2 Bakgrunn
Bakgrunnen for forslag til en ny midlertidig bestemmelse om fritak fra helsepersonells taushetsplikt, er at det i forbindelse med den pågående evalueringen av reglene om strafferettslig utilregnelighet, forvaringsstraffen og strafferettslige særreaksjoner vil være helt nødvendig å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Nedenfor omtales først bakgrunnen for denne evalueringen, og deretter bakgrunnen for forslaget til lovendringer.
2.1 Bakgrunnen for etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, forvaring og strafferettslige særreaksjoner
Etter flere tiår med utredninger trådte de nye reglene om strafferettslig utilregnelighet, forvaring og strafferettslige særreaksjoner i kraft 1. januar 2002. Det tidligere sikringsinstituttet ble opphevet ved reformen. Det psykiske helsevernet ble pålagt å ta ansvaret for gjennomføring av særreaksjoner for utilregnelige.
Reglene om vilkårene m.v. for forvaring er gitt i straffeloven §§ 39 c - 39 h. Gjennomføring av straffen forvaring er dels regulert i straffegjennomføringsloven, dels i forskrift 5. mars 2004 nr. 281 om gjennomføring av særreaksjonen forvaring gitt i medhold av straffeloven § 39 h og straffegjennomføringsloven § 5.
Personer som på tidspunktet for den kriminelle handlingen var psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller bevisstløs, skal ikke straffes jf. straffeloven § 44. Dersom kriminelle handlinger er begått av en som vurderes som utilregnelig og handlingen er av svært alvorlig art, jf. straffeloven §§ 39 og 39 a, og det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan vedkommende lovbryter idømmes særreaksjonen overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Vilkårene for den strafferettslige særreaksjonen overføring til tvungent psykisk helsevern fremgår av straffeloven § 39, mens gjennomføringen reguleres av psykisk helsevernloven kapittel 5. Vilkårene for særreaksjonen tvungen omsorg går frem av straffeloven § 39 a, mens den nærmere gjennomføringen er regulert i forskrift 21. desember 2001 nr. 1523 om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg, gitt i medhold av straffeloven § 39 a. Opphør av de strafferettslige særreaksjonene reguleres i § 39 b.
Det har vært lagt til grunn i flere dokumenter fra både Stortinget og tidligere regjeringer at reglene om utilregnelighet, forvaring og særreaksjonene skal etterkontrolleres. I Ot.prp. nr. 87 (1993-94) side 105 varslet Justisdepartementet at det skulle gjennomføres en slik etterkontroll etter at reglene hadde virket i fem år. Planen om en etterkontroll ble gjentatt i Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) side 54 og i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) side 274. Justiskomiteen har ved behandlingen av forslagene sluttet seg til planen om etterkontroll og hatt synspunkter på innholdet i evalueringen, se Innst. O. nr. 34 (1996-97) side 24, Innst. O. nr. 113 (2000-2001) side 16 og Innst. O. nr. 72 (2004-2005). Disse dokumentene danner grunnlaget for hvilke emner som skal inngå i etterkontrollen.
Innføringen av straffen forvaring for tilregnelige og særreaksjonene for utilregnelige lovovertredere innebar en vesentlig reform av de strafferettslige reaksjonene mot alvorlige straffbare handlinger. Det er av stor betydning å kartlegge hvorvidt reaksjonene virker etter intensjonen.
Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i april 2006 en utredningsgruppe som blant annet skal etterkontrollere reglene om særreaksjoner i straffeloven. Utredningsgruppen består av tre personer, og gruppen har en sekretær. I henhold til mandatet har utredningsgruppen anledning til å bruke eksterne utredere. Gruppen har for det første fått i oppdrag å vurdere hvorvidt anvendelsesområdet for særreaksjoner for utilregnelige bør utvides til også å omfatte plagsom, men ikke farlig kriminalitet. Gruppen skal videre foreta en etterkontroll av straffen forvaring og særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Som ledd i etterkontrollen skal gruppen også vurdere anvendelsen i praksis av straffeloven § 44 (om utilregnelighet) og behovet for en skjønnsmessig straffritaksregel for tilstander som ligger tett opp til dem som gir straffrihet etter § 44. Videre skal gruppen vurdere bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige og varetektsfengsling av utilregnelige. Fristen for rapporten er 31. desember 2007.
2.2 Utredningsgruppens behov for helseopplysninger
Spørsmålet om helsepersonells taushetsplikt har oppstått i forbindelse med at særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg skal etterkontrolleres.
Det er særlig når det gjelder etterkontrollen av særreaksjonen overføring til tvungent psykisk helsevern at utredningsgruppen må ha tilgang til helseopplysninger for å oppfylle sitt mandat. Dette skyldes at mandatet vedrørende etterkontrollen av denne særreaksjonen er mer omfattende enn for etterkontrollen av særreaksjonen overføring til tvungen omsorg. Sentralt for utredningsgruppens vurderinger ved etterkontroll av overføring til tvungent psykisk helsevern er sammenhengen mellom behandlingsperspektivet for den aktuelle gruppen og behovet for samfunnssikkerhet. Utredningsgruppen skal ifølge mandatet beskrive hvordan særreaksjonen gjennomføres, og vurdere om pasientene (omkring 88 personer) har havnet på rett behandlingsnivå i forhold til diagnose og risikoatferd, herunder om sakkyndige erklæringer er egnet som grunnlag for hvor den dømte skal overføres. Utredningsgruppen skal videre kartlegge og vurdere oppfølgning av den enkelte pasient etter opphør av reaksjonen, og må da følge hver pasient fra dom til opphør og så langt som mulig også etter opphør av særreaksjonen. For å gjennomføre dette, må personidentitet være kjent, slik at helseopplysninger og opplysninger om straffegjennomføringen kan kobles til riktig identitet. Dette kan ikke gjøres på en tilfredsstillende måte uten at utredningsgruppen får tilgang til visse taushetsbelagte opplysninger fra helsetjenesten.
Dersom utredningsgruppen ikke får tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra helsetjenesten, vil den kun være i stand til å gi en statistisk oversikt over de ytre rammer for følgene av lovendringene fra 2002, slik som beskrivelse av de særreaksjonsdømte, hvilke lovbrudd den enkelte har begått og hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til gjentakelsesfare på domstidspunktet. Det vil derimot ikke være mulig å redegjøre for det nærmere innholdet, herunder sentrale konsekvenser og betydningen av lovendringene, slik som behandlingsopplegg, om behandlingen har virket, hvilken behandling som burde ha blitt gitt m.v. Departementet mener at dette står svært sentralt i etterkontrollen av regelverket, og har også oppfattet at det har vært Stortingets ønske at nettopp slike forhold skal utredes.
2.3 Utredningsgruppens arbeidsmetode
Utredningsgruppen har opplyst at den i forbindelse med etterkontrollen av særreaksjonene bare vil ha behov for å stille konkrete spørsmål. Departementet har fått opplyst at utredningsgruppen i dette arbeidet vil benytte seg av ekstern bistand. En psykiater vil få i oppdrag å innhente de nødvendige helseopplysninger, og det er bare vedkommende som vil få innsyn i personidentifiserbare helseopplysninger. Et spørsmålsskjema vil bli utarbeidet og sendt til den institusjonen som for tiden er ansvarlig for gjennomføringen av særreaksjonen. Spørsmålsskjemaet skal besvares av den som for tiden er behandler for vedkommende, ettersom utfyllingen av spørreskjemaet forutsetter god kjennskap til pasienten. Dette innebærer at utfyller av spørreskjemaet allerede kjenner innholdet i journalen. Psykiateren som står for undersøkelsen kobler disse helseopplysningene opp mot domsopplysningene. Innen vedkommende psykiater legger frem resultatene for utredningsgruppen, har pasientene fått tildelt et løpenummer. Når utredningsgruppen mottar helseopplysningene er de derfor avidentifiserte. Nevnte psykiater vil beholde en kodebok, slik at kontrollsjekking kan foretas etter at innsamlingen er ferdig. Koden vil slettes sammen med innsamlet materiale. For å sikre begrenset tilgang, vil helseopplysningene bli lagret på Ullevål universitetssykehus HFs forskningsserver. Papirversjon av opplysningene vil bli oppbevart i safe så lenge bearbeidingen pågår. Deretter vil de bli makulert. Det legges til grunn at utredningsgruppen håndterer opplysningene i samsvar med gjeldende bestemmelser på området, herunder helseregisterloven og personopplysningsloven. Etterkontrollen skal etter mandatet avsluttes 31. desember 2007. Det antas at lagring i 2 år er nødvendig med tanke på eventuelle forsinkelser, avklaringer, kvalitetskontroller eller lignende.