske krav til ordningen og at pensjonsordningen skal stimulere til yrkesdeltaking. Det vises i denne sammenheng til NOU 1999: 32 og til Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon.
2.
Arbeidsgruppen skal foreslå regler hvor arbeidsgiver tillates årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon med dødelighetsarv med de skattemessige virkninger dette vil ha etter lov om foretakspensjon. Pensjonsopptjening for det enkelte medlem i ordningen skal foregå løpende med endelig virkning, ved at medlemmet bygger opp en rekke i prinsippet uavhengige forsikringskrav, et for hvert medlemsår. Opptjeningsprinsippet skal således baseres på at arbeidsgiver ikke er forpliktet til ytterligere innbetalinger til medlemmet som følge av f.eks. lønnsendringer.
Arbeidsgruppen skal foreslå regler om ordningens «premiebetalingsplan», som bidrar til forholdsmessighet i opptjeningen av alderspensjon for medlemmer med ulik lønn på kjøpstidspunktet. Departementet viser i denne sammenheng til de vurderinger som er gjort i NOU 1999: 32 avsnitt 4.5.3 Forholdsmessighetsprinsippet, og til de innskuddsprofiler som er foreslått tillatt i utkast til lov om innskuddspensjon § 5-3. For å ivareta hensynet til at pensjonsytelsene skal være rimelige sett i sammenheng med den alderspensjon medlemmene kan motta fra folketrygden skal gruppen videre utarbeide forslag til regler om maksimal årlig premiebetaling/ytelsesoppbygging. Departementet viser i denne sammenheng til de vurderinger og siktemål som er gjort i NOU 1999: 32 avsnitt 4.5.4 Innskuddsgrenser.
Lovreglene skal så vidt mulig kunne innarbeides som alternative regler til lov om foretakspensjon kapittel 4 «Opptjening av alderspensjon». I likhet med det som er lagt til grunn i utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal det tas utgangspunkt i at opptjening av pensjon foregår fra medlemmet fyller 20 år, og så lenge medlemmet mottar lønn. Ved opptjening av pensjon skal det i den enkelte ordning kunne tas hensyn til at det er ulik levealder for kvinner og menn, slik at forventet pensjon for sammenlignbare personer av ulikt kjønn beregningsmessig blir like stor. Alderspensjonen i ordningen skal være livsvarig.
Arbeidsgruppen skal vurdere om årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon bør kunne etableres med individuelle konti tilknyttet investeringsvalg.
Ut over de føringer som er gitt ovenfor skal arbeidet baseres på lov om foretakspensjon slik den vedtas av Stortinget.
3.
Utkast til lovregler må ligge innenfor de forpliktelser som følger av EØS-avtalen.
4.
Arbeidsgruppen kan etablere kontakt med forsikringsbransjen og andre interesse- eller faggrupper etter behov.
5.
Arbeidsgruppen skal utarbeide utkast til høringsnotat. Fristen for arbeidsgruppens arbeid settes til 1. mai 2000.
6.
Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.»
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) om lov om foretakspensjon, uttalte et bredt flertall i finanskomiteen, jf. Innst.O. nr. 50 (1999-2000):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er mye som taler for å gi adgang til investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger, og stiller seg positiv til en slik adgang. Flertallet viser samtidig til at det etter departementets syn reiser seg «store og kompliserte problemstillinger» i tilknytning til en slik adgang. Samtidig synes det ikke å være uenighet om at en adgang til investeringvalg i ytelsesbaserte ordninger vil kreve endringer i regelverket, blant annet knyttet til avkastningsgaranti m.m. Flertallet mener derfor det kan være hensiktsmessig at spørsmålet utredes før eventuell adgang til investeringsvalg iverksettes. Flertallet legger videre til grunn at departementet utarbeider nødvendige endringer og utfyllende bestemmelser, slik at det eventuelt kan gis adgang til investeringsvalg med avkastningsgaranti, også slik at det på dette området sikres størst mulig grad av likebehandling mellom livselskaper og pensjonskasser. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med proposisjonen om innskuddspensjoner. På denne bakgrunn foreslår flertallet at § 2-2 (4) utgår. Dette flertallet viser til at mange høringsinstanser går mot utvalgets og departementets forslag om at foretakspensjonsordning ikke kan inngås som livsforsikring med investeringsvalg. Det er blant annet påpekt at en adgang til investeringsvalg vil kunne bedre foretakenes mulighet for å finansiere ordningene, gi mulighet for en bedre risikostyring og redusere livsselskapenes konkurranseulempe i forhold til pensjonskassene. Dette flertallet viser også til at Kredittilsynet mener det bør vurderes modeller for livsforsikring med investeringsvalg med avkastningsgaranti.»
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) side 40 opplyste Finansdepartementet at arbeidsgruppen, på bakgrunn av finanskomiteens merknad i Innst.O. nr. 50 (1999-2000), også utredet muligheten for investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger.
2.3 Arbeidsgruppens sammensetning og arbeid
Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning:
Professor Erling Selvig, leder
Avdelingsdirektør Hilde Olsen (Finansdepartementet)
Rådgiver Per Øystein Eikrem (Finansdepartementet)
Førstekonsulent Torjus Moe (Finansdepartementet)
Arbeidsgruppen har avholdt i alt 4 møter.
Arbeidsgruppen opprettet en referansegruppe hvor berørte parter har hatt mulighet til å komme med merknader underveis i arbeidsgruppens arbeid. Referansegruppen har hatt representanter fra Akademikerne, Akademikernes Fellesorganisasjon, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norske Pensjonskassers Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Det har vært avholdt ett møte i referansegruppen.
Arbeidsgruppen avleverte sin rapport til Finansdepartementet 23. mai 2000. Rapporten ble senere trykket som NOU 2000: 13 Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon - Innskuddssikret foretakspensjon.
2.4 Høring
Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring 23. mai 2000. NOU 2000: 13 ble i trykt form ettersent 21. juni 2000. Høringsfristen var satt til 1. august 2000.
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til arbeidsgruppens rapport:
Akademikerne
AktuarKonsulenters Forum
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Bedriftsforbundet
Den norske Advokatforening
Den norske Aktuarforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukersamvirket
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Skogeierforbund
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Sivilingeniørers Forening
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Rikstrygdeverket
Sparebankforeningen
Utenriksdepartementet
Verdipapirsentralen
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har hatt merknader til arbeidsgruppens rapport:
Barne- og familiedepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den norske Revisorforening
Finansieringsselskapenes Forening
Forbrukerrådet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Konkurransetilsynet
Landbruksdepartementet
Norges Bank
Norsk Oppgjørssentral ASA
NSB
Olje- og energidepartementet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Samferdselsdepartementet
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedepartementet
Statistisk sentralbyrå
2.5 Stortingets behandling av forslag til lov om innskuddspensjon
I arbeidet med utkast til lovregler om engangsbetalt alderspensjon tok arbeidsgruppen utgangspunkt i vedtatt lov om foretakspensjon og forslag til lov om innskuddspensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000). Stortinget vedtok ved behandlingen av lov om innskuddspensjon enkelte endringer i forhold til det forslaget som var lagt fram, og Regjeringen ble på enkelte områder bedt om å utarbeide nye forslag, eller foreta vurderinger, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001). Dette gjelder i første rekke:
Regjeringen ble bedt om å fremme lovforslag som åpner for adgang til at enkelte arbeidstakere er medlem i en ordning etter lov om innskuddspensjon mens øvrige arbeidstakere er medlem av en ytelsesordning (parallelle ordninger), samt å vurdere å utarbeide retningslinjer som muliggjør sammenligning av pensjon fra innskuddsordninger med pensjon fra ytelsesbaserte ordninger i den hensikt at forholdsmessighet og krav til likebehandling av ansatte i hovedsak blir oppfylt.
Regjeringen ble også bedt om å vurdere muligheten for å legge innskuddspensjon på toppen av ytelsesbasert pensjon. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått at alle ansatte i et foretak skulle være medlem av samme ordning, og at et foretak bare skulle kunne ha én ordning for alderspensjon.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått et alternativ med kollektivt investeringsvalg på foretakets hånd. Det var da lagt til grunn at arbeidstakerne skulle ha en garanti for at verdien på kapitalen ikke ble redusert i løpet av året. Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med et forslag om kollektivt investeringsvalg uten årlig 0-garanti.
Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake med forslag som tillater såkalt lukking av pensjonsordning for nye medlemmer. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått å åpne for at de med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder kunne fortsette i den gamle ordningen.
Stortinget har bedt Regjeringen om å utarbeide regler om fleksible muligheter til å variere innskuddene. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det lagt opp til et innskuddsfond som skulle kunne benyttes som et fond til utjevning eller annen tilpasning av premiebelastningen til foretaket.
Stortinget ber for øvrig Regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til spørsmålet om investeringsvalg i foretakspensjon og til endringer i virksomhetsreglene i forsikring.
Departementet legger opp til at lov om innskuddspensjon skal tre i kraft fra 1.1.2001, slik Stortinget har lagt stor vekt på, jf. bl.a. Innst.O. nr. 50 (1999-2000). Når det gjelder opprettelse av parallelle ordninger, forutsetter det unntak fra de generelle medlemskapsbestemmelsene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 4-2 første ledd kan Kongen, som et unntak fra hovedregelen om at en pensjonsordning opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som har fylt 20 år, i forskrift fastsette at enkelte arbeidstakere i foretaket ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Departementet foreslår i dokumentet her tilsvarende forskriftshjemmel tatt inn i lov om foretakspensjon § 3-3. I det utkastet til forskrifter til lov om innskuddspensjon som ble sendt på høring 27. oktober 2000, er det for øvrig tatt inn unntaksbestemmelser om medlemskap for foretak som oppretter parallelle ordninger. Bestemmelsene er tenkt lagt til grunn inntil departementet har gjort en nærmere vurdering av de forhold Stortinget har tatt opp i Innst.O. nr. 2 (2000-2001), og som vil legges fram for Stortinget senere. Når det gjelder spørsmålet om investeringsvalg i ytelsesbasert foretakspensjon, vises det til kapittel 5 i denne proposisjonen. Det vises også til at virksomhetsreglene i forsikring er under utredning av Banklovkommisjonen, og vil bli fulgt opp i den sammenheng.